AnonymBruker Skrevet 21. januar 2020 #1 Skrevet 21. januar 2020 Jeg har bare mistet livsgisten(nei, ikke selvmordskandidat) og glimtet i øynene mine er borte . Jeg ser det selv i speilet og på bilder. Jeg ser enten sur eller alvorlig ut . Før var jeg alltid blid og smilende , hadde veldig lett for å le . Nå ler jeg sjelden, syns ikke ting er morsom lenger. Jeg vet hvorfor . Det er fordi livet ble så vanskelig , fordi mennesker jeg var glad i utnyttet meg og behandlet meg dårlig , rett og slett dolket i ryggen flere ganger . Jeg var alt for snill og godtroende, naiv og dum. Jeg har lært at folk ikke respekterer snillhet , det blir tatt for svakhet . Men jeg klarer ikke å endre på det , det er sånn personligheten min er , jeg er en snill og vennlig sjel . Det er essensen min, selvom jeg på noen områder er blitt mer hard og kynisk, mistenksom. Hvordan får jeg tilbake utstrålingen min ?? Skjønner du hva jeg mener ? Anonymkode: f3f6d...d3c
Cerasus Skrevet 21. januar 2020 #2 Skrevet 21. januar 2020 (endret) 5 hours ago, AnonymBruker said: Jeg har bare mistet livsgisten(nei, ikke selvmordskandidat) og glimtet i øynene mine er borte . Jeg ser det selv i speilet og på bilder. Jeg ser enten sur eller alvorlig ut . Før var jeg alltid blid og smilende , hadde veldig lett for å le . Nå ler jeg sjelden, syns ikke ting er morsom lenger. Jeg vet hvorfor . Det er fordi livet ble så vanskelig , fordi mennesker jeg var glad i utnyttet meg og behandlet meg dårlig , rett og slett dolket i ryggen flere ganger . Jeg var alt for snill og godtroende, naiv og dum. Jeg har lært at folk ikke respekterer snillhet , det blir tatt for svakhet . Men jeg klarer ikke å endre på det , det er sånn personligheten min er , jeg er en snill og vennlig sjel . Det er essensen min, selvom jeg på noen områder er blitt mer hard og kynisk, mistenksom. Hvordan får jeg tilbake utstrålingen min ?? Skjønner du hva jeg mener ? Anonymkode: f3f6d...d3c Enkelt spørsmål med vanskelig svar. Hva tror du kan ha endret seg fra den gang? Det virker som at du sitter på mye av svaret selv, ut ifra det du skriver. Noe som var viktig for deg, som du på et vis "mistet" på veien..? (Tillit til andre?) Og har du f.eks. også sluttet med fritidsaktiviteter eller hobbyer du likte før? Har du nå blitt mindre sosial eller savner å ha flere nære venner? Forøvrig; har du en type arbeid/studier du ikke trives med? Har det dukket opp belastninger eller stressorer som har stjålet litt av gnisten din? Er du ikke kommet deg dit i livet hvor du hadde trodd du ville vært innen nå? Jeg tror utstrålingen din kommer tilbake når du får det bedre med deg selv. Endret 21. januar 2020 av Cerasus Presiseringer
Gjest theTitanic Skrevet 21. januar 2020 #3 Skrevet 21. januar 2020 Å være mistenksom er en slitsom egenskap å ha. En skikkelig engergityv. Lite tiltrekkende er det også. Samtidig.. om du ikke har den så kan du bli lurt. Det er ikke lett det der. Selv er jeg nok langt over gjennomsnittet mistenksom desverre, men jeg forstår jo det at jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde hatt et snev av tillit til andre. (Men da med potensiale for å bli lurt.)
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2020 #4 Skrevet 21. januar 2020 Er du sikkert på at du bare er snill og ikke selvutslettende/ selvoppofrende? Hvis du kjenner deg igjen i noe av det (Google) finnes det ting du kan gjøre for å sette grenser og du vil få det så mye bedre. Har personlig erfaring, og livsgnisten har kommet tilbake. Jeg håper du får det bedre ❤️ Anonymkode: 016d7...d55 1
AnonymBruker Skrevet 21. januar 2020 #5 Skrevet 21. januar 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du sikkert på at du bare er snill og ikke selvutslettende/ selvoppofrende? Hvis du kjenner deg igjen i noe av det (Google) finnes det ting du kan gjøre for å sette grenser og du vil få det så mye bedre. Har personlig erfaring, og livsgnisten har kommet tilbake. Jeg håper du får det bedre ❤️ Anonymkode: 016d7...d55 Ja, mulig du har rett i det... Takk ❤️ Anonymkode: f3f6d...d3c
AnonymBruker Skrevet 22. januar 2020 #6 Skrevet 22. januar 2020 Jeg kjenner meg igjen. Det som hjelper for sånne snille gode som oss er å rydde opp i vårt sosiale kjennskap. Vi må fjerne folk som ikke setter pris på snillhet også må vi ta vare på de som liker oss som vi er. Det er faktisk så enkelt. Noen mennesker får fram det gode i deg, imenst andre får fram det som ikke er positivt. En slik opprydding kan være vanskelig, men eneste måten å få ett godt liv på. Desverre er det ikke mulig å endre andre mennesker veldig mye. Vi er forkjellige og noen påvirker hverandre bare helt feil... Lag en oversikt over menneskene i livet ditt og spør deg selv hva du får ut av disse menneskene. Hvorfor skal de forsatt være i ditt liv? Så vil du finne ut av dette 😊 Jeg elsker snille mennesker, de er behagelig å være med og setter pris på at jeg er snill også. God stemning det Anonymkode: 38b29...5d6 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå