18 år og planlegge barn?

[AnonymBruker]

Ikke at reising er svaret på livets gåte, men som 18-åring har du vel neppe reist? Uten foreldre mener jeg.

Reis til Mexico og prøv det. 

Jeg er veldig glad i barna mine, men jeg er veldig glad jeg hadde mange år uten dem også. Du har endelig muligheten til å velge og gjøre som vil. Med barn blir alt på deres premisser i mange år. 

Jeg mener ikke å være nedlatende her, men som 18årinh vet du lite om voksenlivet. Det er så mye mer enn festing og reiser (selv om det også kan være fint)

Anonymkode: 182e5...756

[AnonymBruker]

Da jeg var 18 hadde jeg heller ikke voldsom til eventyrlyst, men skal si den vokste bare mer og mer når jeg ble noen år eldre og fant meg selv i større grad. 

Det er ikke noe hast å få barn. Dere kan vente 10 år og likevel være godt innenfor. Jeg lover deg, du er en helt annen person når du er 25 og kommer ikke til å angre på å ha ventet.

Anonymkode: 65ba9...8c0

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 
Jeg lurer på når dere begynte å få planlagte barn? Jeg og kjæresten min har begge jobber og jeg er ferdig på skole til sommeren. Vi har bodd litt sammen før, og det gikk bra. Vi har tenkt til at vi snart vil ha barn og planlegger å få til 2022 Jeg går yrkesfag, og skal ut i lærling til høsten. Hva burde være på plass?

Anonymkode: 10e24...4cf

Så flott at dere planlegger og jobber mot det. Jeg er ikke så skeptisk til det. Dere blir ganske uge, men hvis dere planlegger, tenker over det og virkelig vil, går det nok greit. Mange får barn uplanlagt og klarer det fint. Når dere planlegger og ønsker seg det så er det enda større sjanse at det går fint. 

Anonymkode: 30e77...a7b

[Stjerneku]

Det er nok lurt at dere får bodd skikkelig sammen ei stund, slik at dere ser hvordan hverdagen deres er som par og at der er et godt og stabilt forhold. For deg som har en lærlingeperiode foran deg, så er det ikke dumt å vente med barn til lærlingetiden er over og du har fått deg fast jobb og inntekt. Da har både du og samboer krav på foreldrepermisjon og foreldrepenger.

Det er også vikitg at du som knapt har startet på arbeidslivet tenker deg inn i en "hva hvis forholdet ryker" situasjon, og dere har barn. Å kunne stå på egne ben økonomisk og ellers er da ganske alfa og omega. Jeg ville selv ikke satt barn til verden om jeg ikke viste det ville gå greit om jeg ble alene.

Men ellers om dere er trygge på hverandre så er det jo ikke noe i veien for å få barn i ung alder.

Endret 29. januar 2020 av Stjerneku

[AnonymBruker]

Få fagbrev, fast jobb og en stabil økonomi før du tenker tanken.

Anonymkode: a7cd6...51a

[AnonymBruker]

Du er ikke voksen enda, så du må først klare å ta ansvar for deg selv.

Moren din betaler telefon, faren din bil, samboeren din bolig og strøm. Dere har "nettopp kommet på å begynne å spare". Da må du innse det også er andre ting dere ikke kan og vet enda. Lærte ikke dine foreldre deg å spare i oppveksten?

Anonymkode: 0d4fd...a3e

[Gjest Dorey]

Dere bør vente. Jeg var også som deg ts, skråsikker på at jeg var skikkelig voksen og ville ha barn rett etter vgs. Ventet heldigvis til jeg var 24 år og det var lurt. Vokste utrolig mye på de årene. 

[AnonymBruker]

Du virker som er moden jente og har tenkt mye på dette. Du sparer penger og du har alt på stell. Vent til lærlingtiden er over og så se etter det.  Har nettopp hatt ei venninne som har fått beskjed av kjæresten at han ikke vil ha barn alikvel fordi forholdet deres begynte å gå nedover etter to år sammen. Så der er barn satt på vent og hun føler at alt er ødelagt. Gi det tid. Du har hele livet foran deg 😊

Anonymkode: b0761...528

[Sylveon]

1) Hvorfor tjener du så lite? Du jobber jo ikke fullt. Evt. så er du lærling, men det taler jo bare for å vente. 
2) Hvorfor har du ikke kjøpt deg inn? Du burde spare penger til å kjøpe deg inn i huset, så du ikke står på bar bakke om forholdet ryker. Det er noe som ofte skjer med forhold som er påbegynt på 16-åring. Jeg kjenner selvfølgelig noen som har holdt sammen siden den alderen, men det er ikke mange. 
3) Hvorfor sparer dere bare 200 kr i måneden? Det er helt vilt lite. Med deres inntekt så burde dere spare mellom 5.000-10.000 kr per måned. 

[AnonymBruker]

On 1/28/2020 at 7:41 PM, AnonymBruker said:

Var ikke det at det skulle bli brukt til spesifikt til barnet eller at det var begrensning i mnd, vet jo det koster mer for mat, bleier osv. Er bare noe vi sparer fast.

Anonymkode: 10e24...4cf

Men det er utrolig lav fast sparing, sånn når man skal drifte en familie etterhvert. Da bør man snakke sparing i tusen-kroners klassen til tillegg til å ha råd med alt annet.

Anonymkode: 9da94...725

[Maleficenta]

På 28.1.2020 den 18.45, AnonymBruker skrev:

Hei! 
Jeg lurer på når dere begynte å få planlagte barn? Jeg og kjæresten min har begge jobber og jeg er ferdig på skole til sommeren. Vi har bodd litt sammen før, og det gikk bra. Vi har tenkt til at vi snart vil ha barn og planlegger å få til 2022 Jeg går yrkesfag, og skal ut i lærling til høsten. Hva burde være på plass?

Anonymkode: 10e24...4cf

Herregud 18 år? Dere er alt for unge til å planlegge barn nå. 

[AnonymBruker]

Mange her er negative, og det er egentlig med god grunn syns jeg. 
Men, det betyr jo ikke at dere skal la andres meninger betyr så mye!
Ville spurt meg selv: er jeg HELT sikker på at alt jeg ønsker for resten av mitt liv er å ta meg av barn? Ingen frihet på mange mange år? I såfall: kjør på!

Men ellers ville jeg uten tvil brukt tid på å bli bedre stilt økonomisk, få på plass bolig som begge eier like mye av, få lønn god nok til å spare mye mer enn 400 kr pr mnd totalt, og å oppleve endel ting sammen bare du og han, noe dere kan se tilbake på i det det stormer i forholdet når barn nr to har kolikk og den første får ørebetennelse og ingen sover på et par uker. Da er det GODT å tenke tilbake på det livet som en gang var og at den mannen som da føles som et ork på lik linje med alt annet en gang føles skikkelig bra. mye letter å se at gode tider igjen vil komme. Så jeg ville brukt god tid på å reise, kose dere sammen med bolig, penger og FRIHET først. For man kan si hva man vil om at livet med barn blir som man bestemmer selv, men det gjør selvsagt ikke det, det blir veldig annerledes. Og har man først fått en så blir det fort minst en til - og så er man i praksis opptatt i 15-20 år frem i tid. Og selv om det jo er fordeler med å være unge å få barn, så er ikke livet det samme i 40-50 årene som når man er 20. Tro meg, virkelig ikke. 20 årene er helt nydelige og jeg ville brukt litt av de på å leve - og så kan man ta fatt på jobben som foreldre på litt stødigere grunn. 

Men igjen, det er bare min mening. Vi fikk første da jeg var 34. Etter en lang og herlig studietid, 10 år som kjærester, flott bryllup og fancy bryllupsreise akkurat slik vi hadde lyst til. Godt etablerte på boligmarkedet slik at vi i dag tross to barn har veldig god råd og mye økonomisk frihet, som blant annet tas ut i redusert jobb i småbarnsfasen fordi vi i praksis kunne levd på en lønn. Livet er så mye bedre med barn når alt annet er på stell - så barna virkelig kan stå i fokus  For det krever de og det trenger de, iaf de første 12 årene. Samtidig kunne vi vært hakket yngre, for nå setter alder en stopper for å gå videre å få enda flere barn... Så ideelt sett kanskje få barna sånn i +- 30 års alder, med mindre man rekker å virkelig kjede seg i livet før den tid. 

Anonymkode: 9da94...725

[AnonymBruker]

På 28.1.2020 den 20.42, AnonymBruker skrev:

Vi har veldig lyst på barn😊 og siden jeg er ferdig som lærling i 2022, så tenkte vi å få barn rundt den tiden. Jeg og kjæresten, vi er ikke sånne som har så stort behov for å være «ung» og må oppleve ting, vi liker ting litt roligere. Vi er ikke så glade i å reise og feste noen av oss🙈 Jeg har hatt et forhold før, og kjæresten er verdens snilleste og omsorgsfulle som jeg kjenner, og har ikke hatt noen ordentlig kjæreste før meg😊 tanken er jo at vi skal fortsette å leve som vi gjør. Fortsette å spare, kjøpe billig og gjerne få ting. Grunnen til at jeg kanskje vil ha barn som ung, er fordi ja, jeg har mer energi og jeg vil mine barn skal få oppleve besteforeldre og gjerne oldeforeldre, noe jeg aldri fikk oppleve fordi jeg er en attpåklatt🙈

Anonymkode: 10e24...4cf

Foreldrepenger får du basert på hvor mye du har tjent den siste tiden, så om ikke dere har mye penger til overs er det lurt å jobbe ett år før ungen kommer. Du bør også ta høyde for at du kan bli sykemeldt under svangerskapet slik at du ikke får den tiden til å spare opp rett på foreldrepenger. 

Når det er sagt så har jeg absolutt tro på at dere kan få det fint om alt fortsetter å gå bra. Jeg og min mann ble kjærester da vi var 17, forlovet da vi var 19, gift da vi var 21 og fikk første barn da vi var 23. Det var absolutt viktig at vi hadde hatt så lang tid som vi hadde sammen, men det er noe helt annet å få barn i starten av 20-årene enn rundt 30. I alle fall var det slik for meg at jeg tålte våkenettene og slitet som var da jeg var midt i 20-årene enn da vi fikk yngste som 31. Forholdet vårt gikk gjennom en skikkelig krise etter 14 år, men vi kom gjennom det, og nå har vi vært sammen i 20 år. Vi er glade for å ha konfirmant før vi blir 40 og har absolutt muligheten til å reise om vi vil nå. 

Men som mange sier er det mange forhold som ryker, så det er viktig at dere vet hvordan dere står om det skulle skje (eller dødsfall eller alvorlig sykdom), så pass på at du kjøper deg inn og at dere har avtaler om dere ikke er gift. 

De første årene trenger ikke å koste så mye, for det går an å få tak i utstyr og det er begrenset hvor mange tusen du må ut med til barnehage hver måned, men når de begynner på skole, aktiviteter og trenger utstyr av ulikt slag senere, kan det bli dyrere med barn. Da er det veldig lurt å føre regnskap så dere vet hvor det går an å spare om det skulle bli trangt. 

Anonymkode: 7552d...e4b

[AnonymBruker]

Jeg er fra byen, kusinen min fra bygda (Like gamle)... Hun fikk tidlig barn, jeg var 29. Da hadde hun rukket å få 4 barn😅. Vi har tøyset litt med dette, men sånn jeg har forstått det så er det mer «vanlig» at de fra bygda slår seg til ro mye tidligere enn de i byen. Er som hun sier, «her skjer det ingen ting.» I byen skjer det mer å man har et mye bredere «utvalgt» i jobber/utdannelser. Når hun var 18 å fikk første,  var hun en av de få jentene som ikke hadde fått barn enda. For meg høres det helt rart ut, men igjen. Jeg kan forstå hennes «liv». Har man ting på «stell», så tenker jeg det får være opp til hver enkelt hva de vil gjøre med livene sine. 

Anonymkode: a2d88...c48

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mange her er negative, og det er egentlig med god grunn syns jeg. 
Men, det betyr jo ikke at dere skal la andres meninger betyr så mye!
Ville spurt meg selv: er jeg HELT sikker på at alt jeg ønsker for resten av mitt liv er å ta meg av barn? Ingen frihet på mange mange år? I såfall: kjør på!

Men ellers ville jeg uten tvil brukt tid på å bli bedre stilt økonomisk, få på plass bolig som begge eier like mye av, få lønn god nok til å spare mye mer enn 400 kr pr mnd totalt, og å oppleve endel ting sammen bare du og han, noe dere kan se tilbake på i det det stormer i forholdet når barn nr to har kolikk og den første får ørebetennelse og ingen sover på et par uker. Da er det GODT å tenke tilbake på det livet som en gang var og at den mannen som da føles som et ork på lik linje med alt annet en gang føles skikkelig bra. mye letter å se at gode tider igjen vil komme. Så jeg ville brukt god tid på å reise, kose dere sammen med bolig, penger og FRIHET først. For man kan si hva man vil om at livet med barn blir som man bestemmer selv, men det gjør selvsagt ikke det, det blir veldig annerledes. Og har man først fått en så blir det fort minst en til - og så er man i praksis opptatt i 15-20 år frem i tid. Og selv om det jo er fordeler med å være unge å få barn, så er ikke livet det samme i 40-50 årene som når man er 20. Tro meg, virkelig ikke. 20 årene er helt nydelige og jeg ville brukt litt av de på å leve - og så kan man ta fatt på jobben som foreldre på litt stødigere grunn. 

Men igjen, det er bare min mening. Vi fikk første da jeg var 34. Etter en lang og herlig studietid, 10 år som kjærester, flott bryllup og fancy bryllupsreise akkurat slik vi hadde lyst til. Godt etablerte på boligmarkedet slik at vi i dag tross to barn har veldig god råd og mye økonomisk frihet, som blant annet tas ut i redusert jobb i småbarnsfasen fordi vi i praksis kunne levd på en lønn. Livet er så mye bedre med barn når alt annet er på stell - så barna virkelig kan stå i fokus  For det krever de og det trenger de, iaf de første 12 årene. Samtidig kunne vi vært hakket yngre, for nå setter alder en stopper for å gå videre å få enda flere barn... Så ideelt sett kanskje få barna sånn i +- 30 års alder, med mindre man rekker å virkelig kjede seg i livet før den tid. 

Anonymkode: 9da94...725

Du var forholdsvis gammel når du fikk barn da. Det er ikke alle i den alderen som er like fertile lengre.. Jeg tenker at en mellomting mellom deg og TS er mer å anbefale. Ca 25-28 år

Anonymkode: f3ad1...102

[AnonymBruker]

Fikk barn da jeg var 19. I dag er hen 7 og jeg aner ikke hvem jeg er. Har vært mamma helt siden jeg ble voksen selv og skulle ønsket jeg hadde ventet noen år slik at jeg kunne hatt tid til å dyrke hobbier og vært kjærester en stund først. Det går jo bra, og det kan godt hende det ville vært annerledes for andre siden jeg er ekstremt selvoppofrende og alltid har satt barna først. Først nå jeg begynner å innse at det er greit å gjøre ting for seg selv så lenge det ikke går på bekostning av barna. Men egentid har jeg omtrent ikke hatt på 7 år. 

Anonymkode: ab63b...cfd

[AnonymBruker]

On 1/28/2020 at 8:36 PM, AnonymBruker said:

Takk for en fin refleksjon.😊  Hadde ikke tenkt på bryllup, men det er et fint mål jeg godt kunne tenkt meg først når du nevner det. Vi holder på å pusse opp for å få det til litt mer vårt eget. Når du sier det, har vi mye vi skal gjøre før vi får barn, ja.😂🙈 blir nok så vi venter noen år😊

Anonymkode: 10e24...4cf

Når begynte man å si refleksjon 😅

kjære vene.....

Anonymkode: 5ce83...6b9