Gå til innhold

Er det greit med fysisk avstraffelse?


La Guapa

Anbefalte innlegg

Når barnet ditt når trass-/klåfinger-stadier gjennom barndommen...er det greit med fysisk avstraffelse da.?

Eksempler er :

-knipsing/smekking av fingrene når barnet ikke vil høre etter og krabber til seg sakker på bordet o.l

- knipsing på munnen om barnet snakker stygt..

-klaps på baken..

Hva synes dere.

Jeg vet hva jeg synes, men lurer på hva andre mener!

La Guapa :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest gjest672

Vel, jeg slår ikke barnet mitt, både av prinsipp og fordi det ikke føles naturlig.

Hennes søskenbarn straffes fysisk (klaps over fingrene) om de gjør noe galt. Har forsåvidt ikke noe belegg for å si at de er mindre harmoniske og fornøyde enn mitt barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg straffer ikke barnet mitt fysisk. Ble selv straffet fysisk da jeg var barn, og husker hvor ydmykende det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-)

Hei.

Vi straffer ikke vår datter fysisk.

Hun er bare ett år uansett da.

Jeg mener at vold avler vold og at det ikke er greit.

Mannen min har ei datter fra før på 9 år.

Hun har en halvbror hun bor sammen med.

Han blir dasket på hendene og knipset på munnen til stadighet.

Han er to år.

Til og med søsteren på 9 får lov til å straffe ham.

Det gjør vondt inne i meg første gangen jeg så det og når han er hos oss (vi passer ham for moren hennes en sjelden gang) får hun ikke lov til det.

Må legge til at han er veldig krevende og rampete, men jeg synes det blir veldig feil.

Hva lærer vi barna våre?

At en voksen kan påføre deg fysisk smerte, men gjør du det mot et annet barn er det feil.

For vi blir jo sinte når ungene dasker til en annen unge!

Jeg synes det er gammeldags, misforstått, dobbeltmoralsk og veldig, veldig feil.

Ved å påføre barnet ditt smerte synes jeg man viser at man har tapt...

man klarer ikke å bruke ord lenger, mister besinnelsen og dasker/knipser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er totalmotstander av fysisk avstraffelse og er enig i at vold avler vold.

Da lærer man jo barnet at det er riktig måte å reagere ovenfor andre også.

Jeg fikk riktignok klaps på baken selv da jeg var liten, og har ikke tatt skade av det på noen måte. Men jeg ønsker likevel ikke å gjøre det på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest TomKrus
- knipsing på munnen om barnet snakker stygt..

Jeg reagerer når folk slår hunden på snuten når den bjeffer for mye. Kanskje jeg burde slått til noen hvis de knipset til ungen sin. Bare for å lære dem at det var galt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tari i.i

Nei, det er ikke greit! Men, jeg må innrømme at jeg noen ganger blir så frustrert at jeg kunne tenkt meg å klapse til han litt...(men, gjør det jo ikke!) Jeg nøyer meg med å holde han fast i armen..ikke hardt, for å få han til å høre hva jeg sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei!

jeg har ikke barn enda da, men har ganske sterke meninger om emnet likevel, selv om jeg er klar over at ting kan endre seg når jeg selv får barn.

men, nei, jeg er imot klapsing, knipsing og andre penere former for å slå/daske til ungen.

det må da kunne gå an å fjerne hånden, eller barnet, fra det det prøver å ta, istendefor å slå/klapse/knipse den?

ting som for barnet oppfattes som ydmykelse, er jeg imot å bruke.

at man har strenger regler og at det får konsekvenser dersom man faktisk ikke følger reglene, er jeg for!

har barna klare grenser for hva de får lov til og ikke, og vet at det ikke aksepteres å trå over disse grensene, så vil de også lære seg til å ikke gjøre det. (selv om jeg også vet at de kommer til å prøve flere ganger)

konsekvente handlinger tror jeg er viktig.

og jeg kunne nok godt ha løftet barnet vekk, evt inn på rommet sitt dersom det trosset over grensene, eller annen form for å frata barnet muligheten til å gjøre akkurat som det selv vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det gjør jeg ikke.

Vi gjorde det med eldstemann da han var på krabbestadiet og hadde det artig med å leke med stikkontakter. Vi knipset fingrene altså. Med 0 effekt.

Så nei, det gjøres ikke her lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke greit. Ble tatt i øre selv da jeg var liten, men det var jo ikke spesiellt vondt da.... men vi skrek til alikevell :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg knipser ikke, slår ikke, klapser ikke. Men jeg holder.

Ikke hardt, men fast, så Vesla ikke får slått ned det hun vil. Det kan sikkert være ydmykende å bli holdt fast, og så lenge hun gjør ting hun VET hun ikke får lov til, mener jeg det må være lov.

Vet som sagt ikke om det går under fysisk avstraffelse, det gjør jo ikke vondt, annet enn kanskje i selvfølelsen...

Har prøvd å sette henne på rommet en gang også, men halvannet år gammel skjønte hun ikke stort av det. Tror hun ble veldig redd, og det er jo ikke meningen. Så det har jeg sluttet med inntil videre. Ikke lett å vite hva man skal gjøre med de små som ikke skjønner konsekvenser av det de gjør, men har stålvilje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke man skal slå/daske/knipse barn, hva slags form for sosialisering er det? Man skal ha klare regler, med konsekvenser hvis ikke reglene blir overholdt, men dette kan løses på andre måter enn fysisk avstraffelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Porselen

Jeg slår ikke, knipser ikke. Jeg gjør som Sissan, holder barnet fast til det har roet seg. Når barna ble eldre og forsto mere ble inndragelse av goder en måte å straffe på, f.eks. en uke eller lenger uten spilling.

Men jeg skal innrømme at jeg til tider har hatt lyst til å ta den ene og denge den andre med, men har hittil klart å motstå lysten.

Det er ikke enkelt å være forelder, å måtte gjenta og gjenta samme leksen x antall ganger. Det er en tålmodighetsprøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest SumoBryter

Jeg har ikke giddet å lese svarene, men regner med det var mange bestemte og hysteriske nei der. Jeg derimot syns norge er ekstreme her. Man kan være ekstrem den ene veien eller den andre veien. Jeg syns der i mot det alltid finnes en middelvei.

En knips eller en klask fører til en rask resultat der raske resultater trengs, slik som barn som prøver å gjøre noe farlig. Dette er spesielt bra å bruke på mindre barn som ennå ikke har nok forståelse for forklaringer og som er i en slik fase.

Avstand fra fysisk avstraffelse går i følge sumobryter hånd i hånd med velstand. Tenk på det. Har man råd til å betale for alle feil barna gjør så kan man selvsagt ta seg råd til være en liberal foreldre.

Jeg syns det var en bra komiker her i England som forklarte Chav fenomenet som resultat av avstanden fra fysisk avstraffelse, en slags mangel på respekt for andre. De aller fleste mennesker som er blitt store i noe har lært seg å "pushe" seg selv og dette fordi de som små har lært at handligner har konsekvenser.

Slakk oppdragelse fører ikke noe godt med seg.

Så kan man snakke om alternativer til fysisk avstraffelse, med ander salgs straffer, ja dette fungerer bra og det er det vi i familien bruker mest, men det finnes enkelte situasjoner der slikt rett og slett ikke fungerer. Vår 4 åring opplever ikke fysiske avstraffelser og vår 1 og et halvt åring har heller ikke opplevet det mer enn et par ganger i livet og da må jeg si at jeg slett ikke skammet meg. Herregud så mye belastninger foreldrene skal ha når de må skamme seg da de prøver å oppdra sine barn etter beste evne.

Vi er både for og i mot fysiske avstraffelser som familie, samboeren min vokste opp med fysisk avstraffelse og bærer ingen nag for det, men det er fordi han fikk mye,mye mer kjærlighet enn bank, hvis man derimot får mer bank enn kjærlighet blir det et problem! Derfor er det nødvendig å forby fysiske avstraffelser, men man må jo være rimelig med fordelingen av skyldsfølelse!

Til slutt vil jeg si at jeg tror de aller fleste som sier de aldri knipser klasker eller slår, rett og slett juger.

Hva gjør du hvis duy ahr en mygg som piper i øret? Venter på at den biter eller klasker til, det er en naturlig reaksjon på en irritasjon og også dette er det viktig at barn lærer. Ikke alle folk i verden er like tålmodige som mamma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysisk avstraffelse er forbudt ved lov i Norge.

Vi kan gjerne diskutere om en slik lov er riktig eller ikke, men jeg antar det er en annen diskusjon.

Samtidig ser vi nå at kvinner bruker mer vold mot sin partner enn det menn gjør http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...b0027e8be1fd978

Nær 25% av mennen har brukt vold mens så mange som 35% av kvinnene gjør det samme.

Og så mange som 50% av kvinnene kjefter og ydmyker sine partnere ihht en undersøkelse blandt studenter.

Hvordan det blir etterhvert som de blir eldre er det ingen undersøkels på her i Norge. Men det skal ha vært gjort en undersøkelse i Danmark for noen år siden som tilsa at mødre oftere brukt vold ovenfor barna enn det fedre gjorde.

Jeg har ingen tall å referere til når det gjelder slike overgrep, men lurer litt på hvordan det er for en del aleneforeldre som alene må takle de daglige frustrasjonene med barn.

Når disse aleneforeldrene (kvinner og menn) kommer slitne hjem fra arbeid med 1-3 barn som krangler og slåss for den minste bagatell. Hvordan reagerer disse foreldrene. Hvilke signaler gir de barna mht akseptable reaksjonsmåter.

Kansje det skulle vært åpnet for alternative omsorgsløsninger. For mange kan det til tider være slitsomt nok å være 2 foreldre. At foreldre da trumfer gjennom løsninger med eneomsorg er ikke ensbetydende med at det er barnets beste. Slitne og frustrerte foreldre vil nødvendigvis reagere med lite konstruktive løsninger. Det beviser langt på vei den siste undersøkelsen om vold som er referert til i Dagbladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Til slutt vil jeg si at jeg tror de aller fleste som sier de aldri knipser klasker eller slår, rett og slett juger.

Det tror faktisk jeg også.....

Jeg har aldri gitt mine barn bank, men har vet et par anledninger gitt de et dask på baken. Og som en annen her skrev, når eldstemann prøvde seg på stikkontaktene, så knipset vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke det er greit.

Og nei, jeg er heller ikke hysterisk. Og enda et nei, jeg har ingen barn enda, men har jobbet mye med barn.

Det jeg har sett er at fysisk avstrafffelse kan føre til engstelige og redde barn, til barn som utagerer på en helt annen måte for å bli kvitt ubehaget, barn som blir innesluttet, barn som gjemmer seg vekk. nå er dette ekstreme tilfeller, men jeg ønsker ingen barn å bli redde. De skal ha respekt og vi skal respektere at de også er mennesker, selv om de er små og avhengige av oss voksne. Og jeg synes ikke at å slå er å respektere.

Fysisk avstraffelse kan gjøre ting verre. MYE verre. Slår du bikkja di, knipser til katta di eller pisker hesten din til de blir redde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...