Depresjon, hvor lenge?

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge kan en depresjon vare?

Har snart vært sykemeldt i 8 uker grunnet depresjon. Legen sier at depresjon er ingen sykdom man kan gi piller for eller opereres for, og at det derfor er grenser for hvor lenge legen kan sykemelde meg for det.

Jeg kan enda ikke se for meg å eksponere meg for det som gjør meg deprimert. Ja, det er jobbrelatert, og bare jeg nærmer meg jobb eller tenker på jobben så får jeg ubehag som hjertebank, kvalme, uro og begynner å gråte, og jeg er en som vanligvis ikke gråter.

Jeg orker ikke å dra på steder som er i nærheten av arbeidsplassen min, er ikke lenger aktiv på sosiale medier (har aldri vært veldig aktiv, men ganske vanlig vil jeg si) og har trukket meg unna nesten alt og alle.

Det jeg lurer på er hvor lenge en depresjon kan vare? Har aldri vært borti dette før. 

Anonymkode: a6a82...c7c

Depresjon er ikke noe som alltid kan kureres, men det finnes ulike behandlinger, inkludert medisin. I første omgang er kognitiv terapi noe som brukes mye, der man jobber med egne tankemønstre og prøver å finne ut hvilke belastninger man har i livet som kan være årsak til eller forverre depresjonen. Man lærer også å ta ansvar for sitt eget liv ved å endre det man kan og finne en måte å leve med det man ikke kan endre på. Man har alltid et valg, uansett hvor vanskelig det er. 
I ditt tilfelle høres det ut som at det er jobben som er din belastning, og da er den beste medisinen for deg å bytte jobb. Det er ikke sikkert du blir kvitt depresjonen, men du fjerner ihvertfall en belastning i livet, og letter på depresjonen.

Dersom det er riktig ille og du ikke klarer å bli bedre ved å endre på tankemønstrene dine eller kvitte deg med belastninger (jobben din), kan legen tilby antidepressiva.
Fysisk aktivitet, nok søvn og det å gjøre lysbetonte ting er også kjempeviktig for å bekjempe depresjonen.

Anonymkode: debd7...5f1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men altså når det er folk på arbeidsplassen som er problemet så hjelper det jo ikke om legen gir deg piller eller sender deg til psykolog. Hvis det da er uaktuelt for deg å forsøke å finne en annen jobb, så må du nesten samarbeide med arbeidsplassen om en løsning. Kan du bytte avdeling så du får andre folk rundt deg f.eks? Ellers må jeg si, basert på erfaring fra kolleger som sier sjefen er problemet og grunnen til at de mistrives, det er holdningene til kollegene mine som er problemet, ikke sjefen. Så er det noe ved din egen holdning og oppførsel du kan endre for at hverdagen skal bli enklere? Hva må til på arbeidsplassen for at du skal tilbake dit? Etter 8 uker er det jo tid for dialogmøte med NAV, og dersom du da setter deg på bakbeina ifm med å forsøke å komme tilbake til jobb med tilrettelegging risikerer du stans av sykepengene. 

Anonymkode: 4d82c...839

Hvorfor tror du automatisk at det er ved meg «feilen» ligger, selv om du baserer det på dine kolleger eller bekjente?

Selvsagt har jeg ansvar, og jeg samarbeider. Skjønner ikke hvor du tar det fra.

Dette er en greie som har pågått over mange år, og har fått tid til å feste seg hos meg, helt til det til slutt sa stopp for min del, og jeg ikke lenger klarer å nærme meg arbeidsplassen uten å få flere fysiske reaksjoner.

Som tidligere nevnt så har jeg fått timer til kartlegging nå på nyåret. Så forhåpentligvis så vil jeg få hjelp til å håndtere/ takle dette, men jeg tror ikke det er gjort over natten. Utifra mine reaksjoner bare ved tanken på jobb så tror jeg det vil ta tid før jeg er klar for å nærme meg arbeidsplassen igjen.

Har vært i dialogmøte med Nav og har fått vedtak på arbeidsrettet rehabilitering, samt henvist videre i systemet. Hvorfor tror du jeg setter meg på bakbeina overfor Nav? Jeg kan ikke skjønne hvor du har det fra.

Å nei, det er ikke bare å skaffe ny jobb. Med de erfaringene jeg sitter med nå så er jeg livredd for å oppleve det samme igjen. Dette har gjort meg veldig mistenksom og usikker overfor andre mennesker. Nå tør jeg kun å forholde meg til noen få og nære familiemedlemmer og etpar venninner. 

Ts

Anonymkode: a6a82...c7c

[AnonymBruker]

På 31.12.2019 den 23.50, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært sykemeldt snart et år nå. Først 100%, så gradvis mer og mer. Jeg får medisiner og går i behandling. Når jeg først er sykemeldt så er det litt mer intensivt. 

Men det er jo ikke anbefalt å være sykemeldt alt for lenge, da det kan være med å forsterke depresjonen. 

Anonymkode: 1efcf...dfa

Hvordan i all verden får du blitt mer enn 100 % sykemeldt? 🤔

Anonymkode: 4668a...501

[AnonymBruker]

Dette høres da mer ut som angst. Håper du får litt mer kvalifisert hjelp enn fra fastlegen, med all respekt altså.

Anonymkode: 8b92a...69b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres da mer ut som angst. Håper du får litt mer kvalifisert hjelp enn fra fastlegen, med all respekt altså.

Anonymkode: 8b92a...69b

Har idag vært på Helse og arbeidspoliklinikken til samtale og vurdering på om de kan hjelpe meg. Å det kan de. 
Skal i første omgang på et to dagers kurs, og etter det så skal veien videre vurderes og bestemmes, som samtaler med psykolog og -eller gruppeterapi.

Det var igrunnen godt og få beskjed om at min tilstand ikke er unormal og tankene jeg sliter med er vanlige, ja også de fysiske reaksjonene er helt vanlige.

Det var også godt og slippe spørsmål som «hva tenker du videre, hva forventer du av oss og hva er dine mål» siden dette er spørsmål som jeg ikke kan svare på enda.

Fikk også vite at jeg måtte bare la det ta den tiden det tar og at det ikke var greit og ha det sånn som jeg har det nå, at det for min del ikke er holdbart i lengden uten hjelp. 

Har time hos Fønix også, så ting er på gang.

Når legen sa at det var begrensninger på hvor lenge jeg kunne gå sykemeldt pga depresjon, så tenker jeg kanskje hun mente at det var grenser så lenge jeg ikke går til behandling eller annet opplegg for å bedre min helse og situasjon.

Ts

Anonymkode: a6a82...c7c

[AnonymBruker]

Min har vart i ca 10 år, kanskje lenger.

Jeg tror faktisk den aldri går bort hos meg, jeg merker også at jeg har fått mer negativt syn på ting etter årene generelt, tenker da på at jeg ikke ser noe poeng å få barn f.eks, da jeg synes verden er horribel.

... Trodde det skulle bli bedre som mange sier, men det har ikke skjedd. Medisinene virker ikke heller, så da er det jo lite annet å hjelpe enn å nullstille hele hjernen... som ikke er mulig...

Anonymkode: 10d60...74f

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i all verden får du blitt mer enn 100 % sykemeldt? 🤔

Anonymkode: 4668a...501

Ja, så feilen nå. Gradvis mer tilbake i jobb selvsagt, ikke mer sykemeldt. 

Anonymkode: 1efcf...dfa

[AnonymBruker]

Ser at du skal på arbeidsrettet rehabilitering, kan absolutt anbefales . Det har de fagfolk som kan hjelpe deg videre med en plan,p vet folk som har fått hjelp til å bytte yrke og arbeidssted i samarbeid med veilederne på rehabiliteringsstedet, nav og nåværende arbeidsgiver -så det tror jeg du kan få god hjelp. Lykke til!

 

Anonymkode: d0bea...adc

[AnonymBruker]

På 2.1.2020 den 23.07, AnonymBruker skrev:

Ser at du skal på arbeidsrettet rehabilitering, kan absolutt anbefales . Det har de fagfolk som kan hjelpe deg videre med en plan,p vet folk som har fått hjelp til å bytte yrke og arbeidssted i samarbeid med veilederne på rehabiliteringsstedet, nav og nåværende arbeidsgiver -så det tror jeg du kan få god hjelp. Lykke til!

 

Anonymkode: d0bea...adc

Ja, er positiv til de oppleggene som er igang nå, selv om jeg ellers ikke ser så positivt på jobb-situasjonen. 
Det er jo som du skriver fagfolk som har både erfaring og kompetanse på området.

Ts

Anonymkode: a6a82...c7c