18 år og planlegge barn?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kjæresten har strømregning på ca. 1500kr i mnd, så har vi mat, som vi forholder oss til med first price og billig varianter, så vi klarer oss med ca +-1500 🤔 mobilen min er det mamma som betaler. Huslån er 11.500kr i mnd. Så bruker kjæresten som regel bare firmabil til og fra jobb, så er ikke store summer i drivstoff. Jeg kjører ikke så mye bil, og pappa betaler på bilen min, siden den står på han.

vi har snart 2000kr på bufferkonto😊

Anonymkode: 10e24...4cf

Så dere har 35.000 til 40.000 i inntekt hver måned, og forbruk på 17.000-19.000 i måneden. Hvor er resten av pengene? 

Dere har igjen 15.000 eller mer hver måned. Hvorfor er det bare 2000 i buffer? På to måneder burde det vært 30.000 der om dere sparte overskuddet. Skjønte ikke dette regnestykket ditt. 😅🙈

Anonymkode: 24352...b41

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva går pengene til da? Å sette opp budsjett og ha kontroll på økonomien, er en del av voksenlivet. 

Anonymkode: c2881...f04

Enig. Hvis dere har 40.000 inn i mnd og 15.000 i utgifter, og bare sparer 200kr mnd? Hvor blir de av de resterende godt 20.000?

2000 på bufferkonto er også veldig lite. Pappa betaler bil og mamma mobil? Jeg tror dere bør vente. Dere burde jo glatt kunne spare 10-15.000 og betjene deres egne utgifter?

Anonymkode: 58b34...bc8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De pengene vi setter inn på konto, går til evt hvis en av bilene trenger reparasjon eller noe annet akutt, er det godt å ha en konto med litt penger 😊 vi prøver å lage budsjett for å få en oversikt av økonomien, det er noe vi prøver på. Vi får hjelp av min far til å klare også få oversikt.

Anonymkode: 10e24...4cf

En slik konto kalles buffer. Og 2000 er lite om bilen trenger reprasjon vet du 👍

Anonymkode: 24352...b41

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så dere har 35.000 til 40.000 i inntekt hver måned, og forbruk på 17.000-19.000 i måneden. Hvor er resten av pengene? 

Dere har igjen 15.000 eller mer hver måned. Hvorfor er det bare 2000 i buffer? På to måneder burde det vært 30.000 der om dere sparte overskuddet. Skjønte ikke dette regnestykket ditt. 😅🙈

Anonymkode: 24352...b41

Er ikke så lenge siden vi kom på å spare 😊 er noe som har skjedd nå nylig. Men vi har kjøpt litt utenom, som typ maling for å pusse opp.

Anonymkode: 10e24...4cf

[Gjest Kritt]

Hva med å bli voksen, få seg en utdannelse og orden på økonomien før dere setter i gang med barn? 

 

Å spare 200 i måneden er rett og slett ingen ting. Å spare 10 ganger så mye er lite.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En slik konto kalles buffer. Og 2000 er lite om bilen trenger reprasjon vet du 👍

Anonymkode: 24352...b41

Vi vet😊 bufferkontoen er ikke så lenge siden at den ble oppretta. Vi ser på det her som noe langsiktig.

Anonymkode: 10e24...4cf

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kritt skrev:

Hva med å bli voksen, få seg en utdannelse og orden på økonomien før dere setter i gang med barn? 

 

Å spare 200 i måneden er rett og slett ingen ting. Å spare 10 ganger så mye er lite.

Han er ferdig utdanna, jeg skal bli lærling nå og blir forhåpentligvis ferdig 2022😊 Vi er veldig nye på sparing osv, derfor vi prøver å se hva andre gjør.

Anonymkode: 10e24...4cf

[AnonymBruker]

Man forandrer seg mye fra 18 til midten av 20 årene. Jeg fikk barn når jeg var 21 og nå som jeg er 32, skjønner jeg hvor tidlig og egentlig lite gjennomtenkt det var. Jeg er ikke sammen med barnefar lenger, vi vokste fra hverandre, jeg er en helt annen person nå enn jeg var som 21 åring... Jeg ville anbefalt å vente noen år. Hjernen din er ikke ferdig utviklet enda og om noen få år kan det være du har et helt annet syn på dette

Anonymkode: 305b5...39c

[AnonymBruker]

Jeg møtte mannen min da jeg var 18, og vi er gift og lever fortsatt fint sammen nå 20år senere. Så jeg syns ikke man trenger å dømme forholdet deres så hardt bare fordi de er unge. Men Ts, jeg vil likevel anbefale dere å vente. Vi ventet til jeg var 26 (det er tidlig her i Oslo), og jeg er så glad for at vi hvertfall ventet noen år, og hadde ventet lenger om jeg kunne valgt igjen. Fordi det er kjempeslitsomt! Og det er tøft for forholdet, jeg er så glad for at vi hadde et skikkelig trygt fundament først. Jeg har inntrykk av at på bygda blir det gjerne litt sånn...tja hva skal vi finne på?...få barn kanskje? Hadde jeg vært deg hadde jeg lagt meg andre mål først som du kan glede deg til. Å flytte sammen og bo sammen bare dere to. Å planlegge et koselig bryllup! Kanskje pusse opp huset litt slik dere ønsker å få det. Kanskje skaffe en katt eller hund. Finne ut hvordan det er å leve med denne mannen over lengre tid. Kanskje dere har lyst til å prøve å bo et annet sted? Livet er så mye mer enn å få barn! Men når man først har fått dem må jo det meste handle om dem. Jeg anbefaler varmt å vente<3

Anonymkode: 92bbf...22f

[AnonymBruker]

Ikke hør på alle de middelaldrende damene som ventet til de nesten var i overgangsalderen før de tenkte tanken på å få barn.. 

Jeg ble gravid som 19åring, og ja det er jo en stor overgang å gå fra å bare ha seg selv å tenke på, til å ha ansvar for et lite menneske. Men man vokser mye på det 😊 og det er mye mer koselig enn det stress! Før var det helt normalt å få barn i 20-25 års alderen, og for kroppene våre er det faktisk mest gunstig å få barn før fylte 25. Som ung har du mye energi, og barna dine får kanskje stor familie ettersom dine foreldre/besteforeldre kanskje fortsatt lever. 

Man trenger ikke å ha alt på plass, man må bare være innforstått med å kjøpe brukt osv. Så lenge du har en god partner og at forholdet deres fungerer fint, tror jeg dere har det som trengs. Personlig ville jeg kanskje ventet til lærlingtiden var over, men etter det er d bare å kjøre på. Livet slutter ikke når man får barn, det får bare flere dimensjoner 😊

Jeg er fortsatt sammen med barnefar, og nå er vi en liten trio som er høyt og lavt. Vi voksne studerer og veslemann har en fleksibel dag i bhg. Han har korte dager siden vi ikke jobber fra 07-16. Alt i alt er det litt strammere økonomisk, men mye romsligere tidsmessig 😊 Alt går for den som vil, og så lenge dere er 2 om det, ser jeg ingen grunn til å vente, dersom ønsket om barn er der. 

 

Anonymkode: f3ad1...102

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg møtte mannen min da jeg var 18, og vi er gift og lever fortsatt fint sammen nå 20år senere. Så jeg syns ikke man trenger å dømme forholdet deres så hardt bare fordi de er unge. Men Ts, jeg vil likevel anbefale dere å vente. Vi ventet til jeg var 26 (det er tidlig her i Oslo), og jeg er så glad for at vi hvertfall ventet noen år, og hadde ventet lenger om jeg kunne valgt igjen. Fordi det er kjempeslitsomt! Og det er tøft for forholdet, jeg er så glad for at vi hadde et skikkelig trygt fundament først. Jeg har inntrykk av at på bygda blir det gjerne litt sånn...tja hva skal vi finne på?...få barn kanskje? Hadde jeg vært deg hadde jeg lagt meg andre mål først som du kan glede deg til. Å flytte sammen og bo sammen bare dere to. Å planlegge et koselig bryllup! Kanskje pusse opp huset litt slik dere ønsker å få det. Kanskje skaffe en katt eller hund. Finne ut hvordan det er å leve med denne mannen over lengre tid. Kanskje dere har lyst til å prøve å bo et annet sted? Livet er så mye mer enn å få barn! Men når man først har fått dem må jo det meste handle om dem. Jeg anbefaler varmt å vente<3

Anonymkode: 92bbf...22f

Takk for en fin refleksjon.😊  Hadde ikke tenkt på bryllup, men det er et fint mål jeg godt kunne tenkt meg først når du nevner det. Vi holder på å pusse opp for å få det til litt mer vårt eget. Når du sier det, har vi mye vi skal gjøre før vi får barn, ja.😂🙈 blir nok så vi venter noen år😊

Anonymkode: 10e24...4cf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke hør på alle de middelaldrende damene som ventet til de nesten var i overgangsalderen før de tenkte tanken på å få barn.. 

Jeg ble gravid som 19åring, og ja det er jo en stor overgang å gå fra å bare ha seg selv å tenke på, til å ha ansvar for et lite menneske. Men man vokser mye på det 😊 og det er mye mer koselig enn det stress! Før var det helt normalt å få barn i 20-25 års alderen, og for kroppene våre er det faktisk mest gunstig å få barn før fylte 25. Som ung har du mye energi, og barna dine får kanskje stor familie ettersom dine foreldre/besteforeldre kanskje fortsatt lever. 

Man trenger ikke å ha alt på plass, man må bare være innforstått med å kjøpe brukt osv. Så lenge du har en god partner og at forholdet deres fungerer fint, tror jeg dere har det som trengs. Personlig ville jeg kanskje ventet til lærlingtiden var over, men etter det er d bare å kjøre på. Livet slutter ikke når man får barn, det får bare flere dimensjoner 😊

Jeg er fortsatt sammen med barnefar, og nå er vi en liten trio som er høyt og lavt. Vi voksne studerer og veslemann har en fleksibel dag i bhg. Han har korte dager siden vi ikke jobber fra 07-16. Alt i alt er det litt strammere økonomisk, men mye romsligere tidsmessig 😊 Alt går for den som vil, og så lenge dere er 2 om det, ser jeg ingen grunn til å vente, dersom ønsket om barn er der. 

 

Anonymkode: f3ad1...102

Vi har veldig lyst på barn😊 og siden jeg er ferdig som lærling i 2022, så tenkte vi å få barn rundt den tiden. Jeg og kjæresten, vi er ikke sånne som har så stort behov for å være «ung» og må oppleve ting, vi liker ting litt roligere. Vi er ikke så glade i å reise og feste noen av oss🙈 Jeg har hatt et forhold før, og kjæresten er verdens snilleste og omsorgsfulle som jeg kjenner, og har ikke hatt noen ordentlig kjæreste før meg😊 tanken er jo at vi skal fortsette å leve som vi gjør. Fortsette å spare, kjøpe billig og gjerne få ting. Grunnen til at jeg kanskje vil ha barn som ung, er fordi ja, jeg har mer energi og jeg vil mine barn skal få oppleve besteforeldre og gjerne oldeforeldre, noe jeg aldri fikk oppleve fordi jeg er en attpåklatt🙈

Anonymkode: 10e24...4cf

[AnonymBruker]

I 2020 er du 20 år, jeg ser ingen

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har veldig lyst på barn😊 og siden jeg er ferdig som lærling i 2022, så tenkte vi å få barn rundt den tiden. Jeg og kjæresten, vi er ikke sånne som har så stort behov for å være «ung» og må oppleve ting, vi liker ting litt roligere. Vi er ikke så glade i å reise og feste noen av oss🙈 Jeg har hatt et forhold før, og kjæresten er verdens snilleste og omsorgsfulle som jeg kjenner, og har ikke hatt noen ordentlig kjæreste før meg😊 tanken er jo at vi skal fortsette å leve som vi gjør. Fortsette å spare, kjøpe billig og gjerne få ting. Grunnen til at jeg kanskje vil ha barn som ung, er fordi ja, jeg har mer energi og jeg vil mine barn skal få oppleve besteforeldre og gjerne oldeforeldre, noe jeg aldri fikk oppleve fordi jeg er en attpåklatt🙈

Anonymkode: 10e24...4cf

Og i 2020 er du 20 år, det er en fin alder det! 😊 Jeg syns det virker som at du/dere er "typen som passer til å få barn tidlig" med tanke på livsstil og interesser. Hvis dere fortsatt er sammen i 2020 og begge fremdeles har lyst på barn, så er det bare å kjøre på. Det er kjempekoselig med barn ❤️ hilsen mamma, 22 år

Anonymkode: f3ad1...102

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

I 2020 er du 20 år, jeg ser ingen

Og i 2020 er du 20 år, det er en fin alder det! 😊 Jeg syns det virker som at du/dere er "typen som passer til å få barn tidlig" med tanke på livsstil og interesser. Hvis dere fortsatt er sammen i 2020 og begge fremdeles har lyst på barn, så er det bare å kjøre på. Det er kjempekoselig med barn ❤️ hilsen mamma, 22 år

Anonymkode: f3ad1...102

Mente 2022

Anonymkode: f3ad1...102

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I 2020 er du 20 år, jeg ser ingen

Og i 2020 er du 20 år, det er en fin alder det! 😊 Jeg syns det virker som at du/dere er "typen som passer til å få barn tidlig" med tanke på livsstil og interesser. Hvis dere fortsatt er sammen i 2020 og begge fremdeles har lyst på barn, så er det bare å kjøre på. Det er kjempekoselig med barn ❤️ hilsen mamma, 22 år

Anonymkode: f3ad1...102

Tusen takk for svar😘 vi tenkte det samme. Ingen av oss er så sosiale og vi trives sånn som vi har det. Ingen ting stopper opp selv om man får barn😊 

Anonymkode: 10e24...4cf

[Gjest Areca]

Vi ble sammen da vi var 15, flyttet ut sammen da vi var 18, planla barn og ble gravid rett etter jeg hadde fylt 19. Nå er vi 23 og har giftet oss og fått et barn til. Og vi har det veldig bra og klarer oss veldig bra. Tenker at dere skal blåse i hva alle andre mener, om dere har det fint sammen, er klare for barn og mener dere klarer det, så kjør på😋

[AnonymBruker]

Du bør hvertfall sikre deg fast jobb etter lærlingtiden og jobbe der et år slik at du opparbeider deg rett til foreldrepenger. Og vil også råde dere å satse litt mer på sparing og ha så mye som mulig på plass først! (Oppussing, bil, jobb) 

Jeg ble sammen med kjæresten da vi var 18, fikk barn da vi var 21. Er 24 nå og har to. Jeg hadde ikke fast jobb så han er hovedforsørgeren, jeg er student nå så han betaler fortatt det meste. Det er ikke lett! Skulle virkelig ønske jeg hadde utdanning/det økonomiske på plass først. Likevel funker det jo, vi har to biler og hus så skal ikke klage.

Som flere andre har skrevet - man forandrer seg enormt fra man er 18 og til tidlig 20 årene. Livet ditt blir snudd på hodet den dagen du blir mamma - virkelig! ❤️

Så mitt råd etter egen erfaring er i det minste å sikre deg godt økonomisk, med en fast jobb. Husk at det er lurt å ha noe å komme tilbake til etter endt mammaperm.

Uansett tror jeg du blir en like god mamma - uansett alder! ☺️ 

Hilsen sliten tobarnsmor som nå ligger som et slakt på sofaen, huset ser ut som ei dynge, tusen gjøremål som venter, MEN ungene sover endelig så jeg skal bare nyte denne alenetiden litt 😂

Anonymkode: f37a6...8e2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten min eier huset😊. Var bare ekstra penger som vi har på en konto hver for oss, vi har jo egen inntekt, som blir brukt på div. Var bare så vi har til overskudd i tilfelle det kommer noe i veien. Vi har jo sett at det er veldig mange som gir bort barneutstyr, både klær osv. Er også en gammel barneseng i Stabburet der kjæresten eier, som vi tenkte å bruke.😄

Anonymkode: 10e24...4cf

Barn koster veldig mye mer enn babyutstyr. Du skal betale barnehage, SFO, fritidsaktiviteter, mobiltelefon, sportsutstyr, vintertøy hvert år. Det å få barn handler også om så mye mer enn å få en liten søt baby, etterhvert har du en trassig treåring, en tiåring som ikke vil gjøre lekser og en tenåring som ikke vil snakke med deg. Jeg mener ikke å svartmale. Jeg har barn på mellomtrinnet og ungdomsskolen som jeg elsker over alt. Men jeg vil påpeke at det å få barn er et ansvar som varer leenge, og jobben handler om veldig mye mer enn å skifte bleier og ha nattevåk med en baby, selv om det kan være slitsomt nok. Gjenbruk av barneseng på Stabburet er fint, men alt er ikke løst likevel. Du har all verdens tid på deg. Vent ihvertfall til du har fått en fast jobb. Jeg lover deg at du ikke kommer til å angre på det. 

Anonymkode: 19a63...7e4

[AnonymBruker]

Barnehage koster 3400,-. I måneden. Tenk hvis dere får tvillinger. 
Du er 18, du vet faktisk ikke om du er typen til å «ønske å reise mye, oppleve mye, være veldig sosial». Det kan du jo ikke vite, du har ikke prøvd. Hvorfor vil du ikke studere? Bo andre steder? Vite 100% sikkert at kjæresten er den aller aller beste mannen du kan få og blir den beste faren. Og at han mener det samme om deg? Hvorfor er dere ikke gift? Litt tidlig kanskje? Litt unge? Litt dyrt?
Vent minst fire/fem år og bruk tiden godt. Vær kjærester, samtidig som du må vurdere «er han virkelig, uten tvil den beste mannen?» Opplev litt. Skaff deg jobb slik at fu kan forsørge både deg selv og et barn (det kan hende du vil trenge det). Skaff deg venner/venninner og egne interesser. Vær unge, ikke ha så hastverk med å bli voksen.  Dra på noen kule ferier. Vent med barn. 
Hva sier søsteren din, hun er vel ikke mer enn 19/20. Hva sier moren din? 
Hvorfor haster det så, kjeder dere dere sammen? 

Anonymkode: 955da...924

[AnonymBruker]

Det viktigste rådet er: vent til du har fast jobb etter lærlingtiden, og har jobbet lenge nok til å få foreldrepenger. Det er også veldig trygt å da ha denne jobben å komme tilbake til etter permisjonen. 

Men sånn egentlig vil jeg si: flytt til byen og studer noe spennende! Prøv å bo helt for deg selv på hybel! Få nye venner på studiet! Kjenn litt på det selvstendige voksenlivet og bli ordentlig kjent med deg selv! Kjærester kan dere være likevel:) Skal du virkelig gå rett fra å være barn til å bli kjærring? Du har bare ett liv, og denne viktige ung-voksen-tiden varer bare noen år, men kan inneholde så mye spennende! Bruk den til å få litt nye impulser. En tid du kan se tilbake på når du er gammel, en tid som skilte seg ut!

Å få barn forandrer tilværelsen totalt! Og det kan være fint, men det er for alltid. Det er ikke noe å haste med:)

Anonymkode: 92bbf...22f