Reise fra 2-åring?

[Gjest Gjesta]

kkristin, her er jeg overbevist om at du har vikarierende motiver.

[kkristin]

kkristin' date=' her er jeg overbevist om at du har vikarierende motiver.[/quote']

:o ?

[Gjest Gjesta]

Det finnes massevis av toåringer som bor 50 % hos hver av foreldrene, og der foreldrene har så dårlig forhold at de ikke snakker sammen mer enn nødvendig. Sier du at alle disse får psykiske problemer?

Vet du hva, jeg er sikker på at du har funnet en knagg å henge ditt problem på, ved å bruke fagtermer de fleste ikke har kjennskap til skjuler du din egen separasjonsangst.

[kkristin]

Det finnes massevis av toåringer som bor 50 % hos hver av foreldrene, og der foreldrene har så dårlig forhold at de ikke snakker sammen mer enn nødvendig. Sier du at alle disse får psykiske problemer?

Vet du hva, jeg er sikker på at du har funnet en knagg å henge ditt problem på, ved å bruke fagtermer de fleste ikke har kjennskap til skjuler du din egen separasjonsangst.

Du kan jo skaffe deg litt kunnskaper om saken før du kommer med slike grove anklager.

[mockinbird]

Jeg akter ikke å referere, eller komme med et foredrag om de ulike psykologiske utviklingsteoriene, men det finnes mange av dem. Det finnes også mange ULIKE teorier om hva som forstyrrer utviklingen til et barn. Og mens noen teorier går ut på at barn kan ta skade av adskillelse fra mor, finnes det minst like mange som hevder det motsatte. Derom strides de lærde!

Jeg er selv alenemor og har noen ganger "reist fra" barnet mitt, dog med stabile og kjente personer til å passe han. Virker ikke som han har tatt skade av det i det hele tatt, han er en trygg og tillitsfull unge.

Jeg stiller meg spørrende til de som kommer med bastante "ungen din tar skade av det hvis du reiser fra han"- holdninger. Som alenemor uten noen form for avlastning vet jeg hvor tungt ansvar en har. Jeg vet og noe om følelsen en kan få som går på å "aldri strekke til", og skulle være både mamma og pappa. Skal man da i tilllegg være nødt å bli skremt med innlegg som bastant påstår at psykologer fraråder adskillelse fra barna? :o

Til trådstarter: Reis du, og la barnet kose seg med besteforeldre og onkel. Jeg er sikker på at både du og barnet får det bra, og møtes med masse nye impulser innabords!

[kkristin]

Jeg akter ikke å referere, eller komme med et foredrag om de ulike psykologiske utviklingsteoriene, men det finnes mange av dem. Det finnes også mange ULIKE teorier om hva som forstyrrer utviklingen til et barn. Og mens noen teorier går ut på at barn kan ta skade av adskillelse fra mor, finnes det minst like mange som hevder det motsatte. Derom strides de lærde!

Jeg er selv alenemor og har noen ganger "reist fra" barnet mitt, dog med stabile og kjente personer til å passe han. Virker ikke som han har tatt skade av det i det hele tatt, han er en trygg og tillitsfull unge.

Jeg stiller meg spørrende til de som kommer med bastante "ungen din tar skade av det hvis du reiser fra han"- holdninger. Som alenemor uten noen form for avlastning vet jeg hvor tungt ansvar en har. Jeg vet og noe om følelsen en kan få som går på å "aldri strekke til", og skulle være både mamma og pappa. Skal man da i tilllegg være nødt å bli skremt med innlegg som bastant påstår at psykologer fraråder adskillelse fra barna? :o

Til trådstarter: Reis du, og la barnet kose seg med besteforeldre og onkel. Jeg er sikker på at både du og barnet får det bra, og møtes med masse nye impulser innabords!

Jeg vil bare si at jeg har ikke sagt at "ungen din tar skade av det hvis du reiser fra han". Jeg sa at jeg, personlig, ikke ville reist. Da noen ville vite hvorfor forklarte jeg hvorfor jeg ikke ville reist. Jeg har stadig vekk lagt til at foreldrene vet selv om barnet er klar for det eller ikke. Og det er selvsagt ingenting galt i å reise så lenge det ikke er problem for barnet.

Hovedinnlegger spurte om råd, og jeg har gitt mitt råd. 8)

[Gjest Violetta]

Kkristin: Jeg bare lurer på hva ditt råd er. For det eneste du har gjort er jo å forklare hva du ikke villle gjort.

Jeg mener fremdeles at barnet ikke vil ta skade av at moren reiser bort. Barn trenger å ha relasjoner til andre enn mor. Leste et ordtak, husker det ikke nøyaktig, men det gikk omtrent slik: "Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn". Det sier egentlig en hel del. Barn trenger mange mennesker som er glad i dem rundt seg, og så lenge dette er trygge voksne ser jeg ikke noe galt i å overlate barnet til dem i noen dager.

Det er lett å se seg blind på hva psykologene sier. Men de fleste barn har vel faser der de kan være litt mer krevende og klengete enn ellers, uten at man nødvendigvis kan endevende alt man gjør for å finne grunnen. Det er en naturlig del av barnets utvikling.

[kkristin]

Kkristin: Jeg bare lurer på hva ditt råd er. For det eneste du har gjort er jo å forklare hva du ikke villle gjort.

Mitt råd er : reis hvis du er helt sikker på at han er klar for det.

[Gjest Violetta]

Mitt råd er : reis hvis du er helt sikker på at han er klar for det.

Ok, takk for at jeg får det inn med teskje.

[Gjest Mayamor]

Jeg har også hørt at barn tåler mer enn vi tror, at barn er mer tilpassningsdyktige enn vi tror, at vi foreldre er mer beskyttende enn vi trenger...

Hva da med Nordsjøarbeidere, pendlere, sjømenn etc sine barn?

Reis med god samvittighet og så skal du se at barnet ditt har hatt det toppers og synes det er kjekt å se en glad og opplagt mamma igjen!

Mayamor

[Brumm]

Jeg var så heldig å bli spurt om å passe min herlige nevø, på 18 mnd, i 9 dager, mens mor og far var i Usa.

Vi storkoste oss, jeg tok litt fri, så vi hadde lange, fine morgener før jeg kjørte han i barnehagen, og hentet han tidlig, så vi kunne leke ute, og gå turer, før det var kveldskos og sengetid.

Vi ringte til mamma og pappa hver kveld, skravlet litt med telefonen på høyttaler, sang litt sammen med de, og sa blidt og fornøyd hadet når vi skulle legge på.

Merket ikke på noe tidspunkt at han hadde det fælt, tror nok det er verst for mor å være borte jeg.

Gjensynsgleden var stor på Gardermoen når de kom hjem, og mamma fikk ikke gå langt unna første dagen, men allerede dagen etter var ting som normalt igjen.

Kun du kan ta avgjørelsen på om du vil reise fra barnet ditt eller ikke, men barnet lider nok ingen nød, og siden du får det travelt, er det vel egentlig ikke mye å tenke på??

God tur!!

[Gjest Leola]

Det er vel egentlig bare du selv som kan svare på om du skal reise eller ei. Jeg for min del hadde ikke reist fra mine barn i 9 dager da de var så små - men det er meg - hønemoren

Er litt uenige med alle som skriver at barna har godt av denne adskillelsen for da har de mulighet til å knytte seg til andre personer også ... Man trenger faktisk ikke reise bort i ukevis for at ungene skal kunne knytte relasjoner til andre ... Mine unger har alltid hatt et nærere forhold til besteforeldre og tanter/onkler enn de fleste jeg kjenner - til tross for at jeg aldri reiste fra dem da de var små ... Akkurat det at de skal bli knyttet til andre omsorgspersoner skjer ikke i løpet av noen uker mens foreldrene er på alene-ferie - det er noe som bygger seg opp over tid og noe som krever hyppig, naturlig og hjertelig omgang... hvor ungene føler seg velkomne og elsket ...

[Gjest Violetta]

Leola - Jeg mener ikke at moren skal reise bort fordi barna skal bli knyttet til slektningene som skal passe på det, men fordi moren har godt av det. Og jeg tror ikke barnet lider noen nød om mor er borte noen dager.

[Gjest Gjest]

Tror ikke det er nødvendig med dype psykologiske tolkninger - herregud, dama skal på ferie og ungen dør ikke av det!

[Gjest Violetta]

Tror ikke det er nødvendig med dype psykologiske tolkninger - herregud, dama skal på ferie og ungen dør ikke av det!

[Gjest Leola]

Jeg for min del kan ikke se at noen her har påstått dette heller, Frysepulver. Hun spurte om folks mening og det har hun fått ...

[Malama]

9 dager er jo ikke akkurat "ukesvis" heller da.... Det er jo bare ei drøy uke, som ungen ikke tar skade av, og mor har godt av. Ikke at ungen har godt av, men at det er bedre for ungen å være hjemme enn å være med, og godt for mor å dra uten ungen, alt i alt best for begge om ungen er hjemme og mora drar, med mindre spesielle forhold taler mot.

[Gjest Gjest]

Vet dere hva allesammen? Se på NRK1 nå. Også tenker dere litt på hvor mange mennesker som har det grusomt her i verden, litt på hvor mange som dør av AIDS hver dag, tenker litt på at det finnes verre ting på denne kloden også foreslår jeg at dere tenker litt på hvor banalt endel ting kan virke da.

[Gjest Leola]

Hjelpe meg - nå blander man hummer og kanari her. Det var spørsmål om å reise fra barnet sitt - og når man spør om råd på et forum som dette så må man faktisk forvente litt forskjellige svar. Alle er ikke like - man er ikke dårligere mor om man gjør det ene eller det andre - hver må gjøre som de selv føler for.

[Gjest Violetta]

Vet dere hva allesammen? Se på NRK1 nå. Også tenker dere litt på hvor mange mennesker som har det grusomt her i verden, litt på hvor mange som dør av AIDS hver dag, tenker litt på at det finnes verre ting på denne kloden også foreslår jeg at dere tenker litt på hvor banalt endel ting kan virke da.

Ærlig talt - får være måte på sammenligning. Om man er opptatt av at ens eget barn har det bra kan man da være opptatt av andre ting også.