Ciaras bokhjørne

[nostalgia]

Veldig bra! Virker som vi er mange som har fått lest den ferdig!

Har den kommet nå da? Leser ikke du fort? Synes det virker som om du blir ferdig med bøker på en-to-tre, jeg

Tredemølle høres praktisk ut! Bortsett fra at jogging er det verste jeg vet... Det er så utrolig slitsomt. Men man kan jo gå fort på den også, da. Er du flink til å bruke den? Er litt redd for at trimsykkelen blir stående ubrukt etter et par måneder...

Selv har jeg lest ut en ny bok siden sist:

Alice Munro: Rømlingen

Ha en fantastisk helg alle sammen!

←

Nei, jeg leser egentlig ikke så veldig fort

Har akkurat fått boken, og tviler litt på om jeg får lest den ferdig til onsdag... men jeg skal gjøre mitt beste!

Tredemølle ja, jeg har nok ikke brukt den så mye etter jul... har litt dårlig samvittighet for det, så det er bare å komme i gang igjen

Jeg forstår at jeg snart må lese noe av Alice Munro, høres veldig spennende ut!

Dere? Jeg fikk en ide...

Har dere prøvd chatten? Kunne ikke vi avtale å møtes på chatten en kveld om en stund? Hadde vært morsomt å skravle litt

Kommer snart tilbake, skal bare ut og rusle litt i finværet med sambo nå

←

Kjempeide... jeg er iallefall med!

Ha en flott lørdag...

[Ciara]

Hm, jeg kom meg aldri hit igjen i går, hadde det for travelt med å gjøre ingenting Deilig lørdag, vi drakk rødvin og spiste biff og bare så på tv og småskravlet. Så ble jeg trøtt tidlig og la meg også ganske tidlig. Så da jeg våknet ti i dag var jeg kjempeuthvilt, og lagde en god frokost Og i dag er været minst like nydelig som i går! Det er til å bli i superhumør av!

I dag har jeg heller ingen store planer. Skal lese litt, men tror ikke jeg gidder så mye. Og så skal jeg leke med kattene mine og gå meg en tur. Tror egentlig jeg må være litt av en latsabb

[Ciara]

I dag har jeg faktisk gjort ferdig en studieoppgave jeg gruet meg til, og er derfor veldig fornøyd med meg selv Så nå skal jeg ut og kjøpe melk og lage vafler til sambo og meg selv. Kanskje går vi og leier en film også Jeg blir aldri lei av å leie film, synes det er så hyggelig å sitte inne og se film og tenne stearinlys og spise noe godt. Veldig kos!

Har lest et par noveller i Alice Munros Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap, og de er like bra som de i Rømlingen. Veldig bra!

Ellers kom jeg på i dag at Mao fortsatt ikke har levert de to pocketbøkene jeg bestilte forrige lørdag, og det synes jeg er latterlig. Kjenner godt til bransjen, og det er mange andre nettbokhandler som sender bøker samme dag som man bestiller (eller neste virkedag, rettere sagt). Hadde det ikke vært for at jeg får bøkene gratis, hadde jeg aldri bestilt der... Men da kommer vel bøkene til uka, regner jeg med, hvis ikke er det utrolig lite profesjonelt!

[nostalgia]

Høres ut som du har hatt en flott helg

Mao leverer av og til litt seint, det er min erfaring også... men som oftest bryr jeg meg ikke om det, da jeg alltid har så mange bøker som skal leses først... men når jeg venter på en bok og den da ikke kommer, er det ganske irriterende. Men, det pleier å stå på hvor lang tid du kan forvente å vente på bøkene. På en del av de engelske bøkene jeg kjøper er det 3-6 ukers ventetid.

Håper du får en flott uke!

Jeg har bare fått lest to kapittler av Kompani Orheim, er ikke helt i form om dagen, så jeg klarer knapt å konsentrere meg om å lese noe som helst... men jeg skal prøve å bli ferdig til onsdag, håper jeg klarer det

[Ciara]

Hei Anette!

Ikke stress med boka hvis du ikke er i form. Hadde vært koselig om du var med på diskusjonen, men er ikke gøy å gjøre ting man egentlig ikke orker... Håper du kommer i form snart!

I dag har jeg vært på forelesning, så dro jeg innom butikken på vei hjem og kjøpte horn til lunsj. Det er evigheter siden jeg har spist horn, det var kjempegodt! Lagde meg en stooor kaffekopp og tok godt pålegg på, jeg er stappa og fornøyd!

Så nå er det lesing som står for tur, gleder meg ikke, men det er jo ikke så lenge igjen av studietiden, så jeg klarer nok å ta meg sammen.

Vi leide film i går kveld og spiste vafler. Filmen var "Tolken" med Nicole Kidman, og vi syntes den var dårlig. Veldig typisk thriller - tolken hører ting i FN hun ikke burde hørt, rykter om et attentat, men hun blir ikke trodd etc. Nicole Kidman er alltid bra, men filmen var altså ikke noe særlig. Derimot var vaflene mine veldig gode! Hadde i biola med bringebærsmak i stedet for vanlig melk, og det smakte helt supert!

[Fakse]

Nå har jeg rota IGJEN, så alle som lurer på hvordan det går med meg og lesingen kan se min oppdatering inne hos nostalgia. *Surrehode*

[Fibonacci]

Hei Ciara!

Jeg har ennå ikke fått "Kompani Orheim" fra biblioteket, så jeg får heller slenge meg på diskusjonen om neste bok i rekken!

I mellomtiden har jeg lest "Sirkelens ende" av Tom Egeland, og tenkte jeg skulle legge inn noen ord om den her i bokhjørnet:

”Sirkelens ende” av Tom Egeland

Drivende god norsk thriller spunnet rundt mange av de samme elementene som i Dan Browns ”Da Vinci koden”.

Vår hovedperson, Bjørn Beltø, amanuensis i arkeologi og albino med begrenset hell i kjærligheten, blir med som Norges kontrollør ved en utgravning i nærheten av et norsk johannitterkloster. Utgravningen ledes av den arrogante professor Llyleworth, som ved funnet av et gammelt gullskrin bryter alle regler og stikker av med det. Bjørn tar opp jakten på professoren og oppdager at Llyleworth samarbeider bl.a. med hans stefar som også er arkeolog. Han tar skrinet tilbake fra stefarens kontor og så er det hele i gang! Det viser seg etter hvert at mange ledende forskere er med på å beskytte skrinet og vil gjøre svært mye for å få det tilbake. Bjørn blir jaget vilt der han desperat ferdes rundt for å finne ut hva skrinet inneholder og hvorfor så mange vil ha tak i det. Jakten på løsningen fører ham både til en forskerorganisasjon i London, et insitutt i Israel og en liten fransk by hvor det for noen hundre år siden ble gjort et mystisk funn under restaureringen av en gammel kirke.

Samtidig jakter han også på svaret på hva som skjedde med hans far, som også var arkeolog og omgikkes med mange av de personene som nå er ute etter skrinet. Han omkom i en klatreulykke for 20 år siden, men var det egentlig en ulykke?

Bjørn Beltø er en svært sta og egenrådig person, som ikke stoler på så mange andre enn seg selv. Underveis blir han foret med mange utrolige historier om hva skrinet inneholder, uten å tro særlig mye på dem. Han dumper også over den store kjærligheten, men ender opp med å være mer forvirret en noen gang. Og da han til slutt finner svaret på gåten, viser den seg å involvere flere av de personene han er blitt glad i.

En høyst lesverdig bok med spennende vitenskapelige teorier om fundamentet for dagens kristendom, en hovedperson som engasjerer og ”skurker” som ikke bare er malt i svart/hvitt. Bedre enn ”Da Vinci koden” etter min mening!

[nostalgia]

Åhhhh... så vanskelig å ikke lese innleggene over!!

Jeg er som dere sikkert har gjettet ikke ferdig med boken... er virkelig helt ute av form om dagen... så jeg får komme sterkere igjen på neste - den har jeg fått allerede, så den skal jeg klare

Håper dere koser dere med diskusjonen!

[Daria]

Jeg må visst også stå over diskusjonen denne måneden, har ikke fått lest boka. Litt usikker på hva som skjedde, men tror kombinasjonen OL og innkjøp av SATC-boks hadde en uheldig innvirkning på fritida mi...

[Ciara]

Hei folkens!

Da er det mars og jeg kan endelig poste en anmeldelse av Kompani Orheim. Leste den i romjula, så jeg har begynt å glemme litt, men jeg husker jo hva jeg synes.

Tore Renberg: Kompani Orheim

I Mannen som elsket Yngve ble vi kjent med Jarle Klepp. Jarle Klepp bor hos sin mor etter bruddet med foreldrene, og besøker bare faren i blant. I Kompani Orheim får vi innsikt i familiekonflikten fra noen år før. Boken starter med at Jarle (eldre enn i Mannen som elsket Yngve) skal dra i sin fars begravelse. Dette starter historien om faren og om familien Orheim, kompani Orheim. Kompani Orheim hadde en strålende start med forelskelsen mellom Sara og Terje, men etterhvert slår idyllen sprekker. Terje begynner å drikke for mye, og for å gjøre en lang historie kort, ødelegger det familien. Boka handler i likhet med Mannen som elsket Yngve mest om Jarle. Det betyr at det også i denne boka er mange bra episoder fra Jarles oppvekst.

Jeg likte romanen godt, men den var ikke like bra som forgjengeren. Det sorgmuntre og litt såre fra MSEY er ikke like nærværende her. Mye blir mer komisk enn direkte gjenkjennelig, nærmest litt parodisk enkelte ganger.

Siden romanen er historien om Terjes undergang, avhenger mye av hvordan Terje framstilles. Renberg er god til å skildre de frastøtende sidene ved Terje, men etter min mening burde han lagt mer vekt på å få fram det gode ved Terje, slik at leseren ville få mer medfølelse med ham. I blant er det gjort forsøk på å fremstille Terje som snill, men dette virker noe krampaktig. Resultatet er at Sara blir helgen og Terje synder - og det forenkler negativt en problematikk som vanligvis er svært komplisert.

Men jeg er fortsatt svak for Renberg, alt i alt er romanen god. Kanskje en firer på terningen for min del. Renberg har uttalt at han vil skrive flere bøker om Jarle, og de gleder jeg meg til å lese allerede

Sånn, da skal det bli spennende å se hva andre synes

Takk for omtale av Sirkelens ende, La Traviata Jeg har også lest den boken. Jeg likte den veldig godt, den føltes enormt mye mer realistisk enn Da Vinci-koden. Men jeg vet ikke hvem av dem jeg foretrekker, synes de er veldig forskjellige. Sirkelens ende har ikke så høyt tempo som Da Vinci-koden, som var en page-turner. Men jeg liker begge to

I dag er jeg sliten. Var ganske lenge på jobb i dag. I tillegg brukte jeg en del tid på å komme meg hjem i snøkavet. Nå er jeg drittlei dette landet, og mest lyst til å flytte til Asia

[Fakse]

Jeg er innom og holder meg for øynene. Har ikke lest helt ferdig enda, så jeg kommer nok inn i diskusjonen i morra eller dagen etter tenker jeg. *Kjempespent*

[Ciara]

Hehe! Vanskelig å ikke lese... blir så fristende å ta en sniktitt! Gleder meg til å høre hva du synes, Fakse

[Ciara]

I går var internett nede hos oss igjen, veldig frustrerende!

I dag leser jeg som bare det, og føler at livet er kjedelig Men i kveld skal jeg ut med en venninne, så det blir bra. Det gjør det enklere å kjede seg litt nå. Kattene gjør sitt beste for å forstyrre lesingen i dag, i dag skal det tydeligvis lekes og koses hele tiden

Leste ut en ny bok i går:

Alice Munro: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap

Nok en utrolig bra novellesamling fra Alice Munro! Igjen er hun utrolig dyktig til å skildre vanlige menneskers liv med en sjelden innlevelse. Vi kommer under huden på hovedpersonene og blir glad i dem. Også denne gangen foregår handlingene i Canada. Nydelig bok. Likte Rømlingen et hakk bedre, men dette er også fantastisk litteratur!

[Daria]

God helg!

[Fakse]

Nå har jeg lest ferdig "Kompani Orheim", har akkurat lagt den fra meg, så intrykkene er veldig sterke fortsatt. Jeg synes boken er god, faktisk sterkere enn forrige bok. Noe av styrken ligger nettopp i at personene i boken skildres som hele mennesker, med både gode og dårlige sider, og jeg synes spesielt dette er vellykket i skildringen av Terje Orheim. Terjes gode sider overforklares ikke som i en dårlig Hollywood-film, men likevel er det tydelig gjennom hele boken at han vil noe helt annet med livet sitt enn han får til. Spesielt tydelig blir det på slutten av boken, der Terje forteller sønnen om at han har ødelagt kjærligehten til sin (eks)kone, sammtidig som han innsert at det er han selv som har skyld i det, tross sin vanskelige barndom og oppvekst. Det hele understrekes av filosofistudenten Jarles utsagn om at det finnes ingen objektiv sannet. Dette gjelder Terje mer enn noen annen person i boka. For kollegaer, naboer og gamle venner er Terje Orheim en mann som spredde glede. For den nærmeste familien og ikke minst for seg selv, var han det tvert motsatte, selv om han forsøkte hard, og kanskje for hardt, å reparere det han hadde ødelagt.

I tillegg til personskildringene er det spesielt det levende bildet av hvodan det er å være ung tidlig på nitti-tallet som fasinerer meg. Skildringen av Jarles søken etter sin egen identitet er noe jeg kjenner meg veldig igjen i. Følelsen av å ikke passe inn, følelsen av å passe inn bedre når man treffer de riktige menneskene, men likevel usikkerheten fordi man ikke kjenner de sosiale kodene for "gjengen". Hva skal man ha på seg for å passe inn? Hva er riktig, hva er kult, og hva er å overdrive. Politikk, som er en salig bladning av påvirkning fra alle kanter, og noen synspunkter man holder fast med vidre og som man kan stå for. Usikkerheten når man står som en inntrenger i døra på Blits, og har kommet hjem samtidig som man føler seg som om man er på en fremmed planet.

Det har slått meg, at å lese "Kompani Orheim" må være to vidt forskjellige opplevelser avhengig av om man har lest forrige bok eller ikke. Har man lest den, så vet man at det går mot en undergang for familien. Har man ikke kan man håpe sammen med Sara og Jarle, tro på at Terje faktisk har sluttet og drikke, og håpe at det hele skal ordne seg og at idyllen skal vende tilbake til rekkehuset.

Jeg vet ikke hva forfatteren selv sier om det, men jeg er overbevist om at mye av innholdet i boka er i alle fall delvis selvbiografisk. Det er ikke mulig å skildre så godt en oppvekst som Jarles uten å faktisk ha vært der selv.

Det var mine tanker, og jeg ser at jeg til dels er ganske uenig med deg Ciara, og det synes jeg er utrolig spennende. At vi har lest samme boka, og hatt en så forskjellig opplevelse.

[Ciara]

Interessante tanker du har, Fakse

Jeg synes boka var bra, men det er bare at Mannen som elsket Yngve var en så enorm leseopplevelse for meg at det ville være nærmest umulig å toppe den. Men jeg må si at Kompani Orheim er verdt pengene bare for skildringen av familieferien på Hardangervidda :grine2: Den var ubetalelig!

Jeg kjenner meg også ekstremt godt igjen i den pubertale usikkerheten Jarle har (hvem gjør ikke det?) og jeg synes Jarle er en skikkelse man virkelig kommer under huden på. Jeg følte meg litt mer fremmed for alle tankene hans om å få ligget med noen, men det er visstnok slik alle gutter i puberteten har det, så det betyr jo ikke at beskrivelsen er dårlig i det hele tatt

Morsomt at du tror boka må være delvis selvbiografisk, Fakse. Det kan det absolutt godt hende den er, for det ER veldig godt beskrevet. Jeg synes som sagt Terje er litt hult beskrevet i blant, men det funker jo for det meste.

Jeg håper virkelig det blir flere bøker om Jarle. Jeg synes det er så fint når en forfatter makter å skrive om et helt normalt menneske, det er så mye litteratur om de spesielle menneske. Jeg merker jeg får så mye sympati for de normale, sikkert fordi det er dem jeg kjenner meg best igjen i. Det er ikke så lett å elske et glansbilde eller et monster...

I dag har jeg gjort mye enda det er forholdsvis tidlig på dagen. Stod opp ni, og så dro sambo og jeg og kjøpte trimsykkel etter frokost. Deretter ruslet jeg til vinmonopolet og kjøpte en flaske hvitvin som jeg skal ha med på fest i kveld. Så kjøpte jeg et lass blomster... Mye tulipaner som nå står og lyser opp stua, en gerbera som står på kjøkkenet, og en callalilje på badet. Så nå er jeg så utrolig fornøyd!

Sykkelen er i biter og deler på stuegulvet, skal prøve å skru den sammen nå. Sambo er på skitur, så om jeg ikke får det til får jeg hjelp om en time eller to. Veldig praktisk med samboer når man skal kjøpe tunge ting, forresten, jeg bare betalte og så bar han sykkelen ut av butikken, inn i bilen, ut av bilen, til bygården og opp alle trappene. Veldig fint Nå har jeg som sagt pakket ut delene, og kattene leker seg med den store esken, de bytter på å løpe inn i esken, og så står den ene på utsiden og glor inn. Og så fyker den inni esken ut og så løper de som gale før de bytter roller. Rare dyr

Tenker stadig på hvor fornøyd jeg er med kattene mine. Det er noen som synes det er så latterlig å ha rasekatter, jeg går ut fra det latterlige ligger i å betale for katter. Det blir jeg ganske provosert av, for folk er villige til å betale masse penger for en hund, men ikke for katt. Dersom alle katter hadde kostet litt penger, så hadde kanskje flere katter hatt et godt liv også. Men problemet er selvfølgelig alle katteeierne som ikke tar ansvar for at kattene ikke får unger, det er jo håpløst å kreve penger for dyr det er altfor mange av. Her skulle jeg ønske mange katteeiere skulle skjerpe seg! I tillegg så er jo fordelen med rasekatter at man vet litt bedre hva slags katt man får, man kjenner til gemyttet. Det er jo også en stor bonus at de ser så vakre ut En siste fordel er at kattene er oppvokst hos mennesker som vet hvordan de skal behandle dyr. Mine katter er ekstremt kosete, nettopp fordi oppdretterne koste masse med dem helt fra de var kjempesmå, bar dem mye rundt og herjet med dem for å få dem til å bli vant til å behandles av mennesker. Resultatet er trygge katter som tåler alle, synes det er greit å bli løftet og som er sosiale vesener.

Og bare så det er sagt, det er mange veldig flotte huskatter med kjempegemytt også, men generelt vet man mer om hva slags katt man får når man har rasekatt.

Ja, katter engasjerer meg som dere skjønner I tillegg er jeg litt skravlesjuk i dag.

Nå skal jeg ta en dagbokrunde, og så skal jeg gå og prøve å skru sammen den sykkelen!

[nostalgia]

Hehe... innom og leser litt sånn halvveis... prøver å ikke lese det som står om boken, men skal innrømme at jeg fikk med meg en kommentar fra deg, Ciara - om en ferie på Hardangervidden? Så langt har jeg ikke kommet ennå (det går usannsynelig treigt å lese for meg akkurat nå) men, nå gleder jeg meg til å lese om det da...

Så herlig det høres ut med alle de flotte blomstene du har kjøpt... på badet til og med, fantastisk! Ble glad av å lese det jeg... for jeg setter slik pris på å ha blomster rundt omkring selv og...

Håper du storkoser deg på fest i kveld!

Ta godt vare på deg selv

Og til alle andre bokdamer samtidig...

[Fibonacci]

God søndag til deg Ciara!

Jeg prøver også å unngå å lese om boka her inne, venter fortsatt på å få den fra biblioteket!

[Gjest gjest1]

Herregud, jeg har glemt at det var tid for diskusjon igjen jeg da.

Ser jo at de andre her ha lagt inn kjempefine referater så da slipper jo jeg det.

Jeg må begynne med å si at jeg er veldig glad for at jeg leste Mannen som elsket Yngve først, selv om Kompani Orheim handler om tiden før.

Jeg syns forfatteren skilderer det veldig bra det å være ung, og hvor usikker man kan føle seg og hvordan man er på søkern etter sine "likemenn". I denne alderen så er det jo så viktig å finne sine og passe inn. Fikk meg mang en god latter da han dro frem ting fra 80-tallet som Studio Line hårspary som jeg selv var fan av.

Faren til Jarle ble jo ikke akkurat fremstilt på noen snill måte men han er jo ikke det heller. Jeg har heldigvis ikke vokst opp med alkoholikere i familien men syns forfatteren har klart å formidle følelsen av hvordan jeg tror det må være på en utrolig bra måte.

Den turen de hadde på Hardangervidda fikk jeg helt vondt i magen av. Faren som ville så gjerne og prøvde så hart, men så utrolig galt det hele gikk til slutt.

Slutten av boken, i begravelsen til faren da Jarle skal si noen ord, syns jeg var utrolig bra. Jeg må ærlig innrømme at tårene trillet de siste sidene og jeg ble veldig følelsesmessig engasjert. Jeg syns boken var kjempebra!

[Ciara]

God søndag til deg Ciara!

Jeg prøver også å unngå å lese om boka her inne, venter fortsatt på å få den fra biblioteket!

←

Du har noe å glede deg til, såpass kan jeg vel røpe...

Morsomt å lese hva du synes om boka, Heidi - er du veldig morgenfugl, forresten?

Jeg likte også slutten på boka. Spennende å få et glimt av Jarle som eldre også, håper Renberg skriver om det etterhvert - Jarle i 20-årene. Lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet at Renberg burde skrive flere bøker om Jarle nå Likte du Mannen som elsket Yngve eller Kompani Orheim best?

Nå snør det vannrett utenfor her.... og ergo er jeg glad jeg kan holde meg inne. Mye lesing i dag, må få gjort masse. Men det er alltid så fint om kvelden, når jeg er fornøyd med dagens innsats.

I dag blir det gresk mat til middag, gresk salat og moussaka Gleder meg allerede! Men savner alltid Hellas når jeg spiser gresk mat, har lyst til å reise tilbake om ikke så lenge. Det er mange uoppdagede greske øyer (for meg, vel og merke) ennå!