Utsatt for overgrep - leve normalt i ettertid

[AnonymBruker]

Hei!

Da jeg var rundt 10-15 år ble jeg flere ganger utsatt for seksuelle overgrep av min eldre bror. Da vi flyttet ut hjemmefra tok det slutt, fikk aldri sagt skikkelig fra om dette til noen, men hintet frempå til en lærer og min mor men sa bare hint slik som at overgriperen ba meg ta av klærne men forklarte aldri noe mer, siden dem ikke spurte utfyllende. Men vet moren min kontaktet han og ga han tydelig beskjed om at det ikke var lov og etter det tok det slutt.

Men nå, 15 år etterpå så kan jeg tenke tilbake på det, men har gått videre og egentlig lagt det dødt. Broren min har stiftet familie og håper for alt i verden at det ikke gjentar seg med andre barn. Men føler litt anger for at jeg aldri anmeldte det. Kunne kanskje gjort det nå, men har jo ikke bevis. Men føler litt på at jeg burde tatt et samfunnsansvar der. Men samtidig vil en hel familie splittes og livet til min familie vil heller vil aldri bli det samme da andre vil forbinde oss med det, og vil ikke at alle jeg møter skal tenke det om meg. Bor på et lite tettsted og alle kjenner alle. Hadde det vært en utenfor nærmeste familie som utsatte meg for dette, hadde jeg ikke nølt ett sekund med å anmelde.

I det daglige treffer jeg broren min nå og da og vi kan ha normal samtale og han er egentlig oppegående. Jeg følger tantebarna nøye og håper det aldri skjer noe med dem. Men jeg har litt blandet følelse om jeg skal unngå han helt men da får jeg ikke møtt de fine tantebarna og vil gjerne være en del av deres liv. Men samtidig er det på en måte greit å ha litt kontakt med han og jeg har på en måte lagt hendelsene litt bak meg og tror han forsto alvoret i hvor galt det var. 

Andre som har hatt kontakt med overgriper i ettertid? Anmeldte dere det eller lot dere det være?

Har samtidig fått en fantastisk kjæreste og sex har aldri vært noe problem til tross for overgrepene. Vil gjerne at han skal vite om det før han treffer broren min egentlig. Med tidligere kjærester har jeg unnlatt å si det, helt til jeg kanskje i fylla har nevnt det likevel og det er en utrolig dårlig måte å si det på. Vurderer derfor å si det til kjæresten min nå, litt tidlig sånn at han vet om det. Og kanskje ikke blir "bestis" med broren min og så får vite det senere. Men litt usikker hvordan jeg best legger det frem. 

Andre som har erfaringer? 

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Hei ❤ Jeg skal  sove nå men skriver til deg i morgen.  Ville bare  svare med en gang jeg leste å si at det er leit å høre det du har vært gjennom.  Klem

Anonymkode: 71ec7...c9a

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei ❤ Jeg skal  sove nå men skriver til deg i morgen.  Ville bare  svare med en gang jeg leste å si at det er leit å høre det du har vært gjennom.  Klem

Anonymkode: 71ec7...c9a

Takk❤ sov godt

ts.

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Hvor gammel var han da det skjedde? 

Synes du skal kjenne på magefølelsen. Har du noen gang snakket med din bror om det som skjedde? Godt å høre at du har et godt voksenliv tross alt. 

Du kan fortelle at du har hatt vonde opplevelser med din bror i oppveksten.. at han misbrukte deg seksuelt over en periode. At du ønsker at han skal vite det. 

Men da må du også regne med at han ikke vil møte din bror overhode og kanskje ikke vil dra på familiemiddager eller tilbringe noen som helst tid med han og hans familie. Han kan også komme til å si noe til din bror. Dette vil dukke opp i hans hode hver gang han ser din bror. 

Hvilket forhold har du til til bror i dag? 

Anonymkode: 58463...ccd

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel var han da det skjedde? 

Synes du skal kjenne på magefølelsen. Har du noen gang snakket med din bror om det som skjedde? Godt å høre at du har et godt voksenliv tross alt. 

Du kan fortelle at du har hatt vonde opplevelser med din bror i oppveksten.. at han misbrukte deg seksuelt over en periode. At du ønsker at han skal vite det. 

Men da må du også regne med at han ikke vil møte din bror overhode og kanskje ikke vil dra på familiemiddager eller tilbringe noen som helst tid med han og hans familie. Han kan også komme til å si noe til din bror. Dette vil dukke opp i hans hode hver gang han ser din bror. 

Hvilket forhold har du til til bror i dag? 

Anonymkode: 58463...ccd

Han er 4 år elde enn meg. 

Vi har ikke kontakt utover det som er beskrevet i hovedinnlegget. Altså kan snakke med hverandre når vi møtes ifm familieselskap eller offentlige arrangement. Men inviterer aldri han hit, bare tantebarna.

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han er 4 år elde enn meg. 

Vi har ikke kontakt utover det som er beskrevet i hovedinnlegget. Altså kan snakke med hverandre når vi møtes ifm familieselskap eller offentlige arrangement. Men inviterer aldri han hit, bare tantebarna.

Anonymkode: 380bd...c3a

Glemte å si at jeg aldri har snakket med han om dette, i ettertid nei.

Ts.

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært utsatt for to seksuelle overgrep som barn som ikke er anmeldt, men jeg har ingen kontakt med noen av dem i dag. 

Broren din var 14-19 år da dette skjedde. Litt vanskelig å være bastant når du ikke skriver akkurat hva han gjorde. Det er forskjell på om han feks bare kikket, eller om han også selv gjorde aktive/seksuelle ting med deg. 

For å beskytte dine tantebarn tror jeg det beste du kan gjøre er å ta en prat med broren din. Jeg vet det er kjempevanskelig, men kanskje det uansett må til for å rydde litt?

Anonymkode: ff342...015

[Whistler]

Dette er bare trist, og kommer til å fortsette å være trist.

Jeg tror at det beste vil være å prate med bror og eventuelt mor, før du slipper bomben i fanget på kjæresten din (med risikoen som du selv antyder at informasjonen kommer langt utenfor kontroll), men jeg vil anbefale at du kontakter en profesjonell veileder før du kommer dithen.  

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært utsatt for to seksuelle overgrep som barn som ikke er anmeldt, men jeg har ingen kontakt med noen av dem i dag. 

Broren din var 14-19 år da dette skjedde. Litt vanskelig å være bastant når du ikke skriver akkurat hva han gjorde. Det er forskjell på om han feks bare kikket, eller om han også selv gjorde aktive/seksuelle ting med deg. 

For å beskytte dine tantebarn tror jeg det beste du kan gjøre er å ta en prat med broren din. Jeg vet det er kjempevanskelig, men kanskje det uansett må til for å rydde litt?

Anonymkode: ff342...015

Det var overgrep med penetrering og alt som hører med.

10 minutter siden, Whistler skrev:

Dette er bare trist, og kommer til å fortsette å være trist.

Jeg tror at det beste vil være å prate med bror og eventuelt mor, før du slipper bomben i fanget på kjæresten din (med risikoen som du selv antyder at informasjonen kommer langt utenfor kontroll), men jeg vil anbefale at du kontakter en profesjonell veileder før du kommer dithen.  

Kunne forsøkt å sagt det til broren min men vet ikke helt hva jeg skulle sagt? Forsikret meg om at han skjønte hvor galt det var? Hadde kanskje kunne lagt det litt mer bak meg da med å vite at han vet at jeg har falkeblikk på ungene hans for at det ikke skal skje dem noe.

Tidligere kjærester har tatt det greit og ikke sagt det videre og kunnet omgås broren min. Men naturligvis ikke vært venner med han. 

Vil bare si det på en ordentlig måte til den nye kjæresten min og ikke at det plopper ut etter en fest.

Anonymkode: 380bd...c3a

[Whistler]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var overgrep med penetrering og alt som hører med.

Kunne forsøkt å sagt det til broren min men vet ikke helt hva jeg skulle sagt? Forsikret meg om at han skjønte hvor galt det var? Hadde kanskje kunne lagt det litt mer bak meg da med å vite at han vet at jeg har falkeblikk på ungene hans for at det ikke skal skje dem noe.

Tidligere kjærester har tatt det greit og ikke sagt det videre og kunnet omgås broren min. Men naturligvis ikke vært venner med han. 

Vil bare si det på en ordentlig måte til den nye kjæresten min og ikke at det plopper ut etter en fest.

Anonymkode: 380bd...c3a

Dette bør du gå til en profesjonell med for å få bearbeidet.  Hvis det du ønsker er å tilgi og gå videre bør du være ekstremt varsom med hvem du deler med.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på deg siden jeg leste innlegget igår kveld/natt. 

Vet ikke hva jeg skal råde deg til ang kjæresten din. Men vil si det fins et senter /organisasjon som heter SMISO. Står for noe a la Senter mot incest og seksuelle overgrep. Lavterskeltilbud der du kan få snakket med en saksbehandler.. 

For et drøyt år siden fortalte min stedatter at broren hadde forgrepet seg på henne 1 gang, da hun var et sted mellom 9-11 år. Hun sa alt var fortrengt og gradvis hadde kommet tilbake det siste halve året. Han hadde bedt om unnskyldning, hadde gjort henne helt klar over at kun HAN var å klandre, lovt at det aldri skulle skje igjen.... Det stoler visst både hun og foreldrene på er sant, og hun ønsker ikke å anmelde. Foreldrene har snakket med ham. 

Han er fem år eldre enn henne. Bor langt unna så vi ses sjelden. Foreldrene og han mener alt nå er 'greit' og ønsker fortsette familieliv som i ferier osv som vanlig.

Faren hennes - altså min samboer - fikk dattera til å ha i det minste to timer på SMISO. Hun syns det var greit, men ville ikke ha flere timer. Far har hatt en samtale der alene, jeg har vært med på en samtale ilag med far og har hatt en alene. Mor har ikke vært der, og var imot at dattera skulle dra dit, 'fordi de kom sikkert bare til å overtale henne til å anmelde'.

Far vil at det skal legges lokk på, men jeg vet han hadde backet datter om hun ville anmeldt. Han vil ikke vi skal si noe, heller ikke til øvrige søsken/stesøsken fordi vi bor på et lite sted og han vil ikke dattera skal bli stempla som et offer eller kun assosiert med dette. 

Jeg sliter med dette. Årsakene er mange:stedattera mi har flere diagnoser, ikke psykisk utviklhemmet, men er mindre moden enn jevnaldrende. Jeg er redd hun vil slite med ettervirkninger av dette når hun blir eldre og har modnet mer, og ikke ha ressurser til å identifisere problemet. Eller til å skaffe seg nødvendig hjelp. Jeg er redd  for å ha ham i huset år dattera mi på 15 er hjemme, jeg har nektet ham å overnatte her. Syns han viser lite anger, altså ved prat med foreldrene har han fokusert på hvor fælt han selv opplevde ungdomsårene. Jeg skjønner han har hatt det tungt, foreldrene hadde en konfliktfylt skilsmisse, han hadde ingen venner osv. Men det skremmer meg og - syns jeg- viser en karakterbrist når man går løs på en meget hjelpeløs unge bare fordi man selv har det fælt. 

Jeg tenker mye på om han selv får unger, om han blir satt til å være barnevakt for evt barn søsknene hans vil få etterhvert, om han vil starte på utdanning og jobbe med barn osv. 

Jeg er glad for å høre at du har et godt liv med kjæreste osv tross det du har vært utsatt for. Jeg skjønner også det du sier om familiesamvær osv. Du kan jo si til kjæresten din at han vil merke at du omgås broren din bare når du 'må' og at tantebarn inviteres uten faren fordi han har utsatt deg for overgrep. Trenger ikke gå inn på detaljer. 

 

Anonymkode: 07837...043

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på deg siden jeg leste innlegget igår kveld/natt. 

Vet ikke hva jeg skal råde deg til ang kjæresten din. Men vil si det fins et senter /organisasjon som heter SMISO. Står for noe a la Senter mot incest og seksuelle overgrep. Lavterskeltilbud der du kan få snakket med en saksbehandler.. 

For et drøyt år siden fortalte min stedatter at broren hadde forgrepet seg på henne 1 gang, da hun var et sted mellom 9-11 år. Hun sa alt var fortrengt og gradvis hadde kommet tilbake det siste halve året. Han hadde bedt om unnskyldning, hadde gjort henne helt klar over at kun HAN var å klandre, lovt at det aldri skulle skje igjen.... Det stoler visst både hun og foreldrene på er sant, og hun ønsker ikke å anmelde. Foreldrene har snakket med ham. 

Han er fem år eldre enn henne. Bor langt unna så vi ses sjelden. Foreldrene og han mener alt nå er 'greit' og ønsker fortsette familieliv som i ferier osv som vanlig.

Faren hennes - altså min samboer - fikk dattera til å ha i det minste to timer på SMISO. Hun syns det var greit, men ville ikke ha flere timer. Far har hatt en samtale der alene, jeg har vært med på en samtale ilag med far og har hatt en alene. Mor har ikke vært der, og var imot at dattera skulle dra dit, 'fordi de kom sikkert bare til å overtale henne til å anmelde'.

Far vil at det skal legges lokk på, men jeg vet han hadde backet datter om hun ville anmeldt. Han vil ikke vi skal si noe, heller ikke til øvrige søsken/stesøsken fordi vi bor på et lite sted og han vil ikke dattera skal bli stempla som et offer eller kun assosiert med dette. 

Jeg sliter med dette. Årsakene er mange:stedattera mi har flere diagnoser, ikke psykisk utviklhemmet, men er mindre moden enn jevnaldrende. Jeg er redd hun vil slite med ettervirkninger av dette når hun blir eldre og har modnet mer, og ikke ha ressurser til å identifisere problemet. Eller til å skaffe seg nødvendig hjelp. Jeg er redd  for å ha ham i huset år dattera mi på 15 er hjemme, jeg har nektet ham å overnatte her. Syns han viser lite anger, altså ved prat med foreldrene har han fokusert på hvor fælt han selv opplevde ungdomsårene. Jeg skjønner han har hatt det tungt, foreldrene hadde en konfliktfylt skilsmisse, han hadde ingen venner osv. Men det skremmer meg og - syns jeg- viser en karakterbrist når man går løs på en meget hjelpeløs unge bare fordi man selv har det fælt. 

Jeg tenker mye på om han selv får unger, om han blir satt til å være barnevakt for evt barn søsknene hans vil få etterhvert, om han vil starte på utdanning og jobbe med barn osv. 

Jeg er glad for å høre at du har et godt liv med kjæreste osv tross det du har vært utsatt for. Jeg skjønner også det du sier om familiesamvær osv. Du kan jo si til kjæresten din at han vil merke at du omgås broren din bare når du 'må' og at tantebarn inviteres uten faren fordi han har utsatt deg for overgrep. Trenger ikke gå inn på detaljer. 

 

Anonymkode: 07837...043

Takk for at du deler din opplevelse ❤ 

Forstår at det må være vondt å legge lokk på noe slikt og vite om det uten å kunne gjøre noe til eller fra. Og særlig siden overgriper ikke viser noen form for anger.

