Stesønn og moren

[AnonymBruker]

meg meg meg det slutter når man får barn.

Når mor ikke evner så er det far som må steppe opp sånn er det bare

Nyt tiden ungen gidder snart ikke henge med dere hver dag uansett

Anonymkode: 882c8...459

[gretchenlowell]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, men husk at far og sønn er en pakkeløsning. Det du derimot kan gjøre er å be far ta kontakt med familievernkontoret og få satt opp en samværavtale som skal følges. 

Jeg skjønner frustrasjonen din, vi har totalt 5 barn her, noen er mine, noen er hans og en er felles og vi har i løpet av 4 år bare hatt to dager helt alene sammen - det tærer på men igjen det er noe man velger når man involverer seg med noen som har barn fra før. Uansett, lykke til. Det er alltid slitsomt når en eller begge foreldrene ikke stiller opp eller tar ansvar. 😊

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i et samboerskap der han har ett barn fra tidligere forhold. Hun valgte å flytte 1,5 time fra skulen til sønnen pågrunn av ett nytt forhold med en mann. De har egentlig annen hver uke, men hun har bestemt at vi skal ha han 2 dager ekstra i hennes uke for hun ikke vil kjøre han til skulen så mye. Samboeren min tørr ikke å si imot henne. I tillegg så kommer han bare og må være hos oss en dag uten at dette er planlagt for at hun ikke har mulighet til å hente uten å vite om vi er hjemme. Dette tærer virkelig på forholdet vårt for vi kan aldri planlegge noe og må ofte avlyse planene våre med andre, og datingkveldene våre da han kommer uanmeldt. 
Hva hadde du gjort i min situasjon? Kan legge til at barnemoren er håpløs å snakke med, og skjeller ut sambo dersom han prøver å si at det ikke passer for oss å ha han da når hun spør av og til. Vi legger selvfølgelig planer når vi ikke har han, og da er han en dårlig far ifølge henne. Vi har ikke andre barn. 

Anonymkode: 88543...6ff

Familievernkontoret for et møte kanskje?

Jeg forstår jo at dere trenger forutsigbarhet, og at mor ikke bare kan sende barnet til far når det passer henne - uten å i det hele tatt sjekke om far er hjemme. Greit at sønnen har to hjem og "alltid skal være velkommen", men man kan jo ikke sitte hjemme hver eneste kveld, aldri si ja til overtid og aldri planlegge noe - bare sånn i tilfelle barnet kommer uanmeldt. Sånn går det jo ikke an å leve. Sånn lever jo heller ikke foreldre som ikke er skilt! Noen ganger har man planer som ikke involverer barnet, og da er den andre forelderen sammen med barnet eller man skaffer barnevakt. Ingen ville vel sagt at mor ikke kan dra ut med venner når far skal være hjemme med barnet, sånn i tilfelle far ikke gadd å være hjemme med barnet likevel. Har man barnevakt kan ikke denne bare sende barnet hjem når vedkommende ikke gidder å være barnevakt lenger heller, hvis noe annet er avtalt. Greit at barnet kommer først, men det virker som mange stiller helt andre forventninger til skilte foreldre enn til foreldre som er sammen. 

Mor må jo forstå at hun ikke bare kan sende barnet til dere når det passer henne, uten å sjekke. Hun risikerer jo at barnet kommer til låst dør og at dere har reist vekk for natten. Helt uansvarlig. Men så lenge ikke samboeren din tørr å si imot henne, så er jo situasjonen rimelig fastlåst. Så jeg tenker at mor og far må møtes på familievernkontoret og få på plass en samværsavtale. Også får man følge denne slavisk. Så lenge barnet ikke er stort nok til å være alene hjemme, så går det dessverre ikke at barnet "kommer og går som det vil uten å melde fra" - uansett hvor mye huset er farens hjem. 

Anonymkode: b22cc...f67

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Familievernkontoret for et møte kanskje?

Jeg forstår jo at dere trenger forutsigbarhet, og at mor ikke bare kan sende barnet til far når det passer henne - uten å i det hele tatt sjekke om far er hjemme. Greit at sønnen har to hjem og "alltid skal være velkommen", men man kan jo ikke sitte hjemme hver eneste kveld, aldri si ja til overtid og aldri planlegge noe - bare sånn i tilfelle barnet kommer uanmeldt. Sånn går det jo ikke an å leve. Sånn lever jo heller ikke foreldre som ikke er skilt! Noen ganger har man planer som ikke involverer barnet, og da er den andre forelderen sammen med barnet eller man skaffer barnevakt. Ingen ville vel sagt at mor ikke kan dra ut med venner når far skal være hjemme med barnet, sånn i tilfelle far ikke gadd å være hjemme med barnet likevel. Har man barnevakt kan ikke denne bare sende barnet hjem når vedkommende ikke gidder å være barnevakt lenger heller, hvis noe annet er avtalt. Greit at barnet kommer først, men det virker som mange stiller helt andre forventninger til skilte foreldre enn til foreldre som er sammen. 

Mor må jo forstå at hun ikke bare kan sende barnet til dere når det passer henne, uten å sjekke. Hun risikerer jo at barnet kommer til låst dør og at dere har reist vekk for natten. Helt uansvarlig. Men så lenge ikke samboeren din tørr å si imot henne, så er jo situasjonen rimelig fastlåst. Så jeg tenker at mor og far må møtes på familievernkontoret og få på plass en samværsavtale. Også får man følge denne slavisk. Så lenge barnet ikke er stort nok til å være alene hjemme, så går det dessverre ikke at barnet "kommer og går som det vil uten å melde fra" - uansett hvor mye huset er farens hjem. 

Anonymkode: b22cc...f67

Når barna  er 12 år gamle er det vanlig at de kommer å går som de vil i sitt eget hjem- innen for gitte rammer. ( som at de må være inne til ett vist klokkeslett)  DET er noe enhver foreldre vet og lever etter.  
Ofte så avtaler de kanskje at de skal være ett sted - for plutselig endre også komme hjem. 
 

Anonymkode: 92d1e...cf8

[SoWhat?]

Faren sier at det " ikke passer å ha ham?" Sin egen sønn? 

Du må forstå at barn alltid skal føle seg velkommen hos sine foreldre. Da må andre ting vike. Alt annet. Skjønner frustrasjonen ved å måtte bryte avtaler altså, men barn må føle at de ikke er et problem. De skal ikke være det. Vurder om dette forholdet er noe du vil og kan fortsette i. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når barna  er 12 år gamle er det vanlig at de kommer å går som de vil i sitt eget hjem- innen for gitte rammer. ( som at de må være inne til ett vist klokkeslett)  DET er noe enhver foreldre vet og lever etter.  
Ofte så avtaler de kanskje at de skal være ett sted - for plutselig endre også komme hjem. 
 

Anonymkode: 92d1e...cf8

Hadde ikke fått med meg at sønnen var tolv år, for det sto nemlig ikke i hovedinnlegget. Tok det jo for gitt at barnet trengte barnepass, siden dette er et så stort problem for TS og de måtte avlyse avtaler og slik. Som jeg skriver: 

"Så lenge barnet ikke er stort nok til å være alene hjemme, så går det dessverre ikke at barnet "kommer og går som det vil uten å melde fra" - uansett hvor mye huset er farens hjem" 

Dersom barnet kan være alene hjemme, så tenker jeg at behovet for avtaler som følges slavisk er mye mindre. Og da skjønner jeg heller ikke hvorfor TS og mannen må avlyse så mange avtaler. En 12-åring vet at verden ikke surrer bare rundt ham. De tåler at voksne har avtaler som ikke involverer de (enten de har ett eller to hjem). Men en 12-åring bør kanskje ikke være alene om natten, så mor bør jo i det minste forsikre seg om at foreldrene kommer hjem den dagen. 

Nå tror jeg dog alle har veldig godt av å ha en forutsigbar hverdag. Jeg og samboer har ingen barn, men vi kommuniserer jo likevel med hverandre om arbeidstider, når vi kommer hjem, jobbreiser og alt mulig annet. Jeg vet som regel alltid når han kommer hjem. Ja, det er hjemmet vårt og vi er voksne mennesker - og har følgelig ingen plikt til å melde fra om hvor vi er til en hver tid. Men det er jo en del av det å være en familie - å snakke sammen og ta hensyn til de andre i husstanden. Hos oss voksne mennesker som oss handler det jo om så bagatellmessige ting som hvor mye middag som skal lages... Kommunikasjon er nøkkelen i alle forhold, og jeg kan ikke tenke meg det blir mindre viktig når man har barn sammen. 

Anonymkode: b22cc...f67

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja moren kjører 1,5 time 2 ganger daglig hver dag. Hun kan ikke få byttet skule på sønnen da hun valgte å flytte og det er her han har bodd hele livet sitt. Gutten er 12 år. Vi har har han 2 dager ekstra i uka, men til nå har vi ikke hatt ordning på det, hun bytter på dagene sånn det passer henne uten å fortelle oss, pluss noen ekstra dager av og til som vi heller ikke har avtalt og det er og når det passer henne. Det er håpløst å snakke med henne og finne faste dager, for hun bytter bare på de selv om det gjøres gjennom mekling. Dette forvirrer jo gutten og, for han venter gjerne 1 time på skulen uten at hun dukker opp.

Anonymkode: 88543...6ff

Dere bør dokumentere alt dette, med tanke på å få mye større del av omsorgen. Når mor ikke evner å sette seg inn i at det blir utrygt for gutten å ikke vite hvor han skal etter skolen og om det er voksne hjemme når han kommer til fars hjem, er hun ikke skikket til å ha hverdagssamvær. Jeg skjønner godt at dere voksne trenger forutsigbarhet, men for gutten er det enda viktigere, og for hans del bør dere kjempe for omsorgen og helgesamvær med mor.
 

Jeg tror som sagt dere uansett bør begynne å planlegge som om dere har gutten 100 %. Alle som har barn på fulltid, planlegger jobb og kjærestekvelder rundt omsorgen for barna. Selv om dere i prinsippet ikke har ansvar for barnet visse dager, viser det seg at dere i praksis alltid må være klare for å ta imot ham. Jeg tror frustrasjonen minker ved å forholde seg til at slik er det bare.

Dere får ikke endret mor. Man kan ønske at det var slik eller sånn, men å sette hardt mot hardt her, går bare ut over en gutt på vei inn i tenåra, og han trenger stabile voksne fortsatt selv om han tilsynelatende tar mer avstand og klarer seg selv. En tolvåring kan fint være en del alene hjemme etter avtale, men en tolvåring bør ikke få følelsen av å komme i veien for fars liv. Da er veien veldig kort at ungdommen trekker seg bort, og han kan fort havne på ville veier om han mister tilliten til de voksne. 

[Gjest Alterego666]

Gratulerer. Kjæresten din er en fantastisk far! He’s a keeper! 
 

I tillegg SKAL du hjelpe til med å tilrettelegge for et barn som trenger et stabilt hjem.

 

[AnonymBruker]

Stakkars barn, uansett så skal alle voksne prioritere barn, det er mange foreldre som slett ikke skulle hatt barn. Skjønner deg, at du vil ha litt forutsigbarhet og mulighet til planlegging. Feilen ligger hos foreldrene som ikke klarer å legge en bra strategi, barnet har også behov for å vite,ikke føle seg som en kasteball.

Anonymkode: 337d1...751

[Sokkar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når barna  er 12 år gamle er det vanlig at de kommer å går som de vil i sitt eget hjem- innen for gitte rammer. ( som at de må være inne til ett vist klokkeslett)  DET er noe enhver foreldre vet og lever etter.  
Ofte så avtaler de kanskje at de skal være ett sted - for plutselig endre også komme hjem. 
 

Anonymkode: 92d1e...cf8

Ja. Når bonusdatter på 13 er hos oss, kan hun komme og gå. Når barna mine er hos meg, kan de komme og gå. Men vi må nesten vite om at det er vi som har ansvaret for barna. Den andre forelderen kan ikke bare droppe å hente barna etter skoletid, uten at vi og barna får beskjed? 

Den andre fordeleren kan ikke lage en samværsavtale, og så bare droppe den. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

orker faktisk ikke å diskutere med deg når du ikke ser problemet med at sønnen kommer uanmeldt uten at moren vet om vi er hjemme engang, hvis du synes at det er ok at ett barn er alene hjemme en kveld/natt så er det du som er på bærtur. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

Men du nekter å si om gutten er 7 eller 17, det er jo vesentlig. 

Anonymkode: ad379...ab9

[AnonymBruker]

9 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg hadde takket og bukket for ekstra tid med mine barn. De er viktigst. 

De som hadde vært uenig og ikke akseptert det hadde blitt vist veien til døra. 

Samme her og jeg har allerede barna mine 60% på grunn av udugelig mor. Kan hun plutselig ikke ha samvær, sier jeg alltid ja takk og det må min nye samboer bare tåle. Skulle helst sett barna mine hver dag. 

Anonymkode: 6502d...912

[Lycka]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du nekter å si om gutten er 7 eller 17, det er jo vesentlig. 

Anonymkode: ad379...ab9

TS har skrevet at han er 12 år.

[AnonymBruker]

Siden han er 12 år, kan dere da lage avtaler med ham selv. Han kan ha nøkkel, og sende meldninger. Når han da dukker opp uten avtale, må han vite hvor og hva han kan finne seg av mat, at han skal gjøre lekser, når dere kommer hjem osv. Er dere ofte borte over natten, må dere nesten si ifra hver gang til ham, og ha en backup-løsning hvis det er slik at plutselig henter ikke moren gutten på skolen den dagen, og han må hjem til dere. Sånn er det. Du er ikke bare samboer med faren, men med gutten også. Det er helt vanlig at bare én voksen kan være bortreist over natten av gangen, og den andre MÅ tidlig hjem fra jobben til barn og lage middag. Man må ha barnevakt/finne løsninger for tilfeller der begge er borte, om så det er bare overtid og sent hjem. Datingkvelder og kjæresteturer er en sjeldenhet og må planlegges og man må ha en barnevaktløsning man stoler på. Sånn er det bare, dere har det ikke spesielt vanskelig. 

Gutten har det vanskelig. 

Anonymkode: 2a4e2...611

[EvaLena]

12 timer siden, Sylveon skrev:

Problemet til TS er vel nettopp at far setter barnet først, og ikke henne. 

Barnet kommer jo først uansett hvordan denne stemoren vender og vrir på det. Hun skal faktisk være stolt av mannen sin som setter sønnen sin før henne.

Stemor og far er voksne og MÅ klare å heller ta vare på den tiden de har sammen da sønnen er hos mor.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og for de så mener at jeg er verdens verste bunosmor for at jeg og kjæresten ønsker 2-3 dager i måneden der vi har planlagt en alenekveld for å pleie forholdet, kan umulig ha vært i ett seriøst forhold. Vi har travel hverdag og det er viktig for oss å pleie forholdet. Hvis vi hadde visst at han kommer en dag så hadde vi planlagt datingkvelden rundt det selvfølgelig. 

Anonymkode: 88543...6ff

Å forvente 2-3 dager i måneden til «datingkveld» når man er forelder er faktisk temmelig optimistisk... Og du er sammen med en forelder, TS. 

Jeg syntes fryktelig synd på gutten som verken er velkommen hos mor eller far, pga. stemor som  tydeligvis helst vil ha han der minst mulig. 

Hadde jeg vært skilt og hadde fått ha barna mine hos meg en dag eller to ekstra hadde jeg hoppet i taket av glede! 

Gutten er dessuten 12 år, så han kan fint være alene hjemme en kveld. Og å være borte til langt på natt behøver dere vel ikke være så himla ofte, gjør dere vel? 

Anonymkode: 5bb96...b1a

[AnonymBruker]

Han kan ikke vær alene hjemme over ett par timer for han føler seg ikke trygg nok til det, klarer ikke å finne mat og lignende selv. Han er aldri alene hos moren, så vi må vær hjemme nesten hele tiden når han er der. Vi øver selvfølgelig på det når han er hos oss.

han er selvfølgelig velkommen, men er dumt når han blir møtt med mørkt hus da vi legger avtaler og planer de dagene vi ikke har han. Kan være alt fra venner, til jobb eller andre avtaler. 
 

De har vært på mekling og bestemt dager, men det funker ikke når moren bytter om på dagene uten å gi beskjed til oss eller gutten. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han kan ikke vær alene hjemme over ett par timer for han føler seg ikke trygg nok til det, klarer ikke å finne mat og lignende selv. Han er aldri alene hos moren, så vi må vær hjemme nesten hele tiden når han er der. Vi øver selvfølgelig på det når han er hos oss.

han er selvfølgelig velkommen, men er dumt når han blir møtt med mørkt hus da vi legger avtaler og planer de dagene vi ikke har han. Kan være alt fra venner, til jobb eller andre avtaler. 
 

De har vært på mekling og bestemt dager, men det funker ikke når moren bytter om på dagene uten å gi beskjed til oss eller gutten. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

Sånn er det å ha en 12-åring. Det går ut over jobb, venner og andre avtaler. 

Anonymkode: 2a4e2...611

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å forvente 2-3 dager i måneden til «datingkveld» når man er forelder er faktisk temmelig optimistisk... Og du er sammen med en forelder, TS. 

Jeg syntes fryktelig synd på gutten som verken er velkommen hos mor eller far, pga. stemor som  tydeligvis helst vil ha han der minst mulig. 

Hadde jeg vært skilt og hadde fått ha barna mine hos meg en dag eller to ekstra hadde jeg hoppet i taket av glede! 

Gutten er dessuten 12 år, så han kan fint være alene hjemme en kveld. Og å være borte til langt på natt behøver dere vel ikke være så himla ofte, gjør dere vel? 

Anonymkode: 5bb96...b1a

Nei han kan ikke vær alene da han ikke føler trygghet. Ikke pga oss, men for han ikke får muligheten til å vær alene hos moren. 
2-3 ganger i måneden å være alene er ikke optimistisk i det hele tatt når man har 50/50 ordning med moren. Hvis vi hadde hatt han fullt så hadde vi planlagt alene kveldene rundt han. Er utrolig viktig med alene kvelder og å bare være kjærester. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å ha en 12-åring. Det går ut over jobb, venner og andre avtaler. 

Anonymkode: 2a4e2...611

Så folk skal slutte å gå på jobb og sykehus avtaler som de planlegger når de ikke har barna, bare for de har barn? Fin tankemåte må jeg si

//Ts

Anonymkode: 88543...6ff