De første tegnene på narsissisme og personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Eksen min var psykopat og narsisist" er et så utrolig oppbrukt utsagn. Jeg er sikker på at det i 9 av 10 tilfeller bare er oppspinn.

Er du lege?

Anonymkode: 83777...b5d

Det er faktisk ikke en uvanlig personlighetsforstyrrelse.. https://tara.no/helse/selvutvikling/narsissist-kjennetegn

Bare i min familie har jeg to: en filletante som jeg aldri møtte, bare hørte gjetord om, og min svoger, som vi ikke kan ha kontakt med. Jeg har dessuten møtt to til som nok går under samme paraply.  Om man ikke har hatt en ex med denne forstyrrelsen, så har man ofte hatt en sjef eller i nær kontaktnettet. Jeg leste et sted at de aller fleste kommer borti en narsisst eller to i løpet av livet. 

Anonymkode: 3266c...ef5

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 17.38, AnonymBruker skrev:

Han hadde også narsissistiske tirader som var "samtaler" hvor han hadde monolog. Det er visst en narsissist greie. 

Anonymkode: 33f4a...07c

Eksen min Hadde også disse lange monologene. I begynnelsen av forholdet hadde jeg inntrykk av at han var smart, da han både hadde høy stilling i arbeidslivet, og fordi han brukte kompliserte ord som han sydde sammen til kompliserte setninger. Etterhvert begynte jeg å analysere hva han egentlig snakket om, og han snakket egentlig om ingenting. Det han kunne sagt i én setning, brukte han gjerne fem minutter til å utbrodere om. Så rare og kompliserte setningsoppbyggninger at jeg falt ut av hva han snakket om. Jeg tok ham på det flere ganger, men han fortsatte å rante i vei om det samme jabbet. Det fikk meg til å forstå at han så gjerne ville fremstå intelligent og erfaren, mens jeg anså ham som bare hakket dummere for hver gang han satte i gang med monologene sine.

Skal sies at eksen min var verken psykopat eller egoist. Flere her i denne tråden beskriver psykopater, men det er ikke det samme som narsissist. For eksempel var eksen min alltid spandabel, og han tok alltid regningen da vi spiste ute. Han betalte for så og si alt, og kjøpte fine gaver til meg. Faktisk er han den mest gavmilde personen jeg tar vært med. Jeg tror han genuint likte å gi gaver, spesielt om de traff veldig bra.

Men med gaveinnkjøpene kom også selvskrytet. "Jeg er jo sånn som liker å glede andre, se dem bli imponert over at jeg har kjøpt dem noe de liker. Jeg er den omsorgsfulle typen som ønsker at alle skal ha det bra rundt meg, det er nok glede til alle." Litt for mye selvskryt over hvor mye glede han ga til andre. Men samtidig hadde han aldri følere ute på mennesker rundt seg; han klarte ikke se hvordan andre hadde det. Jeg så hvordan han overså sine barns følelser, og mine følelser, og samtidig kunne han skryte av hvor mye glede han spredte rundt. 

Det skal sies at jeg satte ham til veggen mange ganger. Og mange ganger mente han at jeg tok feil, for "alle andre" mente han var så fantastisk. Andre ganger kunne han beklage seg, holde en monolog om hvor viktig det var å være den beste versjonen av seg selv, og så fortsatte han i samme spor. Alt gikk inn det ene øret, og ut det andre. Han var fantastisk uansett, mente han selv. Og det var vel det som var det største problemet jeg hadde med ham: svært lite selvinnsikt. Takket for meg etter fem år, og skyr nå absolutt alle som har et snev av narsisisme i seg.

Anonymkode: 80c5c...40e

[AnonymBruker]

Jeg blir veldig usikker etter å ha lest flere av postene. Fremtoning og bakgrunn som i mine øyne er her normalt når man er forelsket på ekte?

-Mange mennesker har en bakgrunnshistorie man får vondt av og å åpne seg om den vil jeg tolke som et tegn på tillitt og også et viktig steg for å bli kjent. Er ikke dette relativt normalt?

-Sjarmerende bør vel også normale mennesker kunne være? Skal man mistro all skryting og komplimenter?

-Å fremheve likheter i hverandre og tilpasse seg etterhvert som man blir kjent fordi man lærer er vel også normalt uten at det trenger å være manipulativ speiling? 

-Å si ting som at man føles som sjelevenner, skapt for hverandre, at det må være skjebnen eller  "skrevet i stjernene" som en her sier, MÅ vel heller ikke bety noe værre enn at man er forelsket og virkelig føler en så sterk connection? 

Jeg syns det er skummelt og forvirrende, jeg har levd med en diagnostisert, voldelig og psykopatisk narsissist i mange år og opprettet derfor tråden for å beskytte meg fra det igjen. Jeg kjenner godt de andre tingene også med manipulering, gaslighting,  nedrakking, aggresjon, statusjag og sette andre opp mot hverandre men dette er jo trekk som først kommer frem senere i relasjonen etter min erfaring.  Og jeg må innrømme at jeg selv kan føle på "skjebnen" når jeg er forelsket, ordlegge meg i dype ord på den måten jeg føler inni hjertet mitt uten å tenke meg om på at det kanskje er litt "too much", jeg har en trist bakgrunnshistorie (bla pga årene med eks) og selvom jeg ikke pleier å snakke om denne er det noe som med en potensiell fremtidig partner bør snakkes litt dypt om for å forstå mine psykiske skavanker og livserfaringer, uten at jeg vil bruke historien for å bli syntes synd på. Jeg kan også være sjarmerende og veldig hyggelig de første gangene jeg møter noen, til jeg slapper mer av sammen. Og jeg kan nok gå raskt frem med å snakke om samboerskap etter noen måneder, fordi jeg er i etableringsalder, men sier ikke "jeg elsker deg" etter 1,5 uke som min eks gjorde og flyttet inn etter to uker (kom på besøk og aldri dro igjen).

Så ut fra beskrivelsene i tråden er det plutselig jeg som fremstår som narsissisten i starten av datingen da?! Vurderingsevnen min er så ødelagt at jeg mot andre også tolker de tingene jeg egentlig har trodd er normalt og godt ment, som noe manipulativt nå. 

Jeg sliter med å vite hva av godskap, følelser og fremtoning som er ekte FØR man kommer til stadiet hvor alle de fæle sidene også kommer frem?! I mitt eks forhold startet det ikke før vi flyttet sammen, men jeg tenker jo tilbake på tidlige tegn som ekstrem sjalusi (men jeg har også blitt sjalu etter å ha blitt bedratt i mange år) bare jeg ikke svarte telefonen en gang før vi møttes IRL, og at han var veldig opptatt av at jeg pyntet meg, det jeg hadde på meg og hvordan kameratene hans ville se meg første gang jeg møtte de. Der og da ga det meg selvtillit,  men han var nok overdrevent opptatt av denne fasaden foran andre, men ikke hjemme. Jeg tenker at det heller ikke er unormalt å ville pynte seg litt eller ville partner skal pynte seg og se presentabel ut i sånne settinger. 

 

 Er jeg helt sinnsforvirret? 

Anonymkode: 9aec7...59a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er faktisk ikke en uvanlig personlighetsforstyrrelse.. https://tara.no/helse/selvutvikling/narsissist-kjennetegn

Bare i min familie har jeg to: en filletante som jeg aldri møtte, bare hørte gjetord om, og min svoger, som vi ikke kan ha kontakt med. Jeg har dessuten møtt to til som nok går under samme paraply.  Om man ikke har hatt en ex med denne forstyrrelsen, så har man ofte hatt en sjef eller i nær kontaktnettet. Jeg leste et sted at de aller fleste kommer borti en narsisst eller to i løpet av livet. 

Anonymkode: 3266c...ef5

Joa, men det er bare påfallende mange ekser som er psykopater og narsissister. Nesten alle, virker det som, når man leser her inne.

Anonymkode: 84f26...44e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joa, men det er bare påfallende mange ekser som er psykopater og narsissister. Nesten alle, virker det som, når man leser her inne.

Anonymkode: 84f26...44e

Det er jo fordi det er de med erfaring fra narsissister som svarer i disse trådene....

Anonymkode: 3266c...ef5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir veldig usikker etter å ha lest flere av postene. Fremtoning og bakgrunn som i mine øyne er her normalt når man er forelsket på ekte?

