Hvordan sex går galt. Fokus er helt feil.

[AnonymBruker]

Kommer vi noen gang lengre enn å diskutere penisstørrelse og hvor vid vagina er, og at det er dette som har fokus i hva som gir god og dårlig sex? 

Er det mulig å ha noen seriøse diskusjoner om hvorfor sex kan være utfordrende, og hvorfor kommunikasjon rundt sex er så sårbart at det ofte synes umulig å forstå hverandre og få det til å fungere godt for begge to?

Hvor går det egentlig galt? Hva er det menn synes er vanskelig, og hva synes kvinner er vanskelig?

Er de tingene vi antar om hverandres kjønn egentlig riktige? De antagelsene menn har om kvinner, menn har om menn, kvinner har om menn, kvinner har om kvinner, er de riktige, egentlig? Har vi disse antagelsene fordi det er dette vi selv kjenner på og opplever, eller er dette innlært? Er det antagelser og "kjønnsrolleforskjeller" vi ikke engang klarer å kaste av oss selv om vi egentlig vet (og iallefall føler) at er feil?

Mange spørsmål, men alt koker egentlig ned til: Hva synes du er vanskelig angående sex, og hvor mener du at kommunikasjonen rundt sex går galt? Er det noe i de innlærte antagelser mellom kjønnene du synes er vanskelig å legge bort? 

Fint om du skriver om du er mann eller kvinne, og gjerne alder. 

Jeg kan begynne. Kvinne midt i 40 årene. 

Det som er vanskelig, og gjør kommunikasjon rundt dette vanskelig; Jeg synes det vanskeligste angående sex er at menn er så sårbare for kritikk at selv forsiktig rettledning må være veldig fintfølende og varsom. Å få påpekt at de gjør noe feil synes å såre selvfølelsen deres, og det ligger på en måte i ryggraden min at man ikke skal krenke en manns tro på egne evner som elsker, for da kan han få problemer med alt fra potens til selve følelsen av å være MANN. Så jeg må ta hensyn til dette, mer enn jeg kan ta hensyn til hva jeg trenger. 

Angående kjønnsroller og antagelser; Selv om jeg oppriktig mener at min lyst og min nytelse er like naturlig og viktig som menns tar jeg meg stadig i å henge så fast i at menns lyst, nytelse og tilfredsstillelse generelt vektlegges som viktigere enn kvinners at jeg finner meg i at hans tilfredsstillelse går foran min. Jeg tenker i situasjonen ikke over at det jeg mener og det jeg faktisk gjør/tillater ofte ikke samsvarer helt. Selv om jeg sterkt og oppriktig tror på at min nytelse og tilfredsstillelse er like viktig klarer jeg i praksis ikke å stå for det, fordi noe i meg er regelrett indoktrinert det at mannens seksualitet er viktigere enn min, og at det er viktigere at han er tilfreds med vårt sexliv enn at jeg er det. 

 

Anonymkode: c05c5...4e1

[AnonymBruker]

Den største misoppfatningen jeg ser er om kvinnens orgasme. Jeg fikk det aldri med eksen, får det stadig vekk med nåværende partner. Ut i fra menn på kvinneguiden ser det ut til at manglende orgasme hos kvinnen skyldes for liten penisstørrelse eller at det er noe galt med kvinnen eventuelt som han som laget tråd om hvor dårlig kona var i senga; hun fikk ikke orgasme fordi hun rett og slett var kjip.

I mitt tilfelle går det bedre med nåværende partner fordi jeg føler meg emosjonelt trygg. Jeg klarer å slappe av og oppriktig kose meg uten å være usikker på om han egentlig ville meg vel. Så enkelt er det faktisk. Jeg kan selvfølgelig ikke hevde at jeg sitter på sannheten for alle, men jeg tviler på at jeg er unik.

Kvinne over 40.

Anonymkode: 5eb1f...2e3

[Pugha]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer vi noen gang lengre enn å diskutere penisstørrelse og hvor vid vagina er, og at det er dette som har fokus i hva som gir god og dårlig sex? 

Er det mulig å ha noen seriøse diskusjoner om hvorfor sex kan være utfordrende, og hvorfor kommunikasjon rundt sex er så sårbart at det ofte synes umulig å forstå hverandre og få det til å fungere godt for begge to?

Hvor går det egentlig galt? Hva er det menn synes er vanskelig, og hva synes kvinner er vanskelig?

Er de tingene vi antar om hverandres kjønn egentlig riktige? De antagelsene menn har om kvinner, menn har om menn, kvinner har om menn, kvinner har om kvinner, er de riktige, egentlig? Har vi disse antagelsene fordi det er dette vi selv kjenner på og opplever, eller er dette innlært? Er det antagelser og "kjønnsrolleforskjeller" vi ikke engang klarer å kaste av oss selv om vi egentlig vet (og iallefall føler) at er feil?

Mange spørsmål, men alt koker egentlig ned til: Hva synes du er vanskelig angående sex, og hvor mener du at kommunikasjonen rundt sex går galt? Er det noe i de innlærte antagelser mellom kjønnene du synes er vanskelig å legge bort? 

Fint om du skriver om du er mann eller kvinne, og gjerne alder. 

Jeg kan begynne. Kvinne midt i 40 årene. 

Det som er vanskelig, og gjør kommunikasjon rundt dette vanskelig; Jeg synes det vanskeligste angående sex er at menn er så sårbare for kritikk at selv forsiktig rettledning må være veldig fintfølende og varsom. Å få påpekt at de gjør noe feil synes å såre selvfølelsen deres, og det ligger på en måte i ryggraden min at man ikke skal krenke en manns tro på egne evner som elsker, for da kan han få problemer med alt fra potens til selve følelsen av å være MANN. Så jeg må ta hensyn til dette, mer enn jeg kan ta hensyn til hva jeg trenger. 

Angående kjønnsroller og antagelser; Selv om jeg oppriktig mener at min lyst og min nytelse er like naturlig og viktig som menns tar jeg meg stadig i å henge så fast i at menns lyst, nytelse og tilfredsstillelse generelt vektlegges som viktigere enn kvinners at jeg finner meg i at hans tilfredsstillelse går foran min. Jeg tenker i situasjonen ikke over at det jeg mener og det jeg faktisk gjør/tillater ofte ikke samsvarer helt. Selv om jeg sterkt og oppriktig tror på at min nytelse og tilfredsstillelse er like viktig klarer jeg i praksis ikke å stå for det, fordi noe i meg er regelrett indoktrinert det at mannens seksualitet er viktigere enn min, og at det er viktigere at han er tilfreds med vårt sexliv enn at jeg er det. 

 

Anonymkode: c05c5...4e1

Jeg liker at kvinnen nyter mer enn mannen.men hvorfor holder kvinnen igjen stønn og ikke hviser at de har det godt slik som mannen gjør? Jeg er mann 66 år og har sjelden opplevd dette.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den største misoppfatningen jeg ser er om kvinnens orgasme. Jeg fikk det aldri med eksen, får det stadig vekk med nåværende partner. Ut i fra menn på kvinneguiden ser det ut til at manglende orgasme hos kvinnen skyldes for liten penisstørrelse eller at det er noe galt med kvinnen eventuelt som han som laget tråd om hvor dårlig kona var i senga; hun fikk ikke orgasme fordi hun rett og slett var kjip.

I mitt tilfelle går det bedre med nåværende partner fordi jeg føler meg emosjonelt trygg. Jeg klarer å slappe av og oppriktig kose meg uten å være usikker på om han egentlig ville meg vel. Så enkelt er det faktisk. Jeg kan selvfølgelig ikke hevde at jeg sitter på sannheten for alle, men jeg tviler på at jeg er unik.

Kvinne over 40.

Anonymkode: 5eb1f...2e3

Jeg tror heller ikke at du er unik i dette, men det at det er så vanskelig å kommunisere behov til menn gjør at jeg føler at man er litt prisgitt at mannen naturlig har det i seg å gi en slik trygghet, spesielt seksuelt. Forsøk på å komme dit, skape slik trygghet, gi mannen rettledning i hva man trenger for å nyte, og hva som gjør at man blir usikker/føler seg "glemt" i akten, tas ofte som kritikk. 

Anonymkode: c05c5...4e1

[AnonymBruker]

Som mann er det evige presset om prestasjon og det å gi kvinnen orgasme den store utfordringen. Det er et enormt fokus på at mannen skal tilfredsstille kvinnen, så mye at det til tider ikke frister med sex

Anonymkode: f5801...b64

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Pugha skrev:

Jeg liker at kvinnen nyter mer enn mannen.men hvorfor holder kvinnen igjen stønn og ikke hviser at de har det godt slik som mannen gjør? Jeg er mann 66 år og har sjelden opplevd dette.

Da tyder det på at hun ikke nyter så mye som du håper. 

Jeg stønner som en gal, men gidder ikke ta meg bryet om det bare er for å øke mannens selvtillitt uten at det egentlig er noe godt for meg. 

Anonymkode: 9abf4...b64

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig i dine refleksjoner ts! De to punktene du nevnet om at menn tar veiledning som kritikk og blir fornærma eller til og med sinte, og kritikk som noe de lærer av en uke eller tre før de ikke gidder å huske på det lenger, og at dette også kan ses i sammenheng med punkt to, hvor du så ærlig skriver noe jeg er sikker på at mange kvinner kjenner seg igjen i. Vi tar ofte mer hensyn til mannen enn oss selv og kjønnsrollemønstrene vi får fra allr kanter er jo at mannen er den viktigste rollen til å nyte, mens vi kvinner skal egentlig bare nyte for å øke mannens selvtillitt og ikke fordi vår nytelse i seg selv er så viktig.. Vi vet at det er sånn og er uenig at det skal være sånn, vi vil ha fokus på vår nytelse, vårt tenningsmønster og hensyn til oss, også! Men allikevel er det ofte vi som blir klandret og klandrer oss selv om vi ikke får orgasme,  ikke vil være med på en fysisk smertefull pornofantasi mannen har og kanskje også lar oss overtale til den bare fordi vi setter mannens nytelse over vårt eget vel og ve, vi som får dårlig samvittighet når vi behøver å lære mannen hvordan det fungerer best for oss osv.. 

Og som vi ser i tråden allerede så opplever noen menn det som et forferdelig press at vi også skal få orgasme.  En del av meg kan forstå det føles sånn for noen menn , men samtidig hva med det enorme presset vi kvinner må innfinne oss i er normalt som kvinne, med å gi mannen orgasme og sex? Om vi gir oss før han har kommet er vi jo late kjerringer som fortjener utroskap, i mange menns øyne.  Hvorfor er kvinnens orgasme så belastende for noen menn? 

Ja, kvinnekroppen trenger lenger tid og annen tenningseskalering, men bør ikke menn da avtrene sin indoktrinerte kjappe orgasme? Det er jo mange menn som avtrener seg forhastelsen med å komme raskt  etter å ha runket på gutterommet og måtte passe på å ikke bli fersket, som lærer seg å nyte mental opphisselse og ikke kun går direkte på fysisk stimulering av penis med en gang,  som erfarerer den enorme nytelsen av edging fremfor å bare ha sex som en enkel løsning på utløsning,  som blir ordentlig kjent med kroppen sin og får helkroppsorgasmer uten sædutløsning og så videre..? 

Jeg mener bestemt at menn og kvinner hadde fått et mye bedre sexliv om menn kom like mye i kontakt med kroppen sin som mange kvinner må være for å få orgasme, og om menn stoppet å se porno og måtte bruke hjernen og andre sanser mere til tenning og nytelse. Øynene og penisen er en "snarvei" og det er så mye mer potensiale i menneskekroppen enn det. Da tror jeg også menn vil se kvinners orgasme mer som en felles opplevelse og ikke et ork og en ekstrajobb i tillegg til egen orgasme.  Kvinners seksualitet og orgasme har alltid vært undertrykt, så det er på tide at menn endrer seg nå. Menn er overstimulert av porno og trenger å kutte ut det og ta initiativ til å lære mer om ekte sex og om egen kropp. Det tror jeg kan spleise kvinner og menns seksualitet og nytelse på en mye mer naturlig måte. 

Anonymkode: 9abf4...b64

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig i dine refleksjoner ts! De to punktene du nevnet om at menn tar veiledning som kritikk og blir fornærma eller til og med sinte, og kritikk som noe de lærer av en uke eller tre før de ikke gidder å huske på det lenger, og at dette også kan ses i sammenheng med punkt to, hvor du så ærlig skriver noe jeg er sikker på at mange kvinner kjenner seg igjen i. Vi tar ofte mer hensyn til mannen enn oss selv og kjønnsrollemønstrene vi får fra allr kanter er jo at mannen er den viktigste rollen til å nyte, mens vi kvinner skal egentlig bare nyte for å øke mannens selvtillitt og ikke fordi vår nytelse i seg selv er så viktig.. Vi vet at det er sånn og er uenig at det skal være sånn, vi vil ha fokus på vår nytelse, vårt tenningsmønster og hensyn til oss, også! Men allikevel er det ofte vi som blir klandret og klandrer oss selv om vi ikke får orgasme,  ikke vil være med på en fysisk smertefull pornofantasi mannen har og kanskje også lar oss overtale til den bare fordi vi setter mannens nytelse over vårt eget vel og ve, vi som får dårlig samvittighet når vi behøver å lære mannen hvordan det fungerer best for oss osv.. 

Og som vi ser i tråden allerede så opplever noen menn det som et forferdelig press at vi også skal få orgasme.  En del av meg kan forstå det føles sånn for noen menn , men samtidig hva med det enorme presset vi kvinner må innfinne oss i er normalt som kvinne, med å gi mannen orgasme og sex? Om vi gir oss før han har kommet er vi jo late kjerringer som fortjener utroskap, i mange menns øyne.  Hvorfor er kvinnens orgasme så belastende for noen menn? 

Ja, kvinnekroppen trenger lenger tid og annen tenningseskalering, men bør ikke menn da avtrene sin indoktrinerte kjappe orgasme? Det er jo mange menn som avtrener seg forhastelsen med å komme raskt  etter å ha runket på gutterommet og måtte passe på å ikke bli fersket, som lærer seg å nyte mental opphisselse og ikke kun går direkte på fysisk stimulering av penis med en gang,  som erfarerer den enorme nytelsen av edging fremfor å bare ha sex som en enkel løsning på utløsning,  som blir ordentlig kjent med kroppen sin og får helkroppsorgasmer uten sædutløsning og så videre..? 

Jeg mener bestemt at menn og kvinner hadde fått et mye bedre sexliv om menn kom like mye i kontakt med kroppen sin som mange kvinner må være for å få orgasme, og om menn stoppet å se porno og måtte bruke hjernen og andre sanser mere til tenning og nytelse. Øynene og penisen er en "snarvei" og det er så mye mer potensiale i menneskekroppen enn det. Da tror jeg også menn vil se kvinners orgasme mer som en felles opplevelse og ikke et ork og en ekstrajobb i tillegg til egen orgasme.  Kvinners seksualitet og orgasme har alltid vært undertrykt, så det er på tide at menn endrer seg nå. Menn er overstimulert av porno og trenger å kutte ut det og ta initiativ til å lære mer om ekte sex og om egen kropp. Det tror jeg kan spleise kvinner og menns seksualitet og nytelse på en mye mer naturlig måte. 

Anonymkode: 9abf4...b64

[OPIgirl]

47 minutter siden, Pugha skrev:

Jeg liker at kvinnen nyter mer enn mannen.men hvorfor holder kvinnen igjen stønn og ikke hviser at de har det godt slik som mannen gjør? Jeg er mann 66 år og har sjelden opplevd dette.

Det er ikke sikkert at dama synes det er så godt som du tror og av den grunn ikke stønner.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som mann er det evige presset om prestasjon og det å gi kvinnen orgasme den store utfordringen. Det er et enormt fokus på at mannen skal tilfredsstille kvinnen, så mye at det til tider ikke frister med sex

Anonymkode: f5801...b64

Om du tar med deg det som står på nettet i senga med kvinnen du ligger med så har du feil fokus altså. Der er ikke noe evig press om å tilfredsstille kvinnen eller prestere best mulig? Fokus på at mannen skal tilfredsstille kvinnen? Vell, du som mann blir ganske enkelt tilfredsstilt når du penetrerer kvinnen. Det alene er for deg utrolig deilig. Er det like deilig for kvinnen? Alle kvinner vil svare forskjellig her, personlig syns jeg penetrering er deilig MEN det vil ikke gi meg en orgasme. Det vil derimot stimuli av klitten gjøre. Ergo, om du som mann ønsker å gi din kvinnelige partner orgasme, må du tilfredsstille meg på andre måter enn ved bare penetrering, om du igjen ønsker å være delaktig i min orgasme. Det kan være vanskelig og man må prøve og feile for man skal jo tross alt lære den andres kropp å kjenne - uten å vite hvordan det er selv. 

Om det ikke frister med sex fordi du føler du må tilfredsstille kvinnen du ligger med.... Da er det nok best å bare holde seg til høyrehånda, for om det å tilfredsstille partneren din ikke er noe du interesserer deg for, så er du sannsynligvis ikke så god å ha sex med heller. Jeg som kvinne syns det er viktig å tilfredsstille mannen og vet at der er mye annet som kan tilfredsstille han bortsett fra den vanlige penetreringen, den vanlige sexen, den vanlige misjonæren. For meg er det et selvfølge å prøve så godt jeg kan å ro i land en orgasme hos min partner, hjelpe til der jeg kan. Er det noe som vipper han av pinnen og gjør at orgasmen kommer kjappere, så gjør jeg det. Sliter han med å komme vil jeg være tålmodig og hjelpe. Jeg forventer at min partner også vil ta hensyn til meg på samme måte. 

Anonymkode: 60722...ddb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som mann er det evige presset om prestasjon og det å gi kvinnen orgasme den store utfordringen. Det er et enormt fokus på at mannen skal tilfredsstille kvinnen, så mye at det til tider ikke frister med sex

Anonymkode: f5801...b64

Viktig poeng. Denne kjønnsrolleforventningen kan utvilsomt virke forstyrrende - og til dels ødeleggende - på en del menns seksuelle lykke.

Anonymkode: 35393...ce3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, OPIgirl skrev:

Det er ikke sikkert at dama synes det er så godt som du tror og av den grunn ikke stønner.

Når mannen er 66 år og antagelig har hatt mest sex med jevnaldrende kan det jo også hende at generasjonen før min var enda mer innstilt på at sex er mest for mannen, og at deres nytelse ikke er like viktig. 

Jeg, en "opplyst" generasjon under, er jo også preget av dette, selv om jeg har fått mye mer bekreftelse på at jeg og min nytelse også er viktig. Likevel er det fremdeles ikke slik i praksis. Menn har liksom helt nødvendige behov, mens kvinner kun har lyst (eller ikke). Vår seksualitet, lyst og nytelse er mer en artig liten hobby for spesielt interesserte. Kan være kjekt å sysle med, men viktig er det ikke. Ikke som menns BEHOV. 

Alle trådene fra unge kvinner, som fortviler, og hvor det er tydelig at pornofiseringen av sex gjør at kravene til alt man må prestere på for å "strekke til og være bra nok" gjør at jeg ikke er spesielt optimistisk for neste generasjon heller. 

Det virker mer som om om ting er blitt verre. Har du ikke analsex eller suger som en pornostjerne fra du begynner med sex, og har du ikke perfekt kropp, så har du alvorlige mangler i forhold til å tilfredsstille kjønnet som var, er og forblir viktigere, angående det å tilfredsstilles seksuelt. 

Kanskje min generasjon faktisk var den heldigste alt i alt?

Før min generasjon var kvinners seksualitet veldig lite viktig, i min generasjon ble den litt viktig, men ikke nødvendig som menns, neste generasjon har krav som feier kvinners seksualitet under teppet igjen fordi generasjon prestasjon tror sex bør være helt porno? 

Nå stønner nok unge kvinner som om livet skulle stå om det. For det gjør jo kvinner i porno. Ubehagelig, vondt til og med, nei det er visst mindre viktig. 

Anonymkode: c05c5...4e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når mannen er 66 år og antagelig har hatt mest sex med jevnaldrende kan det jo også hende at generasjonen før min var enda mer innstilt på at sex er mest for mannen, og at deres nytelse ikke er like viktig. 

Jeg, en "opplyst" generasjon under, er jo også preget av dette, selv om jeg har fått mye mer bekreftelse på at jeg og min nytelse også er viktig. Likevel er det fremdeles ikke slik i praksis. Menn har liksom helt nødvendige behov, mens kvinner kun har lyst (eller ikke). Vår seksualitet, lyst og nytelse er mer en artig liten hobby for spesielt interesserte. Kan være kjekt å sysle med, men viktig er det ikke. Ikke som menns BEHOV. 

Alle trådene fra unge kvinner, som fortviler, og hvor det er tydelig at pornofiseringen av sex gjør at kravene til alt man må prestere på for å "strekke til og være bra nok" gjør at jeg ikke er spesielt optimistisk for neste generasjon heller. 

Det virker mer som om om ting er blitt verre. Har du ikke analsex eller suger som en pornostjerne fra du begynner med sex, og har du ikke perfekt kropp, så har du alvorlige mangler i forhold til å tilfredsstille kjønnet som var, er og forblir viktigere, angående det å tilfredsstilles seksuelt. 

Kanskje min generasjon faktisk var den heldigste alt i alt?

Før min generasjon var kvinners seksualitet veldig lite viktig, i min generasjon ble den litt viktig, men ikke nødvendig som menns, neste generasjon har krav som feier kvinners seksualitet under teppet igjen fordi generasjon prestasjon tror sex bør være helt porno? 

Nå stønner nok unge kvinner som om livet skulle stå om det. For det gjør jo kvinner i porno. Ubehagelig, vondt til og med, nei det er visst mindre viktig. 

Anonymkode: c05c5...4e1

Jeg har nesten dårlig samvittighet for dette innlegget, for ordla meg slik at det virker som jeg gir menn skylden for at ting går galt seksuelt. Det gjør jeg ikke. Jeg tror menn sliter like mye med sex som kvinner. De som muligens har skylden for at alt er blitt veldig vanskelig er antagelig død og begravet for lenge siden. 

Det er ubalanser som er vanskelig å rette opp i. Kjønnsroller vi ikke klarer å bryte helt løs fra, som begge kjønn finner vanskelige. Det er maktbalanser vi ikke klarer å få i balanse. 

Vi klarer ikke å kaste generasjoner av feil, skam og antagelser bort. Vi forsøker, men det eneste vi har klart så langt er at kvinner har fått lov til å velge om vi vil ha sex, og hvem vi vil ha sex med. Ikke helt fritt og uten skam riktig nok, det er ennå mye skam som deles ut, men vi har fått rettigheter nok til at menn føler at det er vi som sitter på makten i forhold til om de får sex. Vi som kan nekte dem det. 

Vi har liksom fått låsen til døra, men hva "huset" skal fylles med, der er vi ennå i en posisjon der vi ikke er så viktige, fordi vår seksualitet ikke er like viktig. Det er ikke engang bare menn som mener det. Vi tror det selv. Tror at menns behov er større og viktigere enn vårt. Vi gir, de får. Selv om vi kan være så kåte og behovet føles så enormt at vi nærmest har lyst til å plukke en tilfeldig mann inn fra gata så må vi "passe på at menn ikke bruker oss". For ikke bare gir vi kvinner, og menn får, det er til og med slik at vi ved å gi etter for lyst og behov "frarøves" noe vi ennå passer redde på. Hva synes andre om oss dersom vi gir etter for vår lyst og våre behov? Vil vi rammes av rykter, skam? Vil vår egenrespekt og selvfølelse tåle at vi lar primitivt behov for sex lede oss til å gi etter? 

Gi og gi etter... vi kvinner klarer ikke å komme videre. De fleste av oss står fast der. Vi har nøkkelen til "døra" (til menns frustrasjon), men vi er redd for å bruke den fritt.

Noen få klarer det, men da vet de at de må være sterke nok til å tåle dritt for det også. Det gjøres ennå ikke uten at man får høre det generasjoner av kvinner har fått høre, at det er ukvinnelig, usømmelig, skammelig, feil, ekkelt, ikke slike kvinner menn vil ha seriøse forhold til. 

Så de fleste av oss holdes ennå stramt i usynlige lenker. Vår lyst, vår seksualitet, er omringet av skam. 

Og vi tar det med oss inn i forhold. Åpner døra, men lar vår lyst og vårt behov fortsette med å være mindre viktig enn mannens. Til vi låser døra igjen, fordi vår forsømte seksualitet gjør at vi ikke klarer å få lyst mer. 

Det er ikke menns skyld, det er like mye vår. Vi sitter fast, selv om vi forsøker å rive oss løs. Lenkene er bare for tøffe. De er i oss. Vi vedlikeholder dem selv også. Vi blir ikke kvitt dem. 

Jeg anser meg selv som en moderne og frisinnet kvinne. Jeg mener oppriktig at kvinners seksualitet er likeverdig menns. At vi også har BEHOV, ikke bare en "hobby lyst" til fornøyelse, om man gidder, og at vår nytelse er like viktig som menns nytelse. Jeg lyver likevel til min datter når jeg sier at hennes seksualitet skal være like fri, skamløst, respektert og behandles likeverdig menns seksualitet. Det vil si, jeg mener dette, men jeg tror ikke på det selv, og jeg lever ikke opp til det. Når min mann gjør noe ubehagelig påpeker jeg det gjerne ikke, jeg later heller som om jeg ønsker at han skal gjøre noe annet som jeg vet han er bedre på enn å påpeke at han gjorde det feil, og jeg ofrer også for fort min nytelse ved sex dersom jeg merker at han får stor nytelse av noe. Da holder jeg det bare ut for hans skyld. Håper heller at neste gang vil jeg også oppleve det bedre, og later som det er bra nok at han er veldig tilfreds. Også for meg selv. 

For hans seksualitet og behov er viktigere enn mine. Hans for viktig til å krenkes, bare ørlite ved å påpeke noe som ikke var godt, men kunne bli bedre om han bare... Min uviktig nok til å undertrykkes tydeligvis. 

Hvordan kan egentlig kvinner og menn kommunisere godt nok når vi sitter så fast i at vår seksualitet har ulik verdi? At vi kvinner har et ansvar for å vokte "døra" vi sitter på nøkkelen til, fordi menn får og vi gir, og når vi slipper dem inn er vi ikke ærlige heller. Vi våger ikke det.

Så har vi menn, like låst i sine roller og forventninger. De er jegerne, og når de nedlegger en kvinne skal de selvfølgelig vite akkurat hva de skal gjøre. De har nærmest ikke lov til å være usikker. Dette skal de bare kunne, og når det de kan ikke virker godt nok, de føler at de ikke strekker til, så er det et enormt nederlag. Skam, fortvilelse og rådløshet de enten kan vende innover til selvforakt, eller utover til "kvinner er vanskelige og umulige å tilfredsstille". 

Vi er ikke umulige å tilfredsstille, men det er absolutt sant at vi er vanskelige. Vi ønsker ikke å være det, men vi våger ikke å fortelle menn hvordan de feiler. Vi våger ikke å fortelle hvordan de kan bli bedre. Vi tror at vi ikke kan gjøre det. Vi tror at de kun tåler svært fintfølende rettledning, så var at de nærmest ikke merker at de rettledes. 

Min erfaring er at det er sant også. Menn flest tror så sterkt på at de BURDE kunne sex så godt at svært direkte tilbakemeldinger om at de gjør det feil ikke tas godt. De opplever slikt svært krenkende. 

Så hvordan kommunisere? Begge kjønn er låst i "roller" som begrenser oss, så hvordan skal vi forstå hverandre? 

Enda en diskusjon om penisstørrelse og vidde på vagina? Er det eneste trygge området der frustrasjonen begge kjønn føler på kan luftes? Fordi det er de fysiske faktorer, det håndfaste på en måte, og derfor noe mer konkret å påpeke enn det som egentlig går galt med sex? 

Det som går galt er jo det vi tror på altfor sterkt til å klare å slenge det til sides, og at vi på grunn av dette ikke klarer å kommunisere godt nok. Vi våger ikke, verken kvinner eller menn. 

Anonymkode: c05c5...4e1

[Gjest bloody]

Menn behøver kun en vagina å komme i så er de fornøyd.

Kjempelett, kjempeenkelt, komplett ukomplisert,ikke vansklig å forstå i det hele tatt.

Kvinner? Ja nei de behøver å føle seg emosjonellt sikre, ivaretatt, sine behov være fokus på, rett tempo, rett stilling, rett stemning, rett penisstørrelse, rett mann, rett stimulering, rett forspill, rett stimulering etter ejakulasjon (oftest uten å få vite hva det er)

Som mann kan man penetrere kvinnen og kjenne hvor godt det er og føle seg fornøyd med det og vite at det tar en i mål, men samtidig totalt og komplett usikker om man overhode kan tilfredstille kvinnen under seg man penetrerer, man kan bare håpe. Oftest ikke.

Spør en mann hva han trenger for tilfredstillelse så vil de fleste si en vagina eller en "trang vagina".

Spør en kvinne så....

Endret 19. januar 2020 av bloody

[AnonymBruker]

46 minutter siden, bloody skrev:

Menn behøver kun en vagina å komme i så er de fornøyd.

Kjempelett, kjempeenkelt, komplett ukomplisert,ikke vansklig å forstå i det hele tatt.

Kvinner? Ja nei de behøver å føle seg emosjonellt sikre, ivaretatt, sine behov være fokus på, rett tempo, rett stilling, rett stemning, rett penisstørrelse, rett mann, rett stimulering, rett forspill, rett stimulering etter ejakulasjon (oftest uten å få vite hva det er)

Som mann kan man penetrere kvinnen og kjenne hvor godt det er og føle seg fornøyd med det og vite at det tar en i mål, men samtidig totalt og komplett usikker om man overhode kan tilfredstille kvinnen under seg man penetrerer, man kan bare håpe. Oftest ikke.

Spør en mann hva han trenger for tilfredstillelse så vil de fleste si en vagina eller en "trang vagina".

Spør en kvinne så....

Om dette var riktig skulle man jo ikke hatt noen tråder fra menn om at de føler livet som amputert fordi kvinnen de har forhold til, som har vagina, enten ikke vil gi dem analsex eller få penis ført lengre ned i strupen enn behagelig. Eventuelt har andre grenser de synes det er helt urimelig at hun holder fast ved på hans bekostning. (Blås i at å presse kvinnen over sine grenser vil være på bekostning av hennes følelser og velvære.) 

Du har imidlertid rett i at menns seksualitet generelt er mindre komplisert enn kvinners. Vi valgte det ikke slik selv. Vi er ikke laget som vi er fordi vi tenkte at det er så artig å gjøre menn frustrert. 

Vi er nok ofte vel så frustrert, for sannheten er jo at vi har behov for seksuell tilfredsstillelse vi også. Det er noe vi også føler sterkt behov for, lengter etter, til og med kan bli temmelig desperate etter. Iallefall til vi i verste fall har opplevd så mange ganger at sex ikke gir oss tilfredsstillelse at kroppen vår gir opp å lengte etter det.

Ville menns seksualitet overleve det å bare få halvveis eller ingen tilfredsstillelse hver gang, i lengre tid? Om sex stadig ble en skuffelse, og alle fantasier om at det skulle være godt ble knust i at det aldri ble slik... 

Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det skjer menn så ofte, men ganske mange kvinner opplever dette. Jeg tror at menn også hadde mistet lysten dersom sex hver gang ble utilfredsstillende og frustrerende. Da blir det til noe negativt til slutt, noe både hode og kroppen stenger av for. 

Selv om vi kvinner har flere mentale sperrer tviler jeg på at selve kåtheten, behovet, er noe gutter og menn føler sterkere enn jenter og kvinner. Det er primært, krevende, bankende, ikke til å ignorere. 

Ja litt mer komplisert er vi nok, men la oss være helt ærlige her. Til og med ubehagelig ærlig. At alt det du nevner må være på plass for oss kvinner er en av mytene. En av de "sannheter" som blir trodd og antatt, men som ikke stemmer. Vi kvinner lar dere menn tro på dette fordi den fæle sannheten er at vi absolutt ikke trenger å føle oss trygge, ivaretatt, respektert eller elsket for å ha lyst på sex. Vi har så lite behov for dette at dersom vi opplever fantastisk sex med en mann som behandler oss dårlig, så er behovet vårt for å oppleve mer av den tilfredsstillelsen større enn fornuften. Uansett hvordan vi kjefter på oss selv og forlanger at vi skal holde oss borte, fordi han ikke er bra for oss, så vil suget etter mer sex med ham veldig ofte vinne. Herregud, vi trenger ikke å like ham engang. Vi kan synes at han er en komplett idiot, men er sex med ham magisk så søker vi like fordømt tilbake etter mer. Ingen trygghet, ingenting annet stemmer, og likevel... 

Samme om det er en mann man av andre årsaker absolutt burde holde seg unna man har en seksuell dragning mot. Eksen til nær venninne for eksempel, eller i verste fall ennå kjæresten/mannen til en som står deg nær. Gjør man dumheten å havne til sengs med vedkommende et fullstendig hodeløst  øyeblikk bør man krysse fingrene for at det ikke ble en god opplevelse, for var det svært deilig vil de fleste kvinner ikke klare å stå imot dragningen etter mer av det. Selv om hun vet at helvete vil åpne seg rundt henne om det kommer frem. Mange års inderlig vennskap kan gå tapt, på grunn av kåtskap, og likevel er det svært sannsynlig at kåtskapen vil vinne dersom sexen var svært god. 

Det er klokest å ikke ha sex en eneste gang med menn man absolutt ikke burde ha sex med, for kåtskap og deilig sex får (også!) kvinner til å miste hodet helt. Siden vi ikke er like bortskjemt med slikt som menn mister vi antagelig vettet enda mer enn det menn gjør. Det er rett og slett vanskelig å gi slipp på menn som fører oss til himmels, selv hvor totalt idiotisk det er å ha sex med ham. For oss er det ikke bare å gå til neste mann. Neste mann kan fort være en gedigen nedtur. De fire neste også. 

Den sex vi kvinner avslutter å tilby når vi i et forhold opplever at vi ikke blir ivaretatt eller respektert er den sex vi ikke hadde noe særlig tilfredsstillelse av selv. Slik "greit nok" sex mest for forholdet skyld. For mannens skyld egentlig. Vi gidder ikke å gjøre DET for ham lenger om vi føler at han ikke gir tilsvarende innsats på andre måter. 

God sex, tilfredsstillende til ekstase for oss også, det har vi for VÅR egen del, og slik sex fortsetter vi med å ha lyst på selv om forholdet ellers står på randen til brudd/skilsmisse, det er absolutt ingenting annet som fungerer og hele verden egentlig føles fullstendig utrygg. 

Det er den brutale sannheten, og årsaken til at den andre "sannheten" får lov til å leve er selvfølgelig for å ikke såre, og for å ikke innrømme den sex man har hatt ganske lenge før "lysten forsvant" var en løgn. I utgangspunktet antagelig en løgn ut fra et oppriktig ønske om at den mannen hun elsker skulle være tilfreds og fornøyd, selv om hun ikke egentlig hadde lyst på sex selv, og ikke fikk noe utbytte av det. Det kan være fordi han aldri egentlig var noe særlig til elsker, noe hun var villig til å leve med så lenge annet var bra, men oftere småbarnstid... stress... virket bare som en bra løsning en stund... 

Like ærlig, det er aldri vondt ment, det er ment godt, men slike løgner fanger. Det er vanskelig å få ekte lyst tilbake når det har vært slik en stund. 

Det er veldig ofte kvinnens "skyld" at det ble slik, men... hvordan ville dere menn ta sannheten? Den ekte sannheten?

Så det er den "myten" om kvinners seksualitet. "Sannheten" om at vi trenger at alt ellers er trygt og ivaretatt er ikke sann. Vi kan faktisk nyte sex hodeløs og primitivt, helt uten trygge rammer ellers. Myten om hvor emosjonelt og praktisk ivaretatt vi trenger å føle oss for å ha lyst og for å nyte er bare... enklere å forsvare. Kvinner som aldri har hatt slik nytelse av sex at de noen gang har mistet hodet på grunn av det tror kanskje på det selv også?

Jeg vet ikke. Jeg har mistet hodet. Holdt fast i et forhold på overtid, kun fordi det seksuelle i den relasjonen ikke enkelt kunne erstattes. Alt annet tilsa brudd, jeg følte meg verken trygg, respektert eller godt behandlet, men pokker så vanskelig det var å gi slipp på akkurat den biten. Jeg kunne ikke fordra mannen til slutt, men kroppen min sluttet ikke med å sulte etter mer av det sex med ham ga av nytelse. 

Anonymkode: c05c5...4e1

[AnonymBruker]

Personlig så syns jeg sex faktisk er vanskelig. Altså, ikke vanskelig som i å gjennomføre det, men på et dypere plan. Jeg lurer på om det rett og slett bunner i lav selvtillit og selvbilde. Av og til kan jeg til og med synes at sex rett og slett er ekkelt.. Ja, der sa jeg det  Tenker jo at det må være noe feil med meg! At noe så naturlig skal synes ekkelt.
Jeg har  aldri vært i et fast forhold, men jeg har hatt noen fuck friends opp i gjennom. Hvis en gutt gir meg et kompliment, så tror jeg ikke på at han mener det  Jeg tror han bare sier det for å komme raskere i buksa på meg...  Hva gjelder stønning, så er dette noe jeg svært sjelden gjør. Det faller seg liksom ikke naturlig. Ikke fordi at det ikke kan være godt, (jeg pleier som regel å få orgasme) men det er liksom ikke SÅ godt at jeg må gi fra meg lyder.  Jeg lurer jo oppriktig på om jeg hadde hatt sex med en jeg virkelig stolte på og som jeg visste at var glad i meg (og jeg glad i han), om det hadde vært en bedre opplevelse.. 

Han ene jeg treffer innimellom, sier jo heller ikke så innmari mye. Det er liksom ikke så lett å kommunisere med han om disse tingene. Nå treffes jeg han heldigvis sjeldnere og sjeldnere, fordi det i bunn og grunn ikke gir meg noenting! Og misforstå meg rett; jeg forventer ikke at han alene skal gi meg en orgasme, selvom jeg alltid hjelper han over målstreken. Ofte tar jeg ansvar selv over egen orgasme, men når alt kommer til alt, så gir sex meg utrolig lite! 

Kvinne 28 (fælt å skrive alder her kjenner jeg)

Anonymkode: cb99a...3d8

[Bamseklemmer]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjelder stønning, så er dette noe jeg svært sjelden gjør. Det faller seg liksom ikke naturlig. Ikke fordi at det ikke kan være godt, (jeg pleier som regel å få orgasme) men det er liksom ikke SÅ godt at jeg må gi fra meg lyder.  Jeg lurer jo oppriktig på om jeg hadde hatt sex med en jeg virkelig stolte på og som jeg visste at var glad i meg (og jeg glad i han), om det hadde vært en bedre opplevelse.. 

Han ene jeg treffer innimellom, sier jo heller ikke så innmari mye. Det er liksom ikke så lett å kommunisere med han om disse tingene. Nå treffes jeg han heldigvis sjeldnere og sjeldnere, fordi det i bunn og grunn ikke gir meg noenting! Og misforstå meg rett; jeg forventer ikke at han alene skal gi meg en orgasme, selvom jeg alltid hjelper han over målstreken. Ofte tar jeg ansvar selv over egen orgasme, men når alt kommer til alt, så gir sex meg utrolig lite! 

Kvinne 28 (fælt å skrive alder her kjenner jeg)

Lager jo ikke så mye stønn eller lyder når man onanerer da, så der har du rett...Kommunikasjon er nødvendig for at man skal få det så godt som mulig, ikke minst at det blir kleint uten. Hvorfar skal man ikke snakke sammen, er han for blyg? men han er ikke blyg når han knuller deg😂 tror nok du får et annet syn når du treffer på den rette😉

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Bamseklemmer skrev:

Lager jo ikke så mye stønn eller lyder når man onanerer da, så der har du rett...Kommunikasjon er nødvendig for at man skal få det så godt som mulig, ikke minst at det blir kleint uten. Hvorfar skal man ikke snakke sammen, er han for blyg? men han er ikke blyg når han knuller deg😂 tror nok du får et annet syn når du treffer på den rette😉

Nei, jeg snakker om stønn/lyder under sex.  Ja, han er blyg, og jeg blir jo det samme da. Eller, det er vanskelig å kommunisere med en som ikke kommuniserer. Det blir som du sier; kleint.  Så er jo en grunn for at jeg stort sett sier nei til vedkommende når han spør nå

Anonymkode: cb99a...3d8

[Bamseklemmer]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg snakker om stønn/lyder under sex.

Ok, nei du trenger ikke stønne, det er nok at jeg hører pusten din, og når du svelger eller smatter. Iblandt synes jeg det er deilig å kjenne hjerteslag eller pulsen...

Kommunikasjonen er jo nesten viktigere enn sex, ikke slik at man prater hull i hodet på deg, men bare sånn kos prat og hva vi liker. Etter sex kan man jo prate videre, en slags evaluering☺️

[Hr. Aktiv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nesten dårlig samvittighet for dette innlegget, for ordla meg slik at det virker som jeg gir menn skylden for at ting går galt seksuelt. Det gjør jeg ikke. Jeg tror menn sliter like mye med sex som kvinner. De som muligens har skylden for at alt er blitt veldig vanskelig er antagelig død og begravet for lenge siden. 

Det er ubalanser som er vanskelig å rette opp i. Kjønnsroller vi ikke klarer å bryte helt løs fra, som begge kjønn finner vanskelige. Det er maktbalanser vi ikke klarer å få i balanse. 

Vi klarer ikke å kaste generasjoner av feil, skam og antagelser bort. Vi forsøker, men det eneste vi har klart så langt er at kvinner har fått lov til å velge om vi vil ha sex, og hvem vi vil ha sex med. Ikke helt fritt og uten skam riktig nok, det er ennå mye skam som deles ut, men vi har fått rettigheter nok til at menn føler at det er vi som sitter på makten i forhold til om de får sex. Vi som kan nekte dem det. 

Vi har liksom fått låsen til døra, men hva "huset" skal fylles med, der er vi ennå i en posisjon der vi ikke er så viktige, fordi vår seksualitet ikke er like viktig. Det er ikke engang bare menn som mener det. Vi tror det selv. Tror at menns behov er større og viktigere enn vårt. Vi gir, de får. Selv om vi kan være så kåte og behovet føles så enormt at vi nærmest har lyst til å plukke en tilfeldig mann inn fra gata så må vi "passe på at menn ikke bruker oss". For ikke bare gir vi kvinner, og menn får, det er til og med slik at vi ved å gi etter for lyst og behov "frarøves" noe vi ennå passer redde på. Hva synes andre om oss dersom vi gir etter for vår lyst og våre behov? Vil vi rammes av rykter, skam? Vil vår egenrespekt og selvfølelse tåle at vi lar primitivt behov for sex lede oss til å gi etter? 

Gi og gi etter... vi kvinner klarer ikke å komme videre. De fleste av oss står fast der. Vi har nøkkelen til "døra" (til menns frustrasjon), men vi er redd for å bruke den fritt.

Noen få klarer det, men da vet de at de må være sterke nok til å tåle dritt for det også. Det gjøres ennå ikke uten at man får høre det generasjoner av kvinner har fått høre, at det er ukvinnelig, usømmelig, skammelig, feil, ekkelt, ikke slike kvinner menn vil ha seriøse forhold til. 

Så de fleste av oss holdes ennå stramt i usynlige lenker. Vår lyst, vår seksualitet, er omringet av skam. 

Og vi tar det med oss inn i forhold. Åpner døra, men lar vår lyst og vårt behov fortsette med å være mindre viktig enn mannens. Til vi låser døra igjen, fordi vår forsømte seksualitet gjør at vi ikke klarer å få lyst mer. 

Det er ikke menns skyld, det er like mye vår. Vi sitter fast, selv om vi forsøker å rive oss løs. Lenkene er bare for tøffe. De er i oss. Vi vedlikeholder dem selv også. Vi blir ikke kvitt dem. 

Jeg anser meg selv som en moderne og frisinnet kvinne. Jeg mener oppriktig at kvinners seksualitet er likeverdig menns. At vi også har BEHOV, ikke bare en "hobby lyst" til fornøyelse, om man gidder, og at vår nytelse er like viktig som menns nytelse. Jeg lyver likevel til min datter når jeg sier at hennes seksualitet skal være like fri, skamløst, respektert og behandles likeverdig menns seksualitet. Det vil si, jeg mener dette, men jeg tror ikke på det selv, og jeg lever ikke opp til det. Når min mann gjør noe ubehagelig påpeker jeg det gjerne ikke, jeg later heller som om jeg ønsker at han skal gjøre noe annet som jeg vet han er bedre på enn å påpeke at han gjorde det feil, og jeg ofrer også for fort min nytelse ved sex dersom jeg merker at han får stor nytelse av noe. Da holder jeg det bare ut for hans skyld. Håper heller at neste gang vil jeg også oppleve det bedre, og later som det er bra nok at han er veldig tilfreds. Også for meg selv. 

For hans seksualitet og behov er viktigere enn mine. Hans for viktig til å krenkes, bare ørlite ved å påpeke noe som ikke var godt, men kunne bli bedre om han bare... Min uviktig nok til å undertrykkes tydeligvis. 

Hvordan kan egentlig kvinner og menn kommunisere godt nok når vi sitter så fast i at vår seksualitet har ulik verdi? At vi kvinner har et ansvar for å vokte "døra" vi sitter på nøkkelen til, fordi menn får og vi gir, og når vi slipper dem inn er vi ikke ærlige heller. Vi våger ikke det.

Så har vi menn, like låst i sine roller og forventninger. De er jegerne, og når de nedlegger en kvinne skal de selvfølgelig vite akkurat hva de skal gjøre. De har nærmest ikke lov til å være usikker. Dette skal de bare kunne, og når det de kan ikke virker godt nok, de føler at de ikke strekker til, så er det et enormt nederlag. Skam, fortvilelse og rådløshet de enten kan vende innover til selvforakt, eller utover til "kvinner er vanskelige og umulige å tilfredsstille". 

Vi er ikke umulige å tilfredsstille, men det er absolutt sant at vi er vanskelige. Vi ønsker ikke å være det, men vi våger ikke å fortelle menn hvordan de feiler. Vi våger ikke å fortelle hvordan de kan bli bedre. Vi tror at vi ikke kan gjøre det. Vi tror at de kun tåler svært fintfølende rettledning, så var at de nærmest ikke merker at de rettledes. 

Min erfaring er at det er sant også. Menn flest tror så sterkt på at de BURDE kunne sex så godt at svært direkte tilbakemeldinger om at de gjør det feil ikke tas godt. De opplever slikt svært krenkende. 

Så hvordan kommunisere? Begge kjønn er låst i "roller" som begrenser oss, så hvordan skal vi forstå hverandre? 

Enda en diskusjon om penisstørrelse og vidde på vagina? Er det eneste trygge området der frustrasjonen begge kjønn føler på kan luftes? Fordi det er de fysiske faktorer, det håndfaste på en måte, og derfor noe mer konkret å påpeke enn det som egentlig går galt med sex? 

Det som går galt er jo det vi tror på altfor sterkt til å klare å slenge det til sides, og at vi på grunn av dette ikke klarer å kommunisere godt nok. Vi våger ikke, verken kvinner eller menn. 

Anonymkode: c05c5...4e1

Hvorfor late som du nyter istedet for å ta opp det som skjer på en fin måte for justering?

Hvorfor ikke innvolvere partneren i din egen nytelse? 

Hvor mange ganger har jeg ikke hatt sex med min samboer og følt her mangler det noe? Jeg har spurt, men ikke fått svar. Hvorfor tie om noe som er såpass viktig? Jeg gjør alt som står i min makt for at damen skal bli og være fornøyd. Hun er selvsagt ansvarlig for sin egen orgasme, men veien dit går vi sammen. 

Hun jeg hadde sist viste meg hvordan ei kvinne skal være. Hun viste meg hvilken mann jeg egentlig er. Jeg har aldri opplevd maken. Hun hadde en så fin og rolig dialog som gjorde meg som mann avslappet istedet for annspent i rollen som tilfredsstiller. Som avslappet fikk jeg ikke bare roen og bedre potens, men også sett på ting slik de skal og bør være. Hun fikk orgasme etter orgasme og dette samspillet ble så sterkt for meg at jeg begynte å gråte av glede. Jeg var så glad for endelig så klaffet alt 100%. Vi var begge enige i at vi aldri har hatt bedre og mere vellykket sex noen gang. Dette bare fordi hun våget å åpne seg og fortelle meg hva hun likte underveis noe som igjen gjorde meg til en superelsker. 

Jeg vet at mange ikke takler å bli snakket til og fortalt sannheten, men hvorfor gidder dere å bruke tid på dem? Dette gjelder begge kjønn.