Reise fra 2-åring?

[Gjest Gjest]

Ærlig talt - får være måte på sammenligning. Om man er opptatt av at ens eget barn har det bra kan man da være opptatt av andre ting også.

Bare for å sette ting litt i perspektiv. Mulig jeg er sånn kvalmt idealistisk, men seriøst. Har du sittet ved sykesengen til en som har denne sykdommen så driter du etterhvert litt i ting som da av mange som sees på som banaliteter.

[Gjest Violetta]

Det er da ikke banaliteter når man er opptatt av sitt barns beste. De fleste mødre er det, men kan likevel være opptatt av andre ting.

[Gjest Gjest]

I rest my case... Jeg prøvde ihvertfall...

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Jeg er nå litt enig med frysepulver jeg da.

"Herregud, dama skal jo bare på ferie!"

Jeg drog på føden i flere dager, gullungene var bare ett og et halvt, vi var tvungen til å ha ei fremmed dame til å passe på ungene og ha dem i barnehagen dagen etter. To netter på rad. Det var første gangen de våkna opp uten "oss". Jeg var redd for at de skulle bli skadet for livet, men det gikk såååå fint. De fikk til og med lov å ha med bamsene sine i barnehagen den dagen, noe de aldri får lov til ellers.

Tror de både forstår og tåler mer enn vi tror. De har i allefall ikke vist tegn på separasjonsangst i ettertid:)

Jeg er også enig i at det finnes masse teorier om det ene og det andre. Jeg tror det er viktig å følge magefølelsen.

[Gjest kitty ikke innlogget]

Nå er jo ikke akkurat å reise på føden det samme som å reise på "ferie" til statene. Ungene dine kunne fått komme innom å hilst på og så var det bare 2 dager med fremmede. Skjønner ikke akkurat sammenligningsgrunnlaget ditt.

Til trådstarter: kanskje det hadde vært mulig og kortet litt ned på antall dager??? (hvis du fortsatt er i tvil etter alle disse gode/dårlig...rådene.)

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Nei det var kanskje dum sammenligning. poenget mitt var kanskje bare at barn ofte tåler mer enn man tror.

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Men når det er sagt tror ikke jeg at jeg ville ha klart å reise fra barna mine så lenge. Syns til og med det var fælt å ha dem i barnehagen første gangene. Tenkte at de som jobber i barnehage slår sikkert barna og sånne teite tanker

Har ikke vært borte fra dem ei natt enda bortsett fra føden, så det var det beste sammenligningsgrunnlaget jeg hadde.

[Gjest Gjest]

Jeg skal jaggu øve ungen(e) mine på at jeg er borte avogtil fra de er små... Så slipper man det helvete om man MÅ reise fra de en gang. Type begravelse langt unna "nei, du, vi kommer ikke vi, for barna våre er helt sykt avhengige av oss"...

[Gjest Leola]

Det er ikke snakk om å øve opp ungene - det er snakk om hva du som mor eller far selv ønsker. Jeg for min del har aldri følt behov for å reise på ferie uten barna mine - tvert imot så har jeg alltid følt at den lille ferien man har som utearbeidende den ønsker jeg å tilbringe sammen med dem.

[Gjest Gjesta]

Jeg skal jaggu øve ungen(e) mine på at jeg er borte avogtil fra de er små... Så slipper man det helvete om man MÅ reise fra de en gang. Type begravelse langt unna "nei' date=' du, vi kommer ikke vi, for barna våre er helt sykt avhengige av oss"...[/quote']

Dette er kjempelurt.

[Gjest Gjesta]

Det er ikke snakk om å øve opp ungene - det er snakk om hva du som mor eller far selv ønsker. Jeg for min del har aldri følt behov for å reise på ferie uten barna mine - tvert imot så har jeg alltid følt at den lille ferien man har som utearbeidende den ønsker jeg å tilbringe sammen med dem.

Men av og til i livet, leola, kan det oppstå situasjoner der man er nødt. Og da er det greit å slippe tilleggsbelastningen det er både for barn og voksne, at barna lider av separasjonsangst.

Vi har hatt barn i barnehagen som ikke har sovet borte fra foreldrene sine en eneste gang, og da overnattingen i barnehagen kommer for førskolebarna........ Vel, det er ikke morsomt.

[Gjest Violetta]

Jeg kan ikke skjønne at det kan være galt å lære barna sine at det finnes andre voksne i verden man kan stole på enn mor og far. Det må da bare være positivt? Jeg har sett nok av innlegg her der man lovpriser kontakt med besteforeldre og annen familie, men hvorfor skal dette begrense seg til noen timer en ettermiddag eller i samvær med foreldre?

Og om ikke dette handler om læring for barnet, men bare om hva mor eller far ønsker, så synes jeg at fokuset blir helt feil. For det er faktisk barnet det handler om her. Mor og far klarer seg nemlig selv om de savner barnet en natt eller to.

[Gjest Leola]

Dette har jeg forklart før. Man må ikke reise på ferie fra ungene sine for å lære dem at det finnes andre omsorgspersoner enn foreldrene. Mine unger har hatt et utrolig nært forhold, spesielt til mine foreldre og mine søsken - de har sovet over der i hele oppveksten. De har også vært med andre barn og deres foreldre på hytteturer og ferier - de finnes ikke engstelige for å skilles fra oss - tvert imot. Men jeg har allikevel valgt å bruke de få ferieukene mine sammen med ungene mine - jeg har rett og slett aldri hatt lyst til å reise på ferie uten dem. Nå er de snart voksne og jeg reiser selvsagt på ferie uten eldstemann - men ikke da de var barn. Og som jeg har sagt før - ikke fordi jeg tror de hadde hatt vondt av det - ganske enkelt fordi vi aldri har tenkt tanken, engang - ferier er for familien for vår del - da skal vi kose oss og oppleve ting sammen.

Tex, ikke påstå at ungene får separasjonsangst av det - for slike uttalelser faller for sin egen urimelighet. Man må faktisk ikke reise på ferie fra ungene for at separasjonsangst skal unngås. Jeg har i alle år lagt vekt på at mine unger skal ha et naturlig og varmt forhold til sine besteforeldre, tanter, onkler - også til min venninne og hennes familie ... Å overnatte og å reise på ferie med andre har de alltid gjort - men jeg har allikevel valgt å bruke alle mine 4 uker ferie pr. år sammen med barna mine ...

[Gjest Gjestemor]

http://www.helsenytt.no/artikler/stress.htm

Slenger inn denne bare for diskusjonens skyld!

Vil gjerne legge til at jeg ikke er helt enig med Bugge, og hadde i trådstarters tilfelle reist med god samvittighet. Kos deg og nyt turen, og tenk på at ditt barn har det så absolutt best hjemme!

[Gjest Violetta]

Dette har jeg forklart før. Man må ikke reise på ferie fra ungene sine for å lære dem at det finnes andre omsorgspersoner enn foreldrene. Mine unger har hatt et utrolig nært forhold, spesielt til mine foreldre og mine søsken - de har sovet over der i hele oppveksten. De har også vært med andre barn og deres foreldre på hytteturer og ferier - de finnes ikke engstelige for å skilles fra oss - tvert imot. Men jeg har allikevel valgt å bruke de få ferieukene mine sammen med ungene mine - jeg har rett og slett aldri hatt lyst til å reise på ferie uten dem. Nå er de snart voksne og jeg reiser selvsagt på ferie uten eldstemann - men ikke da de var barn. Og som jeg har sagt før - ikke fordi jeg tror de hadde hatt vondt av det - ganske enkelt fordi vi aldri har tenkt tanken, engang - ferier er for familien for vår del - da skal vi kose oss og oppleve ting sammen.

Tex, ikke påstå at ungene får separasjonsangst av det - for slike uttalelser faller for sin egen urimelighet. Man må faktisk ikke reise på ferie fra ungene for at separasjonsangst skal unngås. Jeg har i alle år lagt vekt på at mine unger skal ha et naturlig og varmt forhold til sine besteforeldre, tanter, onkler - også til min venninne og hennes familie ... Å overnatte og å reise på ferie med andre har de alltid gjort - men jeg har allikevel valgt å bruke alle mine 4 uker ferie pr. år sammen med barna mine ...

Fordi om du aldri har hatt behov for å reise fra ungene dine mer enn en natt (da de var på overnatting hos besteforeldrene), kan vel andre ha det? Eller mener du at foreldre som har slike behov er dårligere foreldre enn deg?

Hva er du egentlig ute etter med innlegget ditt?

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Jeg tror det er fint å la barna sove hos andre. For oss er det enkelt. Jeg kjenner ingen som vil ha tre barn under to år på overnatningsbesøk. Selv om ungene sikkert hadde hatt det helt fint.

Hadde jeg hatt en eller to unger og noen som ville stille opp så hadde vi kanskje tatt oss ei hotellhelg alene eller noe sånt. Ikke lenger kjenner meg selv rett. Jeg savner dem av og til når de er i barnehagen også, så hvordan skulle jeg holde ut ti dager?

Men, som sagt tror jeg ikke barna behøver å ha ondt av at man reiser bort ei stund

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Her i huset er det mora som har separasjonangst og ikke ungene, hvis dere skjønner

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Her i huset er det mora som har separasjonangst og ikke ungene, hvis dere skjønner

[Gjest Amona]

Jeg kjenner ingen som vil ha tre barn under to år på overnatningsbesøk.

Har du 3 barn under to år??? Ja da skjønner jeg at du sliter med å få barnevakt, da blir man jo barnevakten stående å skifte bleier på samlebånd hele dagen da jo :-(

[Gjest tone-kr.sand]

Oi, her var mange fine svar, tusen takk.

Nå har jeg kjøpt bilett, kun til meg selv, så det blir til at jeg reiser alene. Vile nok blitt slitsomt for den lille med alt styret som kommer i forbindelse med bryllupet, min venninne setter nok pris på at jeg kan stille opp så mye som mulig, pluss at dette faktisk er mitt første bryllup noensinne, så jeg har ikke veldig lyst til å ra på hotellet klokken 8, fordi barnet må sove(jada, siert egoistisk i noens øyne).

Nå reiser jeg altså ikke fordi jeg VIL reise uten henne, hadde dette vært en ferie, hadde hun selvfølgelig blitt med, slik hun gjør på alle fridager/ferier vi har.

Besteforelrene ser hun jo absolutt hver eneste dag, og er 100% trygg på.

Så GOD TUR til meg :-)