Stesønn og moren

[AnonymBruker]

På 28.1.2020 den 11.30, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å ha en 12-åring. Det går ut over jobb, venner og andre avtaler. 

Anonymkode: 2a4e2...611

Jeg synes denne tråden er kjemperar. Når TS klager over mor som helt åpenbart er helt ubrukelig, så får hun til svar at det er synd på 12-åringen som ikke er velkommen noe sted, at barn alltid kommer først og i det hele tatt. 

Men altså. Selv foreldre som bor sammen må faktisk kommunisere og lage avtaler - om hvem som skal være hjemme med barnet til en hver tid, hvem som skal følge til legen og hvem som skal gå på konferansetime. Som forelder kan man ikke bare la være å dukke opp fordi man plutselig ikke hadde lyst likevel. Selv om foreldrene gjør avtaler seg imellom om hvem som skal være sammen med barnet, betyr ikke det at de ikke elsker barnet eller at barnet ikke er velkomment i huset - det betyr bare at verden tross alt ikke svirrer bare rundt barnet, og at folk har andre forpliktelser også. Det er jo helt vanlig. 

Det er klart det blir en belastning når mor ikke evner å gi beskjed eller holde seg til avtale. Sånn jeg ser det har det absolutt ingenting med å være glad i barnet å gjøre, men at man tross alt ikke kan leve slik at man må slippe alt man har i hendene støtt og stadig fordi mor fant ut at hun ikke har lyst til å være mamma den dagen. Som forelder slipper man jo det man har i hendene ved behov og når det er krise - men man kan jo ikke leve med at det er dagligdags. 

 

Anonymkode: b22cc...f67

[xinnia]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes denne tråden er kjemperar. Når TS klager over mor som helt åpenbart er helt ubrukelig, så får hun til svar at det er synd på 12-åringen som ikke er velkommen noe sted, at barn alltid kommer først og i det hele tatt. 

Men altså. Selv foreldre som bor sammen må faktisk kommunisere og lage avtaler - om hvem som skal være hjemme med barnet til en hver tid, hvem som skal følge til legen og hvem som skal gå på konferansetime. Som forelder kan man ikke bare la være å dukke opp fordi man plutselig ikke hadde lyst likevel. Selv om foreldrene gjør avtaler seg imellom om hvem som skal være sammen med barnet, betyr ikke det at de ikke elsker barnet eller at barnet ikke er velkomment i huset - det betyr bare at verden tross alt ikke svirrer bare rundt barnet, og at folk har andre forpliktelser også. Det er jo helt vanlig. 

Det er klart det blir en belastning når mor ikke evner å gi beskjed eller holde seg til avtale. Sånn jeg ser det har det absolutt ingenting med å være glad i barnet å gjøre, men at man tross alt ikke kan leve slik at man må slippe alt man har i hendene støtt og stadig fordi mor fant ut at hun ikke har lyst til å være mamma den dagen. Som forelder slipper man jo det man har i hendene ved behov og når det er krise - men man kan jo ikke leve med at det er dagligdags. 

 

Anonymkode: b22cc...f67

Men det er snakk om en 12 åring - når mine var i den alderen, kom og gikk som de selv passet. Hadde egen nøkkel og kunne låse seg inn dersom jeg ikke var hjemme, var jeg ikke hjemme- ringte de og lurte på når jeg kom. 

Selv om det var avtalt at de skulle være borte en helg ( som f.eks hos sin far eller venner ) skjedde det at de kom uventet hjem og ringte meg -  de hadde alltid sin trygge base i VÅRT hjem. Var jeg langt avgårde - var det å kaste seg rundt på tlf for å få kontakt med noen de kunne overnatte hos. 

DET er hverdagen til de fleste med store barn - vil jeg tro.

[DrueSmoothie]

Min første tanke her er hva ønsker sønnen selv? Han er jo tross alt den viktigste brikken her. Vil han være like mye hos mor og far? Kan det være en løsning at han er hos sin mor annenhver helg f eks, sånn som mange har det? F eks fra ons el tors den uken for å gi det noen flere dager? Når avstanden er såpass stor må det jo være slitsomt for han også tenker jeg mtp reisetid til og fra skole, langt fra venner etc

Og om dere hadde fått til en ordning hvor dere vet han er hos mor annenhver helg, så vil det kanskje fungere bedre fordi hun da har mer fritid, noe hun tydeligvis ønsker seg(?), og dermed kanskje prioriterer sønnen de helgene? Og det kan bli mer forutsigbart for dere? Pluss at dere da vet at han er hos dere hele uka på hverdagene. Det er faktisk lettere å forholde seg til å vite at han er der enn å gå å lure på om han er der eller hos sin mor

Jeg er selv i ett forhold hvor han har en sønn fra før, som bor hos han 100% da han ikke trives spes godt hos sin mor. Han er hos sin mor i blant,  men det er snakk om 1 helg / mnd ca. Og det går helt fint, rett og slett fordi man bare tar høyde for at han er der og ser på han som en del av forholdet. Nå er han snart 15 så det er litt enklere siden han fint kan være alene hjemme en hel kveld etc så lenge vi kommer hjem på kvelden. Men det er det heller ikke lenge til 12-åringen "deres" fint kan

Og hva med øvrig familie? Er det besteforeldre tanter / onkler etc i nærheten som kan være barnevakt i blant om dere vil gjøre noe sammen en kveld? Jeg har selv 2 nieser på 12 år som jeg i blant har hos meg eller er hos dem dersom min søster skal ut på noe den uken hun har barna hjemme. Og som tante synes jeg det er kjempehyggelig!

 

Endret 30. januar 2020 av DrueSmoothie

[EvaLena]

På 28.1.2020 den 11.32, AnonymBruker skrev:

Så folk skal slutte å gå på jobb og sykehus avtaler som de planlegger når de ikke har barna, bare for de har barn? Fin tankemåte må jeg si

//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

Den dagen du får eget barn vil du skjønne bedre. Da håper jeg du virkelig tenker over dette enorme behovet for kjærestetid 2-3 ggr i mnd, den skal jeg love deg at uteblir i lange perioder. Da blir det heller til at en passer barn, mens den andre har en frikveld ute med venner etc.

[AnonymBruker]

Første jeg tenker er hvorfor involvere seg med en mann med barn om man ikke er klar for det ansvaret. «Plutselig» sitter mannen med hele ansvaret, date kveldene blir færre. Men da må man være flinke til å sette pris på hver andre på en annen måte i hverdagen🙂.
Min far fant seg en dame som IKKE likte meg. Jeg var pappajente å forgudet min far!. De få gangene jeg fikk komme til pappa (når de ikke skulle på byen å ha tid for seg selv), husker jeg hun var helt forferdelig. Ble til at jeg var hos farmor når jeg hadde dagene jeg skulle hvert hos min far å at han kom dit. Til slutt fikk han hivd ut hele dama!.

Etter hvert fant han ny dame, denne damen var helt fantastisk. Hun har hvert der for meg fra dag 1!. Min far reiser mye i jobb, derfor har mye av ansvaret med meg falt på hun. Jeg har kommet å gått når det har passet meg. Min mor har hvert mye på sykehus opp i mellom årene, Da har de kastet det de har i hendene å trådd til!. Til å med når det gjelder mine søsken som min far ikke er far til. Min Mor og stemor har et fantastisk forhold!. Det var vel de som samarbeidet om meg når jeg var mindre å ikke min mor og far. 
Dette har resultert i at jeg har 2 fantastiske mammaer. Når jeg fikk barn selv var min Mor veldig tydelig på at min stemor også måtte inkluderes i alt som hun skulle inkluderes i. Dette var en selvfølge for meg, men syntes det var veldig «stort» av min mor å dele samme menig. 
Nå i dag drar hele familien ut å spiser middager, feirer høytider sammen, drar på «utflukter» sammen. Alt dette pga min stemor ikke så bare seg selv med sine behov... Å ha barn er et stort ansvar.  

