AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #1 Skrevet 7. februar 2020 Jeg har hele livet slitt med forskjellige ting dom jeg lurer på om kan være add eller adhd. Så her er lott om meg: Når jeg var liten var jeg ekstremt vrang og sinna. Tennene mine råtnet faktisk fordi jeg slo meg totalt vrang og vekket hele nabolaget om mamma skulle pusse tennene mine... måtte klippe håret kort fordi jeg nektet å gre meg... jeg var sinna alerede som spebarn og fra ca 4 års aldern fikk jeg en ekstrem sosial angst for voksne og store forsamlinger, jeg svettet og skjalv og fikk blodtrykksfall bare jeg skulle si takk for maten ved middagsbordet i familieselskaper... så jeg ble oppfattet som uhøfflig fordi jeg ikke turte å åpne munnen. Alene med mamma var jeg veldig frekk og sa aldri glad i deg eller ga henne en klem. Jeg fungerte godt på tomannhånd med venninner da og alltid hatt mange venner, men det er sikkert fordi jeg alltid har funnet på masse sprell og ikke akkurat vært kjedlig å være med. Jeg klarte aldri å sovne før 00-02 tiden på natta. I voksen alder har jeg blitt veldig sosial, samtidig som jeg har sosial angst.... jeg får alltid angst etter å ha snakket med noen, spesielt de jeg ikke kjenner godt. Jeg forsnakker meg veldig lett og sier ting jeg egenrlig ikke ville sagt om jeg hadde klart å tenke meg om før jeg sa det. På fylla er det ekstremt.... Følelsene mine er utrolig vansklige å deale med. Blir jeg sint så blir jeg så sint at jeg føler jeg letter fra bakken pga all adrenalinen som kommer. Er ikke voldlig da. Er jeg glad så blir jeg så glad at jeg føler jeg svever da også, bare på en bede måte.etter bruddet med eksen så tok jeg det så tungt at jeg ble innlagt på psyk.. var helt ustabil i 2 år etter bruddet. Jeg blir lett irritert på folk selvom jeg ikke vil, men klarer ikke å kontrollere tonefallet mitt. Alt jeg gjør gjør jeg veldig fort. Jeg spiser i et jafs, jeg går som et lyn. Jeg er ganske vimsete av meg og blir fort stressa. Jeg overtenker og over analyserer en hver situasjon. Jeg klarer ikke å sitte i ro... jeg går mye rundt hjemme å bare surrer og helst kunne jeg snakket i tlf 24/7. Jeg tåler ikke å kjede meg. Da kommer det bare masse tanker og dårlige følelser. Jeg har liten tolmodighet og klarer så vidt å holde maska om noen f.eks driver å surrer med ting når de skal betale i kassa eller f.eks hvis noen kjører for sakte forran meg osv. Blir helt svett av det. Jeg pirker på mange ting som f.eks mobildekselet mitt.. det er i filler alerede og jeg har kronisk sår på tomlene fordi jeg skraper med pekefingern. Mye stiv i kjeven fordi jeg spenner den hele tiden. Konstant høy puls. Assa, kunne sikkert fortsatt i en evighet med dette, men må stoppe nå. Hva tror dere? Jeg er lei av å ha det sånn. Det er ikke noe godt og vil finne ut av hva det er med meg.... psykologer i all tid har nektet for at jeg har noe diagnose, noe jeg syntes er helt utrolig. Anonymkode: 84954...553 1
deedee_ Skrevet 7. februar 2020 #2 Skrevet 7. februar 2020 Jeg har ADD og kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Spesielt det sosiale og det å overanalysere. Tålmodighet og pirking også. 😛 Du burde snakke med fastlegen din og forklare symptomene dine, så kan han/hun henvise deg til en ADHD spesialst for å få deg diagnosert. 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #3 Skrevet 7. februar 2020 37 minutter siden, deedee_ skrev: Jeg har ADD og kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Spesielt det sosiale og det å overanalysere. Tålmodighet og pirking også. 😛 Du burde snakke med fastlegen din og forklare symptomene dine, så kan han/hun henvise deg til en ADHD spesialst for å få deg diagnosert. Ja... jeg håper veldig på at jeg har det faktisk. Da får jeg et svar og kan få behandling.... hvis ikke jeg har noen ting så vet jeg ikke hvordan jeg skal holde ut med dette resten av livet. Det er ekstremt slitsomt. Anonymkode: 84954...553
