Er det greit med fysisk avstraffelse?

[Diktern]

Jeg er litt enig i hva Sumobryter har sagt i tidligere innlegg.

Jeg mener at med små barn, må det være greit å gi dem en liten dask; ikke så de får vondt, men for å markere at de har gått over streken, som noen andre tidligere har nevnt. Et barn på 2-3 år vil ikke forstå det hvis du begynner å forklare dem om elektrisitet og stikkontakter og varme kokeplater!

Spør man et lite barn "hvorfor gjorde du det?" vil de antakligvis ikke kunne svare på spørsmålet i sitt eget hode, langt mindre formulere setningen med ord.

Når det gjelder eldre barn, har de større forutsetning fot å forstå HVORFOR de ikke får lov til å gjøre ditten og datten, så da er det ikke nødvendig med fysisk avstraffelse.

[Gjest Madeline]

NEI!!!!!

Avstraffer man sitt barn fysisk, er det "DU" som ikke har kontroll over din egen oppførsel, og ikke barnet!

Enig med deg her.

[waco]

Det er forskjell på å fengsle folk og å torturere dem også vet du

Er det forskjell på fysisk straff og håndjern?

[Gjest Turi]

Er det forskjell på fysisk straff og håndjern?

Det er forskjell på å utøve fysisk vold og å sette på en person håndjern, ja.

[waco]

Jeg har ikke følt det befriende de gangene jeg har fått på håndjern. Tvert om har jeg følt det ganske fornedrende og ganske maktesløs. Det er i aller høyeste grad fysisk og bli fysisk begrenset av fremmede mennesker.

Men kanskje du har følt det annerledes de gangene du har fått på håndjern?

[Gjest helt normal mor]

klart jeg ikke bruker vold. Jeg er jo den voksne! Da må jeg klare å oppføre meg voksent.

Jeg vet GODT hvor ufattelig provoserende egne unger kan være (grrr!) når man er sliten og de maser og herjer og ikke vil høre - og det har hendt at jeg har knust en tallerken (der røk voksenheten! )

Men ALDRi vold.

Knipse/daske... Det er bare penere ord for vold mot barn - og det er både forbudt og sært forkastelig.

Småttiser som prøver stikkontakter flytter man - og dessuten bør man ha barnesikret såpass på fohånd at man kan slappe av på sånne ting.

[Gjest Det lurer jeg på]

Lurer på hva dere gjør når ungen slår seg totalt vrang da? En seksåring som går amok, sparker slår villt rundt seg, skriker og biter, kaster ting. Ikke lar seg bære eller løfte, lukker øra. Går løs på DEG.

Ja, det finnes faktisk sånne barn ja. Og kom ikke med " ja da er det foreldrene...". For noen barn ER slik, av seg selv. Hvorfor skulle de bry seg om time out?? Hvor pedagogisk er det å bli satt på rommet, når ungen knuser alt av inventar som hevn?

Hva GJØR du, når ungen står og flirer deg rett oppi trynet?

[amarq]

Er det fysisk avstraffelse å flytte et barn som raser til et annet rom? Hvis man bare løfter det opp å legger det fra seg?

Det kan jeg da ikke skjønne.

[waco]

Hvis du låser barnet inne så. Hva hadde du følt om jeg låste deg inne på dass bare fordi jeg var uenig med deg?

[amarq]

Jeg låser ikke barna inne. Ikke bruker jeg dassen heller men soverommet. De er der inne med åpen dør og hyler seg ferdig. Noen ganger er det jo slik at de blir rasende, jeg skjønner ikke hvorfor. Så har jeg valget mellom å tørne selv (miste kontrollen), eller fjerne dem litt vekk fra meg.

Men jeg fikk en ide. Neste gang de raser låser jeg meg selv inn på dass med ørepropper, så får de finne ut av tingene selv

Dessuten er vel de vel snart så voksne at de låser meg inn på dass når de ikke får lov å dra på fest

[waco]

En annen ide er at du kan ta med en ut en tur slik at de kan løpe fra seg frusteresjonen over å ha en uforståelig mamma.

Bråker ungen kan du lett overdøve ungen med å skru opp stereoanlegget på et lydnivå som overdøver ungen og får deg og ungene på andre tanker.

[amarq]

Jeg syns det er en god ide å å gå tur alene. Da kan tvillingene på to år passe på den minste på 6 mnd.

De klarer seg sikkert alene et par timer

Når jeg kommer hjem setter jeg på stereoen på full spiker å sprenger trommehinnene til alle sammen. Så kan de ha det så godt. Kjempeluuurt!!!!!!!!

[waco]

kanskje hvis du spaserer en liten tur med ungene dine eller vie dem litt oppmerksomhet når de har det vanskelig i stedet for å sperre dem inne på rom?

- Var bare et forslag. men for dere som har funnet dere en "oppdragelse" er det vel et litt ømt tema? morsrollen er veldig sårbar virker det som...

[Gjest Turi]

Jeg har ikke følt det befriende de gangene jeg har fått på håndjern. Tvert om har jeg følt det ganske fornedrende og ganske maktesløs. Det er i aller høyeste grad fysisk og bli fysisk begrenset av fremmede mennesker.

Men kanskje du har følt det annerledes de gangene du har fått på håndjern?

Det er fysisk ja, men ikke vold

[amarq]

Det er ikke så ømfintlig tema at vi ikke kan prate om det. Jeg syns jeg har funnet en metode som fungerer for mine barn.

For å gå tur med barna må de roe seg først. Som jeg har sagt før, sperrer jeg ikke barna mine inne, men lar de finne roen på en plass der de forstyrrer minst mulig. Etterpå kan vi gå tur og ha det koselig sammen, se på hester og kyr og blomster. Verre enn det er det ikke.

[aline]

Lurer på hva dere gjør når ungen slår seg totalt vrang da? En seksåring som går amok, sparker slår villt rundt seg, skriker og biter, kaster ting. Ikke lar seg bære eller løfte, lukker øra. Går løs på DEG.

Ja, det finnes faktisk sånne barn ja. Og kom ikke med " ja da er det foreldrene...". For noen barn ER slik, av seg selv. Hvorfor skulle de bry seg om time out?? Hvor pedagogisk er det å bli satt på rommet, når ungen knuser alt av inventar som hevn?

Hva GJØR du, når ungen står og flirer deg rett oppi trynet?

mener du da at du løser problemet ved å gå til angrep tilbake? fysisk?

om du plasserer ungen på rommet sitt, og ungen raserer tingene i rommet sitt, hvem er det egentlig det går mest utover da? når barnet får summet seg?

å rase rundt å knuse sine egne leker er jo ikke akkurat å straffe foreldrene?

personlig tror jeg ikke at du løser ett problem med en rasende unge ved å bryke fysisk vold mot det, jeg tror det gjør det enda værre.

det er gjerne en grunn til at barnet tørner, selv om man ikke ser den. ved å slå, fjerner man ihvertfall ikke noen problem.

[:-) anna]

Lurer på hva dere gjør når ungen slår seg totalt vrang da? En seksåring som går amok, sparker slår villt rundt seg, skriker og biter, kaster ting. Ikke lar seg bære eller løfte, lukker øra. Går løs på DEG.

Ja, det finnes faktisk sånne barn ja. Og kom ikke med " ja da er det foreldrene...". For noen barn ER slik, av seg selv. Hvorfor skulle de bry seg om time out?? Hvor pedagogisk er det å bli satt på rommet, når ungen knuser alt av inventar som hevn?

Hva GJØR du, når ungen står og flirer deg rett oppi trynet?

Du SLÅR i allefall ikke, for å si det sånn... Det er ikke der nøkkelen ligger. Noen ganger er barn slik, og det å ty til hardhendte oppdragelsesmetoder vil ikke forandre det i det hele tatt.

Når barn er slik MÅ de faktisk få en eller annen form for time out. Fordi det ikke er mulig å nå frem til barnet før det har roet seg ned. Jeg hadde en periode med sønnen min der alt skulle gjøres til en viljekamp. Da ville han heller ikke gå dit jeg sa han skulle gå for å tenke. Løsningen ble at jeg i stedet sa "når du roper og slår, vil jeg ikke være sammen med deg. Nå går jeg på stua, så kan du komme dit når du har tenkt deg om, og vil være venner. "

Når ungen står og flirer deg rett opp i ansiktet, sender du ham på rommet og lar han sitte der og tenke over hvordan man behandler andre mennesker. Og om han knuser inventar så får dere sørge for at han ikke har noe dere er redde for på rommet sitt. Og erstatte ting som er ødelagt med noe som er dårligere enn det han hadde. Og forklare ham at han faktisk ikke kan få datamaskin/tv på rommet/ny skrivepult fordi han ødelegger ting med vilje.

Og ikke minst; søke hjelp. Det er ikke som det skal være at seksåringer knuser inventaret. Da er det noe galt med seksåringen eller med maktbalansen i hjemmet.

[Gjest snufs]

Nei det er ikke greit.

Smerte og straff lærer ikke ungene noe annet enn frykt.

Er det noen foreldre som mister argumentasjonen til de små og derfor velger med fysisk avstraffelse.

I så fall så burde de be om hjelp.

Jeg kan strekke meg til at de kan gå på rommet sitt og tenke over hva de har gjort.

Å hvis barnet er krevende og det samtidig får fysisk avstraffelse,så vil jeg påstå at da er den voksne med på å lage et krevende barn.

Slår du unga dine ,så vil ungen slå andre unger,voksne,sine egne barn en gang i tiden,og ikke ha respekt eller empatifor noe eller noen.

'

Jeg fikk smekk og det som verre var da jeg var liten.

Lærte at jeg ikke skulle gjøre ditt og datt flere ganger,men idag er jeg voksen og sitter med en vond klomp i magen.

Jeg lærte og ikke gjøre ting pga redsel for avstraffelse og ble ikke forklart hvorfor jeg ikke skulle gjøre ting og tang.

Så frykt er ikke lærdom,smerte er ikke respekt.

[Far til 2]

Lurer på hva dere gjør når ungen slår seg totalt vrang da? En seksåring som går amok, sparker slår villt rundt seg, skriker og biter, kaster ting. Ikke lar seg bære eller løfte, lukker øra. Går løs på DEG.

Ja, det finnes faktisk sånne barn ja. Og kom ikke med " ja da er det foreldrene...". For noen barn ER slik, av seg selv. Hvorfor skulle de bry seg om time out?? Hvor pedagogisk er det å bli satt på rommet, når ungen knuser alt av inventar som hevn?

Hva GJØR du, når ungen står og flirer deg rett oppi trynet?

Barn i slike situasjoner møter barnehagepersonale og SFO ansatte nesten daglig. Mener du de da har rett til å bruke vold mot barnet ditt ? Aksepterer du "blåmerker" som de voksne har påført barnet i en situasjon hvor de ikke har brukt andre metoder ?

Det tror jeg det er svært få foreldre som aksepterer. Og om de gjør det mener jeg disse foreldrene gir helt feil signaler til et barn som ikke klarer å kommunisere hva det reagerer på.

[Gjest lavrov]

Vold mot barn viser bare den voksnes utilstrekkelighet.

Tenk den dagen voldsmannen selv blir gammel og dement. Ved uønsket adferd, skal da barnet slå eller knipse?

Skal voksne som oppfører seg dårlig bli slått eller knipset?

Det bør gies ros til barnet ved positiv adferd, og ved negativ adferd av sterk karakter er det selvfølgelig lov å bli sint. Da forteller den voksne direkte og gjerne med bestemt tonefall, at denne oppførselen godtas ikke.

De fleste barn som vokser opp i en trygg tilværelse kan oppdraes innenfor disse rammene.

Det er også mulig gjennom å være med på leken å oppnå positiv respons hos barn, eksempelvis dersom et barn sperrer seg inne på et rom, og nekter å åpne døren, kan den voksne presse dørklinken ned og si: nå er du fanget! Barnet vil raskt vise at det klarer å komme seg ut.

Det er også mulig å ha et belønningssystem hvor positiv adferd honoreres, ved negativ adferd kan barnet frataes f.eks barne TV.

Det er viktig at reaksjonen kommer nokså umiddelbart etter hendelsen.

Ved gjentatte konflikter er det viktig at foreldrene tar seg tid til å tenke ut en kløktig plan. Kreative løsninger gjerne motsatt oppførsel av det barnet venter, kan gi gode resultater.