AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #1 Skrevet 18. januar 2020 Jeg skal flytte inn hos kjæresten, vi har vært sammen i ett og et halvt år. Han har to barn, jeg er barnløs (kan ikke få). Han er 36, jeg er 24. Kjenner ungene litt da foreldrene har 50/50 løsning. Forventningene er mange, gleder meg til å bli bedre kjent med barna samt. få en hverdag sammen. Jeg har ikke kontakt med moren Til barna, men han har sagt at vi skal flytte sammen, noe som ble tatt helt ok imot. Hun er ikke kommet seg videre, 3 år siden bruddet. Jeg snakker mye om dette sammen med kjæresten såklart, men hva kan jeg forvente? Hvordan skal jeg tilpasse meg i starten? Noen som har erfaring? Anonymkode: 1197b...511
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #2 Skrevet 18. januar 2020 Altså, stemor blir du ikke bare fordi du flytter inn. Anonymkode: 3be38...47c 9
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #3 Skrevet 18. januar 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Altså, stemor blir du ikke bare fordi du flytter inn. Anonymkode: 3be38...47c Såklart ikke, men du skjønner vel poenget tenker jeg🤦🏼♀️ Anonymkode: 1197b...511 18
Nymerïa Skrevet 18. januar 2020 #4 Skrevet 18. januar 2020 (endret) Rådet slettes etter korreksjon fra @Bondenisse TS, lykke til som stemor. Jeg håper disse barna blir livslange vennskap for deg. Endret 18. januar 2020 av NymeriaRhoynar 3
Bondenisse Skrevet 18. januar 2020 #5 Skrevet 18. januar 2020 1 minutt siden, NymeriaRhoynar skrev: Mitt eneste råd er å la det gå noen år før dere får barn. Det er få ting som er mer hjerteskjærende enn disse stemortrådene her inne hvor det kommer fram at stemor ser på mannen og sitt barn som den egentlige familien og stebarnet som et fremmedelement. Og sørg for at alle blir ivaretatt hvis det kommer et nytt barn. Det vil være grunnlaget for gode søskenrelasjoner (og det håper jeg du har omløp til å verdsette). Hva med å lese HI? Hun kan ikke få barn 8
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #6 Skrevet 18. januar 2020 1 minutt siden, Bondenisse skrev: Hva med å lese HI? Hun kan ikke få barn Hun kan ikke få biologiske barn. Anonymkode: 3be38...47c 2
Chiyo Skrevet 18. januar 2020 #7 Skrevet 18. januar 2020 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Altså, stemor blir du ikke bare fordi du flytter inn. Anonymkode: 3be38...47c Skal du henge deg opp i definisjoner? Noen gifter seg, andre gjør det ikke. Om man er gift eller ikke, så bor man med barna til noen andre. Jeg mener at det er å være stemor. 14
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #8 Skrevet 18. januar 2020 Hvor gamle er barna? Hvordan man ter seg når man blir kjent med de avhenger nok en del av hvor store de er. Er de litt eldre må du kanskje trø litt varsomt og ikke gå inn i foreldrerollen med en gang. Med småbarn er det kanskje litt lettere å få aksept Anonymkode: 84585...1e3 1
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #9 Skrevet 18. januar 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvor gamle er barna? Hvordan man ter seg når man blir kjent med de avhenger nok en del av hvor store de er. Er de litt eldre må du kanskje trø litt varsomt og ikke gå inn i foreldrerollen med en gang. Med småbarn er det kanskje litt lettere å få aksept Anonymkode: 84585...1e3 Liten jente på 7, og gutt på 16 som flytter ut for å begynne på skole til høsten. Anonymkode: 1197b...511
Bondenisse Skrevet 18. januar 2020 #10 Skrevet 18. januar 2020 Gi barna tid til å venne seg til situasjonen. Gi av din tid og vær til stede når de er der. Ikke gjem deg i ett hjørne med mobilen men finn heller på noe gøy sammen som familie eller ta deg litt alenetid med ett og ett barn mens far gjør det samme 🙂 Del av tiden din, og ting som eventuelt barna trenger/vil ha. Her er mange rare stemortråder som den om en stemor som nektet barna å ta av hennes mat osv 2
Tessa12 Skrevet 18. januar 2020 #11 Skrevet 18. januar 2020 Reagerer litt på uttalelsen «hun har ikke gått videre», hun kan veldig godt ha gått videre fordi om hun ikke har noe nytt forhold. Uansett, det blir en ny og spennende hverdag for dere alle. 11
Flamme Skrevet 18. januar 2020 #12 Skrevet 18. januar 2020 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Altså, stemor blir du ikke bare fordi du flytter inn. Anonymkode: 3be38...47c Stemor er man fordi man er kjæreste med far, trenger ikke å flytte inn for det.😋 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #13 Skrevet 18. januar 2020 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Altså, stemor blir du ikke bare fordi du flytter inn. Anonymkode: 3be38...47c ....som svar på spørsmålene «hva kan jeg forvente? Hvordan skal jeg tilpasse meg i starten? Noen som har erfaring?» 😅 Anonymkode: f642a...092 5
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #14 Skrevet 18. januar 2020 Tenker det er lurt å ha en god prat med kjæresten først. Skal du ha en oppdragerrolle? Hvis det ene barnet er 7 år er det potensielt 11-13 år før barnet skal flytte ut, så du vil ha en stor rolle i dette barnets oppvekst. Men du trenger ikke nødvendigvis gå fullt inn i den rollen med en gang, men det er lurt å avklare hva dere tenker. Felles regler i deres hjem f. eks. 16-åringen er såpass stor at her vil du muligens ha en helt annen rolle. Hvis han i tillegg kun skal komme hjem i helgene er det nok fint at han kan være litt alene med pappaen hvis han ønsker, og at du gir han litt plass. F. eks at de kan dra ut på en aktivitet, mens dere har felles middag senere. Det kan også være fint at dere har en felles prat med dem begge, så alle får snakket høyt sammen, og man har avklart forventninger og ønsker. Kanskje syns de begge det bare er hyggelig, og det er jo helt topp, men det er også en stor omvelting for dem. Anonymkode: 6d27b...767 5
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #15 Skrevet 18. januar 2020 stemor er da forferdelig uttrykk. Trodde det ordet var vekke fra ordforrådet i Norge for lenge siden. Stakkars barn som får stemor, og iallfall når ei kvinne selv erklærer seg selv til få en tittel i et hjem. Anonymkode: 2d010...5f8 2
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #16 Skrevet 18. januar 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tenker det er lurt å ha en god prat med kjæresten først. Skal du ha en oppdragerrolle? Hvis det ene barnet er 7 år er det potensielt 11-13 år før barnet skal flytte ut, så du vil ha en stor rolle i dette barnets oppvekst. Men du trenger ikke nødvendigvis gå fullt inn i den rollen med en gang, men det er lurt å avklare hva dere tenker. Felles regler i deres hjem f. eks. 16-åringen er såpass stor at her vil du muligens ha en helt annen rolle. Hvis han i tillegg kun skal komme hjem i helgene er det nok fint at han kan være litt alene med pappaen hvis han ønsker, og at du gir han litt plass. F. eks at de kan dra ut på en aktivitet, mens dere har felles middag senere. Det kan også være fint at dere har en felles prat med dem begge, så alle får snakket høyt sammen, og man har avklart forventninger og ønsker. Kanskje syns de begge det bare er hyggelig, og det er jo helt topp, men det er også en stor omvelting for dem. Anonymkode: 6d27b...767 Takk for svar! Vi har snakket mye om det, og blir å snakke veldig mye mer om det også underveis i «prosessen». Det viktigste for meg er at barna godtar at jeg kommer inn i deres hjem. Vil overhode ikke overtrampe, men er også redd for å «bli for mye» siden jeg ønsker så gjerne å bli bedre kjent med de. Må bare minne meg selv på å ta det rolig i starten tenker jeg?😅 det er tross alt som du sier en stor omveltning. Vil kun det beste for barna! Anonymkode: 1197b...511
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #17 Skrevet 18. januar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: stemor er da forferdelig uttrykk. Trodde det ordet var vekke fra ordforrådet i Norge for lenge siden. Stakkars barn som får stemor, og iallfall når ei kvinne selv erklærer seg selv til få en tittel i et hjem. Anonymkode: 2d010...5f8 Liker det heller ikke, men for å uttrykke meg i denne tråden brukte jeg ordet stemor. Hva barna blir å kalle meg, er dems valg. Regner med de blir å kalle meg for navnet mitt😊 Anonymkode: 1197b...511
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #18 Skrevet 18. januar 2020 Jeg har en bonusdatter, vi kommer kjempe godt overens. Jeg behandler henne som min egen datter. Men er mye å venne seg til i ny tilværelse. Hovedproblemet her er hans x, at hun ikke vil slippe han helt. Selvom det var hun som dro da hun fant en ny. Greit å finne ut hvordan forhold de har i dag. Møtes de ofte? Felles feiringer? Faste tlf samtaler ol. Her var ihvertfall alt sånt overraskende for meg, ble for mye. Men har heldigvis roet seg. Ellers er det fint å være bonusmamma😊 Anonymkode: 053d0...f47 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #19 Skrevet 18. januar 2020 Du kan forvente at du er prioritet nr 4 på listen. Først barna, så x’en, så du. Anonymkode: 00ad4...5b2 6
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2020 #20 Skrevet 18. januar 2020 Gi det tid og vær tålmodig. Ikke forvent at de ønsker deg der. Vent lenge før du deltar i oppdragelse. Snakk aldri negativt om mor eller praktiske ting rundt samværsordningen. Du får nok mye igjen for å være interessert, trygg og raus. Gi mer enn du får! Oppmuntre til å jevnlig ta en prat med barna om den nye bosituasjonen, enten du er tilstede eller ikke. Ta deres synspunkter på alvor. Anonymkode: 8d661...7de 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå