Dere som er så redd barnevernet...

[AnonymBruker]

Hva er det dere er så redd for? Har dere noe å skjule? Hvordan var deres egen barndom? Hvilken utdanning har dere?

Anonymkode: 9525e...e9e

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd barnevernet, har høyere utdanning og hatt en god og stabil barndom selv, MEN jeg begynner å se poenget til de som er nervøse for det norske barnevernet (ref. Sakene som går for domstolen i Haag + det faktum at man fint kan være 22 år, barnløs og ha en simpel bachelorgrad for å bedømme om andre er gode foreldre eller ei - det er skummelt. Jeg synes man bør sette de aller beste, og de med høyest utdanning på akkurat det feltet, men realiteten er dessverre helt motsatt. Det er høyt gjennomtrekk i Barnevernet, det gjør ikke kvaliteten bedre..

Anonymkode: 28ebb...e67

[Fru Uperfekt]

Jeg er ikke redd de, men jeg kan skjønne de som er det.

Barnevernet gjør mye bra, men de kan og gjøre feil som gir store konsekvenser for de det berører.

De som jobber i barnevernet er bare mennesker og mennesker gjør feil.

Ryddet for brukerdebatt. Perelandra, mod. 

Endret 12. februar 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

Jeg er redd for barnevernet fordi jeg er ikke etnisk norsk. Alenemødre og utlendinger er ofte veldig dårlig behandlet av barnevernet. Dette har jeg erfart når det skjedde med venninner + lest i media. 

Har hatt en helt vanlig barndom, med 2 foreldre som elsket oss, betalte slik at vi skulle gå på de beste skolene osv. 

Er utdannet ingeniør. Mannen er regnskapfør. Og Nei... vi slår ikke ungene, vi hjelper dem med lekser, kjører dem til fritidsaktiviteter osv. MEN jeg er så redd for barnevernet 😱 Vet ikke om jeg hadde overlevd om de tok barna mine

Anonymkode: b310c...bbb

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd barnevernet, har høyere utdanning og hatt en god og stabil barndom selv, MEN jeg begynner å se poenget til de som er nervøse for det norske barnevernet (ref. Sakene som går for domstolen i Haag + det faktum at man fint kan være 22 år, barnløs og ha en simpel bachelorgrad for å bedømme om andre er gode foreldre eller ei - det er skummelt. Jeg synes man bør sette de aller beste, og de med høyest utdanning på akkurat det feltet, men realiteten er dessverre helt motsatt. Det er høyt gjennomtrekk i Barnevernet, det gjør ikke kvaliteten bedre..

Anonymkode: 28ebb...e67

Enig i at utdanningen bør være lengre. Men å bruke som argument at noen ikke kan gjøre en god jobb i barnevernet fordi de er barnløs? Det blir tynt. Det går fint an å være barnløs og ha mye kunnskap om barns utvikling, tilknytning og hvordan en god nok oppvekst bør være. 

Anonymkode: 9525e...e9e

[AnonymBruker]

På 9.2.2020 den 2.09, Fru Uperfekt skrev:

Jeg er ikke redd de, men jeg kan skjønne de som er det.

Barnevernet gjør mye bra, men de kan og gjøre feil som gir store konsekvenser for de det berører.

De som jobber i barnevernet er bare mennesker og mennesker gjør feil.

Ryddet for brukerdebatt. Perelandra, mod. 

 Jeg er ikke redd barnevernet. Jeg er redd edderkopper og høyder. 

Min barndom var fin, trygg og full av kjærlighet. 
 

Jeg er utdannet barnevernspedagog  

Ts

Anonymkode: 9525e...e9e

Ryddet for svar til slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 12. februar 2020 av Perelandra

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for barnevernet fordi jeg er ikke etnisk norsk. Alenemødre og utlendinger er ofte veldig dårlig behandlet av barnevernet. Dette har jeg erfart når det skjedde med venninner + lest i media. 

Har hatt en helt vanlig barndom, med 2 foreldre som elsket oss, betalte slik at vi skulle gå på de beste skolene osv. 

Er utdannet ingeniør. Mannen er regnskapfør. Og Nei... vi slår ikke ungene, vi hjelper dem med lekser, kjører dem til fritidsaktiviteter osv. MEN jeg er så redd for barnevernet 😱 Vet ikke om jeg hadde overlevd om de tok barna mine

Anonymkode: b310c...bbb

Trist å høre at du er redd pga etnisiteten din. Det skal ikke ha noe å si, og i barnevernet er man opptatt av kultursensitivitet - det å forstå at andre oppdrar barna sine annerledes enn vi er vant med i Norge (såfremt man ikke bryter norsk lov)  

Anonymkode: 9525e...e9e

[Fru Uperfekt]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig i at utdanningen bør være lengre. Men å bruke som argument at noen ikke kan gjøre en god jobb i barnevernet fordi de er barnløs? Det blir tynt. Det går fint an å være barnløs og ha mye kunnskap om barns utvikling, tilknytning og hvordan en god nok oppvekst bør være. 

Anonymkode: 9525e...e9e

Er enig med deg i at det å være barnløs i seg selv ikke er et bra argument men det er no engang sånn at det er stor forskjell på teori og praksis.

Når det kommer til tyngre saker (f.eks 4-12) så burde en kunne skiftet over til mer erfarne medarbeidere slik at de som har stått i noen stormer kan se på saken på nytt.

Men da med de yngre som medhjelpere, slik at de får bygget opp erfaringsdatabasen sin.

Utdanningens varighet trenger ikke nødvendigvis å ha noe å si for om en blir en dyktig bv saksbehandler eller ei, er mer evnen til å lese folk og å sette seg inn i forskjellige situasjoner m.m som har noe å si samt evnen til å ta til seg læring gjennom erfaring.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Fru Uperfekt skrev:

Er enig med deg i at det å være barnløs i seg selv ikke er et bra argument men det er no engang sånn at det er stor forskjell på teori og praksis.

Når det kommer til tyngre saker (f.eks 4-12) så burde en kunne skiftet over til mer erfarne medarbeidere slik at de som har stått i noen stormer kan se på saken på nytt.

Men da med de yngre som medhjelpere, slik at de får bygget opp erfaringsdatabasen sin.

Utdanningens varighet trenger ikke nødvendigvis å ha noe å si for om en blir en dyktig bv saksbehandler eller ei, er mer evnen til å lese folk og å sette seg inn i forskjellige situasjoner m.m som har noe å si samt evnen til å ta til seg læring gjennom erfaring.

Utdanningens varighet kan gi mer praksis før man får en grad. Per dags dato er det lite praksis. De bør se til sykepleierutdanningen og innføre tilsvarende mengde praksis. 
For øvrig enig i det du sier om 4-12

Anonymkode: 9525e...e9e

[Fru Uperfekt]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utdanningens varighet kan gi mer praksis før man får en grad. Per dags dato er det lite praksis. De bør se til sykepleierutdanningen og innføre tilsvarende mengde praksis. 
For øvrig enig i det du sier om 4-12

Anonymkode: 9525e...e9e

Ja å utvide skolegangen med en skikkelig praksis periode hadde kanskje hjulpet litt.

Er nok av bv ped jeg har møtt på oppigjennom som burde lært litt mer både om forskjellige familie situasjoner, levemåter og at det ikke alltid er som de lærte i bøkene sine.

Lederne av kontorene er gjerne litt flinkere der, og det kommer nok av erfaring.

Ser og at nyutdannede menn gjerne er litt mindre sort/hvitt i tankegangen sin enn nyutdannede kvinner. (Dette er kun erfaringer jeg har gjort meg profesjonell iløpet av 3 tiår)

 

Ønsker et sterkt bv i Norge men og et trygt bv som kan fungere som et lavterskel tilbud. Slik det er nå er mitt inntrykk at mange er redde nettopp pga hva de hører gjennom media, Internet m.m 

Ja det er sikkert noe fake news men det er bra at det blir fokusert på feilene som gjøre for kun ved å gå igjennom og analysere de feil en gjør kan en forbedre seg og ha mulighet til å unngå å gjøre samme feilen opp igjen.

Folk jeg kjenner personlig og som er redd/skeptisk for bv kommer fra alle samfunnslag og med veldig forskjellige utdanninger og oppvekster. Mange av de har ingen grunn til å gryte bv men noen få av de kunne hatt hjelp av å få litt kursing i f.eks DUO, COS eller fått hjelp via Marte Meo for å styrke seg i forelder rollen.

[AnonymBruker]

Man burde ha opplevd å bli meldt til BV selv før man uttaler seg.

Det handler ikke om at man er redd for å miste barna sine. Men om hvor ubehagelig en slik undersøkelse kan være! Jeg sliter med det ennå, to år senere. Har aldri følt meg så rettsløs og liten, selvom saken ble henlagt. De synset og mente alt mulig rart, og papirene deres var fulle av feil. Og jeg er ressurssterk og kan prate for meg. Jeg grøsser når jeg tenker på de som ikke er det. Har mistet sååå mye respekt for den etaten etter egen erfaring. Skulle ha klagd de inn til fylkesmannen for den elendige jobben de gjorde, men var bare så glad for å være ferdig med de.

Jeg lo også av «barnefjern» gruppene på FB før, men aldri igjen. Nå har jeg opplevd det selv. 
 

En slik viktig etat burde ha lengre utdanning, høyere lønn og et krav om lang praksis. Det vi har nå er skremmende dårlig. 