Anonymkode: 5ef16...a38

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke over at den stakkars gutten står utenfor skolen i lange tider og venter på en mor som ikke kommer. Sviktet av sin egen mor, som ikke en gang gidder å gi beskjed. Jeg fatter ikke hva hun tenker med, og at ingen har kjeftet henne huden full? Hva sier skolen til dette?

Det er fullstendig uholdbart, og uaktuelt at det skal fortsette. Jeg hadde gitt henne ti minutter, og så bedt gutten si fra så jeg kunne hente han. Hver eneste dag. Så hadde jeg politianmeldt henne for å etterlate barnet i hjelpeløs tilstand (for hva skal han gjøre når han er forlatt 1,5 time unna hjemmet sitt?).

Jeg hadde også sagt fra til skolen om hva som skjer, så en voksen kanskje kan vente sammen med han. Spurt de om det ikke er vanlig å sende bekymringsmelding i slike situasjoner.

Denne moren høres ut som hun er udugelig, og hun må stoppes. Mitt bål hadde brent større av det "helvettet" hun lager, hun kan ikke holde på sånn.

Hvis jeg var deg ville mitt fokus fremover vært på barnet. Resten kan faen meg vente. Hadde tatt delvis permisjon fra jobb for å stå klar for den ungen, og krevd det samme av far. Jobb er ikke viktigere enn barn. Jeg kan ikke forstå at dere ikke har gjort mer? Har dere det? 

Anonymkode: 8d646...ada

[CabinCruiser]

På 28.1.2020 den 11.30, AnonymBruker skrev:

Nei han kan ikke vær alene da han ikke føler trygghet. Ikke pga oss, men for han ikke får muligheten til å vær alene hos moren. 
2-3 ganger i måneden å være alene er ikke optimistisk i det hele tatt når man har 50/50 ordning med moren. Hvis vi hadde hatt han fullt så hadde vi planlagt alene kveldene rundt han. Er utrolig viktig med alene kvelder og å bare være kjærester. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

En dag får du barn og innser at 2-3 datingkvelder i ÅRET kan være vanskelig å få til.
Far og sønn er en pakkeløsning. Dere vet at situasjonen er slik den er, da kan dere ta høyde for dette. For det første kan dere begynne å kommunisere med barnet på TOLV ÅR. Er han ikke trygg på hjemme alene så er det på tide å trygge han på det. Langt overdue spør du meg. Han har helt sikkert telefon og far kan lære seg å kommunisere med barnet om hvorvidt barnet skal være hos far eller mor, enkelt og greit via melding f.eks. Det viktigste er å forsikre om at han alltid er velkommen. Hvorfor har han ikke egen nøkkel?

Et barn kommer ikke uanmeldt hjem til far eller mor, et barn kommer hjem. Tenk for en situasjon det er for barnet å måtte vite at han ikke er ønsket/må spørre om å få lov å være hjemme hos en forelder.

 

 

[CabinCruiser]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ikke over at den stakkars gutten står utenfor skolen i lange tider og venter på en mor som ikke kommer. Sviktet av sin egen mor, som ikke en gang gidder å gi beskjed. Jeg fatter ikke hva hun tenker med, og at ingen har kjeftet henne huden full? Hva sier skolen til dette?

Det er fullstendig uholdbart, og uaktuelt at det skal fortsette. Jeg hadde gitt henne ti minutter, og så bedt gutten si fra så jeg kunne hente han. Hver eneste dag. Så hadde jeg politianmeldt henne for å etterlate barnet i hjelpeløs tilstand (for hva skal han gjøre når han er forlatt 1,5 time unna hjemmet sitt?).

Jeg hadde også sagt fra til skolen om hva som skjer, så en voksen kanskje kan vente sammen med han. Spurt de om det ikke er vanlig å sende bekymringsmelding i slike situasjoner.

Denne moren høres ut som hun er udugelig, og hun må stoppes. Mitt bål hadde brent større av det "helvettet" hun lager, hun kan ikke holde på sånn.

Hvis jeg var deg ville mitt fokus fremover vært på barnet. Resten kan faen meg vente. Hadde tatt delvis permisjon fra jobb for å stå klar for den ungen, og krevd det samme av far. Jobb er ikke viktigere enn barn. Jeg kan ikke forstå at dere ikke har gjort mer? Har dere det? 

Anonymkode: 8d646...ada

Ja, jeg lurer på hvorfor ikke far tar tak i det når han vet situasjonen? Er det fordi bonusmor holder igjen og skal ha datingkveldene sine, eller er det fordi far og sønn ikke har etablert et kommunikasjonsbånd? Far vet at situasjonen er slik og må i alle tilfeller ta høyde for at barnet kommer først, også før bonusmor og hennes datingkvelder og vennekvelder og kjæresteturer.

[AnonymBruker]

Ja jeg forstår det er frustrerende. Men når du blir sammen med en mann med barn fra før så må du bare regne med at slikt skjer. 
Her kunne vi sjeldent planlegge noe fordi barnemor trappet opp på døren rett og det var. 
 

men vi er glad for å tilbringe tid med gutten ❤️ Mors tap i bunn og grunn. Sørg for at gutten føler seg velkommen uansett. Kjærestekvelder kan dere ha uansett hjemme når ungen er der. Lag god mat etter legge tid og kos dere sammen. Kanskje besteforeldre kan passe på noen timer mens dere er ute å spiser ? Gjør det alle andre foreldre med barn på fulltid gjør 😊 

Anonymkode: 08ad1...c04

[AnonymBruker]

7 timer siden, EvaLena skrev:

Den dagen du får eget barn vil du skjønne bedre. Da håper jeg du virkelig tenker over dette enorme behovet for kjærestetid 2-3 ggr i mnd, den skal jeg love deg at uteblir i lange perioder. Da blir det heller til at en passer barn, mens den andre har en frikveld ute med venner etc.

Jeg har fire egne barn, har vært alene med de to største i tre år før jeg traff eksmannen. Nå har jeg de minste halve tiden, og far følger opp avtalen slavisk. Ungene har stabile rammer og er trygge og fornøyd. Far og jeg kan avlaste hverandre hvis det trengs. Jeg og min nye samboer bruker å ha to faste datekvelder i uka. Da er nest eldste på overnatting, og eldste på 16 hjemme eller hos kompis. Det å få barn betyr ikke at man skal avslutte forholdet og bare være forelder. Ikke noe rart så mange forhold ryker hvis man slutter å være kjærester. 

Anonymkode: 23d65...59b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ikke over at den stakkars gutten står utenfor skolen i lange tider og venter på en mor som ikke kommer. Sviktet av sin egen mor, som ikke en gang gidder å gi beskjed. Jeg fatter ikke hva hun tenker med, og at ingen har kjeftet henne huden full? Hva sier skolen til dette?

Det er fullstendig uholdbart, og uaktuelt at det skal fortsette. Jeg hadde gitt henne ti minutter, og så bedt gutten si fra så jeg kunne hente han. Hver eneste dag. Så hadde jeg politianmeldt henne for å etterlate barnet i hjelpeløs tilstand (for hva skal han gjøre når han er forlatt 1,5 time unna hjemmet sitt?).

Jeg hadde også sagt fra til skolen om hva som skjer, så en voksen kanskje kan vente sammen med han. Spurt de om det ikke er vanlig å sende bekymringsmelding i slike situasjoner.

Denne moren høres ut som hun er udugelig, og hun må stoppes. Mitt bål hadde brent større av det "helvettet" hun lager, hun kan ikke holde på sånn.

Hvis jeg var deg ville mitt fokus fremover vært på barnet. Resten kan faen meg vente. Hadde tatt delvis permisjon fra jobb for å stå klar for den ungen, og krevd det samme av far. Jobb er ikke viktigere enn barn. Jeg kan ikke forstå at dere ikke har gjort mer? Har dere det? 

Anonymkode: 8d646...ada

Skal ts ta ulønnet fri og risikere å miste jobben fordi kjærestens eks er udugelig mor? Så blir det kanskje brudd, og da står hun der uten pensjonspoeng, kanskje uten jobb? Seriøst? Far må eventuelt ta permisjon her. 

Anonymkode: 23d65...59b