Ari Behn er død

[PaperFlower]

On 12/27/2019 at 6:21 PM, Limbo 2014 said:

«Ari Behn er død» - det var en helt umulig liten setning. Så få ord at det ikke kunne misforstås men likevel like absurd som «jorden er flat». Og to dager etter synes jeg fortsatt at Ari Behn passer så dårlig til å være død. Selv om han hadde livskriser og perioder med depresjon, oppfattet jeg ham også som livsbejaende, nysgjerrig, utforskende, en livsnyter. Som om Ari Behn og døden er to størrelser som ikke er i samme univers. 

Jeg kjenner på nøyaktig de samme tankene.

Han var en sånn person jeg aldri tenkte skulle dø. Jeg visste at han hadde sine problemer, men samtidig så synes jeg han var en såppass livsnyter at jeg kunne ikke tenke meg at han skulle dø med det første, og iallefall ikke ved å avslutte sitt eget liv.

Jeg kjente han selvsagt ikke personlig, så skal ikke late som jeg går gjennom den smerten de som kjente han nå gjør. Jeg tenker spesielt på barna hans, som har mistet pappaen sin. Han var så ung, og barna er ALTFOR unge til å må lære seg å leve uten ham, så det at du nå er tvunget til å gjøre det knuser hjertet mitt... Men jeg kjenner på et stort ubehag, som om jeg merker at noe er helt feil i verden nå. Det er så vanskelig å godta det. Det er som du sier, det er en helt umulig setning jeg ikke får til å stemme i hodet mitt.

[Anonymburker]

Jeg forstår veldig godt at man kan være deprimert og ha det skikkelig vondt. Jeg forstår også veldig godt at man kan vurdere selvmord.

Det jeg sliter med å forstå er at man faktisk tar det valget, når man har barn, er fysisk frisk, relativt ung, og har mulighet for å bli frisk. Når man har rikelige med venner og enorme nettverk, og ikke mangler noe i livet. Tilsynelatende.

Det er bare veldig trist, og det viser at selv ikke personer av de øvre samfunnslag er skjermet fra å ha det vanskelig.

Hvil i fred, Ari!

[MissLucy]

1 time siden, Fornuftig-mann skrev:

Jeg forstår veldig godt at man kan være deprimert og ha det skikkelig vondt. Jeg forstår også veldig godt at man kan vurdere selvmord.

Det jeg sliter med å forstå er at man faktisk tar det valget, når man har barn, er fysisk frisk, relativt ung, og har mulighet for å bli frisk. Når man har rikelige med venner og enorme nettverk, og ikke mangler noe i livet. Tilsynelatende.

Det er bare veldig trist, og det viser at selv ikke personer av de øvre samfunnslag er skjermet fra å ha det vanskelig.

Hvil i fred, Ari!

hva er det du mener egentlig? du forstår at man kan være deprimert, men bare hvis man ikke har barn, ikke er ung, ikke kan bli frisk, ikke har venner, og mangler noe i livet?

[Escalera]

Ari Behn strevde jo med kroniske smerter, etter hva jeg har forstått. Han hadde en cyste i mellomøret som plagde ham. Han ble operert, men vet ikke om smertene ble helt borte etter operasjonen. Å streve med kroniske smerter er et helvete, og kan i seg selv drive folk til selvmordstanker. 

[Anonymburker]

6 minutter siden, MissLucy skrev:

hva er det du mener egentlig? du forstår at man kan være deprimert, men bare hvis man ikke har barn, ikke er ung, ikke kan bli frisk, ikke har venner, og mangler noe i livet?

Alle kan være deprimerte og ha det vondt, uansett livssituasjon. Men personlig kunne jeg aldri tatt et slikt valg om jeg hadde hatt barn. Ville gjort alt i min makt for å holde meg frisk å være der for dem.

Syns bare det er bunnløst trist for alle parter, og ekstra vondt er det å tenke på barna som sitter igjen uten en far.

 

Endret 28. desember 2019 av Fornuftig-mann

[MissLucy]

1 minutt siden, Fornuftig-mann skrev:

Alle kan være deprimerte og ha det vondt, uansett livssituasjon. Men personlig kunne jeg aldri tatt et slikt valg om jeg hadde hatt barn. Ville gjort alt i min makt for å holde meg frisk å være der for dem.

Syns bare det er bunnløst trist for alle parter, og ekstra vondt er det å tenke på barna som sitter igjen uten en far.

 

det viser vel ikke noe annet enn at du ikke er syk.

[Rumle]

2 timer siden, Fornuftig-mann skrev:

Jeg forstår veldig godt at man kan være deprimert og ha det skikkelig vondt. Jeg forstår også veldig godt at man kan vurdere selvmord.

Det jeg sliter med å forstå er at man faktisk tar det valget, når man har barn, er fysisk frisk, relativt ung, og har mulighet for å bli frisk. Når man har rikelige med venner og enorme nettverk, og ikke mangler noe i livet. Tilsynelatende.

Det er bare veldig trist, og det viser at selv ikke personer av de øvre samfunnslag er skjermet fra å ha det vanskelig.

Hvil i fred, Ari!

Jeg tror kanskje litt av grunnen til at man ikke kan forstå det er at når man tar et slikt valg, velger man ikke mellom noe godt eller vondt, slik som du skisserer over her. Man er presset så til det ytterste at man velger mellom to vonde, uutholdelige situasjoner. Hørte en gang en som beskrev det som et valg mellom å brenne inne i et høyhus eller hoppe.

Endret 28. desember 2019 av Rumle

[MissLucy]

3 minutter siden, Rumle skrev:

Jeg tror kanskje litt av grunnen til at man ikke kan forstå det er at når man tar et slikt valg, velger man ikke mellom noe godt eller vondt, slik som du skisserer over her. Man er presset så til det ytterste at man velger mellom to vonde, uutholdelige situasjoner. Hørte en gang en som beskrev det som et valg mellom å brenne inne i et høyhus eller hoppe.

takk. Det var interessant. En annen forklaring jeg har hørt fra flere, er at en person kan være så presset og føle seg så mye som en byrde, at de genuint tror at familien får det bedre uten dem.

[Rumle]

Akkurat nå, MissLucy skrev:

takk. Det var interessant. En annen forklaring jeg har hørt fra flere, er at en person kan være så presset og føle seg så mye som en byrde, at de genuint tror at familien får det bedre uten dem.

Ja, det tror jeg også er veldig vanlige tanker når alt er mørkt dessverre. 

[MissLucy]

Wasim Zahid har laget en liten video om selvmord, som er ganske informativ: 

https://www.youtube.com/watch?v=iF_zSeXisFM&feature=youtu.be

 

[DavinaWin]

1 time siden, Fornuftig-mann skrev:

Alle kan være deprimerte og ha det vondt, uansett livssituasjon. Men personlig kunne jeg aldri tatt et slikt valg om jeg hadde hatt barn. Ville gjort alt i min makt for å holde meg frisk å være der for dem.

Syns bare det er bunnløst trist for alle parter, og ekstra vondt er det å tenke på barna som sitter igjen uten en far.

 

Når en er så langt nede at en ikke ser noen fremtid, noen utvei, så tenker man ikke rasjonelt. Jeg er 100% sikker på, uten noensinne å ha møtt Ari, at han var en kjærlig, inkluderende og tilstedeværende far. Å ta livet av seg er en desperat handling. Man tenker ikke klart. Det har ingenting med om hvorvidt man elsker barna sine eller ønsker å være tilstede for dem. 
 

Jeg synes det var ufattelig trist å høre om Ari’s død. Jeg bruker ikke å bli merkverdig berørt av kjente menneskers bortgang, men her kjente jeg at dette var virkelig vondt. Har tenkt mye på det i dagene etter også. Jeg har alltid likt Ari, men aldri visst så mye om ham som hverken person, forfatter eller kunstner. For meg har han vært Martha’s mann/eks, som har holdt seg noenlunde tilbake fra rampelyset. Så noen programmer av serien han hadde med Per på TV for noen år siden, og fikk et veldig godt inntrykk av ham der. Utifra det jeg har lest og hørt  nå de siste dagene stemmer inntrykket mitt av ham meget godt. Jeg var ikke klar over hans kamp mot depresjon, og synes det er veldig, veldig trist at det endte som det gjorde. 
Prikken over i-en, som er ekstra vondt å tenke på, er at imens Durek var på julegudstjeneste med Ari’s familie, nådde han punktet der han ikke klarte mer. 
 

Hvil i fred🥀

[Gjest YtreYtterst]

 

1 hour ago, Rumle said:

Jeg tror kanskje litt av grunnen til at man ikke kan forstå det er at når man tar et slikt valg, velger man ikke mellom noe godt eller vondt, slik som du skisserer over her. Man er presset så til det ytterste at man velger mellom to vonde, uutholdelige situasjoner. Hørte en gang en som beskrev det som et valg mellom å brenne inne i et høyhus eller hoppe.

Jeg tror du har mye rett i det du skriver. De gangene jeg har slitt med selvmordstanker så handler det ikke om at jeg har lyst til å dø, jeg har ingen dødslengsel. Det handler om livet, og hvor vanskelig det er å leve i det, hvordan man aldri passer inn, at man alltid sittet med følelsen av at uansett hvor mye godhet og lykke man prøver å skape så slukes det av mørket. Og jeg sier mørket, ikke depresjon, for depresjon er ikke dekkende nok til å beskrive det bunnløse mørket som inntar både det psykiske og det fysiske når man ikke ser noen annen utvei enn å være få alt til å stoppe. 

[Rumle]

1 minutt siden, YtreYtterst skrev:

 

Jeg tror du har mye rett i det du skriver. De gangene jeg har slitt med selvmordstanker så handler det ikke om at jeg har lyst til å dø, jeg har ingen dødslengsel. Det handler om livet, og hvor vanskelig det er å leve i det, hvordan man aldri passer inn, at man alltid sittet med følelsen av at uansett hvor mye godhet og lykke man prøver å skape så slukes det av mørket. Og jeg sier mørket, ikke depresjon, for depresjon er ikke dekkende nok til å beskrive det bunnløse mørket som inntar både det psykiske og det fysiske når man ikke ser noen annen utvei enn å være få alt til å stoppe. 

❤

Hva tror du kunne virkelig hjulpet, når du har det sånn?

[Anonymburker]

1 time siden, MissLucy skrev:

det viser vel ikke noe annet enn at du ikke er syk.

Det vet jo ikke du så mye om..

[Gjest YtreYtterst]

Just now, Rumle said:

❤

Hva tror du kunne virkelig hjulpet, når du har det sånn?

Jeg vet ikke. Det er kanskje det verste av alt. Selv har jeg det fint nå, selvmordstanker er langt unna og lenge siden, men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg kunne hjulpet andre. Jeg tror ikke man kan gjøre så mye annet enn å vise at man er der. Mye er også tilfeldigheter tror jeg. At noen, om så en fremmed, er der akkurat i det øyeblikket du bestemme deg for å hoppe fra broen og holder deg fast. Andre kan kanskje ikke reddes, fordi de er sin egen største fiende, og de vil egentlig ikke bli reddet uansett, for de tror ikke det er mulig. 

Vanskelig tema. Jeg vet ikke. Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke tror de kan hjelpes. 

[Rumle]

1 minutt siden, YtreYtterst skrev:

Jeg vet ikke. Det er kanskje det verste av alt. Selv har jeg det fint nå, selvmordstanker er langt unna og lenge siden, men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg kunne hjulpet andre. Jeg tror ikke man kan gjøre så mye annet enn å vise at man er der. Mye er også tilfeldigheter tror jeg. At noen, om så en fremmed, er der akkurat i det øyeblikket du bestemme deg for å hoppe fra broen og holder deg fast. Andre kan kanskje ikke reddes, fordi de er sin egen største fiende, og de vil egentlig ikke bli reddet uansett, for de tror ikke det er mulig. 

Vanskelig tema. Jeg vet ikke. Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke tror de kan hjelpes. 

Jeg tror du har veldig rett I dette. Og det med spontantitet vs langvarig planlegging er så viktig å huske på. De som blir trigget raskt og voldsomt trenger hindringer, et sikkerhetsgjerde på en bro kan forhåpentligvis stoppe forsøket. Eller at man stopper bilen og snakker med den du forstår kommer til å gjøre noe. Være et medmenneske, akkurat der, når man ser at noen sliter ❤

De som planlegger lenge og holder alt tatt til brystet er det vanskeligere å vite hvordan man kan helpe? 

[Gjest YtreYtterst]

2 minutter siden, Rumle said:

Jeg tror du har veldig rett I dette. Og det med spontantitet vs langvarig planlegging er så viktig å huske på. De som blir trigget raskt og voldsomt trenger hindringer, et sikkerhetsgjerde på en bro kan forhåpentligvis stoppe forsøket. Eller at man stopper bilen og snakker med den du forstår kommer til å gjøre noe. Være et medmenneske, akkurat der, når man ser at noen sliter ❤

De som planlegger lenge og holder alt tatt til brystet er det vanskeligere å vite hvordan man kan helpe? 

Ja, jeg tror planleggerne er de vanskeligste, men det handler nok kanskje uansett om å være der. Følge med på hva som skjer. Jeg trakk meg f.eks. vekk fra familien min i lange perioder, fordi jeg tenkte det ble lettere for meg å forlate dem hvis jeg ikke følte at vi var så nære, og at det også da ville bli lettere for dem. Jeg ser jo nå hvor sykt det er å tenke på den måten, men det er gjerne slik det blir når man sitter midt oppi det. 

Jeg håper imidlertid at flere våknet litt av dette, og kanskje strakk ut en hånd til noen de vet har det vanskelig

 

[Rumle]

3 minutter siden, YtreYtterst skrev:

Ja, jeg tror planleggerne er de vanskeligste, men det handler nok kanskje uansett om å være der. Følge med på hva som skjer. Jeg trakk meg f.eks. vekk fra familien min i lange perioder, fordi jeg tenkte det ble lettere for meg å forlate dem hvis jeg ikke følte at vi var så nære, og at det også da ville bli lettere for dem. Jeg ser jo nå hvor sykt det er å tenke på den måten, men det er gjerne slik det blir når man sitter midt oppi det. 

Jeg håper imidlertid at flere våknet litt av dette, og kanskje strakk ut en hånd til noen de vet har det vanskelig

 

Ja, enig med deg; være der, tørre å spørre, tørre å fortsette å spørre og være der. 

Veldig glad for å lese at du har det bedre i dag ❤

Endret 28. desember 2019 av Rumle

[Gaiko]

Hvil i fred, Behn. 😢

[Darkannie]

På 27.12.2019 den 16.02, Pipaluk skrev:

Gjør vi det da? Opplever at det er mye mer åpenhet enn det har vært før. 
Det er bra med åpenhet rundt psykiske lidelser men er likevel i tvil om alt dette er bra likevel. Det kan inspirere andre til å gjøre det samme da de opplever at Ari får helgenstatus og ingen stiller anklagende  og  viktige spørsmål.

Var det noen som så signalene? , kan livet virkelig være så mørkt at det ikke finnes noen utvei utenom døden? Kunne noen ha hjulpet hvis de kom i tide?

 

 

Ja, det var faktisk oppsiktsvekkende at familien gikk beint ut å sa at han hadde tatt sitt eget liv. Vanligvis ville det kommet opp nyhetssak om at han var død, men dødsårsak ville ikke vært nevnt. Det er det som skjer 99,9% av gangene det rapporteres om personer som har gått bort ved selvmord. I andre land sier man det slik som det er. Noen tok sitt eget liv.

Men det er en særnorsk greie, å ikke nevne selvmord eller selvmordforsøk. I Norge kan man kanskje endelig resonnere seg fram til det gjennom en dødsannonse som progressivt annonserer at

«-navn- valgte å forlate oss».