Er jeg høysensitiv?

[AnonymBruker]

Er trebarnsmor med en myk personlighet og egentlig bare snill ifølge vennene mine. Har masse gode venninner og er gift. Helt okei med selvtillit og får gjerne fine kommentarer for utseendet mitt.

Problemet er bare at jeg bor i ei bygd der alle kjenner alle. Merker når jeg leverer barna i bhg, så blir jeg nærtagende og egentlig litt lei meg om jeg ikke blir møtt med et smil av ei mor jeg egentlig godt vet hvem er. 

Har noen gang (heldigvis ikke ofte) merket at enkelte foreldre, bekjente ikke hilser på meg. Hun ene har gherne vært naboen min i flere år. Hun er gift med en jeg har holdt på med tidligere, mulig derdor hun ikke hilser. (Jeg aner ikke!) Da er det kun damer som er problemet, om jeg kan det et problem. Menn hilser som regel alltid. Siden jeg tenker så på dette, så har jeg igrunnen tenkt på om jeg er ekstremt sensitiv til slike ting? Jeg kan gruble over en slik "tullete" ting lenge, hvorfor hilste hun ikke idag? Hvorfor virket hun så sur osv.. 

Jeg er nok egentlig motsatt, er et smilende menneske. Kanskje litt for snill og glad. Mulig det irriterer enkelte andre, men jeg er nå den jeg er. 

Hilsen en " mye mulig" pemenstruell 31åring ..😆😑

Anonymkode: 04707...7f3

[AnonymBruker]

Du overtenker/overanalyserer i hvert fall. Så lenge du VET at du er snill, grei, smilende osv, hvorfor spiller det noen rolle at ikke alle andre er det? Hvis selvtillitten din er ok, er det nok selvfølelsen som trenger litt boost. 

Hun hilste ikke: - fordi hun hadde en dårlig dag. -Tenkte på noe annet. -Var travel. -Så deg ikke. -Er en lukket og litt uhøflig person, -er en sånn som ikke hilser, -har private problemer, -er dårlig på ansiktsgjenkjenning, -liker deg ikke og vil gjøre et poeng ut av det. Og det kan sikkert være en haug med andre grunner. Ved barnehagelevering er jeg opptatt av å få levert mitt eget barn, og rekke jobben og det jeg skal gjøre der. Jeg tenker på barnet mitt, om jeg har husket alt, og selve leveringen går greit, om det er vikarer eller noe spesielt i barnehagen, har hun det hun skal av tøy osv, og er matpakka ok og vil jeg rekke neste buss slik at jeg kan forberede meg litt før det møtet og bli ferdig til henting i dag og handler mannen min til middag i dag og nå rakk jeg ikke ringe moren i  går heller, får gjøre det etterpå og få planlagt den vinterferien og og og.... Alle hilsing går på autopilot hvis det passer seg sånn, mitt fokus er ikke på andre foreldre overhodet. Jeg tenker ikke over at andre mødre kan bli lei seg hvis jeg overser dem. 

Med litt god selvtillit/selvfølelse, tenker du at det sikkert var fordi personen tenkte på noe annet og var litt fraværende i situasjonen. Med dårlig selvfølelse tenker du at det har med DEG å gjøre. Men hvorfor skulle det det, er du så viktig for andre? Hvorfor er det så viktig for deg at alle andre liker deg så godt og ønsker å hilse og smile til akkurat deg hver eneste dag? 

Bare definerer det til et ikke-problem. Folk er forskjellige, og alle er ikke strålende hyggelige og høflige til en hver tid. Det handler ikke nødvendigvis om deg. 

Anonymkode: 939ba...9af

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke høysensitiv! Du er kun ekstremt opptatt av deg selv, og tror alle andre fokuserer på deg når sannheten er at folk ikke er veldig opptatt av deg. 

Anonymkode: addb7...66d

[AnonymBruker]

Usikker på om du er høysensitiv. Men du er nok ganske usikker på deg selv. Prøv å bli glad i deg selv. Jobb innenfra og ut så blir du ikke så opptatt av hva andre mener om deg!😀Lykke til!

Anonymkode: e0a78...5a4

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du er ikke høysensitiv! Du er kun ekstremt opptatt av deg selv, og tror alle andre fokuserer på deg når sannheten er at folk ikke er veldig opptatt av deg. 

Anonymkode: addb7...66d

Å herlifred. Denne kommentaren var jo latterlig!😅 Mener du virkelig dette uten å kjenne meg?

Nei, det handler ikke om det. Alle opplever dette, ja du også. Det handler om jeg blir litt mer nærtagende på det og du velger å overse det. 

Ts

Anonymkode: 04707...7f3

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Usikker på om du er høysensitiv. Men du er nok ganske usikker på deg selv. Prøv å bli glad i deg selv. Jobb innenfra og ut så blir du ikke så opptatt av hva andre mener om deg!😀Lykke til!

Anonymkode: e0a78...5a4

Takk!😁 Ja det skal jeg prøve på. Det er jo helt vanlig å støte på sure mennesker, eller personer som har en dårlig dag og lar det gå utover andre. Jeg skal prøve å ikke tenke at det er noe med meg som person. 🙏🙌

Anonymkode: 04707...7f3

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du overtenker/overanalyserer i hvert fall. Så lenge du VET at du er snill, grei, smilende osv, hvorfor spiller det noen rolle at ikke alle andre er det? Hvis selvtillitten din er ok, er det nok selvfølelsen som trenger litt boost. 

Hun hilste ikke: - fordi hun hadde en dårlig dag. -Tenkte på noe annet. -Var travel. -Så deg ikke. -Er en lukket og litt uhøflig person, -er en sånn som ikke hilser, -har private problemer, -er dårlig på ansiktsgjenkjenning, -liker deg ikke og vil gjøre et poeng ut av det. Og det kan sikkert være en haug med andre grunner. Ved barnehagelevering er jeg opptatt av å få levert mitt eget barn, og rekke jobben og det jeg skal gjøre der. Jeg tenker på barnet mitt, om jeg har husket alt, og selve leveringen går greit, om det er vikarer eller noe spesielt i barnehagen, har hun det hun skal av tøy osv, og er matpakka ok og vil jeg rekke neste buss slik at jeg kan forberede meg litt før det møtet og bli ferdig til henting i dag og handler mannen min til middag i dag og nå rakk jeg ikke ringe moren i  går heller, får gjøre det etterpå og få planlagt den vinterferien og og og.... Alle hilsing går på autopilot hvis det passer seg sånn, mitt fokus er ikke på andre foreldre overhodet. Jeg tenker ikke over at andre mødre kan bli lei seg hvis jeg overser dem. 

Med litt god selvtillit/selvfølelse, tenker du at det sikkert var fordi personen tenkte på noe annet og var litt fraværende i situasjonen. Med dårlig selvfølelse tenker du at det har med DEG å gjøre. Men hvorfor skulle det det, er du så viktig for andre? Hvorfor er det så viktig for deg at alle andre liker deg så godt og ønsker å hilse og smile til akkurat deg hver eneste dag? 

Bare definerer det til et ikke-problem. Folk er forskjellige, og alle er ikke strålende hyggelige og høflige til en hver tid. Det handler ikke nødvendigvis om deg. 

Anonymkode: 939ba...9af

Veldig sant. Jeg trenger nok kanskje litt mer boost i hverdagen, uten at det har noe med utseendet mitt å gjøre. Det ligger nok mer i personligheten. Jeg er smilende og hyggelig, så derfor er jeg smilende mot andre som kommer imot etc. Selfølgelig kan man ikke hilse på alle, da spes i garderoben der man skal skynde å få barnet inn osv, men jeg tenker mer fra avstand. Der du ser de imøtekommer deg. Virker som noen har problemer med øyekontakt og velger å se en helt annen vei. 

Jeg velger uansett at det ikke er noe ved meg. Jobber i en klesbutikk og blir møtt av ei bekjent som handler av og til. Det som er problemet er hun virker sur på meg - jeg antar det er fordi jeg har holdt på med typen hennes før hennes tid. Skal jo egentlig ha noe å si. Men hun hilser ikke på meg og har et strengt ansikt, studerer meg i ansiktet og går. 

Blir helt matt av det. Jeg klarer ikke å være slik mot andre. Skal stoppe å tenke på det. Men reagerer jo naturligvis når godt bekjente ikke hilser. Det tror jeg de fleste gjør. Ts

Anonymkode: 04707...7f3

[AnonymBruker]

Neida. Du er ikke høysensitiv. Du er bare litt mentalt umoden (noe de fleste som påstår seg å ha tullediagnosen "høysensitiv" er)

Går fint an å jobbe med det, og det gir seg med alderen om du bare tar det på alvor som en ting du kan og bør jobbe deg vekk fra. 

Jeg forstår at det er mye mindre kult å være lite emosjonelt moden enn å være "sensitiv", men det er nå som det er, og realisme er alltid å foretrekke.

Anonymkode: d6634...2c6

[AnonymBruker]

Sier du hei da? Sånn høyt og tydelig? Jobber i barnehage og jeg kan love deg at foreldrene er ofte ganske stressa når de leverer og henter. Ikke alle voksne sier hei heller, faktisk. 

Anonymkode: ce926...d39

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig sant. Jeg trenger nok kanskje litt mer boost i hverdagen, uten at det har noe med utseendet mitt å gjøre. Det ligger nok mer i personligheten. Jeg er smilende og hyggelig, så derfor er jeg smilende mot andre som kommer imot etc. Selfølgelig kan man ikke hilse på alle, da spes i garderoben der man skal skynde å få barnet inn osv, men jeg tenker mer fra avstand. Der du ser de imøtekommer deg. Virker som noen har problemer med øyekontakt og velger å se en helt annen vei. 

Jeg velger uansett at det ikke er noe ved meg. Jobber i en klesbutikk og blir møtt av ei bekjent som handler av og til. Det som er problemet er hun virker sur på meg - jeg antar det er fordi jeg har holdt på med typen hennes før hennes tid. Skal jo egentlig ha noe å si. Men hun hilser ikke på meg og har et strengt ansikt, studerer meg i ansiktet og går. 

Blir helt matt av det. Jeg klarer ikke å være slik mot andre. Skal stoppe å tenke på det. Men reagerer jo naturligvis når godt bekjente ikke hilser. Det tror jeg de fleste gjør. Ts

Anonymkode: 04707...7f3

Nei, de fleste av oss er trygge nok på oss selv til å ikke tenke på slike bagateller, altså. Det er normalen.

Normalen er nemlig å tenke at andres oppførsel ikke er linket til dem personlig. Ser noen sur ut? ja, så er de sure fordi de har en dårlig dag. Kanskje er de syke, lei seg, har fått kjeft eller grur seg til tannlegen. Det er ikke normalt å tenke at det er du som gjør tilfeldige folk du møter sure.

Er noen glade, sinte eller gråter når du støter på dem? Ja, da er det jo ikke du som har fått dem til å gråte, smile eller være sinna. Det er forårsaket av noe som alt har skjedd. Altså før du kom tilfeldig forbi. Før det skal være logisk for deg å tenke "jeg har gjort slikt inntrykk at jeg har endret dette menneskets sinnsstemning" så må du ha samhandlet med vedkommende over noe tid. 

For at du skal tenke at du har evne til å påvirke sinsstemningen til noen på gata i det du møter dem så må du jo tenke at du er super-viktig for alle du treffer på. Og du må bare stole på at du ikke er det, altså. 

Anonymkode: d6634...2c6

[AnonymBruker]

Om morningen er eg for trøtt til å helse og om ettermiddagen er eg for sliten. Eg seier hei om nokon går forbi meg, men eg gjer ikkje det om eg må oppsøke dei. Det har eg ikkje ork til.

Anonymkode: af526...fa4

[AnonymBruker]

Jeg har resting bitch face, så jeg ser ofte sur ut. I tillegg går jeg ofte i min egen verden... Og synes slike møter mellom bekjente, hvor man ser hverandre på lang avstand, er kleint. Skal man smile, se dem i øynene, si hei, i tilfelle når? Så jeg sympatiserer med dem du møter. 

Tviler på at du er høysensitiv. Virker som du er sensitiv for hva du tror andre tenker om deg. Om man kaller det selvopptatt, tar seg selv alvorlig, sosialt usikker eller sensitiv er jo vanskelig å si for dem som ikke kjenner deg.

Anonymkode: 6c695...c30

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har resting bitch face, så jeg ser ofte sur ut. I tillegg går jeg ofte i min egen verden... Og synes slike møter mellom bekjente, hvor man ser hverandre på lang avstand, er kleint. Skal man smile, se dem i øynene, si hei, i tilfelle når? Så jeg sympatiserer med dem du møter. 

Tviler på at du er høysensitiv. Virker som du er sensitiv for hva du tror andre tenker om deg. Om man kaller det selvopptatt, tar seg selv alvorlig, sosialt usikker eller sensitiv er jo vanskelig å si for dem som ikke kjenner deg.

Anonymkode: 6c695...c30

Alle blir vel naturligvis litt nærtagende om en bekjent plutselig ikke hilser? Det er noe man forventer, normal folkeskikk. Har ingenting med selvtillit å gjøre, det sier mer om personen som ikke hilser!   

Anonymkode: 04707...7f3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Alle blir vel naturligvis litt nærtagende om en bekjent plutselig ikke hilser? Det er noe man forventer, normal folkeskikk. Har ingenting med selvtillit å gjøre, det sier mer om personen som ikke hilser!   

Anonymkode: 04707...7f3

Det sier BARE noe om personen som ikke hilser. Derfor er det ingen ting å bli nærtagende over. 

Anonymkode: 939ba...9af

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det sier BARE noe om personen som ikke hilser. Derfor er det ingen ting å bli nærtagende over. 

Anonymkode: 939ba...9af

Nettopp! Da blir det feil av enkelte å si at det er helt unormalt å tenke som jeg gjør. Har et par venninner som også som har nevnt dette. Det er noen som har problemer med å hilse, se i øynene eller et eller annet. Jeg er evig glad for at jeg ikke har den dårlige egenskapen der. Klarer ikke sure folk, om de så er sure, så ikke vis det for hele VERDEN! 

☺ts! 

Anonymkode: 04707...7f3

[Lou Salome]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp! Da blir det feil av enkelte å si at det er helt unormalt å tenke som jeg gjør. Har et par venninner som også som har nevnt dette. Det er noen som har problemer med å hilse, se i øynene eller et eller annet. Jeg er evig glad for at jeg ikke har den dårlige egenskapen der. Klarer ikke sure folk, om de så er sure, så ikke vis det for hele VERDEN! 

☺ts! 

Anonymkode: 04707...7f3

Jeg mener det er unormalt av deg å tenke mye på det, som du gjør. Jeg vil ikke bruke ordet "høysensitiv", men det spiller ingen rolle. Nærtagen er du i hvertfall. Om folk virker sure, hva så?

[AnonymBruker]

Høysensitiv er noe helt annet. Synes du høres analyserende og litt nærtagende ut.

Anonymkode: 77a71...1d8

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høysensitiv er noe helt annet. Synes du høres analyserende og litt nærtagende ut.

Anonymkode: 77a71...1d8

Det er bare i perioder det er slik . Blir såklart litt mer overrasket når det gjelder et par jeg godt vet hvem er ikke hilser. Igjen har jeg min anelse om at det et lite snev av irritasjon fra hun ene sin side. Redd for at jeg skal falle for kjæresten hennes igjen. Hun jeg prater om nå er skikkelig overseende, samme er bestevenninnen hennes. Jeg skal prøve å ignorere det neste gang.

Anonymkode: 04707...7f3

[Alivamale]

På 3.2.2020 den 15.08, AnonymBruker skrev:

Neida. Du er ikke høysensitiv. Du er bare litt mentalt umoden (noe de fleste som påstår seg å ha tullediagnosen "høysensitiv" er)

Går fint an å jobbe med det, og det gir seg med alderen om du bare tar det på alvor som en ting du kan og bør jobbe deg vekk fra. 

Jeg forstår at det er mye mindre kult å være lite emosjonelt moden enn å være "sensitiv", men det er nå som det er, og realisme er alltid å foretrekke.

Anonymkode: d6634...2c6

Det er vel ingen som påstår at «høysensitiv» er en diagnose? På lik linje med at «ekstrovert» og «introvert» ikke er diagnoser. 
 

Jeg er heller ingen tilhenger av at personlighetstrekk blir en tilstand som man kan bruke som forklaring og «sovepute» for alt som ikke lever opp til ens egen oppfatning av hva som ventes av en.

Realisme er noe ganske annet enn å påstå at andre mennesker er «mentalt umodne», kun fordi noen stiller spørsmål ved sine egne følelser av hvordan vedkommende opplever gitte situasjoner.

Jeg vil heller påstå at man er «mentalt umoden» når man ikke klarer å anerkjenne at andre mennesker har et annet reaksjonsmønster og indre tankeliv enn det en selv har.

[irmelin_]

Jeg får ikke inntrykk av at du er høysensitiv, ihvertfall ikke slik begrepet vanligvis brukes. Hva legger du i det å være høysensitiv?

Høysensitivitet beskrives ihvertfall slik:

Høysensitive kjennetegnes ved å være mer vare, intuitive og oppmerksomme på ting og situasjoner, om det er stemningen i et rom, hvordan andre egentlig har det, om det er konflikter under overflaten osv.

Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid. Det kan gjøre at mange trenger mer alenetid eller hvile.

Fra https://www.hsperson.no/hoysensitivitet/