deedee_ Skrevet 7. februar 2020 #4 Skrevet 7. februar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja... jeg håper veldig på at jeg har det faktisk. Da får jeg et svar og kan få behandling.... hvis ikke jeg har noen ting så vet jeg ikke hvordan jeg skal holde ut med dette resten av livet. Det er ekstremt slitsomt. Anonymkode: 84954...553 Jeg ble diagnosert for to år siden, var 24. Ble veldig lettet når jeg ble diagnosert, var mye i livet som plutselig ga mening. Hvorfor jeg ikke har greid å fullføre utdanning, hvorfor jeg flytter så mye på meg, hvorfor jeg ofte bytter jobb og generelt sliter med å holde på vennskap, eller utvikle vennskap fra bekjent fasen. Lykke til ❤️ Bare å sende PM om du har spørsmål. 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #5 Skrevet 7. februar 2020 Hvis du har fått diagnosen sosial angst, hvorfor utredet de ikke deg for adhd samtidig? Anonymkode: 79a1a...268
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #6 Skrevet 7. februar 2020 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvis du har fått diagnosen sosial angst, hvorfor utredet de ikke deg for adhd samtidig? Anonymkode: 79a1a...268 Jeg har ikke fått diagnosen sosial angst. Men jeg vet jo at jeg har det i en eller annen form, det er jo ikke noe å lure på... bruker vel 80% av dagene mine tankemessig på å gruble og angste og stresse over ting jeg har sagt som kanskje ingen har tenkt over. En liten ting kan gå på reapeat i hodet mitt i flere uker. Anonymkode: 84954...553
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #7 Skrevet 7. februar 2020 Jeg vil bare legge til at jeg også er utrolig sensitiv for kritikk... jeg blir lett fornermet og hele min verden kan gå under og jeg vil gi opp alt av det minste kritikk.... jeg blir litt som han ene i par terapi: mhHmmm men da får jeg bare bli feit, selge bilen, bli uteligger, aldri vise meg for verden igjen, slette facebook og alle sosiale medier og bare gjøre meg selv ufør. Mmmhm. Jeg begynner å virkelig HATE meg selv uansett hva folk sier til meg av kritikk. Jeg viser det ikke uttad tror jeg... men går hjem å griner og er bare sint. Varer leeeenge og jef har alltid vært sånn. -ts. Anonymkode: 84954...553
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #8 Skrevet 7. februar 2020 12 timer siden, deedee_ skrev: Jeg ble diagnosert for to år siden, var 24. Ble veldig lettet når jeg ble diagnosert, var mye i livet som plutselig ga mening. Hvorfor jeg ikke har greid å fullføre utdanning, hvorfor jeg flytter så mye på meg, hvorfor jeg ofte bytter jobb og generelt sliter med å holde på vennskap, eller utvikle vennskap fra bekjent fasen. Lykke til ❤️ Bare å sende PM om du har spørsmål. Jeg har fullført utdannelse og har hatt den samme jobben i 4 år, har ikke slitt noe særlig med å holde på vennskap..men familie relasjoner er det værre med! men det er vel kanskje ikke noe fasit på sånt, kan vel ha add/adhd diagnosen fordet? Jeg kjenner flere med adhd som har klart seg på lik linje som de uten diagnose, men de har vært medisinert siden de var små. Også en som har utdannelse og venner og ble ikke diagnotisert før for 3 år siden.. Ja.. jeg sender deg en pm jeg 😄 Anonymkode: 84954...553
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå