Reise fra 2-åring?

[kkristin]

Hei ut på tur. Takk for at du vil informere meg om hva du syns om rådet mitt. Hovedinnlegger spurte om råd, og jeg visste ikke at det var sånn at jeg måtte sjekke om alle var enige med meg før jeg la ut mitt råd.

[kkristin]

Jeg for min del hadde ikke gjort det. Da tenker jeg på barnet mitt. Men jeg sier ikke at det er galt om andre gjør det. Barn er også forskjellige.

[amarq]

Jeg tror barnet ditt vil ha det bra uansett hva du velger.

Spørsmålet er hva du har mest lyst til selv.

kkristin, hvorfor ville du ikke gjort det? Hvilke konsekvenser ville du være redd for?

[Gjest *Fiona*]

Ha en kjempefin tur, i trygg forvissning om at barnet ditt har det helt supert hjemme - og at det blir deilig åsees igjen for dere begge!

Det verste jeg hører er mødre som ikke vil reise fra barna sine med begunnelsen om at "jeg vil savne ungen min så fælt". Da har du et problem med å skille hva som er bra for hvem, og hvem som er viktigst.

Unger trenger flere nære mennesker i livet sitt enn mamma/pappa, og jeg er enig med vedkommende som sa det er spesielt viktig for barn med alenemødre - det er BRA å trene opp nære relasjoner til andre mennesker enn mamma! Og vi snakker ikke akkurat om vilt fremmede her, det er jo den nærmeste familien.

Ta deg en tur med god samvittighet; du skal ikke slutte å leve selv om du har et barn. Dere har sikkert godt av det begge to, for ikke å snakke om besteforeldre/onkel :-) Det er derfor vi har familie; det har aldri vært meningen at barn skal oppdras og være omgitt av EN person (eller to, for den saks skyld...).

[Gjest vsn]

Det går sikkert helt fint. Siden du er alenemor så har du sikkert veldig godt av et avbrekk i hverdangen. Da får du mer overskudd til jenta di når du kommer tilbake.

Ha en god tur.

Ja, jeg tenkte på det samme. Som alenemor har du virkelig godt av litt fri og bare tenke på deg selv. Nyt turen!!

[kkristin]

Jeg tror barnet ditt vil ha det bra uansett hva du velger.

Spørsmålet er hva du har mest lyst til selv.

kkristin, hvorfor ville du ikke gjort det? Hvilke konsekvenser ville du være redd for?

De konsekvesene jeg hadde vært redd for er så personlige for min og min toåring, at det egentlig er uvesentlig å ta det opp her. Hva slags prosesser hovedinnlegger og barnet hennes er i da hun skal reise vet jeg ingenting om. Så det vil jeg ikke blande meg inn i.

Men slik det er for meg hadde det vært helt feil å reise.

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Ok, kkristin.

Jeg var bare nysgjerrig.

[Gjest Violetta]

De konsekvesene jeg hadde vært redd for er så personlige for min og min toåring, at det egentlig er uvesentlig å ta det opp her. Hva slags prosesser hovedinnlegger og barnet hennes er i da hun skal reise vet jeg ingenting om. Så det vil jeg ikke blande meg inn i.

Men slik det er for meg hadde det vært helt feil å reise.

Men hvordan kan du da bruke dine begrunnelser, som tydeligvis er så spesielle, som råd for en helt fremmed mor?

Jeg uttaler meg i hvert fall på generelt grunnlag. Vanligvis vil både barn og mor ha godt av noen dager borte fra hverandre av og til. Dersom helt spesielle hensyn tilsier noe annet, stiller selvfølgelig saken seg helt annerledes, men det regner jeg da med at moren kan ta hensyn til...

[Delfia]

God tur :-)

[kkristin]

Men hvordan kan du da bruke dine begrunnelser, som tydeligvis er så spesielle, som råd for en helt fremmed mor?

Jeg uttaler meg i hvert fall på generelt grunnlag. Vanligvis vil både barn og mor ha godt av noen dager borte fra hverandre av og til. Dersom helt spesielle hensyn tilsier noe annet, stiller selvfølgelig saken seg helt annerledes, men det regner jeg da med at moren kan ta hensyn til...

Jeg uttaler meg også på generelt grunnlag, barn er forskjellige. Noen er sånn som min toåring, men s andre er sånn som din. Jeg sier ikke at mine råd er bedre enn dine, så jeg skjønner ikke hvorfor du skal kritisere mine råd?

[Malama]

Jeg tror nok det, kkristin, at årsaken til at hun sier det sånn er at du må ha en SPESIELL grunn til at det for DITT barn ikke er bra, du vil ikke si hva, det er privat, det er hetl grit, men det må være noe spesielt. For for vanlige/gjennomsnittelige unger, så skal ikke det å reise bort være spesielt vanskelig. For normale barn med normale foreldre, så vil det normalt sett, uten SPESIELLE situasjoner, ikke være det minste vondt for barnet om mor i en slik situasjon som denne tråden gjelder reiser bort, det vil nok være det beste for barnet å være hjemme, og mor har godt av turen, best for alle om mor reiser og barnet blir hjemme.

du sier at i DIN situasjon, med DITT barn er det ikke å anbefale. Det er greit, men da er din situasjon spesiell, og dine råd passer derfor din spesielle situasjon, mens de andre rådene er gitt åp GENERELT grunnlag, for generelle situasjoner.

Du uttaler deg ikke på GENERELT grunnlag når du sier at det er pga slik situasjonen er for deg og ditt barn, som tydeligvis ikke kan være gelt generelle

[kkristin]

Jeg tror nok det, kkristin, at årsaken til at hun sier det sånn er at du må ha en SPESIELL grunn til at det for DITT barn ikke er bra, du vil ikke si hva, det er privat, det er hetl grit, men det må være noe spesielt. For for vanlige/gjennomsnittelige unger, så skal ikke det å reise bort være spesielt vanskelig. For normale barn med normale foreldre, så vil det normalt sett, uten SPESIELLE situasjoner, ikke være det minste vondt for barnet om mor i en slik situasjon som denne tråden gjelder reiser bort, det vil nok være det beste for barnet å være hjemme, og mor har godt av turen, best for alle om mor reiser og barnet blir hjemme.

du sier at i DIN situasjon, med DITT barn er det ikke å anbefale. Det er greit, men da er din situasjon spesiell, og dine råd passer derfor din spesielle situasjon, mens de andre rådene er gitt åp GENERELT grunnlag, for generelle situasjoner.

Du uttaler deg ikke på GENERELT grunnlag når du sier at det er pga slik situasjonen er for deg og ditt barn, som tydeligvis ikke kan være gelt generelle

Et barn som er midt i differensieringen, som er en av de viktigste krisene i et menneskes liv, vil i følge psykologien og forskning ikke ha godt av at moren reiser bort. Når den fasen intreffer er forskjellig, men vanligvis begynner den et sted i mellom et og et halvt, og to år. Hvor lenge den varer er individuelt. Når barnet mitt er i denn fasen reiser jeg ikke fra henne. Og det er også mitt råd til andre mødre med barn i denne fasen. Er barnet forbi denne fasen, er det nok ikke noe problem. Det er mitt råd. Ingenting mindre ingenting mer.

[Gjest Solitaire]

kkristin ligger visst litt foran oss i teorien. He,he.

[Gjest Gjesta]

kkristin, differensieringen varer gjennom hele livet. Ja den er sterkere på enkelte tidspunkt og svakere på andre tidspunkt i livet.

Men å bruke differensieringen som argument for at en normalfrisk og sunn mamma ikke skal være borte fra sitt normaltfriske og sunne barn på to år, det er latterlig.

Naturligvis på generellt grunnlag.

Om hovedinnleggehaver har gode seriøse barnevakter som hun føler seg hundre prosent trygge på, skader det overhodet ikke barnet i det hele tatt å være borte i to uker. Men barnet må forberedes noen dager på forhånd, og tas med på egne forberedelser som fex pakking av ting, og barnevaktene og barnet må naturligvis være godt kjent.

[Gjest Violetta]

Hva er differensieringen?

Her har jeg hatt et barn i ni år, og så har jeg ikke visst hva differensiering er for noe! :o Grøss og gru.

[kkristin]

kkristin' date=' [i']differensieringen varer gjennom hele livet. Ja den er sterkere på enkelte tidspunkt og svakere på andre tidspunkt i livet.

Differensieringen, eller mer korrekt;" gjentilnærmelsesfasen" er som regel over ved to års alder. Du kan gjerne syns det er latterlig at jeg tar hensyn til de psykologiske prosessene i mitt barn, i forhold til når jeg ville reist fra henne og ikke. Men det vil ikke forandre mitt holdepunkt.

[Gjest gjest1]

Differensieringen, eller mer korrekt;" gjentilnærmelsesfasen" er som regel over ved to års alder. Du kan gjerne syns det er latterlig at jeg tar hensyn til de psykologiske prosessene i mitt barn, i forhold til når jeg ville reist fra henne og ikke. Men det vil ikke forandre mitt holdepunkt.

Jeg synes det er litt merkelig at du først påstår at situasjonen du er i er veldig spesiell når du snakker om noe som skjer for alle.

[kkristin]

Jeg synes det er litt merkelig at du først påstår at situasjonen du er i er veldig spesiell når du snakker om noe som skjer for alle.

Hvordan jeg og barnet mitt arbeider igjennom gjentilnærmelsesfasen/ differensieringen er en privatsak. Jeg går ut i fra at hovedinnlegger også er bevisst om barnet sitt er klar for at hun reiser fra henne eller ikke. J

Jeg ville ikke reist i fra en toåring i ni dager uansett, men hvorfor jeg ikke vil reist fra henne i det hele tatt nå, er fordi hun ikke er klar for det. Jeg vet ikke hvor hovedinnleggers barn står i forhold til dette. Jeg bare sier at det kan være lurt å være var barn i denne alderen.

[Gjest Violetta]

Kkristin: hva kan eventuelt konsekvensene bli mener du? Og er det bare mor som ikke kan reise fra barnet?

[kkristin]

Kkristin: hva kan eventuelt konsekvensene bli mener du? Og er det bare mor som ikke kan reise fra barnet?

Konsekvensene kan blant annet være at barnet klarer seg tilsynelatende bra mens (feks) moren er borte, og konfroterer problemene med moren først når hun kommer hjem. Er barnet litt ekstra føelsesmenneske, eller "mammadalt" kan det bli lignende problemer bare moren er vekke en natt eller to, hvis det skjer på feil tidspunt.

Mange psykologer mener at når den såkalte "trassalderen" blir vanskelig, kan det være pga at barnet har måtte takle mer slik adskillelse (blandt annet) enn det har vært klar for. Som sagt er det skjelden man merker noe før tiden etter moren har kommet hjem. At barnet blir klengete og vanskelig, eller helt andre sympomer. Da trenger barnet usedvanlig mye forståelse omsorg og bekreftelse så lenge det trenger det. Hvis ikke kan det bygge på seg, og bli stadig mer komplisert. Noen ganger kan det også gå en god til før problemene melder seg.

Men det å reise fra barnet på feil tid er jo bare en av mange faktorer.

Barn er også veldig forskjellige, men jeg tror nok foreldrene kan ane på sitt barn om han/ hun er klar for dette eller ikke.

Det trenger ikke være moren, hvis barnet er like mye, eller mer følelsemessig knyttet til feks. faren.