-Mange mennesker har en bakgrunnshistorie man får vondt av og å åpne seg om den vil jeg tolke som et tegn på tillitt og også et viktig steg for å bli kjent. Er ikke dette relativt normalt?

-Sjarmerende bør vel også normale mennesker kunne være? Skal man mistro all skryting og komplimenter?

-Å fremheve likheter i hverandre og tilpasse seg etterhvert som man blir kjent fordi man lærer er vel også normalt uten at det trenger å være manipulativ speiling? 

-Å si ting som at man føles som sjelevenner, skapt for hverandre, at det må være skjebnen eller  "skrevet i stjernene" som en her sier, MÅ vel heller ikke bety noe værre enn at man er forelsket og virkelig føler en så sterk connection? 

Jeg syns det er skummelt og forvirrende, jeg har levd med en diagnostisert, voldelig og psykopatisk narsissist i mange år og opprettet derfor tråden for å beskytte meg fra det igjen. Jeg kjenner godt de andre tingene også med manipulering, gaslighting,  nedrakking, aggresjon, statusjag og sette andre opp mot hverandre men dette er jo trekk som først kommer frem senere i relasjonen etter min erfaring.  Og jeg må innrømme at jeg selv kan føle på "skjebnen" når jeg er forelsket, ordlegge meg i dype ord på den måten jeg føler inni hjertet mitt uten å tenke meg om på at det kanskje er litt "too much", jeg har en trist bakgrunnshistorie (bla pga årene med eks) og selvom jeg ikke pleier å snakke om denne er det noe som med en potensiell fremtidig partner bør snakkes litt dypt om for å forstå mine psykiske skavanker og livserfaringer, uten at jeg vil bruke historien for å bli syntes synd på. Jeg kan også være sjarmerende og veldig hyggelig de første gangene jeg møter noen, til jeg slapper mer av sammen. Og jeg kan nok gå raskt frem med å snakke om samboerskap etter noen måneder, fordi jeg er i etableringsalder, men sier ikke "jeg elsker deg" etter 1,5 uke som min eks gjorde og flyttet inn etter to uker (kom på besøk og aldri dro igjen).

Så ut fra beskrivelsene i tråden er det plutselig jeg som fremstår som narsissisten i starten av datingen da?! Vurderingsevnen min er så ødelagt at jeg mot andre også tolker de tingene jeg egentlig har trodd er normalt og godt ment, som noe manipulativt nå. 

Jeg sliter med å vite hva av godskap, følelser og fremtoning som er ekte FØR man kommer til stadiet hvor alle de fæle sidene også kommer frem?! I mitt eks forhold startet det ikke før vi flyttet sammen, men jeg tenker jo tilbake på tidlige tegn som ekstrem sjalusi (men jeg har også blitt sjalu etter å ha blitt bedratt i mange år) bare jeg ikke svarte telefonen en gang før vi møttes IRL, og at han var veldig opptatt av at jeg pyntet meg, det jeg hadde på meg og hvordan kameratene hans ville se meg første gang jeg møtte de. Der og da ga det meg selvtillit,  men han var nok overdrevent opptatt av denne fasaden foran andre, men ikke hjemme. Jeg tenker at det heller ikke er unormalt å ville pynte seg litt eller ville partner skal pynte seg og se presentabel ut i sånne settinger. 

 

 Er jeg helt sinnsforvirret? 

Anonymkode: 9aec7...59a

Ser hva du mener, det kan noen ganger være vanskelig å finne ut om noen potensielt er narsisisst eller ikke (Diagnokse kan man uansett ikke sette, det er kun mistanker jeg snakker om nå). Men det er gjerne -kombinasjonen- av det du skriver over som for min del utgjør noen gule flagg. Ikke noe galt i å være åpen om fortiden, være sjarmerende eller gi komplimenter i seg selv, men det er gjerne når alt kommer på en gang og virker veldig overdrevet jeg får mistanker hvertfall. Det er altså kombinasjonen trist historie, svulstige ord og gjerne en del drama som virker mistenkelig. 

Anonymkode: 0c618...07b

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 17.38, AnonymBruker skrev:

Han hadde også narsissistiske tirader som var "samtaler" hvor han hadde monolog. Det er visst en narsissist greie. 

Kan man ha slike monologer UTEN å være narssisst men feks bare dårlige sosiale antenner ? 

Anonymkode: b33ec...804

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan man ha slike monologer UTEN å være narssisst men feks bare dårlige sosiale antenner ? 

Anonymkode: b33ec...804

Selvsagt. Det er summen av alle tegnene/symptomene på samme person som gir mistanke om personen er det. 

Anonymkode: 3266c...ef5

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 18.14, AnonymBruker skrev:

Veldig, veldig godt forklart. Det er akkurat sånn!

Legger til: Narcissister, eller folk med mange trekk fra narcissismen selv om de ikke nødvendigvis fyller kriteriene for en diagnose, takler ikke å føle skam. Om de blir "satt på plass" på noen måte reagerer de helt ut av proporsjoner. Eksmpler:

-han avbryter deg, men du sier "vent litt" og lar deg ikke avbryte. 

-du er uenig, eller kommer med et annet forslag (kan være helt banale ting, som hva dere skal ha til middag eller hvordan koppene skal stå i oppvaskmaskinen etc)

-du viser skuffelse over at han ikke har gjort som han lovte, f.eks støvsuge eller handle eller være hjemme en kveld. 

De takler skamfølelsen på forskjellige måter. Noen blir så aktiverte og stressa at de "ser rødt" og slår/blir voldelige. Andre prøver å beskylde deg for å være årsaken til at de ble sinte, og andre igjen fornekter at noe har hendt. Les om gaslighting! 

De er veldig egosentriske. Lytter til hva du har å si med et halvt til et kvart øre, har ofte en mer spennende historie å fortelle, og avbryter mye. Vil ha sin vilje gjennom og blir fryktelig barnslig om det ikke går (da føler de også skam forresten). 

De har svært lav evne til empati. Du kan fort i datingsituasjon finne ut om det er en varm empatisk person, eller en kald uempatisk en. Ser han på deg, i ansiktet øynene? Eller flakker blikket andre steder? Klemmer han med hele kroppen, eller bare panne-panne-klem nesten? Hvordan reagerer han på ømhet fra deg? Lytter han med innlevelse til hva du har å si? Vil han holde i hånda? 

Og husk at de er veldig usikre, eller mer presist så har de svært lav selvfølelse. Det at de har store tanker om seg selv, at det gjelder egne regler for dem, at de mener de er best på det meste etc, er for å bøte på den ubehagelige følelsen det er å ha lav selvfølelse. De kompenserer (uhensiktsmessig). Alt som trigger den lave selvfølelsen (typisk skam!) vil føre til mer narcissistisk oppførsel. 

Anonymkode: 2f6d8...7a1

Dette!

Akkurat som å høre om min nå tidligere venninne!

Anonymkode: 54c0c...b86

[Sidsel]

Du trenger ikke egentlig å gå så grunding til verks at du finner ut om han har en personlighetsforstyrrelse. Spør han om hvorfor det ble slutt mellom han og eksene hans. Om han mener det aldri var hans skyld på noen måte, så går du videre. En narcissist vil så klart bare skylde på andre, men også en fyr som er mentalt frisk, men bare ikke tar ansvar for sin del av en relasjon. Hvis det virkelig var sånn at alle eksne hans har vært crazy, så bør du uansett skygge banen, en fyr som innleder forhold til crazy damer igjen og igjen er ikke noe å satse på. Husk at når du finner deg en kjæreste så er det ikke nok at han ikke har en personlighetsforstyrrelse, han bør også være hel ved og en bra fyr!

[AnonymBruker]

On 1/20/2020 at 12:00 PM, AnonymBruker said:

Joa, men det er bare påfallende mange ekser som er psykopater og narsissister. Nesten alle, virker det som, når man leser her inne.

Anonymkode: 84f26...44e

Ser for meg at narsissisten ofte blir ekser — de er jo vanskelige å ha med å gjøre. 

Anonymkode: 2e90a...267

[AnonymBruker]

På 20. januar 2020 den 0.55, AnonymBruker skrev:

"Eksen min var psykopat og narsisist" er et så utrolig oppbrukt utsagn. Jeg er sikker på at det i 9 av 10 tilfeller bare er oppspinn.

Er du lege?

Anonymkode: 83777...b5d

Slike svar som dette er med å sette ytterlige tvil hos mannesker som er utsatt for en med forstyrrelse, de er farlige og det er BRA at kunnskap endelig begynner å spre seg.

Youtube: inner integration, Assc direct, psykopati og kjærlighet, soul gps.

Anonymkode: bbc78...7a6

[AnonymBruker]

Tidlige tegn med min covert narsissist:

Intenst blikk

Intens kontakt, tildlig snakk om sex

Enorm selvtillitt, satte seg selv på en pidestal

Ekstrem interesse for eget utseendet, veldig behov for å få bekreftet hvor fint utseendet var. Samlet på bilder av seg selv.

Speilet meg, var en del futurefaking og smiger- Jeg var en flott dame, jeg var helt spesiell.

Forførte meg, belønnet meg når jeg sa noe fint, intens, god som han smøg seg inn i hjernen min.

 

Snur plutselig tvert om, jeg er for "på" / selv om det var han som etablerte og formet den enorme kontakten, ville plutselig ha pause. Kom tilbake etter noen dager (dette var en test )

videre ble jeg fanget i "the circkle og abuse " i rundganger ble jeg utsatt for idealisering, devaluering som silent treatment, put downs, stone wlling, ingenting av det jeg gjorde var bra nok, mobbing. Det endte med mini diascard hele veien, der han dumpet meg ( dette gjør de for og  få mer kontroll, de ønsker å styre deg ) mini diascad: pause, jobben vil alltid komme først i mitt liv, hvs jeg ikke svarer til forventningene vil jeg gå, lykke tl videre     osv

Høre egentlig normalt ut? vel. etter noen dager med dette er det plutselig på igjen med hoover og idealisering. Igjen liker han meg supertgodt også! idelaisering og gjentagelse, gjentagelse og gjentagelse.

Nåt jeg møtte han utsatte han meg for ydmykende situasjoner, ingenting jeg gjode eller sa var bra nok, misbruket eskalterte med tid, han ble verre og verre. Han prøvde å dekke over med å gi gaver etter mishandling/ ydmykende episoder. Slik ville han at jeg skulle få gode minner, og egentlig huske han som et godt mennesker.

Han er den ondeste jeg noengang har vært sammen med, han har ingen empati eller sammvittighet, løg for meg i 2 år og utsatte meg for psykisk mishandling. Han bruker eksen sin og andre nære til og sjalusifabrikere med meg, facebooKSIDEN hans er fabrikert for å skade meg, og han fortsetter faktisk der etter " the grand dfinale"

Han klarte ikke å få mer narsissitisk forsyning av meg, jeg stilte for mange spørsmål, jeg konfronterte han direkte med egoet sitt, dvs " jeg speilet tilbale slik han virkelig var" førte til narsissitisk raseri.  Han slo derfor ut vennekortet ( helt sikkert at han ønsket videre kontroll og mulighet for og idealisere meg igejen med tid og stunder ) men det var et sjokk for meg, jeg var så nedbrutt og tappet for energi at jeg konfronterte han.

Da fikk jeg høre at alt var min egen feil. ( Victim blaming ) det de vil oppnå, vi skal vende oss mot oss selv, de ønsker og ødelegge oss.

Jeg har heldigvis grunnstammen med et godt selvbilde, det reddet meg. Alarmbjellene ULTE.

Så jeg sa nei. Hvem vil være venner med en som rakker ned på deg, utsetter deg for nedverdigende episoder, spiller skuespill og sjarm for og hekte deg, for og så begynne å mishandle  deg?

 

Covert narsissime er veldig skjult, taktikkene de bruker kamufleres gjerne over.

 

Anonymkode: bbc78...7a6

[AnonymBruker]

På 20. januar 2020 den 0.55, AnonymBruker skrev:

"Eksen min var psykopat og narsisist" er et så utrolig oppbrukt utsagn. Jeg er sikker på at det i 9 av 10 tilfeller bare er oppspinn.

Er du lege?

Anonymkode: 83777...b5d

Mange leger har ikke nok kunnskap.

For videre informasjon om dette har bloggen : psykopati og kjærlighet et glimrende innlegg om dette,

 

SAY NO TO ABUSE

Anonymkode: bbc78...7a6

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 17.38, AnonymBruker skrev:

Hei,

Min eks er narsissist og kjenner meg ikke helt igjen i det som er skrevet. Men han sa ALDRI unnskyld, og han hadde LANGE tirader som fungerte litt som egotripper, hvor han brukte lange ord og ikke kom frem til noe spesielt. Veldig langsur og husker alt det kjipe jeg har gjort. blir dødsfornærmet og stille om han oppfatter noe som helst jeg har sagt som tilogmed bare vag kritikk mot han, tar ikke noe til seg og sier igjen aldri unnskyld. løser ikke konflikter, bare venter de ut og blir sur lenge.sur i ukesvis pga stress på jobb og kan ikke regulerere følelser. Ga meg alle de kjipe jobbene, som feks ut å hente posten. rydde. måke snø. fylle ut papirer med hans navn og være løpegutt. 

 

Jeg var jo forelsket i starten og ble blendet ( tror faktisk ikke han var fullt så narsissistisk i starten som han var mot slutten av forholdet etter en ti års periode) , men en advarsel jeg fikk var han var dritsur når jeg ikke hadde ordnet noe han selv kunne ordne. feks rydde og ta ut søpla. Han inviterte meg og lagde bare mat til seg selv feks. 

Han hadde også narsissistiske tirader som var "samtaler" hvor han hadde monolog. Det er visst en narsissist greie. 

 

Anonymkode: 33f4a...07c

Helt enig, kjenner meg heller ikke igjen i innlegget som applauderes frem her.
Masse komplimenter og unnskyldninger var helt fraværende. Var derimot nok av vold, stålkontroll over meg og kritikk og resten av det du skriver her. 

Anonymkode: 7163d...fa6

[Svartfugl]

På 16.1.2020 den 1.16, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært nær venn med en narsissist og skjønte det ikke før langt inne i vennskapet. 

Jeg var i forhold med en sosiopat og narsissist , men skjønte det ikke før etter en godt stund. Når man er i det tror man liksom ikke på det og man blir fratatt egen vilje.  

Nå føler jeg jeg kjenner flaggene veldig kjapt,  men f eks aggressitivet kommer ikke opp før samboerskap og manipulering kan pakkes inn som både omsorg og kjærlighet og ikke noe man oppfatter som noe unormalt.  

Hvordan kan man se de tidligste tegnene på at noen er narsissitisk, psykopat  osv? 

Utenom overøsing av komplimenter.

Hvordan bør man handle for å finne det ut datingfasen? 

Anonymkode: 9aec7...59a

Det kan være lurt å slutte med å henge seg opp i personlighetsforstyrrelser, narsisissme og lignende, og heller tenke over hva du godtar i et forhold og hva du ikke godtar. Folk kan godt være rævva partnere/venner uten å ha en personlighetsforstyrrelse. Generelt er det noen røde flagg man kan se opp for uansett om personen er personlighetsforstyrret eller ikke:

- virker mistenksom eller unormalt sjalu når det absolutt ikke er grunn til det.

- bortforkarer nevnte atferd med at han/hun liker deg så godt og det er derfor han/hun gjør det.

- blir snurt og småsur om de ikke får viljen sin.

- snakker mye negativt om andre, kolleger, sjefer, venner, familie.

- ALLE eksene er "fæle".

- Tendens til å fremheve seg selv gjennom å snakke andre ned.

- Tendens til å være opptatt av materielle, ytre ting, og skryter helst over hva han/hun har/eier og ikke av sine positive egenskaper.

- Er alltid i konflikt med noen, og det er alltid de andre som er problemet.

- Drikker mer enn det du synes passer seg.

- "Spiller spill" som gjør deg usikker.

- Gir deg sjelden/aldri ros/komplimenter.

- Har begrenset respekt for lover og regler, mener det er greit å ta en "spansk en" om det lønner seg.

Det finnes sikkert mange flere eksempler. 

 

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 19.02, AnonymBruker skrev:

Hva tror dere om denne typen jeg vurderer? Han virker bra og ordentlig, men det gjorde jo også min ex i begynnelsen.. Jeg er heftig brent av han og er skeptisk til alle menn nå, især de som skiller seg ut som bra. Psykologen min sier jeg må være bevisst på å ikke falle for dårlige menn fordi jeg mistror gode menn for mye

Og han har helt rett. Det er jo helt absurd å ta godhet for psykopati! Du kan aldri kjenne et menneske etter uker eller noen måneder. Dette tar tid, og det er tiden mange ikke tar seg. Vente med de store avgjørelsene til forelskelsen faktisk har gått over eller dempet seg kraftig ned. Stressteste ting litt og se reaksjonene. Gode menn finner seg i veldig mye egentlig. Bare ikke gå for langt. Da støter du vekk nesten hvem som helst, men en psykopat vil aldri tillate og finne seg i at du bruker masse tid, eller tråkker han litt for mye på tærne. Enten kommer reaksjonen, eller så finner han seg et annet offer.

Anonymkode: a1262...86d

[AnonymBruker]

4 timer siden, Svartfugl skrev:

Det kan være lurt å slutte med å henge seg opp i personlighetsforstyrrelser, narsisissme og lignende, og heller tenke over hva du godtar i et forhold og hva du ikke godtar. Folk kan godt være rævva partnere/venner uten å ha en personlighetsforstyrrelse. Generelt er det noen røde flagg man kan se opp for uansett om personen er personlighetsforstyrret eller ikke:

- virker mistenksom eller unormalt sjalu når det absolutt ikke er grunn til det.

- bortforkarer nevnte atferd med at han/hun liker deg så godt og det er derfor han/hun gjør det.

- blir snurt og småsur om de ikke får viljen sin.

- snakker mye negativt om andre, kolleger, sjefer, venner, familie.

- ALLE eksene er "fæle".

- Tendens til å fremheve seg selv gjennom å snakke andre ned.

- Tendens til å være opptatt av materielle, ytre ting, og skryter helst over hva han/hun har/eier og ikke av sine positive egenskaper.

- Er alltid i konflikt med noen, og det er alltid de andre som er problemet.

- Drikker mer enn det du synes passer seg.

- "Spiller spill" som gjør deg usikker.

- Gir deg sjelden/aldri ros/komplimenter.

- Har begrenset respekt for lover og regler, mener det er greit å ta en "spansk en" om det lønner seg.

Det finnes sikkert mange flere eksempler. 

 

Helt enig! 

Slutt å se etter diagnoser og lignende, og se heller etter røde flagg. Finn dine egne grenser og stå for de. 

Akkurat som i alle mellommenneskelige relasjoner - hvis vi tillater, eller til og med heier frem ("jeg var jo forelska, så jeg bare lo av det") - dårlig oppførsel, så vil det bare blir mer av den dårlige oppførselen. Uavhengig av om personen er narsissist eller ei. 

Søk på "red flags dating" på YouTube, så får du mange eksempler som er verdt å ta med seg når du møter nye mennesker. 

Anonymkode: 6733f...791

[AnonymBruker]

Sjarm

Smiger

Intensitet

Speiling

Anonymkode: bbc78...7a6

[AnonymBruker]

På 16.1.2020 den 18.52, AnonymBruker skrev:

(...)

Jeg vil så gjerne tro på gentlemen, men merker jeg blir skeptisk for å bli lurt av alle menn som oppfører seg bra.  Drar ut stolen, betaler regningen, like interesser.. Jeg vil ikke falle sånn jeg gjorde sist, lurer på om man kan avsløre tidlige tegn i datingen, eksempel om det at de snakker mye om seg selv, kjøper gaver, eller noen tester man kan gjøre mot de for å se? 

(..)

Anonymkode: 9aec7...59a

Dette jeg har uthevet er jo helt overfladiske, uinteressante ting. Som høflighetsfraser å regne. 

Klarer da å sette meg på en stol uten hjelp og betale for min egen mat! Det som er viktig er at det er en du kan snakke med, som lytter og som gir av seg selv i en givende dialog. En grei mann, en kjernekar som vil deg vel, en som tar hensyn og er snill. Det er DET som er viktig, den trygge og gode kjernen! Ikke utvendige gester. 

Anonymkode: b44ca...53f