Antidepressiva og barn

[AnonymBruker]

Hei 

Legen min anbefalte å bruke antidepressiva ifm veldig sterk Pms. Hun sier at mange har god effekt av det. Jeg har ikke begynt på det, for jeg var usikker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, for jeg er så sliten av følelsesspetakkelet som foregår. Det er berg og dalbane hele tiden, og jeg er usikker på om det er pms eller om det rett og slett er slik ting er nå. Jeg blir så sliten av at det skal svinge mellom intense følelser hele tiden. Det er stress, tristhet, og irrasjonalitet om hverandre. Det har vært slik i over et år og jeg er så lei.. 

Og det er slitsomt, for jeg har barn. Når jeg har en dårlig dag, er det ikke alltid lett å være på topp, jeg gjør jo det jeg skal, og fungerer selvsagt helt greit i hverdagen med barnet, men det er slitsomt når man helst vil ligge i senga å gråte. 

Noen vil nok anbefale terapi, men for meg gjør det vondt verre å grave i ting. For meg gjør det godt å få pause fra det. Jeg vil bare få hjelp til å legge de intense følelsene litt vekk for en periode, slik at jeg får det lettere innvendig. All energien følelsene tar kunne vært brukt på andre  ting. 

Er det noen her som vet om det er greit å be om antidepressiva når man er mor? Er det egentlig greit? 

Anonymkode: 238a1...e26

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det lignende som deg. Har brukt antidepressiva mot depresjon med god virkning. Slet i tillegg med pms. Det som virket for meg til slutt var å legge om kostholdet til lavkarbo. Nå er hormonene i balanse, ingen mer pms og jeg har kontroll på depresjonen. 

Anonymkode: 9d17f...d86

[AnonymBruker]

Jeg er ekstremt skeptisk til bruk av antidepressiva på generelt grunnlag. Mange psykiatere bare pøser ut dette til folk helt ukritisk.

Ja, mange har nok god hjelp av det, men for mange er det så alvorlige bivirkninger at det faktisk gjør ting mye verre. I mine øyne bør antidepressiva være absolutt siste utvei for mennesker som sliter.

Det skumle er at verken vi eller legene vet med sikkerhet hva som faktisk skjer med hjernen til pasienter som går på dette. Det er fryktelig skummelt å tenke på, men nå er jeg kanskje over gjennomsnittlig kritisk til medikamentbruk.

Jeg stusser på at du får anbefalt å bruke dette p.g.a. sterk PMS, og det synes jeg høres utrolig rart ut, og det høres ut som "å skyte spurv med kanon".

SSRI-preparater kødder man rett og slett ikke med, og bør som sagt kun brukes der det ikke ser ut til å fungere med annen behandling.

Og ja, jeg har erfaring. Når de alvorlige bivirkningene begynner å komme, f.eks. hallusinasjoner, så skjønner man alvoret i hva dette er for noe. Man stapper i seg piller som rett og slett manipulerer hjernen til folk.

Anonymkode: 54e53...04f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ekstremt skeptisk til bruk av antidepressiva på generelt grunnlag. Mange psykiatere bare pøser ut dette til folk helt ukritisk.

Ja, mange har nok god hjelp av det, men for mange er det så alvorlige bivirkninger at det faktisk gjør ting mye verre. I mine øyne bør antidepressiva være absolutt siste utvei for mennesker som sliter.

Det skumle er at verken vi eller legene vet med sikkerhet hva som faktisk skjer med hjernen til pasienter som går på dette. Det er fryktelig skummelt å tenke på, men nå er jeg kanskje over gjennomsnittlig kritisk til medikamentbruk.

Jeg stusser på at du får anbefalt å bruke dette p.g.a. sterk PMS, og det synes jeg høres utrolig rart ut, og det høres ut som "å skyte spurv med kanon".

SSRI-preparater kødder man rett og slett ikke med, og bør som sagt kun brukes der det ikke ser ut til å fungere med annen behandling.

Og ja, jeg har erfaring. Når de alvorlige bivirkningene begynner å komme, f.eks. hallusinasjoner, så skjønner man alvoret i hva dette er for noe. Man stapper i seg piller som rett og slett manipulerer hjernen til folk.

Anonymkode: 54e53...04f

Får alle disse alvorlige bivirkningene som hallusinasjoner.? 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det lignende som deg. Har brukt antidepressiva mot depresjon med god virkning. Slet i tillegg med pms. Det som virket for meg til slutt var å legge om kostholdet til lavkarbo. Nå er hormonene i balanse, ingen mer pms og jeg har kontroll på depresjonen. 

