Stesønn og moren

[AnonymBruker]

Jeg er i et samboerskap der han har ett barn fra tidligere forhold. Hun valgte å flytte 1,5 time fra skulen til sønnen pågrunn av ett nytt forhold med en mann. De har egentlig annen hver uke, men hun har bestemt at vi skal ha han 2 dager ekstra i hennes uke for hun ikke vil kjøre han til skulen så mye. Samboeren min tørr ikke å si imot henne. I tillegg så kommer han bare og må være hos oss en dag uten at dette er planlagt for at hun ikke har mulighet til å hente uten å vite om vi er hjemme. Dette tærer virkelig på forholdet vårt for vi kan aldri planlegge noe og må ofte avlyse planene våre med andre, og datingkveldene våre da han kommer uanmeldt. 
Hva hadde du gjort i min situasjon? Kan legge til at barnemoren er håpløs å snakke med, og skjeller ut sambo dersom han prøver å si at det ikke passer for oss å ha han da når hun spør av og til. Vi legger selvfølgelig planer når vi ikke har han, og da er han en dårlig far ifølge henne. Vi har ikke andre barn. 

Anonymkode: 88543...6ff

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er dette stakkars barnet som må være gjest hos sin egen far? Syntes du skal være en god bonusmor og innse at dere har ikke "alenetid" halve tiden, for å være forelder er ikke det en deltidsjobb. 

Anonymkode: bd2b5...d1b

[Nymerïa]

Ut i fra det du skriver så er ikke gutten spesielt ønsket hos sin egen mor. Da håper jeg du og far har omløp nok til å passe på at han alltid føler seg velkommen hos dere. Oppsiden er at fordi mor er undermåls får du og far være de gode og trygge voksenpersonene i dette barnets liv. Forhåpentligvis er gutten så stor at dere snart kan la han sitte hjemme alene når dere har datingkveld, hvis han er for ung blir det barnevakt.

Hvis du ikke kan leve med dette kan jeg bare sette min lit til at du om ikke annet har anstendighet nok til å trekke deg unna og la far først og fremst være far.

 

[AnonymBruker]

Ts, jeg skjønner at det oppleves frustrerende med uforutsigbarhet. Men jeg føler egentlig at denne gutten ikke har en mor, dvs en tilstedeværende, engasjert mor som setter ham først. Og en frustrert stemor som kanskje føler at han er litt i veien. Hjertet blør for ham slik fu beskriver situasjonen.
Hva med å embrace morsrollen; ta gutten 70-80 %, ønsk ham velkommen, dere vil ha ham mest mulig, moten må ha annenhver helg. Da kan dere få en fast barnevakt feks en gang annenhver uke, men dere har forutsigbarhet og gutten føler at han er velkommen i sitt eget hjem. For hjemme er jo hos far og deg, det er der han har mesteparten av livet sitt, samt skole og venner. 

Anonymkode: 8fb61...b24

[Sylveon]

Jeg lurer også på hvor gammelt barnet er. 

Samtidig, så føler jeg med barnet. Moren flyttet langt unna og gidder ikke være mye sammen med barnet. Stemoren lager et helvete hjemme hos far fordi at barnet kommer uanmeldt fordi moren ikke gidder. Jeg vet ikke hva jeg skal si... barnet er jo ikke velkommen i noen hjem... Det må være tøft det.. Og jeg kjenner jeg får lyst til å si en del ord til deg og kalle deg en del ting, men jeg blir moderert om jeg sier dem så skal la være. Kan bare si at jeg syns fokuset ditt er helt på bærtur. 

[AnonymBruker]

Datingkvelder? Trenger dere så mange av de i løpet av en måned? 😳 Har far (og mor) valgt å sette barn til verden kan de ikke ordne set slik at de ikke vil være sammen med sitt eget barn. Jeg blir målløs av å være vitne til at mange skilte foreldre tenker først på seg selv også barnet.

Anonymkode: 716ed...0cd

[Sylveon]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Datingkvelder? Trenger dere så mange av de i løpet av en måned? 😳 Har far (og mor) valgt å sette barn til verden kan de ikke ordne set slik at de ikke vil være sammen med sitt eget barn. Jeg blir målløs av å være vitne til at mange skilte foreldre tenker først på seg selv også barnet.

Anonymkode: 716ed...0cd

Problemet til TS er vel nettopp at far setter barnet først, og ikke henne. 

[Krok1]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

. Jeg blir målløs av å være vitne til at mange skilte foreldre tenker først på seg selv også barnet.

Anonymkode: 716ed...0cd

Helt enig med deg i dette! 

Samtidig forstår jeg TS, det er uforutsigbarheten som er stressoren her, det å måtte avlyse planer og få uanmeldt ansvar for barnet. 

Da bør de heller utvide omsorgen formelt, så alle, inkludert barnet, har mer forutsigbarhet 

[Krok1]

8 minutter siden, Sylveon said:

Problemet til TS er vel nettopp at far setter barnet først, og ikke henne. 

Det er faktisk en ting man bør være innstilt på når man involverer seg med en forelder. 

[Hactar]

Jeg tenker det er nokså håpløst for barnet å bo 50 % hos en mor som har flyttet så langt bort, så sånn sett er det bare positivt at han er mer hos dere. Men det bør inn i ordnede former, absolutt.

Lar det seg ikke gjøre å få en forutsigbar avtale med mor, tenker jeg dere bør innstille dere på at gutten er deres ansvar hele tiden, og så får eventuelt samvær han får med mor komme som en ren bonus. Gutten fortjener å ha i alle fall ett stabilt hjem hvor han alltid er velkommen, og det hjemmet ser ikke ut til å kunne være hos mor. 

[AnonymBruker]

Han er først og fremst far.

Moren kan være håpløs og uforutsigbar. Men barnet er likevel en uskyldig part i det hele. Det har virkelig ingenting å si at han ikke har andre barn, han har ett barn, som han alltid skal være tilgjengelig for, så datenights er ikke prioritet. 

Jeg forstår veldig godt at dette for en ny kjæresten kan føles håpløst og urettferdig. Men her gjør han virkelig det eneste rette - han er tilgjengelig for barnet. Så er det opp til deg om det er noe du orker å leve med eller ikke. 

Anonymkode: de778...609

[AnonymBruker]

Altså, du er sammen med en mann med barn fra før. Da bør du forstå at det er han og barnet, deretter han og deg! Sånn er det med folk som er gift og har barn sammen også! Et barn skal ikke komme på besøk, men har faktisk et hjem 2 steder! Greit å ha noen kjøreregler, men å ha barn er uforutsigbart - til og med for de som holder sammen med fellesbarn! Aksepter, eller la vær (les gå). Kjærestebehov er sekundert når man har barn! Jeg og mannen har 2 barn, og han jadde 2 fra før. Vi har aldri nektet dem å gå inn og ut hos oss, akkurat på samme måte som våre 2 fellesbarn! 4 barn = behandles likt

Anonymkode: 71478...886

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Sylveon said:

Jeg lurer også på hvor gammelt barnet er. 

Samtidig, så føler jeg med barnet. Moren flyttet langt unna og gidder ikke være mye sammen med barnet. Stemoren lager et helvete hjemme hos far fordi at barnet kommer uanmeldt fordi moren ikke gidder. Jeg vet ikke hva jeg skal si... barnet er jo ikke velkommen i noen hjem... Det må være tøft det.. Og jeg kjenner jeg får lyst til å si en del ord til deg og kalle deg en del ting, men jeg blir moderert om jeg sier dem så skal la være. Kan bare si at jeg syns fokuset ditt er helt på bærtur. 

Lurer enda mer på hvor gammel stemor er.

Anonymkode: 8fb61...b24

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Hactar skrev:

Jeg tenker det er nokså håpløst for barnet å bo 50 % hos en mor som har flyttet så langt bort, så sånn sett er det bare positivt at han er mer hos dere. Men det bør inn i ordnede former, absolutt.

Lar det seg ikke gjøre å få en forutsigbar avtale med mor, tenker jeg dere bør innstille dere på at gutten er deres ansvar hele tiden, og så får eventuelt samvær han får med mor komme som en ren bonus. Gutten fortjener å ha i alle fall ett stabilt hjem hvor han alltid er velkommen, og det hjemmet ser ikke ut til å kunne være hos mor. 

Moren går ikke med på at vi har hele foreldreretten, og det gjør ikke gutten heller da han ønsker å være hos moren like mye som han er hos oss. Synes det er trist at han blir lei seg da hun ikke gidder å hente han rett og slett. Selvfølgelig skal han få ha et stabilt hjem der han er velkommen, men det er utrolig vanskelig da vi ikke vet at han kommer. Han kommer ofte til tomt hus da vi setter avtaler me jobben og lignende de dagene vi ikke har han, men det begynner å bli frustrerende at vi ikke klarer å ha et skikkelig samarbeid med barnemoren. //Ts

Anonymkode: 88543...6ff

[Hr. Aktiv]

Jeg hadde takket og bukket for ekstra tid med mine barn. De er viktigst. 

De som hadde vært uenig og ikke akseptert det hadde blitt vist veien til døra. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Sylveon skrev:

Jeg lurer også på hvor gammelt barnet er. 

Samtidig, så føler jeg med barnet. Moren flyttet langt unna og gidder ikke være mye sammen med barnet. Stemoren lager et helvete hjemme hos far fordi at barnet kommer uanmeldt fordi moren ikke gidder. Jeg vet ikke hva jeg skal si... barnet er jo ikke velkommen i noen hjem... Det må være tøft det.. Og jeg kjenner jeg får lyst til å si en del ord til deg og kalle deg en del ting, men jeg blir moderert om jeg sier dem så skal la være. Kan bare si at jeg syns fokuset ditt er helt på bærtur. 

orker faktisk ikke å diskutere med deg når du ikke ser problemet med at sønnen kommer uanmeldt uten at moren vet om vi er hjemme engang, hvis du synes at det er ok at ett barn er alene hjemme en kveld/natt så er det du som er på bærtur. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

[Taffel]

Dette må du nesten utdype. Kjører moren 1,5 time morgen og ettermiddag i sine uker for at han skal gå på skole der dere bor?Eller tar han buss? Det høres jo helt vilt ut? og dyrt. Jeg kan forstå at hun trenger hjelp av dere, men hun har da satt seg i en håpløs situasjon? Det blir da fryktelig lang reisevei for barnet?  Hvis du skal få gode råd så må du kanskje si noe om det, alderen på barnet og om det har vært omsnakket om han kanskje heller skal bytte skole og tilbringe helger hos dere. Jeg forstår godt at dette er en uholdbar situasjon som må løses på en eller annen måte. 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

orker faktisk ikke å diskutere med deg når du ikke ser problemet med at sønnen kommer uanmeldt uten at moren vet om vi er hjemme engang, hvis du synes at det er ok at ett barn er alene hjemme en kveld/natt så er det du som er på bærtur. 
//Ts

Anonymkode: 88543...6ff

Jeg skjønner deg veldig godt. Det bør jo være en fast ordning på når barnet kommer til dere. 

Anonymkode: e4e53...9d0

[AnonymBruker]

7 timer siden, Taffel skrev:

Dette må du nesten utdype. Kjører moren 1,5 time morgen og ettermiddag i sine uker for at han skal gå på skole der dere bor?Eller tar han buss? Det høres jo helt vilt ut? og dyrt. Jeg kan forstå at hun trenger hjelp av dere, men hun har da satt seg i en håpløs situasjon? Det blir da fryktelig lang reisevei for barnet?  Hvis du skal få gode råd så må du kanskje si noe om det, alderen på barnet og om det har vært omsnakket om han kanskje heller skal bytte skole og tilbringe helger hos dere. Jeg forstår godt at dette er en uholdbar situasjon som må løses på en eller annen måte. 

Ja moren kjører 1,5 time 2 ganger daglig hver dag. Hun kan ikke få byttet skule på sønnen da hun valgte å flytte og det er her han har bodd hele livet sitt. Gutten er 12 år. Vi har har han 2 dager ekstra i uka, men til nå har vi ikke hatt ordning på det, hun bytter på dagene sånn det passer henne uten å fortelle oss, pluss noen ekstra dager av og til som vi heller ikke har avtalt og det er og når det passer henne. Det er håpløst å snakke med henne og finne faste dager, for hun bytter bare på de selv om det gjøres gjennom mekling. Dette forvirrer jo gutten og, for han venter gjerne 1 time på skulen uten at hun dukker opp.

Anonymkode: 88543...6ff

[AnonymBruker]

Og for de så mener at jeg er verdens verste bunosmor for at jeg og kjæresten ønsker 2-3 dager i måneden der vi har planlagt en alenekveld for å pleie forholdet, kan umulig ha vært i ett seriøst forhold. Vi har travel hverdag og det er viktig for oss å pleie forholdet. Hvis vi hadde visst at han kommer en dag så hadde vi planlagt datingkvelden rundt det selvfølgelig. 

Anonymkode: 88543...6ff