Ble stedatteren din, samboeren din eller du ppfordret til å anmelde av Smiso? Synes du samtalen var givende? Jeg kunne egentlig tenkt meg å snakke med smiso, men vet ikke om man kan få litt tips over mail eller bare møtes ansikt til ansikt? Jeg er mer den typen som liker å skrive om vanskelige ting enn å snakke om det. 

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Ønsker deg alt godt TS! ❤️
 

Jeg synes det er veldig bekymringsverdig at han har ansvar for små barn etter å ha misbrukt deg. Jeg ville faktisk vurdert å melde til BV. Overgripere skal ikke være i nærheten av barn.

Anonymkode: 1bc42...2e3

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som en god idé å informere kjæresten. Samtidig bør du være forberedt på at han kan få en slags reaksjon eller mening om det som har skjedd. Kanskje det kan være lurt at du selv har funnet ut hva du vil gjøre videre før du forteller noe? Mener egentlig ikke at du skal vente, men tror det er viktig at det er DITT ønske å anmelde/ikke anmelde og DITT behov for  å snakke/ikke snakke med noen som danner grunnlaget for hva du gjør videre.

Har aldri opplevd noe sånt selv så dette vet nok du best. Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: 8b12a...1fd

[AnonymBruker]

Det du beskriver er virkelig alvorlig. Du burde absolutt snakke med noen profesjonelle og få veiledning og råd. 

Da du tok avgjørelsen om å legge lokk på saken og gå videre var du et barn. Nå er du voksen og ser kanskje ting annerledes. Du er ikke lenger avhengig av dine foreldre for å vurdere saken. Du har tantebarn (og andre barn) å beskytte. 

Hvordan vil du reagere hvis du får vite at han har forgrepet seg på barn nå i voksen alder?

Lykke til og klem fra meg over her 

Anonymkode: ff342...015

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler din opplevelse ❤ 

Forstår at det må være vondt å legge lokk på noe slikt og vite om det uten å kunne gjøre noe til eller fra. Og særlig siden overgriper ikke viser noen form for anger.

Ble stedatteren din, samboeren din eller du ppfordret til å anmelde av Smiso? Synes du samtalen var givende? Jeg kunne egentlig tenkt meg å snakke med smiso, men vet ikke om man kan få litt tips over mail eller bare møtes ansikt til ansikt? Jeg er mer den typen som liker å skrive om vanskelige ting enn å snakke om det. 

Anonymkode: 380bd...c3a

Jeg vet ikke hva saksbehandler sa til stedatter, hun var alene til samtale og deler lite, også fordi hun strever med å uttrykke seg muntlig. 

Saksbehandler sa imidlertid at stedatter hadde vært helt klar over at det ikke var hennes skyld og at hun ikke var å klandre, og det er jo en trøst. Hun forbinder det nok også med noe som skjedde 'i det andre huset' der hun ikke lengre bor, så tror hun kjenner seg trygg på at det ikke skjer igjen. Jeg føler meg litt trøstet av det. Samtidig er hun en ung dame som er svært føyelig og har lite egne grenser: folk som ikke vil henne vel vil ha et lett bytte der 🙁Det som gjør det enda verre, er at hun pga helsemessig oppfølging har måttet kle av seg foran leger/helsepersonell for div undersøkelser og har fremdeles hjelp med medisinering (sprøyter som settes i baken). Hun kan derfor ikke velge å ha sin nakenhet privat om du skjønner. Jeg har så uendelig vondt av den jenta at jeg bare vil vræle når jeg ser stesønnen min. Har vært så glad i ham, nå klarer jeg ikke engang gi ham en klem. 

Da jeg var til samtale sammen med samboeren min, var SMISO-dama  klar på at saken burde anmeldes fordi han helt klart hadde gjort noe som var klassifisert som voldtekt (altså ikke 'bare' blotting eller beføling) Hun sa at også han som var overgriper kunne trenge hjelp. Følte likevel ikke at hun pushet, bare var veldig klar.

Jeg syns hun var god å snakke med om et vanskelig tema, der jeg også begynte å gråte (noe jeg sjelden gjør) . Andre samtale hadde jeg pr telefon (det er sju mil å kjøre til nærmeste senter her). Det var også en god samtale. Også fordi jeg har behov for å drøfte dette, og jeg 'får ikke lov av samboer' til å snakke med fex min søster om dette. (Og jeg forstår ham altså!). Jeg er såpass realistisk at jeg skjønner de ikke kan presentere en fasit for meg.

Du kan snakke med SMISO på telefon, men de kommuniserer nok ikke via mail fordi det ikke er trygt nok med tanke på personvern. 

Jeg tror det kan gå mot brudd mellom meg og samboer pga dette, selv om ingen av oss har skyld i hendelsen. Jeg har ikke råd til å gamble på å la alt være som før ved å la stesønn besøke/bo her i div ferier når jeg selv har en tenåringsdatter. Samtidig kan jeg ikke tvinge samboer til å kutte kontakt med sønnen sin. 

Jeg kverner også rundt på tankene om at den som har gjort noe galt som har store konsekvenser for flere andre, suser videre i sitt liv uten en eneste av konsekvensene handlingen burde hatt (straff, flekk på vandelsattest osv) 

 

Anonymkode: 07837...043

[AnonymBruker]

Takk for svar dere!

Forstår jo godt at man bør anmelde, men skal snakke med en rådgiver. Har ingen bevis og det er mange år siden nå. 

Eller i alle fall forsikre meg om at overgriper forstår alvoret. Noe jeg tror han har men naturligvis aldri kan vite sikkert. 

Skal kontakte smiso i nærmeste by.

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Har du mye kontakt med tantebarna dine?  Og hvor gamle er de? Jeg skal ikke uttale meg om de andre aspektene her, men jeg tenker at du bør ta noen grep for å forsikre deg om at de ikke utsettes for noe liknende! Hvis de er på besøk hos deg tenker jeg at du burde sette på denne, istedet for annen barnetv, og se den sammen med dem. 

https://tv.nrk.no/se?v=MSUE10003517&autoplay=false
 

Ikke si noe om broren din, men snakk generelt med dem og la dem vite at de kan snakke deg om alt. ❤️

Kunnskap og trygge voksne å snakke med er det viktigste barn kan ha, og den serien er virkelig fantastisk. ❤️

Håper du får hjelp TS. Du fortjener hjelp og støtte. ❤️

Anonymkode: c8db1...021

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du mye kontakt med tantebarna dine?  Og hvor gamle er de? Jeg skal ikke uttale meg om de andre aspektene her, men jeg tenker at du bør ta noen grep for å forsikre deg om at de ikke utsettes for noe liknende! Hvis de er på besøk hos deg tenker jeg at du burde sette på denne, istedet for annen barnetv, og se den sammen med dem. 

https://tv.nrk.no/se?v=MSUE10003517&autoplay=false
 

Ikke si noe om broren din, men snakk generelt med dem og la dem vite at de kan snakke deg om alt. ❤️

Kunnskap og trygge voksne å snakke med er det viktigste barn kan ha, og den serien er virkelig fantastisk. ❤️

Håper du får hjelp TS. Du fortjener hjelp og støtte. ❤️

Anonymkode: c8db1...021

Takk for konkret tips!

De er ikke blitt 6 år enda, men den dagen de blir såpass store så skal jeg vise den til dem! 

Anonymkode: 380bd...c3a

[AnonymBruker]

Hvis det som har skjedd plager deg bør du oppsøke en psykolog, der du får pratet ut om alt som skjedde og plassere det. Du må ta det derfra. Da kan du og psykologen finne ut av hvilke relasjon du ønsker å ha til din bror og hva du evt bør gjøre/ ikke gjøre 

Anonymkode: 58463...ccd