Anonymkode: 9d17f...d86

Det er hva jeg sliter med her, for jeg har fått vitaminer jeg ikke klarer å ta mer enn én uke i strekk for jeg gir opp. Mat klarer jeg ikke forplikte meg til.. Jeg gir opp alt for fort. Jeg tror liksom ikke det funker til å begynne med og alt blir bare tiltak. 

Anonymkode: 238a1...e26

[AnonymBruker]

Hvorfor tenker du det er verre å bruke antidepressiva som mor?

Om det hjelper deg så er det da flott! Er absolutt verdt et forsøk. Jeg er mor og jeg bruker antidepressiva, som virkelig hjelper meg. Nå bruker ikke jeg det mot PMS, men har hørt om flere hvor det har hjulpet mye. Jeg har ikke opplevd plagsomme bivirkninger. Det har heller fått meg opp av det store mørke hullet. 

Anonymkode: f9c81...6b5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tenker du det er verre å bruke antidepressiva som mor?

Om det hjelper deg så er det da flott! Er absolutt verdt et forsøk. Jeg er mor og jeg bruker antidepressiva, som virkelig hjelper meg. Nå bruker ikke jeg det mot PMS, men har hørt om flere hvor det har hjulpet mye. Jeg har ikke opplevd plagsomme bivirkninger. Det har heller fått meg opp av det store mørke hullet. 

Anonymkode: f9c81...6b5

Jeg er faktisk redd for mulige bivirkninger, jeg leste noe på nettet, og man kan hallusinere og hjernen forandrer seg. Hva om jeg begynner å oppføre meg på en måte som ikke er greit? 

Det er fint å lese at det har funket for deg, hvordan har du reagert på det? Har du hatt noen bivirkninger som er plagsomme? 

Anonymkode: 238a1...e26

[Cata]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får alle disse alvorlige bivirkningene som hallusinasjoner.? 

Aldeles ikke. Jeg gikk på antidepressiva i nesten tre år og den eneste bivirkningen jeg hadde var litt munntørrhet, noe jeg løste greit med å ta en slurk vann litt oftere. 

Eneste merkbare effekt jeg hadde var at jeg ble normal. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cata skrev:

Aldeles ikke. Jeg gikk på antidepressiva i nesten tre år og den eneste bivirkningen jeg hadde var litt munntørrhet, noe jeg løste greit med å ta en slurk vann litt oftere. 

Eneste merkbare effekt jeg hadde var at jeg ble normal. 

Jeg ble litt skremt av det innlegget over her, og en blogg eller hva det var på nettet. Jeg ble litt sånn "ok enten funker det, ellers klikker du totalt og ikke er forenelig med barn", og det er jo ikke verdt det.. Men jeg vil så gjerne ha det litt lettere. Jeg får stadig nye tanker og bekymringer som gjør meg ekstremt trist, og det holder liksom ikke å sette av tid til det på et mer passende tidspunkt. Og selvom det ikke synes utad, er det ekstremt vanskelig for meg innvendig. Jeg velger ofte trygge utveier for meg og barnet om det er en dårlig dag (typ hjemmeaktivitet eller besøk fremfor å dra ut blant mange folk).

Anonymkode: 238a1...e26

[Cata]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men jeg vil så gjerne ha det litt lettere. Jeg får stadig nye tanker og bekymringer som gjør meg ekstremt trist, og det holder liksom ikke å sette av tid til det på et mer passende tidspunkt. Og selvom det ikke synes utad, er det ekstremt vanskelig for meg innvendig.

Jeg verken kan eller skal gi deg råd i så måte, jeg kan bare si at for meg fungerte det helt utmerket. Men jeg var langt utenfor det som kan regnes som "tanker og bekymringer". Jeg var nede i et dypt hull der ingenting fungerte. Jeg klarte jobben min, men det var alt. Og jeg presset meg selv til et visst minimum av personlig hygiene. Men der stoppet det. Jeg gikk ikke ut, jeg gjorde ikke husarbeid, jeg laget ikke mat (kjøpte litt ferdigmat så jeg holdt liv i meg). Hadde det ikke vært for oppvaskmaskinen hadde vel benken flytt over. 

Jeg ble ikke mirakuløst frisk av antidepressivene, men jeg sluttet i det minste å gråte hver dag og jeg klarte holde huset slik at det ikke ble den rene svinesti. Jeg klarte til og med (i blant) gå en tur etter mørkets frembrudd. Av en eller annen grunn var det viktig for meg å ikke møte folk. 

Etter tre år merket jeg at jeg oftere og oftere glemte å ta tablettene. Dette tolket jeg som at kroppen forsøkte å fortelle meg noe, så da seponerte jeg meget langsomt over flere måneder og har vært helt frisk siden. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faktisk redd for mulige bivirkninger, jeg leste noe på nettet, og man kan hallusinere og hjernen forandrer seg. Hva om jeg begynner å oppføre meg på en måte som ikke er greit? 

Det er fint å lese at det har funket for deg, hvordan har du reagert på det? Har du hatt noen bivirkninger som er plagsomme? 

Anonymkode: 238a1...e26

Jeg opplevde en periode med munntørrhet. Ellers ikke noen bivirkninger. Derimot har jeg svært god virkning av dem. Ikke les skremselpropaganda! Snakk med legen din, fortell at du er skeptisk, så får du skikkelige svar. Du forandrer ikke personlighet på AD. Jeg hadde store problemer med å fungere som mor da jeg var deprimert, nå er jeg en god mor igjen. 

Anonymkode: f9c81...6b5

[Cerasus]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hei 

Legen min anbefalte å bruke antidepressiva ifm veldig sterk Pms. Hun sier at mange har god effekt av det. Jeg har ikke begynt på det, for jeg var usikker. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, for jeg er så sliten av følelsesspetakkelet som foregår. Det er berg og dalbane hele tiden, og jeg er usikker på om det er pms eller om det rett og slett er slik ting er nå. Jeg blir så sliten av at det skal svinge mellom intense følelser hele tiden. Det er stress, tristhet, og irrasjonalitet om hverandre. Det har vært slik i over et år og jeg er så lei.. 

Og det er slitsomt, for jeg har barn. Når jeg har en dårlig dag, er det ikke alltid lett å være på topp, jeg gjør jo det jeg skal, og fungerer selvsagt helt greit i hverdagen med barnet, men det er slitsomt når man helst vil ligge i senga å gråte. 

Noen vil nok anbefale terapi, men for meg gjør det vondt verre å grave i ting. For meg gjør det godt å få pause fra det. Jeg vil bare få hjelp til å legge de intense følelsene litt vekk for en periode, slik at jeg får det lettere innvendig. All energien følelsene tar kunne vært brukt på andre  ting. 

Er det noen her som vet om det er greit å be om antidepressiva når man er mor? Er det egentlig greit? 

Anonymkode: 238a1...e26

Har du prøvd vitamin B6 og kalsium? Eller ppille med hormonet drospirenon? Kan være greit å prøve de først. MEN, legen din har rett i at mange finner god hjelp i antidepressiva mot PMS-plager.

Jf. https://tidsskriftet.no/2004/08/legemidler-i-praksis/behandling-av-premenstruelle-plager

Hvorfor skulle det ikke være greit å bruke antidepressiva som mamma? Hvis medisinen kan gjøre at du får det bedre med deg selv, er vel det en vinn-vinn-situasjon for barna/barnet ditt også! 🙂

Endret 1. februar 2020 av Cerasus

[AnonymBruker]

43 minutter siden, Cerasus skrev:

Har du prøvd vitamin B6 og kalsium? Eller ppille med hormonet drospirenon? Kan være greit å prøve de først. MEN, legen din har rett i at mange finner god hjelp i antidepressiva mot PMS-plager.

Jf. https://tidsskriftet.no/2004/08/legemidler-i-praksis/behandling-av-premenstruelle-plager

Hvorfor skulle det ikke være greit å bruke antidepressiva som mamma? Hvis medisinen kan gjøre at du får det bedre med deg selv, er vel det en vinn-vinn-situasjon for barna/barnet ditt også! 🙂

Det gjør det. Barn gjennomskuer, og hvis jeg ikke har det bra og putter på en maske, vil hun merke det og. Jeg vil være den beste versjonen av meg selv for henne, og akkurat nå er det litt vanskelig å få til 😕

Eneste problemet nå er mannen min som ikke vil at jeg skal begynne, men vurderer å gjøre det uten at han vet det. 

Har ikke prøvd noe typer prevansjon, har hatt dårlig erfaring med det og brukte flere år på å "bli meg selv" av det. Og vitaminer har jeg ikke noe mangel, samt at det er et slit å huske på det, når det ikke er noe jeg merker effekten av. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde en periode med munntørrhet. Ellers ikke noen bivirkninger. Derimot har jeg svært god virkning av dem. Ikke les skremselpropaganda! Snakk med legen din, fortell at du er skeptisk, så får du skikkelige svar. Du forandrer ikke personlighet på AD. Jeg hadde store problemer med å fungere som mor da jeg var deprimert, nå er jeg en god mor igjen. 

Anonymkode: f9c81...6b5

❤️ Jeg blir glad når jeg leser slikt at det fungerer for andre. For å være realistisk, tror jeg det kommer til å gå greit:) Jeg vil bare ha det lettere med meg selv 

Anonymkode: 238a1...e26

[AnonymBruker]

Nå viser studier at både høyt OG lavt nivå av serotonin er å finne i depresjon. Så om du har mye serotonin og får tabletter som skal gi deg mer serotonin, så sier det seg selv at det kan gå galt. 

Jeg gikk på SSRI i ca 3 år i samråd med lege, eneste forskjellen jeg merket er at jeg ble mer likegyldig og ikke følte så mye lenger. Jeg hadde da ingen følelse av at jeg burde slutte på tablettene heller, jeg brydde meg ikke om noe. Sluttet fordi samboer ville ha meg av de for jeg ble som en zombie. Idag er jeg glad for at han grep inn.

Jeg utviklet gradvis sterke mageproblemer, fatigue og lever idag på sosialstøtte fordi jeg er syk og de finner ingen årsak. Siden jeg ikke har diagnose får jeg heller ikke AAP eller ufør. Dagene mine går med til å sitte på PC-en og hvile på sofaen. Ironisk nok er jeg mindre deprimert idag fordi støtte og samtaler med samboer hjalp meg. Dette skjedde etter jeg hadde vært av pillene en stund og var i stand til å ha disse samtalene med samboer. 

Anonymkode: 4af3d...e8f

[Cerasus]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det gjør det. Barn gjennomskuer, og hvis jeg ikke har det bra og putter på en maske, vil hun merke det og. Jeg vil være den beste versjonen av meg selv for henne, og akkurat nå er det litt vanskelig å få til 😕

Eneste problemet nå er mannen min som ikke vil at jeg skal begynne, men vurderer å gjøre det uten at han vet det. 

Har ikke prøvd noe typer prevansjon, har hatt dårlig erfaring med det og brukte flere år på å "bli meg selv" av det. Og vitaminer har jeg ikke noe mangel, samt at det er et slit å huske på det, når det ikke er noe jeg merker effekten av. 

❤️ Jeg blir glad når jeg leser slikt at det fungerer for andre. For å være realistisk, tror jeg det kommer til å gå greit:) Jeg vil bare ha det lettere med meg selv 

Anonymkode: 238a1...e26

Det er ikke snakk om at man må ha en mangel av B6 og kalsium for at det skal være en aktuell behandling, slik jeg forstår det. Ta en kikk på artikkelen! 🙂

Hvordan vil det være lettere for deg å huske på å ta en antidepressiv tablett enn B6 og kalsium-tabletter? 🤔

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ekstremt skeptisk til bruk av antidepressiva på generelt grunnlag. Mange psykiatere bare pøser ut dette til folk helt ukritisk.

Ja, mange har nok god hjelp av det, men for mange er det så alvorlige bivirkninger at det faktisk gjør ting mye verre. I mine øyne bør antidepressiva være absolutt siste utvei for mennesker som sliter.

Det skumle er at verken vi eller legene vet med sikkerhet hva som faktisk skjer med hjernen til pasienter som går på dette. Det er fryktelig skummelt å tenke på, men nå er jeg kanskje over gjennomsnittlig kritisk til medikamentbruk.

Jeg stusser på at du får anbefalt å bruke dette p.g.a. sterk PMS, og det synes jeg høres utrolig rart ut, og det høres ut som "å skyte spurv med kanon".

SSRI-preparater kødder man rett og slett ikke med, og bør som sagt kun brukes der det ikke ser ut til å fungere med annen behandling.

Og ja, jeg har erfaring. Når de alvorlige bivirkningene begynner å komme, f.eks. hallusinasjoner, så skjønner man alvoret i hva dette er for noe. Man stapper i seg piller som rett og slett manipulerer hjernen til folk.

Anonymkode: 54e53...04f

Enig med deg. Jeg har prøvd et par ssri preparater og begynte å føle meg overvåket og at noen tittet på meg hele tiden. Gjennom vinduene, bak buskene etc. Den som har depresjon har også ofte litt angst så det er lett å bli i tvil om hva som er forverring av sykdom og hva som er bivirkninger. Jeg trodde jeg var i ferd med å miste forstanden.  Jeg sluttet derfor ganske fort på antidepressiva. Overvåkning syntes jeg ikke hørte til i sykdomsbildet mitt. Og det var rett, for etter et par dager uten medisin så forvant det. 

Kommer aldri til å bruke det igjen. 

Anonymkode: 34a9d...2a5

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får alle disse alvorlige bivirkningene som hallusinasjoner.? 

Selvsagt ikke. Men mange gjør det. Det er jo dette antidepressivaene er veldig kjent for, nemlig alvorlige bivirkinger. Igjen, jeg sier ikke at folk ikke får hjelp av disse, men alle sammen bør være kritisk til bruken. Hallisinasjoner er en bivirkning noen får, men ikke alle.

Det jeg reagerer mest på er at det snakkes om bruk av SSRI-preparat mot PMS. Jeg bagatelliserer ikke PMS, men å bruke disse medikamentene mot dette synes jeg høres vanvittig overdrevent ut.

Men jeg har sluttet å la meg overraske. Vi erfarte at psykiateren ønsket å pøse på med mer medisin når hallusinasjonene dukket opp. Herregud. Han ville altså gi enda en medisin for å fjerne bivirkingen av første medisin. Det er helt sjokkerende og i mine øyne skummelt og useriøst.

Anonymkode: 54e53...04f

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt ikke. Men mange gjør det. Det er jo dette antidepressivaene er veldig kjent for, nemlig alvorlige bivirkinger. Igjen, jeg sier ikke at folk ikke får hjelp av disse, men alle sammen bør være kritisk til bruken. Hallisinasjoner er en bivirkning noen får, men ikke alle.

Det jeg reagerer mest på er at det snakkes om bruk av SSRI-preparat mot PMS. Jeg bagatelliserer ikke PMS, men å bruke disse medikamentene mot dette synes jeg høres vanvittig overdrevent ut.

Men jeg har sluttet å la meg overraske. Vi erfarte at psykiateren ønsket å pøse på med mer medisin når hallusinasjonene dukket opp. Herregud. Han ville altså gi enda en medisin for å fjerne bivirkingen av første medisin. Det er helt sjokkerende og i mine øyne skummelt og useriøst.

Anonymkode: 54e53...04f

Det er greit nok, og jeg skjønner at du ikke vil bagatellisere Pms. Det er helt jævlig når det er så ekstremt. Når du skifter mellom å ville skille deg og stikke av for så å lage yndlingsretten hans neste øyeblikk og genuint mene det begge gangene.. Da blir det utrolig slitsomt, og særlig når det varer såpass lenge som det gjør. Det har hjulpet litt å innse at det er Pms, og at det jeg tenker ikke er rasjonelt, for da handler jeg ikke utifra de negative tankene... Men jeg må fortsatt slite med dem, og de er slitsomme.. I den grad at dagen blir påvirket. Så jeg dro til legen, og hun anbefalte først prevensjon, men pga dårlig erfaring og min skepsis, så ble det antidepressiva fordi jeg har slitt mye med depresjon, legen sa d er god effekt. Men dum som jeg var, sa jeg måtte spørre mannen først og han sa nei, men nå vurderer jeg å dra tilbake

Anonymkode: 238a1...e26

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er greit nok, og jeg skjønner at du ikke vil bagatellisere Pms. Det er helt jævlig når det er så ekstremt. Når du skifter mellom å ville skille deg og stikke av for så å lage yndlingsretten hans neste øyeblikk og genuint mene det begge gangene.. Da blir det utrolig slitsomt, og særlig når det varer såpass lenge som det gjør. Det har hjulpet litt å innse at det er Pms, og at det jeg tenker ikke er rasjonelt, for da handler jeg ikke utifra de negative tankene... Men jeg må fortsatt slite med dem, og de er slitsomme.. I den grad at dagen blir påvirket. Så jeg dro til legen, og hun anbefalte først prevensjon, men pga dårlig erfaring og min skepsis, så ble det antidepressiva fordi jeg har slitt mye med depresjon, legen sa d er god effekt. Men dum som jeg var, sa jeg måtte spørre mannen først og han sa nei, men nå vurderer jeg å dra tilbake

Anonymkode: 238a1...e26

Du skal ihvertfall ikke la mannen din bestemme om du skal starte på en medisin eller ikke.

Her står det om PMS (og PMDD) og behandling med SSRI https://nhi.no/kroppen-var/kropp/premenstruelt-syndrom/?page=4

Anonymkode: f9c81...6b5