Betatt av kollega

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har klart å bli betatt av en kollega. Denne personen er også gift. Har i de siste mnd. distansert meg fra denne kollegaen for å unngå at følelsene skal bli sterkere, noe som har slitt veldig på psyken. Jeg har merket at også kollegaen min har latt seg påvirke at vi ikke lengre snakker sammen og jeg har dertil veldig dårlig samvittighet. Jeg er klar på at jeg ikke vil noe med disse følelsene. Og jeg er sikker på at kollegaen ikke føler det samme som meg. Det jeg lurer på, er det ok å fortelle denne personen grunnen til at jeg har holdt litt avstand ? Dvs. at jeg var og kanskje fortsatt er litt betatt, men ikke vil at det skal utarte seg. Og derfor har jeg holdt litt avstand. 

Anonymkode: 00141...f74

[Castor Troy]

Det kan jo bli mer ubehagelig å ta det opp, vet ikke hvordan han vil reagere på det du sier. Det er vel mest sannsynlig en forelskelse som går over etter hvert. 

[AnonymBruker]

Jeg tror personen vil ta det bra, da vi har vært kollegaer og gode venner. Problemet er at jeg har dårlig samvittighet ovenfor denne personen fordi jeg har valgt å stenge personen ute. Føler på mange måter at jeg skylder personen å fortelle grunnen til det.

Anonymkode: 00141...f74

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du si det til personen ? Føler det blir litt som å leke med ilden.. Du «skylder» han heller ikke noen forklaring på din avstand.. og hva om han forteller det videre til noen (din mann) at du er forelsket i han? 

Tenker det er en forelskelse som sikkert går over om en stund om du holder litt avstand. Er vell ikke helt uvanlig at man kan bli betatt av andre i langvarige forhold.

Anonymkode: 7bc5b...31c

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg vurderer å fortelle det er at jeg ser hvordan dette påvirker personen. Personen virker innesluttet og snakker heller ikke til meg. Noe som er forståelig når jeg heller ikke snakker med den personen. Da vi tidligere var veldig gode venner og snakket sammen mer eller mindre hver dag, så kjenner jeg som sagt på samvittigheten ovenfor denne personen. Hvis jeg velger å fortelle det, så vet ihvertfall personen grunnen til at ting er som det er. Og som sagt, så ønsker jeg ikke at dette skal utvikle seg selv om hun hadde vist interesse.

Jeg er trygg på at personen ikke ville sagt noe videre.

Anonymkode: 00141...f74

[AnonymBruker]

Om han da responderer med at han liker deg også, så kan vell fristelsen bli veldig stor tenker jeg...

Og er det noen du burde ha dårlig samvittighet for, og synes synd i, så er det vell for mannen din, siden du er forelsket i en annen.. 

(igjenn det skjer vell de fleste på et tidspunkt at man kan bli forelsket i noen andre, men det betyr ikke at man må «reagere» på følelsene)

Anonymkode: 7bc5b...31c

[AnonymBruker]

Jeg har vært du er, og var så opp i skyene forelska at jeg bare måtte fortelle det. Personen avslørte at han likte meg godt også men at han ikke ønsket å forlate partner. Jeg aksepterte det, men det var vanskelig lenge. I tillegg prestere vi i etterkant å gå for langt i en sosial tilstelning der alkoholen åpnet alle følelser. Så da sitter jeg her igjen og blir liksom ikke kvitt følelsen av at jeg ønsker ham.

 

Anonymkode: 74665...cf1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg vurderer å fortelle det er at jeg ser hvordan dette påvirker personen. Personen virker innesluttet og snakker heller ikke til meg. Noe som er forståelig når jeg heller ikke snakker med den personen. Da vi tidligere var veldig gode venner og snakket sammen mer eller mindre hver dag, så kjenner jeg som sagt på samvittigheten ovenfor denne personen. Hvis jeg velger å fortelle det, så vet ihvertfall personen grunnen til at ting er som det er. Og som sagt, så ønsker jeg ikke at dette skal utvikle seg selv om hun hadde vist interesse.

Jeg er trygg på at personen ikke ville sagt noe videre.

Anonymkode: 00141...f74

Jeg forstår deg godt og er i samme situasjon selv.

Jeg klarte ikke å holde ut lengre siden jeg var så betatt og hadde sterke følelser for denne kollegaen så jeg fortalte han det. 

Men så skjer det som jeg ikke hadde drømt om at det skulle skje at kjæresten hans finner utav at jeg har følelser for han. Hun blir sjalu og sender ordentlig spydige meldinger. Blokkere meg. 

Anonymkode: f2080...da4

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Bare at jeg har vært forelsket i kollegaen fra før jeg giftet meg.. og så har det bare eskalert fordi vi blir av en eller annen grunn alltid plassert på samme arbeidsplasser. Prøver å være "kald" og distansert men kollegaen tar ofte initiativ til sosiale tilstelninger og samtaler med meg. Når vi snakker sammen har vi en utrolig kjemi som jeg velger å tro kollegaen også kjenner på. Nå er vi begge opptatte og jeg kan aldri se for meg at noe godt skulle komme ut av å "betro" meg til kollegaen at jeg holder avstand pga forelskelse. Tenker enten er det et spark for å utvikle et forhold eller så blir det en klein stemning. Uansett jeg føler med deg. 

Anonymkode: e6d94...cd1

[Gjest Elseby13]

Dette tror jeg er den egentlige grunnen til at du vil si det til ham:

Innerst inne håper du at han føler det samme.

Dette er lek med ilden. Ikke gjør det. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Elseby13 skrev:

Dette tror jeg er den egentlige grunnen til at du vil si det til ham:

Innerst inne håper du at han føler det samme.

Dette er lek med ilden. Ikke gjør det. 

Enig, det kommer som regel ikke noe godt ut av det. 

Anonymkode: 74665...cf1

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Det hjelper masse.

Anonymkode: 00141...f74

[AnonymBruker]

Send personen en melding, hvis dere har vært gode venner fortjener vennskapet en god avslutning der dere begge kan få si det dere vil. 

Anonymkode: 64684...4d1

[AnonymBruker]

Hva med å si at du behøver avstand fra ham av ulike personlige grunner som du ikke ønsker å gå inn på nå, men at det ikke er grunnet en feil han har gjort mot deg e.l. Og at du ser frem til å ta opp igjen kontakten en gang i fremtiden. 

Anonymkode: 4a79a...b75

[AnonymBruker]

Tror kollegaen din forstår hvorfor du holder avstand, og tenker det er unødvendig og bare blir kleint om du sier det. 

Anonymkode: 7d763...429

[AnonymBruker]

På 4.2.2020 den 0.33, AnonymBruker skrev:

Jeg tror personen vil ta det bra, da vi har vært kollegaer og gode venner. Problemet er at jeg har dårlig samvittighet ovenfor denne personen fordi jeg har valgt å stenge personen ute. Føler på mange måter at jeg skylder personen å fortelle grunnen til det.

Anonymkode: 00141...f74

Du tror du kjenner denne kollegaen din, men det gjør du ikke. Du kjenner ikke konen din en gang, og hun kjenner ikke deg.

Hvis du forteller kollegaen din om forelskelsen, risikerer du at hun forteller det til mannen sin. Menn er mer fysiske og pågående enn kvinner (vanligvis), og du risikerer ikke bare en olm og mistenksom ektemann i ryggen, men at han snakker om det til andre. Da er sjansen stor for at ektefellen din etter hvert vil få kjennskap til at du har kommet med kjærlighetserklæring til din kollega. Det baller på seg.

Jeg tror at årsaken til at du tenker på å fortelle om følelsene er at du gjerne så at de ble gjengjeldt. Kan for øvrig ikke fatte at det ikke går an å snakke normalt sammen som kolleger selv om du er "betatt". Dere er voksne, går jeg ut fra. Det at du stenger henne ute virker imidlertid mer som "teater" for virkelig å demonstrere at noe er på gang. Du håper kanskje at hun kommer til deg for å spørre direkte? Da får du anledningen til å fortelle servert på et sølvfat.

Har du igjen følelser for konen din, så søk deg en annen jobb hvis dette er så uoverkommelig. Eventuelt at du jobber et annet sted i bedriften enn i nærheten av kollegaen. Vær i hvert fall såpass anstendig at du separerer deg fra konen din før du er utro.

Anonymkode: d76b2...d73

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal fortelle ham det. Jeg tenker det da enten blir rar stemning eller det gir en anledning til at han evt sier at han har de samme følelsene. Jeg har opplevd noe lignende på jobb og min store frykt er at det skal oppstå en situasjon hvor mine eller hans følelser blir et tema. Om man er opptatt, bør man ikke legge opp til situasjoner hvor man snakker om sånt med andre menn, for da kan veien bli kortere til at det skjer noe mer eller bare at følelsene utvikler seg. 

Jeg valgte forresten samme strategi som deg overfor min kollega med å holde avstand, men det ble bare rart. Lagde til og med en tråd om det her inne, og fikk råd om å holde meg langt unna osv. Men han merket jo det og det ble veldig rart. Jeg begynte da å ta kontakt igjen, ikke noe overdrevent, men mer naturlig, sånn vi ville hatt om jeg ikke hadde noen følelser, og det er mye bedre. Følelsene fra min side er ikke borte, men det svinger litt. Om jeg merker at han tar litt ekstra kontakt, kjenner jeg det, men mange uker går det helt fint og er noe jeg kan leve med uten at det skjer noe mer eller samvittigheten overfor mannen min er for ille. Følelser får man jo ikke styrt, må bare gjøre det beste ut av det, og da tenker jeg verken nære følelsene eller skygge unna vedkommende helt, for det blir fort så merkelig stemning av det. 

Anonymkode: 6b566...ad8

[AnonymBruker]

Å si dette til denne personen blir "føleri" av verste sort. Akkurat som om han har krav på din sympati. Nei da kan du heller være utro og få det overstått. Gjør deg ferdig med dette og kom deg videre, Forhold deg vennlig og profesjonelt til han framover.

Anonymkode: 308c4...7be

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal fortelle ham det. Jeg tenker det da enten blir rar stemning eller det gir en anledning til at han evt sier at han har de samme følelsene. Jeg har opplevd noe lignende på jobb og min store frykt er at det skal oppstå en situasjon hvor mine eller hans følelser blir et tema. Om man er opptatt, bør man ikke legge opp til situasjoner hvor man snakker om sånt med andre menn, for da kan veien bli kortere til at det skjer noe mer eller bare at følelsene utvikler seg. 

Jeg valgte forresten samme strategi som deg overfor min kollega med å holde avstand, men det ble bare rart. Lagde til og med en tråd om det her inne, og fikk råd om å holde meg langt unna osv. Men han merket jo det og det ble veldig rart. Jeg begynte da å ta kontakt igjen, ikke noe overdrevent, men mer naturlig, sånn vi ville hatt om jeg ikke hadde noen følelser, og det er mye bedre. Følelsene fra min side er ikke borte, men det svinger litt. Om jeg merker at han tar litt ekstra kontakt, kjenner jeg det, men mange uker går det helt fint og er noe jeg kan leve med uten at det skjer noe mer eller samvittigheten overfor mannen min er for ille. Følelser får man jo ikke styrt, må bare gjøre det beste ut av det, og da tenker jeg verken nære følelsene eller skygge unna vedkommende helt, for det blir fort så merkelig stemning av det. 

Anonymkode: 6b566...ad8

Samme her, fikk råd om ikke si noe. Jeg klarte det så vidt, men fikk ymtet frempå litt. Ble avvist på en ikke så diplomatisk måte. Så beste er å ligge langt unna. 

Anonymkode: 0e7ae...0ab

[AnonymBruker]

Husk å gjør det slutt med partner om dette blir for fristende, da gjør du samfunnet en tjeneste

Anonymkode: 39b3b...f54