Anonymkode: 175ef...413

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg er utdannet barnevernspedagog  

Ts

Anonymkode: 9525e...e9e

Ok, da blir jeg redd barnevernet, hvis de spørsmålene du stilte i hl er representative for dere. 😳

Anonymkode: 7f20b...f34

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da blir jeg redd barnevernet, hvis de spørsmålene du stilte i hl er representative for dere. 😳

Anonymkode: 7f20b...f34

Helt enig, men dessverre ikke overrasket over nivået 🙄

Anonymkode: 175ef...413

[AnonymBruker]

Så det er altså en utdannet barnevernspedagog som sitter våken midt på natten på en laurdag og poster slike innlegg.. Altså... 🙄 

 

Anonymkode: 3067b...a20

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det dere er så redd for? Har dere noe å skjule? Hvordan var deres egen barndom? Hvilken utdanning har dere?

Anonymkode: 9525e...e9e

Ingen utdannelse, men jobber med det nå og har en spesiell barndom. Ingen lidelser, fungerer helt fint, stort nettverk. Har en trygg bolig, trygg partner, har støtte fra begge sider familie. Har egentlig ingen grunn til å være redd for barnevernet, men jeg stoler ikke på de  

Anonymkode: 2367f...e02

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det dere er så redd for? Har dere noe å skjule? Hvordan var deres egen barndom? Hvilken utdanning har dere?

Anonymkode: 9525e...e9e

Jeg har forresten personlig erfaring med barn som blir putta i ustabile fosterhjem og behandlet både dårlig og slått. Så å melde er ikke alltid løsningen, for gode nok hjem er det veldig få av.

Anonymkode: 2367f...e02

[AnonymBruker]

Jeg kan noen ganger være redd for bv, jeg er alenemor, lite penger. Har aldri hatt noe med de å gjøre, og tror og håper jeg aldri kommer til. 

Det jeg er redd for er hvordan alt blir galt om man først kommer under søkelyset...

Er barnet for aktivt, er det galt. Er barnet for rolig, er det galt.

Er barnet utadvendt, er det galt. Er barnet innadvendt, er det galt.

Er barnet skvetten, har det blitt slått. Er ikke barnet skvetten, er det apatisk.

Barnet har for mye klær på. Barnet har for lite klær på. 

Barnet er ikke flink nok til å klare seg selv. Barnet er for flink til å klare seg selv (er nok et barn som ikke får hjelp) osv osv

Det virker som at om man først kommer i søkelyset er alt galt uansett hva det er. At bv leter etter feil, plukker barnet i fra hverandre og finner masse feil i et barn som er helt vanlig.

Dette er jeg redd for. 

For har hørt mange historier om dette. Så det høres ut som man må være perfekt for å komme seg ut av det systemet. Og det skremmer meg. For ingen er perfekte. 

 

Anonymkode: 09948...5c0

[Apis]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det dere er så redd for? Har dere noe å skjule? Hvordan var deres egen barndom? Hvilken utdanning har dere?

Anonymkode: 9525e...e9e

Selv er jeg ikke redd, men har under tid blitt klar over store svakheter, ikke bare barnevernet men i forvaltningen i det store og hele. Du ser det  særlig i Barnevernet, Nav og Mattilsynet, alt er bygd over samme lest med anonyme bekymringsmeldinger og liten rettsikkerhet for tilsynsobjektene, de har siden tidlig på 2000 tallet gått fra å være kommunikasjonsbasert til å bli risikobasert, altså at de blir mer opptatt av å finne feil og bygge sak, en av å rettlede foreldre. Samtidig så er det viktig å si at vi trenger både BV, NAV og MT men vi må gi de muligheter til å fungere best mulig 

Endret 9. februar 2020 av Apis

[Teyla]

Man burde være såpass opplyst at man vet at en "barnløs, nyutdannet 22-åring" ikke tar avgjørelsen om du er en god mor eller ikke. Denne 22-åringen kan gjør vurderinger i om du trenger bistand eller veiledning. I de tilfeller hvor det gjøres omsorgsovertakelser er det ikke barnevernspedagogen som fatter vedtaket!

Jeg er ikke redd for barnevernet. Jeg har blitt beskyldt for å skade et annet barn. Var heller ikke da redd, fordi jeg visste at jeg ikke hadde rørt barnet. Ble aldri noen sak etter at mor konfronterte meg. 

Jeg har utdannelse innen helsevesenet, høyere utdanning på barn utvikling, og nær tilknytning til person som jobber med barnesaker. (ikke barnevernet) og jeg er 100% positiv til barnevernet! Ja, det trenger flere ressurser, og gode rutiner, men barn trenger beskyttelse! Når nærmeste omsorgsperson ikke evner det, må barnevernet ta den jobben.

Jeg er full av beundring til deg, TS, for at du står i den jobben med all motsand dere får ❤️

[Gjest Deltidsmamma]

slettet rett og slett

Endret 10. februar 2020 av Deltidsmamma
eget valg