Hvordan bli hel? Dissosiasjon og andre traumer

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg sliter ekstremt mye med dissosiasjon. Jeg føler meg aldri hel og integrert. Føler at den som er meg er en annen. Kroppen er her, tankene er her, men jeg finnes ikke. Jeg går i behandling, får god hjelp, men det nytter liksom ikke. Blir jo selvsagt bedre. Så jeg smiler mer, er mer aktiv, men jeg er fortsatt adskilt fra meg selv. 

Kjenner kun kroppen når den gjør vondt. 

Jeg er sikker på at noen andre her har opplevd lignende, eller gått gjennom det samme. Noen erfaringer? Om det så bare er å beskrive hvordan dere har det, men selvsagt også om noen faktisk har fått til å endre det noen gang. 

Jeg er ikke deprimert, bare utilgjengelig og har en følelse av at livet ikke angår meg. 

Anonymkode: edd25...7bc

[AnonymBruker]

Hei du, jeg føler det helt likt! Det er skikkelig, ufattelig frustrerende. Jeg har dessverre mistet troen på å bli bedre, men det er fordi jeg har oppsplittet personlighet i tillegg og har mistet følelse i halve kroppen. Gjør du grounding-teknikker? Det finnes veldig mange som skal få en tilbake til seg selv. Boken "Tilbake til nåtid" er også helt fantastisk og anbefales virkelig  Håper du blir helt i deg selv en dag TS, det fortjener du. ❤️ 

Anonymkode: 44d3a...b18

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei du, jeg føler det helt likt! Det er skikkelig, ufattelig frustrerende. Jeg har dessverre mistet troen på å bli bedre, men det er fordi jeg har oppsplittet personlighet i tillegg og har mistet følelse i halve kroppen. Gjør du grounding-teknikker? Det finnes veldig mange som skal få en tilbake til seg selv. Boken "Tilbake til nåtid" er også helt fantastisk og anbefales virkelig  Håper du blir helt i deg selv en dag TS, det fortjener du. ❤️ 

Anonymkode: 44d3a...b18

Tusen takk for svar. ❤

Leit å lese at du har mistet troen. Jeg må håpe for jeg orker ikke dette mer. Orker ikke å ha det sånn som dette for alltid. Jeg har de siste årene fått til mye mer og det er som at det gode gjør meg mer fjern og frakoblet fra kroppen. Kjenner ikke glede når noe bra skjer, får mest vondt i magen. 

Jeg har gjort det mer før med hell. For å roe angst, fokusere på her og nå. Men det er liksom som at det alltid er en splittelse. Jeg klarer å roe meg. Men det er ikke jeg som er rolig, for jeg er langt borte. 

Skal sjekke ut den boken. Takk. Føle liksom ikke psykologen hjelper meg så mye med dette, men er likevel avhengig av timene, og så i dag ble timen avlyst og da blir jeg skikkelig motløs. 

Du også fortjener det! Å bli hel. Vil du si litt hvordan det er for deg? Dette er ikke akkurat en ting man kan gå å fortelle om til venner. 

Ts

Anonymkode: edd25...7bc