Hvorfor gidder dere jakte på et partner?

[AnonymBruker]

Hvorfor? Ja, lurer.

I dag klarer jo de fleste seg selv, er selvstendige. Før i tiden måtte man ofte være flere for å overleve.

Jage som gale etter en mann, bruke masse mentale krefter på dette. Sammenligne seg med venninner som har barn og mann, bryte seg ned fordi man ikke har det samme.

Når man ser psykologien til kvinnens levestil forstår man det, hvorfor?

Fordi kvinnen er mest opptatt av å være som andre, veldig opptatt av hva andre tenker om de, lever etter såkalt konformitet. Et regime som egentlig er grov sosial kontroll. Ingen grupperer seg mer enn kvinnen, å stenger andre ute som ikke vil være som de innad i flokken.

 

Anonymkode: ddd7b...278

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Ja, lurer.

I dag klarer jo de fleste seg selv, er selvstendige. Før i tiden måtte man ofte være flere for å overleve.

Jage som gale etter en mann, bruke masse mentale krefter på dette. Sammenligne seg med venninner som har barn og mann, bryte seg ned fordi man ikke har det samme.

Når man ser psykologien til kvinnens levestil forstår man det, hvorfor?

Fordi kvinnen er mest opptatt av å være som andre, veldig opptatt av hva andre tenker om de, lever etter såkalt konformitet. Et regime som egentlig er grov sosial kontroll. Ingen grupperer seg mer enn kvinnen, å stenger andre ute som ikke vil være som de innad i flokken.

 

Anonymkode: ddd7b...278

Jeg tror dette også gjelder mange menn. Kanskje det er noe av dette som er igjen i biologien, at mange tror de må tre inn i A4 rollen for å bli bekreftet og akseptert.

Anonymkode: 5c772...580

[AnonymBruker]

Der handler jo ofte om et ønske om barn. Samt at økonomien blir uendelig mye bedre ved samboerskap. Og er urinnstinkt om å ha sex

Anonymkode: 9c60f...c23

[Hr. Aktiv]

Er på utkikk heter det til meg. Jakter aldri. Har ved flere annledninger der jeg har hatt en god tone med ei dame trukket meg tilbake når det kom inn en brautende mann og overtok styringen. 

Vil de ha meg så kommer de til meg. 

[Teethgrinding]

Fordi alle leter etter fellesskap og å høre hjemme. Det får du ikke til alene. 

[AnonymBruker]

Det har aldri eksistert så mange single og frivillig barnløse kvinner som i dag. Det gjelder ikke flertallet, men flere enn før. Jeg er kvinne, og synes det er patetisk med kvinner som er så uselvstendige at de blir sammen med den første og beste mannen, samtidig som de godtar og gjør alt for å ikke miste han. Kvinner som manipulerer og "lurer" mannen inn i et forhold med seg er svake. Ikke sterke og smarte som de selv liker å tro. Det er latterlig. 

Anonymkode: a35b1...27e

[AnonymBruker]

Jakter ikke menn, menn jakter meg

Anonymkode: 6a010...dd1

[AnonymBruker]

Det handler jo på et grunnleggende plan om at man ønsker tosomhet, enten det betyr "kun" partner eller hele pakka med familie. Mennesker generelt har et seksuelt og romantisk driv mot å være to. Det betyr ikke at dette i like stor grad gjelder alle, men majoriteten ønsker seg nok en partner. Det kan også være fordel å være to med tanke på økonomi og med tanke på det rent praktiske. Det er flott å være ung, singel og lovende, men når man blir 60+ og aldersslitasje og eventuelt store og små sykdommer kan det være tungt å stå alene hvis man ikke har annen familie å lene seg på. Med alderen er det også et psykososialt element i det å være to, de færreste setter pris på ensomhet, og man kan til en viss grad se dette statistisk; de som er single livet ut lever i snitt litt kortere enn de som har et eller flere meningsfulel romantiske forhold gjennom livet. 

Anonymkode: 74a06...288

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det har aldri eksistert så mange single og frivillig barnløse kvinner som i dag. Det gjelder ikke flertallet, men flere enn før. Jeg er kvinne, og synes det er patetisk med kvinner som er så uselvstendige at de blir sammen med den første og beste mannen, samtidig som de godtar og gjør alt for å ikke miste han. Kvinner som manipulerer og "lurer" mannen inn i et forhold med seg er svake. Ikke sterke og smarte som de selv liker å tro. Det er latterlig. 

Anonymkode: a35b1...27e

Du tenker veldig sort hvitt. Jeg har studert litt psykologi, og grovt sett deles man inn i 4 typer tilknytning. Det er bare den unnvikende tilknytingstypen som ser på ønske om nærhet og forhold som en svakhet, og nærer seg av følelsen av selvstendighet. Du må godta at folk er forskjellige, og ikke som deg. De som blir sammen med hvem som helst for å ikke være alene har ofte sine grunner i fortiden til dette. 
 

Jeg er selv singel og er heller alene enn å være med noen jeg ikke er forelsket i, men tør å innrømme at jeg har et stort savn etter en mann å dele livet med, da jeg rett og slett elsker nærhet og det å dele hverdagen med en mann jeg elsker. Tenker overhode ikke pragmatisk at det er bedre for økonomien og slikt som nevnt her i tråden. 

Anonymkode: 1c4b6...b17

[Bamseklemmer]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jage som gale etter en mann, bruke masse mentale krefter på dette. Sammenligne seg med venninner som har barn og mann, bryte seg ned fordi man ikke har det samme.

Jeg liker innlegget ditt på mange måter. Frihet i fra ansvar og plikter er jo som å komme til paradis, med blanke ark der alt er lov og ikke blir sett ned på. Som singel vurderer jeg å være det til evig tid, det er pga at jeg følte meg fanget i det tidligere forholdet.

Men det er den fordømte nærheten med ei kvinne som jeg ikke klarer å slutte med, jeg er avhengig, og jeg elsker kvinner.

Skal skal ikke? Tror den dagen jeg treffer ei som gir meg litt  mere frie tøyler, får enda mere tilbake fra meg som mann. Uten tvil at i slike forhold blir mere lykkeligere. Jeg liker jo fremdeles å ha ansvar, men jeg manglet å være lykkelig🙄

[drue]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Du tenker veldig sort hvitt. Jeg har studert litt psykologi, og grovt sett deles man inn i 4 typer tilknytning. Det er bare den unnvikende tilknytingstypen som ser på ønske om nærhet og forhold som en svakhet, og nærer seg av følelsen av selvstendighet. Du må godta at folk er forskjellige, og ikke som deg. De som blir sammen med hvem som helst for å ikke være alene har ofte sine grunner i fortiden til dette. 
 

Jeg er selv singel og er heller alene enn å være med noen jeg ikke er forelsket i, men tør å innrømme at jeg har et stort savn etter en mann å dele livet med, da jeg rett og slett elsker nærhet og det å dele hverdagen med en mann jeg elsker. Tenker overhode ikke pragmatisk at det er bedre for økonomien og slikt som nevnt her i tråden. 

Anonymkode: 1c4b6...b17

Godt skrevet! 

[AnonymBruker]

Det ordner seg uten å være nødt til å jakte etter min erfaring. En treffer da folk gjennom jobb og fritid :-) 

Anonymkode: c09a8...1ae

[AnonymBruker]

Jakter ikke, tar ikke i dagens kvinner med illtang engang. Pump n dump til nøds når ballene må tømmes. 

Anonymkode: 1ebe5...e64

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne. To forhold bak meg. Vært med en gift mann og. Og... jeg gidder ikke. Har ikke lyst til å være i forhold, jeg tror ikke på kjærlighet, for meg. Jeg ligger ikke med tilfeldige heller, så hurra sølibat.

Jeg ser ikke poenget med forhold, rett og slett. Det er så tabu å skrive og å si det. Du skal liksom ønske å dele livet med noen. Ja, ok, man kan få det bedre økonomisk. På bekostning av alt annet. 

Dele alderdommen med noen, noen til å pleie deg. Vel, la oss si man er sammen med noen hele livet. Paret er 84 og 84. Så dør den eldste. Dette blir jo en enda tyngre byrde for gjenlevende partner; gått gjennom livet bare dem i tosomhet, så plutselig blir man helt alene sine siste skrøpelige år. Lykke til med å finne en ny partner da. Og hvor god pleie kan en gammel skrott gi en annen?

Men joda, hele livet handler om å være par. Kollegene snakker om det, "vi er noen vennepar som..."/"vi hadde et vennepar over". For det å være i forhold skal jo være så bra og nærmest påkrevd for å ikke bli sett på som noe nærmest utenomjordisk. Man er ikke bare Ola eller Kari, man er Ola og Kari. 

Og ikke kan man erkjenne at det er lov å skille seg, for hva vil samfunnet tenke, liksom? Her lyver man til partneren for å ikke miste hele pakken de har laget sammen; å bryte ut av tosomheten og bli et individ - nei, utenkelig.

Å ha en partner er bare en byrde. Hyggelig å få massasje og bli klødd på ryggen nå og da, men prisen blir for høy. 

Jeg skulle ønske det var akseptabelt å være singel, uten at alle andre skal tenke at det er synd på meg. 

Hva så når jeg blir gammel, jeg får heller avslutte livet selv da

Anonymkode: 21143...469

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt vært alenemor, men barnløs hadde jeg aldri taklet. Har vært gift og skilt og er nå gift igjen på 16. Året... 

Neida jeg er fornøyd med mann i huset men trivdes også svært godt som alenemor de få årene jeg var det før forelskelse og nytt barnekull med gullunger som nå er ungdommer...

Anonymkode: 0fb6b...068

[AnonymBruker]

Jakten er avsluttet for min del fordi jeg fant det jeg ville ha: en bestevenn, en ordentlig mannemann å kose med, en å komme hjem til, lage mat med, vaske leiligheten med og reise med. Venner kommer og går, men jeg vil ha en der som er min livspartner i gode og dårlige tider. Skjærer dette seg, vil jeg jakte på nytt, fordi det er verdt det. 

Anonymkode: f49e3...05f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne. To forhold bak meg. Vært med en gift mann og. Og... jeg gidder ikke. Har ikke lyst til å være i forhold, jeg tror ikke på kjærlighet, for meg. Jeg ligger ikke med tilfeldige heller, så hurra sølibat.

Jeg ser ikke poenget med forhold, rett og slett. Det er så tabu å skrive og å si det. Du skal liksom ønske å dele livet med noen. Ja, ok, man kan få det bedre økonomisk. På bekostning av alt annet. 

Dele alderdommen med noen, noen til å pleie deg. Vel, la oss si man er sammen med noen hele livet. Paret er 84 og 84. Så dør den eldste. Dette blir jo en enda tyngre byrde for gjenlevende partner; gått gjennom livet bare dem i tosomhet, så plutselig blir man helt alene sine siste skrøpelige år. Lykke til med å finne en ny partner da. Og hvor god pleie kan en gammel skrott gi en annen?

Men joda, hele livet handler om å være par. Kollegene snakker om det, "vi er noen vennepar som..."/"vi hadde et vennepar over". For det å være i forhold skal jo være så bra og nærmest påkrevd for å ikke bli sett på som noe nærmest utenomjordisk. Man er ikke bare Ola eller Kari, man er Ola og Kari. 

Og ikke kan man erkjenne at det er lov å skille seg, for hva vil samfunnet tenke, liksom? Her lyver man til partneren for å ikke miste hele pakken de har laget sammen; å bryte ut av tosomheten og bli et individ - nei, utenkelig.

Å ha en partner er bare en byrde. Hyggelig å få massasje og bli klødd på ryggen nå og da, men prisen blir for høy. 

Jeg skulle ønske det var akseptabelt å være singel, uten at alle andre skal tenke at det er synd på meg. 

Hva så når jeg blir gammel, jeg får heller avslutte livet selv da

Anonymkode: 21143...469

Flott skrevet.

Tosomhet har samfunnet bestemt at er riktig måte å leve på, er uenig. Se hvor mange i forhold som dropper dit med venner, skal såklart ha vennepar i stedet! Hehe, dette fordi de må omgås mennesker som lever på samme måte som de selv.

Det er så gøy når man ser psykologien bak levestilen til mennesker. Folk som lever i forhold er ENSOM!!

Som single kan man bruke tid på livet, venner, hobbyer, egentid, reising, you name it!

Mitt tips er en kjæreste, IKKE samboer!! Prisen altfor høy til å være samboer.

🙂 

Anonymkode: ed880...764

[Duftavsommerregn]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dele alderdommen med noen, noen til å pleie deg. Vel, la oss si man er sammen med noen hele livet. Paret er 84 og 84. Så dør den eldste. Dette blir jo en enda tyngre byrde for gjenlevende partner; gått gjennom livet bare dem i tosomhet, så plutselig blir man helt alene sine siste skrøpelige år. Lykke til med å finne en ny partner da. Og hvor god pleie kan en gammel skrott gi en annen?

Det å være to er mye bedre en å være alene om man klaffer sammen! Om ikke er det mye bedre å være alene. Det er dette å finne den ene rette som faktisk gjør hele forskjellen, det er nok en del der ute som vil klaffe med ens egen personlighet. Men de er ikke veldig lett å finne. Når man så finner vedkommende og man blir hverandre sin beste venn og elsker? Ja så er dette det beste i livet mener jeg. Men å leve i et dårlig forhold er ikke bra. Så er det å veie opp risiko og hva man er villig til å satse da. Ja man kan bli såret! Men å gå alene hele tiden er faktisk ikke så veldig mye bedre, da er den risikoen verdt å ta mener jeg. Andre mener ikke, og da blir de gående alene. Gammel blir vi alle, den tid den sorg. Hjelpepleiere for hverandre er faktisk ikke praktisk mulig langt ute i alderdommen. Da er det samfunnet som må ta over, men prate sammen og dele minner? Iallefall så lenge man er klar i toppen og det er liv.

[Aragorn ll Elessar]

Jeg gidder ikke jakte på partner, så jeg jakter ikke på partner.

[Duftavsommerregn]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som single kan man bruke tid på livet, venner, hobbyer, egentid, reising, you name it!

Og det kan man ikke som samboer eller ektefelle? Hva forhold er det du har vært i ? Gulag fengsel i Sibir