AnonymBruker Skrevet 12. januar 2020 #1 Skrevet 12. januar 2020 Er det noen her som har en fysisk funksjonshemming (som går ut over funksjonsnivået i stor grad) og som har barn? Vil dere fortelle litt om hvordan det er? Hadde dere funksjonshemmingen før dere fikk barn, eller kom den etterpå? Er det sårt å ikke få vært med barna på alt, eller er det så mye man KAN gjøre at man tenker lite på det man ikke kan? Synes folk det er egoistisk å få barn når man er funksjonshemmet, eller er det ikke så nøye om man er begrenset så lenge man gir mye likevel? Var litt usikker på om denne skulle postes i kropp og helse eller barn og familie, da den jo omhandler begge deler. Anonymkode: 55ce8...325
Hr. Aktiv Skrevet 12. januar 2020 #2 Skrevet 12. januar 2020 Synes det hverken er egoistisk eller dumt. Det er ikke det at du klarer å henge i et tre oppned eller løpe raskest som avgjør om du er en god forelder. En god forelder bidrar til at barna får en fin og trygg oppvekst der de kan utfolde seg, få god barneoppdragelse, være behjelpelige i hverdagen. Så jeg klarer ikke å se hva som gjør at enkelte ikke skal få barn mtp. kroppslige funksjoner. Synes det er mye mye værre at rus og voldsfolk får barn. 6
AnonymBruker Skrevet 12. januar 2020 #3 Skrevet 12. januar 2020 Man burde ikke få barn hvis man er alvorlig psykisk syk ihvertfall. Jeg er selv oppvokst med en alvorlig psykisk syk forelder som var så syk at han ikke kunne ta vare på seg selv, bablet bare uforståelige setninger og hadde ikke kontakt med noen andre enn familien. Anonymkode: c677e...a7a 2
AnonymBruker Skrevet 13. januar 2020 #4 Skrevet 13. januar 2020 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes folk det er egoistisk å få barn når man er funksjonshemmet, eller er det ikke så nøye om man er begrenset så lenge man gir mye likevel? Jeg synes det. Anonymkode: c4a8e...0c5 1
Hr. Aktiv Skrevet 13. januar 2020 #5 Skrevet 13. januar 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes det. Anonymkode: c4a8e...0c5 Hvorfor?
Gjest UglerIMosen Skrevet 13. januar 2020 #6 Skrevet 13. januar 2020 Har ikke funksjonshemming selv, men har en bror som sitter i rullestol etter en ulykke hvor han ble lam fra livet og ned. Han og svigerinna mi har 2 barn i dag. Han var veldig ung da han havnet i rullestol da, så det er bare sånn «livet hans er». Nå er de jo to foreldre hvor en av de ikke er funksjonshemmet, men han bidrar like mye med barna Han kunne ikke være ute alene med de da de var små (kunne jo ikke løpe etter om de f.eks la på sprang), men han har aldri lagt fram mange problemstillinger foruten om dette. Han er mye aktiv med barna alene. Ute på turer, kino, middag, shopping, kjøring hit og dit osv. Det er lite i hverdagen han ikke kan gjøre. Men som sagt, han hadde ikke greid det alene når de først lærte å krabbe/gå, og i tida før de ble «stor nok» til å høre mer etter. Han svartmalte foreldreoppgaven veldig før de valgte å få barn. Han så veldig mørkt på det hele, og trodde det ville bli urettferdig ovenfor barna. Syns han er en fantastisk pappa, og syns absolutt ikke at det er egoistisk Hva du kan fysisk avgjør ikke hvor god du er som forelder. Tror også broren min er mer aktiv med barna utendørs enn mange andre foreldre som har to fungerende ben!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå