Dere som er så redd barnevernet...

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Deltidsmamma skrev:

Kjære TS. Jeg er ikke redd for barnevernet men la meg fortelle deg en historie fra en venninne som gjør at jeg på mange måter sliter med å ha respekt for dere.

Hun har vokst opp innenfor barnevernet,da foreldrene døde da hun var 1 år gammel, men det er ikke det som er saken. La oss kalle min venninne Tonje.( Hun heter ikke det og hun vet at jeg skriver dette, men hun er ikke medlem her inne)

Tonje får seg en god utdannelse, hun jobber hardt og har et bra liv, egen leilighet, bil, jobb hvor hun jobber turnus, hun videreutdanner seg som psykiatrisk sykepleier og på jobben har hun et godt sosialt miljø som hun trives i. Hun røyker ikke, og drikker svært sjelden, det er den ene fredagsølen som de tar når de får lønning. 

Tonje treffer en flott mann, de gifter seg men da Tonje med tiden ønsker seg barn , og han vil ikke ha så blir det slutt, og det går som det går. Tonje velger å reise til Stork klinikken fordi hun nå er i begynnelsen av 30 årene og vil ha barn før det i hennes øyne blir for sent. 

Hun blir gravid med stor lykke, følger opp alle kontroller, og hun spiser det hun skal, og følger alle råd, hun velger i samråd med sjefen å ta tidlig permisjon pga jobben hennes er ganske risikofylt da hun jobber på en sikkerhets avdeling. Hun koser seg med den voksende magen. Så kommer det en katastofe, hun mister den siste fostermoren sin og hun går inn i en mild depresjon, hun gråter mye, og ja ting er litt tungt. Men hun kommer seg ut av dette, koser seg videre med den voksende magen. Problemet er at Tonje bor i en liten bygd, , og en av nabodamene ser at Tonje går på polet. Tonje skulle kjøpe med seg vin til en venninne som gifter seg, så det var en gave. Bygde dyret kommer frem, Tonje blir plutselig utsatt for sladder og grov mistro, hun blir beskyldt for å være ruset, hun får stadig skjeve blikk.  Denne damen løper til barnevernet for å komme med  de groveste ting, og barnevernet setter i gang,

Tonje blir lagt inn på føden, og helt ut av det blå kommer BVT på besøk, de mener at Tonje som har vokst opp innenfor barnevernet sliter med tilknytningsvansker, og derfor ikke vil takle rollen som mamma, hun blir gitt beskjed om at hun skal på et mødrehjem... Der hun skal observeres, og vurderes. Vel for de som ikke vet det eller for de som dessverre har erfart et slikt hjem, dette er på en måte bare et skalkeskjul for BVT for å frata henne barnet, for uansett hva hun gjør er alt feil. 3 mnd gammel blir barnet fratatt Tonje, hun bor i dag hos en tidligere venn, hun sliter psykisk og hun stoler ikke på noen. I dag er barnet litt eldre, og Tonje fortalte i går kveld da hun var hos meg at fosterforeldrene har ønsket å adoptere barnet og at barnevernet støtter dette. Tonje gir seg ikke men likevel vet hun at det er ikke lett. Tonje har 4 ganger i året,og da er fosterfamilien der. Tonje får ikke kalle seg mamma.

 

Dette TS er så sant som det kan bli. Tonje kommer til å gå ut i media en eller annen gang. Hun stoler ikke på dere og nei det har absolutt ingenting med utdannelsen å gjøre.

GRUSOM historie! Og det var dette jeg mente over her. Verdens beste mamma kan tape når hun kommer inn under bv, alt man gjør er galt og alt blir skrevet ned.

En bekjent av meg havnet på mødrehjem, ja, hun burde være der, og hun var ingen god omsorgsperson, og skjønte det selv... men til saken... på mødrehjemmet hadde de lister de skrev på hver dag... en av feilene denne jenta gjorde, var at etter trilletur kledde hun av barnet, hengte alt fint på plass, men la luen til barnet på kommoden i gangen... dette var SÅ feil, man kunne ikke rote på denne måten, alt måtte på plass og hun fikk kryss på skjema (ja, de hadde skjema de gikk rundt å krysset av på) 😰 Hvilke mødre slenger ikke litt ting her og der? Hvilke mødre har ikke feil? 

Skummelt og skjematisk vern som ikke har rot i virkeligheten av og til, og det burde skremme hvem som helst som havner under de😔

 

Anonymkode: 09948...5c0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

GRUSOM historie! Og det var dette jeg mente over her. Verdens beste mamma kan tape når hun kommer inn under bv, alt man gjør er galt og alt blir skrevet ned.

En bekjent av meg havnet på mødrehjem, ja, hun burde være der, og hun var ingen god omsorgsperson, og skjønte det selv... men til saken... på mødrehjemmet hadde de lister de skrev på hver dag... en av feilene denne jenta gjorde, var at etter trilletur kledde hun av barnet, hengte alt fint på plass, men la luen til barnet på kommoden i gangen... dette var SÅ feil, man kunne ikke rote på denne måten, alt måtte på plass og hun fikk kryss på skjema (ja, de hadde skjema de gikk rundt å krysset av på) 😰 Hvilke mødre slenger ikke litt ting her og der? Hvilke mødre har ikke feil? 

Skummelt og skjematisk vern som ikke har rot i virkeligheten av og til, og det burde skremme hvem som helst som havner under de😔

 

Anonymkode: 09948...5c0

Vet også om tilfeller der mor har måtte på do som har latt barnet ligge i vogna fordi det sov, løp på do, barnet våknet, mor rakk ikke bort før hyl nr 3, og anmerkning 

Anonymkode: 2ab4a...449

[AnonymBruker]

1 hour ago, Deltidsmamma said:

Kjære TS. Jeg er ikke redd for barnevernet men la meg fortelle deg en historie fra en venninne som gjør at jeg på mange måter sliter med å ha respekt for dere.

Hun har vokst opp innenfor barnevernet,da foreldrene døde da hun var 1 år gammel, men det er ikke det som er saken. La oss kalle min venninne Tonje.( Hun heter ikke det og hun vet at jeg skriver dette, men hun er ikke medlem her inne)

Tonje får seg en god utdannelse, hun jobber hardt og har et bra liv, egen leilighet, bil, jobb hvor hun jobber turnus, hun videreutdanner seg som psykiatrisk sykepleier og på jobben har hun et godt sosialt miljø som hun trives i. Hun røyker ikke, og drikker svært sjelden, det er den ene fredagsølen som de tar når de får lønning. 

Tonje treffer en flott mann, de gifter seg men da Tonje med tiden ønsker seg barn , og han vil ikke ha så blir det slutt, og det går som det går. Tonje velger å reise til Stork klinikken fordi hun nå er i begynnelsen av 30 årene og vil ha barn før det i hennes øyne blir for sent. 

Hun blir gravid med stor lykke, følger opp alle kontroller, og hun spiser det hun skal, og følger alle råd, hun velger i samråd med sjefen å ta tidlig permisjon pga jobben hennes er ganske risikofylt da hun jobber på en sikkerhets avdeling. Hun koser seg med den voksende magen. Så kommer det en katastofe, hun mister den siste fostermoren sin og hun går inn i en mild depresjon, hun gråter mye, og ja ting er litt tungt. Men hun kommer seg ut av dette, koser seg videre med den voksende magen. Problemet er at Tonje bor i en liten bygd, , og en av nabodamene ser at Tonje går på polet. Tonje skulle kjøpe med seg vin til en venninne som gifter seg, så det var en gave. Bygde dyret kommer frem, Tonje blir plutselig utsatt for sladder og grov mistro, hun blir beskyldt for å være ruset, hun får stadig skjeve blikk.  Denne damen løper til barnevernet for å komme med  de groveste ting, og barnevernet setter i gang,

Tonje blir lagt inn på føden, og helt ut av det blå kommer BVT på besøk, de mener at Tonje som har vokst opp innenfor barnevernet sliter med tilknytningsvansker, og derfor ikke vil takle rollen som mamma, hun blir gitt beskjed om at hun skal på et mødrehjem... Der hun skal observeres, og vurderes. Vel for de som ikke vet det eller for de som dessverre har erfart et slikt hjem, dette er på en måte bare et skalkeskjul for BVT for å frata henne barnet, for uansett hva hun gjør er alt feil. 3 mnd gammel blir barnet fratatt Tonje, hun bor i dag hos en tidligere venn, hun sliter psykisk og hun stoler ikke på noen. I dag er barnet litt eldre, og Tonje fortalte i går kveld da hun var hos meg at fosterforeldrene har ønsket å adoptere barnet og at barnevernet støtter dette. Tonje gir seg ikke men likevel vet hun at det er ikke lett. Tonje har 4 ganger i året,og da er fosterfamilien der. Tonje får ikke kalle seg mamma.

 

Dette TS er så sant som det kan bli. Tonje kommer til å gå ut i media en eller annen gang. Hun stoler ikke på dere og nei det har absolutt ingenting med utdannelsen å gjøre.

Det her kan ikke stemme. Her i Oslo er det ikke uvanlig med mødre som går på polet med barnevogn. Og det å ha dårlig oppvekst, så lenge den er bearbeidet, er ikke noe å bruke mot foreldre. Men man har sett flere eksempler på at barnevernet på småsteder er mindre profesjonelle enn i storbyene. Jeg har også barnevernsbakgrunn, men etter 1 samtale med psykolog som observerte samspillet mellom barnet og meg var det ikke noe mer pes. Og ja, jeg har vært på polet, til og med BAR etter barnet ble født. 

Anonymkode: e411d...1bd

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

GRUSOM historie! Og det var dette jeg mente over her. Verdens beste mamma kan tape når hun kommer inn under bv, alt man gjør er galt og alt blir skrevet ned.

En bekjent av meg havnet på mødrehjem, ja, hun burde være der, og hun var ingen god omsorgsperson, og skjønte det selv... men til saken... på mødrehjemmet hadde de lister de skrev på hver dag... en av feilene denne jenta gjorde, var at etter trilletur kledde hun av barnet, hengte alt fint på plass, men la luen til barnet på kommoden i gangen... dette var SÅ feil, man kunne ikke rote på denne måten, alt måtte på plass og hun fikk kryss på skjema (ja, de hadde skjema de gikk rundt å krysset av på) 😰 Hvilke mødre slenger ikke litt ting her og der? Hvilke mødre har ikke feil? 

Skummelt og skjematisk vern som ikke har rot i virkeligheten av og til, og det burde skremme hvem som helst som havner under de😔

 

Anonymkode: 09948...5c0

Det her kan heller ikke stemme. Ei bekjent av meg som også har vært på mødrehjem, mista ungene etter 10 år med sjanse på sjanse på sjanse fra barnevernet. 

Anonymkode: e411d...1bd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det her kan ikke stemme. Her i Oslo er det ikke uvanlig med mødre som går på polet med barnevogn. Og det å ha dårlig oppvekst, så lenge den er bearbeidet, er ikke noe å bruke mot foreldre. Men man har sett flere eksempler på at barnevernet på småsteder er mindre profesjonelle enn i storbyene. Jeg har også barnevernsbakgrunn, men etter 1 samtale med psykolog som observerte samspillet mellom barnet og meg var det ikke noe mer pes. Og ja, jeg har vært på polet, til og med BAR etter barnet ble født. 

Anonymkode: e411d...1bd

....Var ikke på bar med barnet, da. Det må vel presiseres på et så hysterisk nettsted som KG.

Anonymkode: e411d...1bd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det her kan heller ikke stemme. Ei bekjent av meg som også har vært på mødrehjem, mista ungene etter 10 år med sjanse på sjanse på sjanse fra barnevernet. 

Anonymkode: e411d...1bd

Dette kan jeg med sikkerhet si stemmer. Jeg sa ikke at de tok barnet på grunn av dette. Men det var én av feilene denne moren gjorde... og det var jo ingen feil. 

Anonymkode: 09948...5c0

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er det dere er så redd for? Har dere noe å skjule? Hvordan var deres egen barndom? Hvilken utdanning har dere?

Anonymkode: 9525e...e9e

Jeg er redd for at psykisk lidelse skal bli brukt mot meg. Har ingenting å skjule. Hadde forferdelig barndom. Har en bachelor pluss 1 fagbrev. 

Jeg er vel ikke direkte redd, men jeg kan forstå at jeg "på papiret" ikke fremstår som helt god. Men til tross for tung diagnose er jeg en god nok mamma. Om man kommer på kant med feil person kan det vel bli masse belastende utredninger. Men jo eldre barnet blir, jo flere "bevis" på at ungen er trygg, glad, fornøyd og veltilpasset. Dermed mindre å bekymre seg for. 

Anonymkode: e411d...1bd

[AnonymBruker]

Dette er litt utenom det du spør om, men jeg skriver det likevel. Jeg jobber med barn og på min arbeidsplass er vi ofte i kontakt med barnevernet, ikke nødvendigvis for å melde ifra om alvorlige hendelser, men for å få hjelp til å veilede foreldre. Noen saker er selvfølgelig mer alvorlig. Min erfaring er at foreldrene får mye veiledning og oppfølging for å bedre barnas situasjon. Det er svært få tilfeller der barna faktisk blir fjernet fra foreldrene. Jeg tror mange foreldre bekymrer seg unødvendig og skulle ønske de stolte litt mer på egne avgjørelser. Og ikke være redd for å be om hjelp.

Anonymkode: 49901...131

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å høre at du er redd pga etnisiteten din. Det skal ikke ha noe å si, og i barnevernet er man opptatt av kultursensitivitet - det å forstå at andre oppdrar barna sine annerledes enn vi er vant med i Norge (såfremt man ikke bryter norsk lov)  

Anonymkode: 9525e...e9e

Greia er at å opparbeide kultursensivitet (i tillegg til alt annet) forutsetter litt mer enn tre år på skole..Blir bare et fancy moteord. 

Anonymkode: 3b1c2...10e

[Haakman]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kan jeg med sikkerhet si stemmer. Jeg sa ikke at de tok barnet på grunn av dette. Men det var én av feilene denne moren gjorde... og det var jo ingen feil. 

Anonymkode: 09948...5c0

Hvis det ikke var på grunn av dette, hvorfor ta det med i det hele tatt?

Og hva VAR grunnen til at de tok barnet da?

 

Det er desverre på grunn av innlegg slik som dine at mange er redd for barnevernet. Det fremstilles som om barnevernet tok barnet fordi man for eksempel ikke la lua i skuffen, eller en eller annen bagatell. En bagatell som kanskje har blitt nevnt i en bisetning i en eller annen rapport, og som blir voldsomt blåst opp av desperate foreldre.

 

Det å miste barna sine må være noe av det mest forferdelige og dramatiske jeg kan tenke meg å oppleve som forelder, så at noen som blir fratatt barna sine av barnevernet, og er i en helt desperat situasjon, kan finne på å lyve eller "formilde" omstendighetene rundt det, er vel helt naturlig. Deretter spres historiene rundt på forumer og grupper, med overskrifter som "la lua på kommoden - ble fratatt barnet" eller "mistet omsorgsretten etter å ha skåret for tykke brødskiver". Og folk totalt blottet for kildekritisk sans henger seg på, deler og fyrer seg opp. Det er en tragedie. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at utdanningen bør være lengre. Men å bruke som argument at noen ikke kan gjøre en god jobb i barnevernet fordi de er barnløs? Det blir tynt. Det går fint an å være barnløs og ha mye kunnskap om barns utvikling, tilknytning og hvordan en god nok oppvekst bør være. 

Anonymkode: 9525e...e9e

Det var vel egentlig kombinasjonen svært ung, barnløs og kort utdanning kombinert jeg ser på som et problem. Jeg vet selvfølgelig at det ikke er DE som fatter vedtak, men de kan klusse det til rimelig greit på vei dit. Det norske bv er i en prosess nå, det skal forbedres, så kritikken er jo ikke helt uberettiget. 

Anonymkode: 28ebb...e67

[AnonymBruker]

2 timer siden, Haakman skrev:

Hvis det ikke var på grunn av dette, hvorfor ta det med i det hele tatt?

Og hva VAR grunnen til at de tok barnet da?

 

Det er desverre på grunn av innlegg slik som dine at mange er redd for barnevernet. Det fremstilles som om barnevernet tok barnet fordi man for eksempel ikke la lua i skuffen, eller en eller annen bagatell. En bagatell som kanskje har blitt nevnt i en bisetning i en eller annen rapport, og som blir voldsomt blåst opp av desperate foreldre.

 

Det å miste barna sine må være noe av det mest forferdelige og dramatiske jeg kan tenke meg å oppleve som forelder, så at noen som blir fratatt barna sine av barnevernet, og er i en helt desperat situasjon, kan finne på å lyve eller "formilde" omstendighetene rundt det, er vel helt naturlig. Deretter spres historiene rundt på forumer og grupper, med overskrifter som "la lua på kommoden - ble fratatt barnet" eller "mistet omsorgsretten etter å ha skåret for tykke brødskiver". Og folk totalt blottet for kildekritisk sans henger seg på, deler og fyrer seg opp. Det er en tragedie. 

Ok. Men om det skal kommenteres hvor man legger en lue, hvor tykke brødskiver man skjærer, hvor fort man tar opp barnet, for fort, for sent osv osv... så blir til slutt dette en rapport som KAN føre til at noen mister et barn pga små ting. Små ting som nesten alle mammaer gjør «feil» men noen mister barnet fordi de har kommet under dette systemet. Som hun som mistet fordi hun var litt deprimert, havnet på mødrehjem osv... sånne feil gjøres om du liker det eller ikke, og disse feilene har grusomt utfall for både barn og foreldre.

Som regel, og i de fleste tilfeller har bv hodet på rett sted, handler der de må, og er ikke noe å være redd for, for de er der for å hjelpe og veilede... men i alt for mange saker har det blitt gjort feil... noe som rammer barn psykisk på måter som kan være vanskelig å rette på i framtiden. Det kan vel alle være enig i er galt? Så nei, man burde ikke gå rundt å være redd. Men hadde jeg havnet der, hadde jeg blitt redd pga mange feil de av og til gjør... én feil av 100... hva om den feilen blir meg? Det er ikke rart man er redd for det. 

 

Anonymkode: 09948...5c0

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd barnevernet, men jeg synes det er ille at så mange er det. Jeg skjønner at man blir redd får man får servert historier som dette her inne, men så må man huske på at man ikke kan ta alt for god fisk. Ikke vet man barnevernets side av saken heller, og de har taushetsplikt og ikke lov til å forsvare seg eller forklare! Jeg tror ikke på de som sier at barnet deres ble tatt fra de pga filleting, da mangler de selvinnsikt og er ute etter en syndebukk. Jeg mener ikke at BV er perfekte og aldri gjør feil, for det gjør de helt sikkert, men jeg tror heller ikke at de ønsker å ta fra noen barnet deres. 

Hvis BV ville kommet på besøk her, vær så god. Barnet vårt har vært gjennom PPT og BUPA og sliter med diverse ting (ingen diagnose) men jeg er ikke redd for at de ville tatt h*n fra oss.

Anonymkode: 3ddb2...542

[Fru Uperfekt]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man burde ha opplevd å bli meldt til BV selv før man uttaler seg.

Det handler ikke om at man er redd for å miste barna sine. Men om hvor ubehagelig en slik undersøkelse kan være! Jeg sliter med det ennå, to år senere. Har aldri følt meg så rettsløs og liten, selvom saken ble henlagt. De synset og mente alt mulig rart, og papirene deres var fulle av feil. Og jeg er ressurssterk og kan prate for meg. Jeg grøsser når jeg tenker på de som ikke er det. Har mistet sååå mye respekt for den etaten etter egen erfaring. Skulle ha klagd de inn til fylkesmannen for den elendige jobben de gjorde, men var bare så glad for å være ferdig med de.

Jeg lo også av «barnefjern» gruppene på FB før, men aldri igjen. Nå har jeg opplevd det selv. 
 

En slik viktig etat burde ha lengre utdanning, høyere lønn og et krav om lang praksis. Det vi har nå er skremmende dårlig. 

Anonymkode: 175ef...413

Dette er noe jeg har hørt fra mange som har vært borti de.

For noen er det pytt pytt men for andre skapes det en redsel, usikkerhet og enkelte ganger en slags "paranoia". 

Er nok enkelte som faktisk burde vært meldt inn for fylkesmannen men som ikke blir det pga redsel for represalier. Synd det er slik for vi trenger som sagt et bra bv men vi må rydde opp litt.

[AnonymBruker]

Jeg blir helt svett av disse vandrehistoriene som florerer på anti-barnevernsider. Disse historiene er ikke reelle, uansett om du har hørt dem fra en venninne! Min erfaring er at historien som blir fortalt av knuste foreldre etter en omsorgsovertakelse overhodet ikke stemmer overens med fakta i saken når det gjelder årsaken til overtakelsen. Foreldrene mangler rett og slett selvinnsikt, de evner ikke å se sin egen rolle i saken, og dette gjenspeiler seg både i foreldrerollen og hva som blir fortalt av dem i etterkant.

 

Og her nevnes menneskerettsdomstolen - det er verdt å merke seg at i samtlige dommer MOT Norge derfra, er det ingen anmerkninger på selve omsorgsovertakelsen. Det betyr at domstolen støtter avgjørelsen om å ta barnet ut av hjemmet. Det domstolen reagerer på er manglene oppfølging og samvær i etterkant av omsorgsovertakelsen, som vanskeliggjør en tilbakeføring om dette skulle bli aktuelt. 
Les dere opp! 
 

Jeg er glad vi har et barnevern. Jeg er utdannet barnevernspedagog, og selv om jeg ikke jobber i barnevernet samarbeider jeg ofte med dem i jobbsammenheng. Om jeg skulle ha noe å utsette på dem, er det at jeg i noen tilfeller skulle ønske de hadde grepet inn FØR. 

Anonymkode: d73a8...07c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Dette er noe jeg har hørt fra mange som har vært borti de.

For noen er det pytt pytt men for andre skapes det en redsel, usikkerhet og enkelte ganger en slags "paranoia". 

Er nok enkelte som faktisk burde vært meldt inn for fylkesmannen men som ikke blir det pga redsel for represalier. Synd det er slik for vi trenger som sagt et bra bv men vi må rydde opp litt.

Enig. Vi trenger et barnevern. Men det må ryddes opp og utdanningen må bli bedre. Slike saksbehandlere vi møtte på kan de rett og slett ikke være bekjent. Har også hørt fra blant annet helsesøster på skolen at de er ekstremt misfornøyde med barnevernskontoret her vi bor, og det sier jo alt, når til og med fagfolk som jobber tidvis tett på dem er så misfornøyde.

Men er nok mange av oss som ikke orker å klage. Man er bare så glad for å være kvitt dem. Det er utrolig synd. Skulle jeg noensinne bli alvorlig syk eller liknende og trenge hjelp med barna er de absolutt de siste jeg ville kontaktet etter vår opplevelse. Sånn skal det ikke være. 

Anonymkode: 175ef...413

[Isambard]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det dere er så redd for? Har dere noe å skjule? Hvordan var deres egen barndom? Hvilken utdanning har dere?

Anonymkode: 9525e...e9e

Dom etter dom i EMD, og enda tar folk den arrogante ovenfra og ned holdningen. 

Du klarer å flette inn forakt for folk med lav utdanning og mistenkeligjøre de som er saklig uenige med deg.

Et skikkelig kunstverk av et innlegg. 

 

 

 

Endret 9. februar 2020 av Isambard

[AnonymBruker]

Er ikke redd barnevernet, men stoler ikke på dem. Innlegg #13 i tråden, jeg kunne skrevet akkurat det samme. Det var etter erfaring med barneverntjenesten jeg mistet tillit. Jeg er bekymret for de som ikke skjønner systemet, som ikke snakker og skriver godt norsk blant annet. 
Jeg/vi er høyskoleutdannet innen helse, med videreutdanninger. 
Nei, har ingenting å skjule. Men hva hjelper det når BV feiltolker og feilsiterer i vilden sky. Tenk hvis de driver på sånn med (mindre ressurssterke ) folk. 
Oppveksten min var fin. Oppegående og kjærlige foreldre som ha oss kunnskap, evne til refleksjon og kunst- og naturopplevelser. Men som barnevernspersonen skrev i rapporten sin «mors foreldre er døde, fars foreldre er gamle» for riktig å gni inn at vi liksom hadde dårlig nettverk. At barnet har voksne søsken det har god relasjon til utelot hun. Passet vel ikke inn i elendighetsbeskrivelsen det da si.

Anonymkode: bfc7a...97e

[AnonymBruker]

Vil legge til at i likhet med #13 ble vi anbefalt å klage på BV, av folk tilknyttet PPT/BUP. 
Desverre, også i likhet med nevnte poster unnlot vi å gjøre det, i glede over at barnevernet hadde sluppet saken. Samt kanskje også av en irrasjonell redsel for at den kunne komme til å slå tilbake. Jo, det er lett å bli småparanoid etter en slik opplevelse. 
Enig med de som sier man egentlig burde ha stått i en barnevernssak for å uttale seg. 

Anonymkode: bfc7a...97e

[Fru Uperfekt]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da blir jeg redd barnevernet, hvis de spørsmålene du stilte i hl er representative for dere. 😳

Anonymkode: 7f20b...f34

Å bli spurt om sin barndom (da gjerne 1 forelder ad gangen) er blitt vanlig nå. De er heller ikke begeistret om du tar med deg følge på de møtene.

Er og de som ikke ønsker at foreldre skal få med seg en "venn" på møter selv om dette er en rettighet en har. Slike bv ansatte burde fått bedre opplæring.