Egen psykisk helse

[AnonymBruker]

Jeg er normalt oppegående tilsynelatende. Har full jobb, jobber i helsevesenet med utdanning, har barn, kjæreste (ikke samboer). Kan ha fine dager og føle meg ovenpå, ha selvtillit, føle jeg utgjør en forskjell for alle, være blid.. På jobb går jeg inn i en rolle og opprettholder fasaden. 

Så kommer en dårlig dag hjemme (uten særskilt grunn, kan være sliten eller hatt en tung dag på jobb) og jeg detter rett i kjelleren og tenker svært mørke tanker. Ligger våken til langt på natt og bare grubler.. Klarer da ikke sove i senga. Klarer ikke være en god kjæreste og vil bare være alene. Sur, irritabel, tom. I jula ble jeg sengeliggende pga sykdom, gjett om det ble mye grubling. Verste julen jeg har hatt noensinne. 

Føler noe stort mangler i livet mitt, men vet ikke hva jeg mangler. Noe mer som også er meningsfylt. Det er et slags tomrom der. På disse dårlige dagene føler jeg kun at det er barna som er glad i og trenger meg. Humøret mitt består av to store motpoler og de 3 siste årene har vært tøffe. Takk om du gadd å lese. 

Anonymkode: c88d1...024

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor lenge de mørke periodene varer, men du kan jo lese litt om bipolar lidelse. Jeg sier det fordi jeg kjenner igjen det du skriver om mørke dager (hos meg perioder) uten synlig grunn. Jeg har bipolar 2.

Men selvsagt kan det være naturlig reaksjon på et krevende liv med små barn. 

Anonymkode: b9c55...96b

[AnonymBruker]

Kan ikke kjæresten flytte inn og hjelpe deg med barna?

Anonymkode: ac607...c66

[Gjest moreno]

Har du snakket med legen eller andre fagpersoner om dette?