Bryr leger seg virkelig om pasientene?

[AnonymBruker]

dette er ikke noe forelska i legen tråd, for det er jeg ikke. Jeg har bare lurt på noen ganger om leger virkelig bryr seg om pasientene, eller om de bare later som? For det er jo jobben deres. Men er jo en grunn til at de har valgt det yrket de har, de fleste vil vel hjelpe folk? Jeg mener ikke bry seg som man bryr seg følelsesmessig, men de bryr seg vel på en måte? Profesjonell måte.

Anonymkode: b5f6a...53f

[AnonymBruker]

Det er vel noen pasienter som kryper under huden på positiv og negativ måte, og andre som forblir anonyme. Akkurat som i alle andre områder. 

Men det som kjennetegner leger er ikke hverken omsorg-gen eller empati-gen. Derimot er fellestrekket en interesse for kropp og medisin, og en IQ som gjør at de kommer seg igjennom vanskelig materiale. 

Anonymkode: b1b55...ad4

[AnonymBruker]

Jeg jobber på legekontor, og ser at de forskjellige legene forholder seg forskjellig til pasientene sine. Noen av legene er mer empatiske enn andre, selv om de utad kan virke veldig så interessert i sine pasienter. Noen ganger ser jeg at noen leger strekker seg litt ekstra for noen av pasientene, mens andre ganger er det ganske nøytral tilnærming til pasienten. Det varierer, rett og slett.

Anonymkode: bb786...04a

[AnonymBruker]

Spør en lege da vel

Anonymkode: 58691...4ef

[AnonymBruker]

Jeg opplever at min fastlege virkelig bryr seg ja. Samme med min behandler. Hun har reddet meg. Jeg er klar over at de bryr seg på en profesjonell måte, men vi har hatt mye med hverandre å gjøre da jeg har vært veldig syk og alle rundt meg forventet at jeg kom til å ende opp død innen kort tid. 

Har for øvrig også hatt en behandler som var oppriktig glad i meg. Var innlagt i 7 mnd og vi fikk et spesielt forhold og han strakk seg langt for meg. Dette ble jo lagt merke til etter hvert så jeg ble flyttet til annen avdeling og han fikk kritikk for å ha vært uprofesjonell. Sånt skjer en gang i blant. Hvis vi møtes på butikken så kommer han bort til meg og vi prater. Og han deler fra sitt liv. Enda det er noen år siden han sluttet å behandle meg. 

Men jeg ser også det at jeg har et sunnere og mer korrekt forhold til nåværende behandler. Jeg vet i grunn lite om hennes liv. Kun en og annen ting hun har sagt i en bisetting som overhodet ikke er privat. Jeg er uansett veldig knyttet til henne og hun hadde ikke trengt å hjelpe meg så mye som hun har gjort. 

Så ja. Min erfaring er at leger bryr seg. Noen mer enn andre så klart. Og av og til kan de faktisk komme til skade å bli personlig glad i pasienten. 

Anonymkode: 6e7c4...0e3

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva samtalene på pauserommet til legene er? Klager legene mye over pasientene sine, eller holder de taushetsplikten selv ovenfor sine kollegaer enten de er sekretær eller lege? 

Anonymkode: 9c48f...16e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hva samtalene på pauserommet til legene er? Klager legene mye over pasientene sine, eller holder de taushetsplikten selv ovenfor sine kollegaer enten de er sekretær eller lege? 

Anonymkode: 9c48f...16e

Det har jeg også lurt på noen ganger. Spesielt siden jeg vet jeg har skapt mye frustrasjoner og bekymringer i helsevesenet. De som alle andre trenger jo av og til å lufte frustrasjon vil jeg tro. Men kanskje de bare sier "en av pasientene mine" framfor navn. 

Anonymkode: 6e7c4...0e3

[AnonymBruker]

Ja, det gjør nok de aller fleste. Spesielt når det er pasienter man følger mye opp, og som man får et forhold til. 

Anonymkode: c6c92...3a3

[AnonymBruker]

Har en lege som sier at han bryr seg, og ut i fra hvordan han er også, så bryr han seg. Men ikke mer enn han skal liksom. Akkurat passe balanse. 

Anonymkode: a2cb6...622

[AnonymBruker]

Fastlegen jeg hadde sist opplevde jeg genuint brydde seg, og strakk seg veldig langt ikke bare for meg men alle pasientene han hadde. I perioden jeg hadde ham som fastlege hadde jeg det ganske tøft, og det var en gang jeg ikke hadde vert hos psykolog på en stund og da sendte han faktisk en sms der han skrev at han hadde sett jeg ikke hadde vert der og at dersom jeg hadde behov for time hos han var han tilgjengelig. Aldri opplevd en bedre fastlege, ser nesten ikke hvordan han hadde muligheten til å følge opp pasientene sine så tett som det han gjør/gjorde. Er slik man som pasient skulle ønske alle fastleger var, men som man vet er nærmest umulig å få til for de aller fleste leger.

Anonymkode: 3a91b...bdf

[PURE/HONEY]

Det er ikke sikkert at alle leger emosjonelt bryr seg om pasientene sine, men at de fortsatt bryr seg om å behandle alle på best mulig måte. Noen leger føler sikkert enkelt medfølelse for pasientene sine, andre er vel kanskje mer "kald, hard og logisk". Det som spiller noen rolle, er hvordan de oppfører seg mot pasientene og kvaliteten av behandlingen de gir dem.

[AnonymBruker]

Det er nesten som om dere tror leger ikke er mennesker. Det er de. Helt vanlige mennesker, tro meg.

Anonymkode: 8ac96...f44

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hva samtalene på pauserommet til legene er? Klager legene mye over pasientene sine, eller holder de taushetsplikten selv ovenfor sine kollegaer enten de er sekretær eller lege? 

Anonymkode: 9c48f...16e

Meg fra lengre oppe, jeg som jobber på legekontor: samtalene på pauserommet går helst i alt annet enn pasienter. Noen av legene er glade i å prate fag, men ikke alle er like interesserte å ta det i lunsjen, så da går det heller i å prate om ting og tang fra hverdagene våre. En sjelden gang kan en pasient nevnes, men uten navn, kun problemstillingen.

Anonymkode: bb786...04a

[AnonymBruker]

Det tror jeg er veldig individuelt. 
 

jeg hadde ei venninne som var alvorlig syk og lå på radiumen og hun fikk faktisk privattelefonnr til legen sin der og det var bare å ringe. Det sier noe om empatinivået til den legen, fremragende. 

jeg hadde inntil nylig en fastlege som ble som en venn, hadde hen over mange år, og jeg visste alltid at hen hadde ryggen min, hadde både privatnr og mailadresse og jeg kunne bare ta kontakt når som helst. Tror hen virkelig genuint brydde seg om meg. Dessverre sluttet personen. 
Er nå på min andre etter hen og ingen av de er i nærheten til å vise den forståelse, sympati, empati som den første så noe slikt får jeg nok aldri igjen. For samfunnet har forandret seg så veldig siden jeg begynte med første lege og frem til i dag, det har blitt så mye kaldere og mekanisk at det er sånn at jeg merker at jeg ikke liker folk lenger egentlig og det vises veldig godt i de to jeg har prøvd til nå, at det er bare en jobb for dem, der bryr seg svært lite for de har mer enn nok med seg selv og sitt, likt med resten av, slik det nye livet har blitt, den egosentriske måten mennesker er på. 

Anonymkode: 5c645...323

[Gjest Huttetuen]

Både og.

Noen snur etter vinden, og er av og på.

Andre absolutt ikke.

Noen få ja.

[AnonymBruker]

Kommer vel an på. Vikar: Nei. Fastlege: Ja. 

Anonymkode: d8a3b...ab5

[AnonymBruker]

Mange skoleflinke velger medisin fordi det gir høy lønn og status.  Motivasjonen er sjelden at legen har et indre ønske om å hjelpe mennesker.  Legen gjør bare jobben sin, men som alle oss andre som også jobber med mennesker så er det mennesker og situasjoner som berører oss mer enn andre. 

Det er bare å se på Brennpunkt programmene på NRK om omfanget av svindel innenfor legekontorer.   

Anonymkode: 46565...3a2

[AnonymBruker]

Tja fastlegen eg hadde som barn var høgtungerande alkoholiker som såvidt gjorde jobben sin mot slutten, han berre venta på å pensjonera seg. Det vira som han gjekk på så sterke piller at han var blotta for menneskelige funksjonar, ingen mimikk i annsiktet. Fryktelig merkelig fyr, men det var no han vi hadde på bygda. Han var ekstremt dyktig på dosering og medisinering av kjente sjukdommar, viste mykje om medisinering og piller men når det kom til psykisk helse kunne han sånn ca ingenting. Eg er ganske sikker på at han var dyktig og empatisk når han var yngre, gjekk ut av dato hehe.

Fastlegen eg har nå er veldig glad i folk og empatisk, skikkelig koselig og dyktig på det menneskelige aspektet.

Det er forskjellig som med alle andre yrker.

Anonymkode: 7b74f...352

[AnonymBruker]

Tja. Fastleger har gjerne 1000 pasienter. En god del som aldri er innom, andre som er innom ukentlig eller oftere. Jeg vil tro at man som fastlege kan kjenne på virkelig engasjement og involvering for enkelte pasienter. Men for de fleste så har de en profesjonell emosjonell distanse. Rett og slett for å holde ut. Men en dyktig lege vil likevel klare å vise innlevelse overfor sine pasienter, selv om de bare bryr seg rent profesjonelt om å gi pasienten best mulig behandling. 
 

Jeg er selv sykepleier. Jeg klarer ikke å på ekte bry meg om alle mine pasienter. Mulig jeg legger noe annet i det ordet enn hva andre gjør. Men jeg strekker meg langt og vil mine pasienter vel. Jeg tenker kreativt og bruker tid og meg selv i jobben. Men hvis jeg skulle oppriktig (etter min forståelse av ordet) brydd meg om alle mine pasienter så ville jeg blitt utslitt og tatt med meg mange skjebner hjem. Likevel hender det en gang i blant at noen kommer under huden min og «blir med meg» en stund. 

Anonymkode: d4021...dd8

[Horten Market]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange skoleflinke velger medisin fordi det gir høy lønn og status.  Motivasjonen er sjelden at legen har et indre ønske om å hjelpe mennesker.  Legen gjør bare jobben sin, men som alle oss andre som også jobber med mennesker så er det mennesker og situasjoner som berører oss mer enn andre.

Anonymkode: 46565...3a2

You nailed it.

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis jeg skulle oppriktig (etter min forståelse av ordet) brydd meg om alle mine pasienter så ville jeg blitt utslitt og tatt med meg mange skjebner hjem.

Anonymkode: d4021...dd8

Nettopp. Leger, og andre yrker som jobber med menneskeskjebner, etterstreber en profesjonell distanse til pasientene. Én ting er at man raskt ville blitt utbrent om man møtte pasientene som vanlige medmennesker. Mange i omsorgsyrker har gått på den smellen. En annen sak er at yrkesetikken forutsetter distanse. Tenk for eksempel hvordan en mannlig gynekolog ville reagert når pasienten kler av seg og sprer beina om han ikke hadde profesjonell distanse til situasjonen ...

Leger og folk i andre omsorgsyrker er profesjonelle medmennesker.

Endret 9. januar 2020 av Horten Market