Jeg er dypt deprimert.

[N-trønderpia]

Hvis alle som sliter psykisk ikke skal ha barn, da blir det lite barn i dette landet. Jeg kjenner mange som sliter, en del med alvorlige diagnoser også, som har barn. De har ikke blitt tatt fra barna. Fra en som er oppvokst med en psykisk syk mor, spørr om hjelp. Min gjorde ikke det. Har ødelagt mye av livet mitt pga traumer og opplevelser. Barna merker det hvis mor ikke har det bra❤️ Ønsker deg lykke til❤️

[AnonymBruker]

På 12.1.2020 den 23.25, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne på 31 år som ikke helt vet hvorfor jeg skriver dette innlegget her, jeg tror jeg bare trenger noen å "snakke" med, eller si det til. Jeg har i mange år ikke hatt det helt bra, helt siden barneskolen faktisk, men det siste året nå har vært det som har dratt meg helt ned i kjelleren. Det blir liksom vanskelig å skyve bort alt det  vonde til slutt. Jeg ser ingen gleder i livet lenger, jeg går med et mørke inni meg hver eneste dag og tar på meg et smil til verden utenfor. Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke leve heller. Jeg er sliten og mislykket. Lever et liv uten utdanning, sliter med å få jobb, ingen vil gi meg en sjanse, har masse gjeld jeg aldri kommer til å få betalt ned når jeg lever under fattigdomsgrensen, ikke førerkort eller bil, er avhenging av andre. Ingen opplevelser i livet, ikke mange venner eller familie. Forfaller i utseende og helse. Jeg har ingen gleder, ingenting. Jeg fikk to barn når jeg var veldig ung, jeg lever helt og holdent for dem, for å gi de et godt liv. Jeg viser meg som en sterk og trygg mamma selvom jeg er knust innvendig. Jeg er livredd for å miste barna mine hvis jeg spør om hjelp, for man skal jo ikke slite psykisk som forelder. Så jeg lar livet gå sin gang. Men jeg er så sliten og tom nå. Jeg føler at jeg har så mye kaos i livet, ting som ikke kan fikses og som er tungt og akseptere. Jeg prøver så godt jeg kan å fikse livet, men  møter mange lukkede dører eller flere problemer dukker alltid opp. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, jeg ville bare si til noen som ikke vet hvem jeg er at jeg har det helt jævlig. 

Anonymkode: 9efd3...953

Hei ❤️ Du skal ikke være redd for å få hjelp til depresjon ! Jeg hadde en baby på 8 måneder og fikk en heftig deprisjon, hadde det sikkert fra før men da var det virkelig ille, legen henviste meg til psykolog og jeg fikk god hjelp i 6 måneder.. alt dette selvom jeg hadde baby!  Jeg var redd for det samme som deg, barnevernet. Men vær heller redd for at de tar ungene pga du IKKEsøkte hjelp enn at du søkte det. Psykologen sa til meg at jeg ikke skal frykte å gå til hun eller søke hjelp pga barnet og barnevernet. Viser heller at du er en god mor som tar tak i problemene dine. 
 

jeg forklarte alltid at sønnen min fikk det han trengte og at han alltid sto først hos meg. Det er jo slik for deg også. Spørr deg selv, hvorfor skal barnevernet ta ungene? Pga du som mor vil gå til psykolog for å få det bedre? Det kan de ikke ta ungene for så lenge de har det bra hjemme. Vær så snill å gå til legen, vær ærlig! Fortell legen akkurat hvordan du har det.. jeg kan love deg at du ikke vil angre og det er ingenting å være redd for ❤️ Få den hjelpen du fortjener. Ikke skam deg for det.. alle, absolutt alle mennesker har godt av å prate med en psykolog i ny og ne, med eller uten barn. 
 

klem til deg 

Anonymkode: aead6...74e

[AnonymBruker]

Søte deg ❤️ Er du klar over hvor mange foreldre som sliter psykisk? 

Min venninne har angst. Sliter med å handle i butikken, kjøre bil, følge til og fra skole pluss pluss.. men hun er en super mamma. Hun får hjelp av psykolog, og alle vet det da hun har delt mye med mange. 

Barnet er 8 år. Flott jente. 

Aldri vært snakk om barnevern eller hennes omsorgsevne. Å be om hjelp viser at du bryr deg om deg selv og barna. 

Du kan si til fastlegen at du vil til psykolog fordi du er plaget med angst/ tunge tanker.. 

så tar du med psykologen resten. 

Jeg selv har gått til psykolog, vært sykmeldt pga angst og jeg er mamma ❤️ Aldri vært snakk om mangel på omsorgsevne, heller motsatt.. 

Anonymkode: 55291...dfc

[Fru2020]

Jeg vil framsnakke barnevernet litt. Selv om du ber om hjelp er det absolutt ikke sikkert det blir sendt bekymringsmelding. Men det ble det på meg. Opptil flere. Derfor har barnevernet følgt meg gjennom de to årene jeg til nå har hatt i psykiatrien. De har hjulpet til med praktisk hjelp, som å kjøre sønnen min til og fra en gruppe for barn som pårørende. De har også vært med på å kartlegge nettverket mitt slik at jeg har fått avlastning. Når man samarbeider med barnevernet er det endel hjelpetiltak som kan settes igang. Man tar ikke fra moren barna sine fordi hun er psykisk syk.

....... og så tenker jeg at du for barnas skyld bør søke hjelp.

Lykke til.

[_popcorn_]

Ryddet for helseskadelig råd og svar til dette. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Jeg vil bare få si at du høres ut som en veldig god og snill mamma. Forsøk å senk forventningene.. Gled deg over de skjønne barna dine! Kanskje det er dette som er deg, familie kvinne og verdens beste forelder. Er nok ikke alle som er det! Mange prioriterer karrieren, men ikke barn hus og hjem.. Mens du kanskje lager en god barndom til barna dine ut i fra det du har og med stor kjærlighet, ømhet, hjelpsomhet og kanskje gode samtaler. Å si til psykolog eller lege at du har det vanskelig er ikke farlig, så lenge du formidler at du klarer å endre deg i barnas nærvær, viser glede, hjelper og har dialog med de, fordi barna betyr alt for deg og du vil ikke at de skal lide noe, så vil de danne seg det bilde og forstå at barna dine ikke lider noe bekymringsverdig. Gjort det samme selv. Få deg en henvisning til DPS, kanskje noen støttesamtaler kan hjelpe deg litt.  Du er nok ikke alene. Ikke alle har alt. Tror hver og en av oss må bli flinkere til å lære oss å leve med det vi ev mangler, noen mangler barna, men dem har egen bolig, andre igjen mangler jobb men har alt det andre, en annen har fra utsiden alt, men er alkoholiker. Man kan se velykket ut på mange områder, men der kan man ta så feil! Tenk på alt det positive, du er frisk ellers? To skjønne barn? Lykke til, håper det bedrer seg etterhvert. 

Anonymkode: 1340e...c17