Nervøs og aggresiv hund...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er veldig lei meg og vet ikke hva vi skal gjøre, så skriver et innlegg her. Det blir kanskje litt langt men jeg håper noen tar seg tid til å lese.

Vi har en grand danois på snart 2 år. Han er verdens søteste, men har noen adferdsproblemer som ikke ser ut til å gå vekk.. 

Han har siden han var valp vært mye ute blandt folk, vært med i familieselskap, bursdager, vært på valpekurs osv. Men, jeg skal innrømme at vi var ikke strenge nok med han når han var valp.. Og det angrer vi på nå, og får konsekvensene av det. Vi har prøvd og prøvd å lære han ting men han glemmer det med en gang.. Trente på lydighet, å gå pent i bånd flere timer hver dag i ca ett år for å rette opp i det, og han gikk som en gud i bånd til slutt og ble så lydig, men så dro vi på ferie i 1,5 uke (Svigerforeldrene mine passet han), og når vi kom tilbake var så og si ALT glemt. Mistet all motivasjonen og måtte starte på nytt.. 
 

Han sliter med separasjonsangst, han er livredd biler når vi er på tur, han hopper etter folk vi går forbi og bjeffer/knurrer og blir helt vill. Han har holdt på å hoppe ned en barnevogn 2 ganger, og det er ikke forsvarlig å gå tur med han ute blant folk lenger.. Så vi velger heller å gå korte turer på veier og i skoger vi vet vi ikke møter på noen. Det er heller aldri noen lange turer mer, kun korte for å få tisse/bæsje. 
Jeg vet det er feil av oss å slutte med de lange turene, dette gnager på samvittigheten og jeg føler meg som verdens verste person. Men jeg klarer ikke holde han igjen lenger.. Mannen går innimellom lange turer med han, og prøver virkelig men kommer hjem illsint hver gang fordi noe har skjedd. Dette er veldig trist når både jeg og mannen virkelig ELSKER å gå tur, vi hadde en tispe før som vi gikk lange turer med så og si hver dag sammen. Men jeg er ei litta dame og jeg klarer ikke holde han igjen hvis vi møter andre mennesker.. 

Han er redd absolutt alt, han har blitt en nervøs hund. Han har vel alltid vært sånn, men det blir bare verre og verre.. Når han står ute i hagen kan han ikke være der i mer enn 1-2 minutter alene før han begynner å bjeffe og knurre på alt og alle som går forbi. Vi pleier å være ute sammen med han, men vi slipper han også ut alene hvis vi for eksempel har dårlig tid. (Er inngjerdet) 

Vi har også vært borti situasjoner hvor han har knurret og bitt oss hvis han ikke har fått ligge i sofaen/sengen osv. Dette har vi slått hardt ned på de gangene det har skjedd! Har vist han at han ikke er sjefen. Har også vært en situasjon når jeg har vært hjemme alene med han før, hvor vi har sittet i sofaen og kost oss, hvor han plutselig har hoppet opp og fått et klikk-anfall og angrepet meg. Han bet og klorte meg nedover hele ansiktet så jeg begynte å blø masse. Klarte såvidt å komme meg vekk, og var redd han i flere dager etter dette..

Det har gått fint å ha venner og familie på besøk her før, han har elsket andre mennesker, men nå har dette snudd.. Før jul kom noen familiemedlemmer på besøk med gaver, og skulle hilse på han. Og han knurret etter dem!!! Dette har skjedd en gang til etter dette, da han knurret mot naboen og var aggresiv når hun skulle klappe han. (hun har hilst på han mange ganger før). To ganger på kort tid. 

Han har aldri vært aggresiv før uten grunn, og dette skremmer meg.. 

Så dette har resultert i at han må sitte på rommet sitt eller i buret når vi har besøk, og det er voldsomt slitsomt:( Kan heller ALDRI ta han med bort på besøk mer, og vi lar han heller ikke være rundt små barn. 
Hva slags liv er det for en hund som ikke kan møte på andre mennesker? Jeg forstår ikke hvor det gikk galt.. vi har virkelig prøvd, vært på kurs, tatt kontakt med profesjonelle som har vært på besøk her, men uten hell.. Nå går jeg og mannen rundt og er sliten og lei, og det er mer slit enn glede å ha hund. Jeg føler ikke jeg klarer å prestere ordentlig på jobben, siden det er så mye slit hjemme med tanke på hunden.. og at jeg aldri får ro..

Nå høres det kanskje ut som han alltid bare er fæl og skummel, men det er han ikke. Da hadde dette vært et enkelt valg. Vi kan sitte i sofaen sammen med han, og han ligger på fanget og koser i mange timer, vi leker i hagen sammen, og han har gitt oss mye glede til tross for alt det negative. Vi var 99% sikre på at omplassering ville vært det beste for både hunden og for oss for noen måneder siden, men jeg får vondt i hjertet bare av å tenke på det. Så jeg ombestemte meg med en gang vi fikk henvendelser. Jeg lurer på om noen har tips eller råd til meg?

Mannen kom med forslaget om avliving, noe jeg reagerte kraftig på og ble kjempesur. Jeg sa at han har jo ikke bitt noen fremmede, så hvorfor skal vi avlive da? Da sa han «Skal vi bare sitte og vente på at det skjer før vi gjør noe?! Tenk om han biter et stakkars barn!»

Dette satt en støkk i meg og fikk meg til å tenke. Selvom jeg syntes det var litt voldsomt så har han jo rett i det.. Men jeg vil så absolutt ikke avlive han, vil helst ikke gi han bort heller men vet ikke hva vi skal gjøre. Så søker sårt råd...

Anonymkode: f9882...8fd

[AnonymBruker]

Hei. Jeg hørte en sak på radioen i høst der antall resepter på antidepressiva for hunder har skutt i været i det siste. Det er nettopp nervøse og dermed aggressive hunder det hjelper for, så kanskje det er en mulighet for dere? Hundeeierne i innslaget hadde - som dere - prøvd alt mulig av kurs og trening uten særlig hell, og da kan jeg ikke se helt hva annet dere kan prøve enn nettopp dette. Ta kontakt med dyrlegen og hør hva de mener om antidepressiva for akkurat din hund. I tillegg kan dere jo kontakte en hundetrener for en-til-en trening i hjemmet/hjemmemiljøet om dere ikke har forsøkt det før.

Masse lykke til uansett hva dere gjør.

Anonymkode: 74da3...d4e

[Tabris]

Jeg skjønner at dette ikke er enkelt for dere. Jeg vil anbefale at dere går et hverdagslydighetskurs hos noen som driver med oppdaterte og moderne metoder. Jeg ser utfra det du skriver at du har noen tanker om hundehold som nå er foreldet, f.eks at man må være streng, slå hardt ned på ting og vise at man er sjefen.

Du nevner såpass mange ting at det blir for omfattende å ta det i post på et forum. Men et kurs kan være et bra sted å starte, evt noen privattimer med en oppdatert atferdsterapeut.

Det som uansett er viktig å tenke på er at ubehandlet frykt ofte blir verre. Så jo før dere får jobbet med å gjøre ham tryggere, jo bedre.

Ang. det å lære ham ting - hvor ofte belønner dere ham med godbit for ting han gjør som dere ønsker mer av? Hunder gjør det som lønner seg for dem og hvis det ikke lønner seg for ham å høre på dere, så har han ingen motivasjon til å gjøre det. Derav at han "glemmer" det.

[absinthia]

Har dere forsøkt med adaptil halsbånd, i perioden trener på de forskjellige tingene? 
https://www.zooplus.no/shop/hund/hundepleie/adaptil/368751?gclid=CjwKCAiA6bvwBRBbEiwAUER6JRVZFOA4j-BDioxgyYYT_-Lu7haRCiJTgh52yge5HueSqJOEh0eojxoCQiUQAvD_BwE

Endret 4. januar 2020 av absinthia

[AnonymBruker]

8 minutter siden, absinthia skrev:

Har dere forsøkt med adaptil halsbånd, i perioden trener på de forskjellige tingene? 
https://www.zooplus.no/shop/hund/hundepleie/adaptil/368751?gclid=CjwKCAiA6bvwBRBbEiwAUER6JRVZFOA4j-BDioxgyYYT_-Lu7haRCiJTgh52yge5HueSqJOEh0eojxoCQiUQAvD_BwE

Har du erfaring med disse halsbåndene? Spør fordi jeg lurer på om de fungerer☺️

Anonymkode: f0f61...2b0

[Tabris]

Adaptil kan hjelpe på hunder som sliter med høyt stress, det kan gjøre dem litt roligere. Det har dessverre liten effekt på ren redsel, da må man inn og jobbe med det hunden er redd for.

[absinthia]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du erfaring med disse halsbåndene? Spør fordi jeg lurer på om de fungerer☺️

Anonymkode: f0f61...2b0

Det fungerte, men ikke så godt på det vi slet mest med, fordi " separasjonasangsten" ikke var redsel for å være alene, men fordi han ikke kunne passe på familien, når vi var ute av syne.  Var også en stor hund på over 80 cm og 70kg.

[AnonymBruker]

Det er et vanskelig valg, men jeg ville sterkt vurdert omplassering.

Det skal være hyggelig og ha hund, og i den situasjonen dere er nå høres det ikke ut som hverken hunden eller dere har det helt bra. 

Anonymkode: 2d995...949

[AnonymBruker]

Høres ut som det kan være en mulig hjerneskade. Jeg vil anbefale at dere får han grundig sjekket hos veterinær.

Anonymkode: 0e2e4...568

[AnonymBruker]

Jeg ville også fått han grundig sjekket hos veterinær. Og evt vurdert å kastrere for å se om han blir roligere og mer bedagelig da. MIn hund hadde også atferdsproblemer før, men var aldri aggressiv da. Og er en god del mindre enn din. Han hadde store problemer med prostata så hormonene var helt ute av kontroll og var grunnen til at han var så stresset og redd. Vi måtte kastrere han for å få bukt med det, og hunden har et MYE bedre liv nå. Så en ordentlig veterinærsjekk ville jeg begynt med!

Ellers høres det ut som ting som egentlig kan jobbes med, men jeg ble veldig skeptisk da jeg leste om episoden hvor han angrep deg når dere satt i sofaen. Det er IKKE normal oppførsel. Den alderen han er i nå er det mye som skjer i kroppen, og de kan være ekstra av "alt" - men så aggressiv og uventet oppførsel hadde jeg vært veldig skeptisk til...dessverre. 

Anonymkode: 4ce47...2be

[AnonymBruker]

Fikk beskjed om at hormonaprøyte kunne hjelpe på "sånne hunder". Kastrering gjør dem bare mer usikre.

Anonymkode: 623d7...c70