Far krever 50/50

[AnonymBruker]

Vi har er barn på to år sammen. Det ble slutt for et halvt år siden og han kastet meg og sønnen vår ut av huset via trussel fra advokat. Han ønsket 50/50, men jeg mente at det er for tidlig da sønnen vår alltid har vært veldig avhengig av meg og vi har vært mye alene da far har en krevende jobb og mye reising. Etter advokatmøte fikk jeg 70/30 da advokaten min mente at i en rettsak ville det faktum at han kastet oss ut vise at han faktisk ikke kan samarbeide.

 

Jeg har invitert han mye over i ettertid slik at han kan tilbringe mye tid med sønnen vår, men han takker alltid nei til dette. Alltid bortforklaringer med mye å gjøre på jobb eller andre ting. Vi skal egentlig ha 50/50 fra han er tre år, men nå angrer jeg veldig på dette da jeg ser at han ikke er så interessert. Det kom også fram nå i ettertid at grunnen til at han slo opp og kastet oss ut var fordi han hadde etablert et forhold med ei annen. I følge han er ikke de sammen lenger, men han tar null kontakt for å være med sønnen vår likevel. Jeg er litt redd for den tiden når vi skal ha 50/50 for han virker ikke klar for det. Har dere erfaringer med 50/50 og far som ikke viser særlig stor interesse av å tilbringe tid med barnet?

Anonymkode: a1b15...f0e

[Gjest O.G.]

Hvorfor driver du og inviterer ham over når han kastet deg ut? 

Denne mannen er en skit og du bør ikke ha ham noe mye i nærheten av ungen hvis du kan unngå det. Denne mannen vil ha 50/50 for å slippe å betale bidrag. 

Endret 22. desember 2019 av O.G.

[AnonymBruker]

Ikke la han ha 70/30 engang. Du ødelegger for deg selv for å bortskjemme en far som egentlig ikke vil ha barnet. SLUTT! 

Anonymkode: 1c119...3d4

[AnonymBruker]

25 minutter siden, O.G. skrev:

Hvorfor driver du og inviterer ham over når han kastet deg ut? 

Denne mannen er en skit og du bør ikke ha ham noe mye i nærheten av ungen hvis du kan unngå det. Denne mannen vil ha 50/50 for å slippe å betale bidrag. 

Fordi ts er voksen og greier å sette seg selv og følelsene sine til side for å prøve å gjøre det este for sønnen sin. Noe ALLE foreldre burde! 

Anonymkode: 8e27c...087

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi ts er voksen og greier å sette seg selv og følelsene sine til side for å prøve å gjøre det este for sønnen sin. Noe ALLE foreldre burde! 

Anonymkode: 8e27c...087

Men det er ikke det beste for sønnen å ha mye kontakt med faren.

[AnonymBruker]

Bare si nei. Du har omsorgen i dag og en endring må dere være enige om.

Anonymkode: a5ada...580

[AnonymBruker]

Sitter faktisk i helt lik situasjon som deg. 
Her har far krevd delt omsorg og når det kommer til stykket så gidder han ikke. Da er det jobben eller så har han glemt det eller så passer det ikke. Skal alltid bytte eller gjøre endringer. Bryr seg ikke om at jeg må planlegge rundt jobben min og forberede barnet på samvær. Ikke minst koordinere med barnehagen. 
 

Prøvd å svelget noen kameler for ungen sin del. Han er bare 2 år gammel. Jeg ser at samvær annenhver helg er mer enn nok for han. Han sliter med overgangene og far følger ikke rutinene hans. Så han blir helt umulig når han kommer hjem. Sover og spiser dårlig. Tar meg opptil 3-4 dager for å få han innpå rett rutine igjen og at han roer seg ned. 
Dette sliter veldig på både barnet og meg. 
 

Nå krangler vi mellom advokater. Far ble enig at vi beholder samværet en periode, men at vi skal ha delt bosted slik at jeg ikke kan stikke av med ungen som han forklarte det. Jeg har ingen intensjoner om å flytte for har kjøpt meg leilighet og barnet går i samme barnehage som han alltid har gjort. Dessuten bor vi nær familie og venner. Så nekter han å betale bidrag, så da sendte jeg inn søknad til nav. Da klikket far. 
 

Samværet har halvert seg siden det ble slutt for 6 mnd. Prøvd flere ganger å bli enige. Far ønsker mer, men hva hjelper det når han ikke klarer å følge opp det samværet vi skulle prøvde ut i utgangspunktet ? 
 

Jeg prøvde å motivere han til å besøke barnet i min bolig, ta han med på noe gøy etter barnehagen osv. 2/10 ganger følger han gjennom. Så da gir man opp tilslutt. 
 

Her nekter jeg delt omsorg til den dagen han klarer å følge opp dagens samvær og holder faste rutiner. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 335f1...2bb

[AnonymBruker]

7 timer siden, O.G. skrev:

Men det er ikke det beste for sønnen å ha mye kontakt med faren.

Du kjenner forholdene fra både mor og far sin side?

Hva er det som får deg til å aldri stille kritiske spørsmål til mor når hun blåser ut på kg. Tar du virkelig alt for god fisk av hva de sier. 

Selv har jeg minst 29 spørsmål jeg skulle ønske TS ville svart på før jeg ville være så bastant, men det er nå meg. 

Anonymkode: 70836...854

Ryddet for brukerdebatt. Perelandra, mod. 

Endret 22. desember 2019 av Perelandra

[Hakadaki]

16 minutter siden, O.G. skrev:

Men det er ikke det beste for sønnen å ha mye kontakt med faren.

Det vet jo du svært lite om. 
 

Vi får bare mor sin side av saken her. Selv der med den lille informasjonen vi har fått er det rom for tolkning. Kanskje sier barnefar nei fordi han ikke ønsker å måtte forholde seg til barnemor? Kanskje han er redd for at hun skal tro at det kan bli de to igjen dersom han er i hennes bolig og leker «happy familiy»? 
 

Han kan være en fantastisk pappa for alt vi vet. At han kastet ut henne kan det være millioner av grunner til. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sitter faktisk i helt lik situasjon som deg. 
Her har far krevd delt omsorg og når det kommer til stykket så gidder han ikke. Da er det jobben eller så har han glemt det eller så passer det ikke. Skal alltid bytte eller gjøre endringer. Bryr seg ikke om at jeg må planlegge rundt jobben min og forberede barnet på samvær. Ikke minst koordinere med barnehagen. 
 

Prøvd å svelget noen kameler for ungen sin del. Han er bare 2 år gammel. Jeg ser at samvær annenhver helg er mer enn nok for han. Han sliter med overgangene og far følger ikke rutinene hans. Så han blir helt umulig når han kommer hjem. Sover og spiser dårlig. Tar meg opptil 3-4 dager for å få han innpå rett rutine igjen og at han roer seg ned. 
Dette sliter veldig på både barnet og meg. 
 

Nå krangler vi mellom advokater. Far ble enig at vi beholder samværet en periode, men at vi skal ha delt bosted slik at jeg ikke kan stikke av med ungen som han forklarte det. Jeg har ingen intensjoner om å flytte for har kjøpt meg leilighet og barnet går i samme barnehage som han alltid har gjort. Dessuten bor vi nær familie og venner. Så nekter han å betale bidrag, så da sendte jeg inn søknad til nav. Da klikket far. 
 

Samværet har halvert seg siden det ble slutt for 6 mnd. Prøvd flere ganger å bli enige. Far ønsker mer, men hva hjelper det når han ikke klarer å følge opp det samværet vi skulle prøvde ut i utgangspunktet ? 
 

Jeg prøvde å motivere han til å besøke barnet i min bolig, ta han med på noe gøy etter barnehagen osv. 2/10 ganger følger han gjennom. Så da gir man opp tilslutt. 
 

Her nekter jeg delt omsorg til den dagen han klarer å følge opp dagens samvær og holder faste rutiner. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 335f1...2bb

Skal ikke si så mye om hva som er riktig for barnet ditt eller ts sitt. Men det jeg har uthvevet er veldig vanlig selv om barnet har det bra hos den andre og samværet fungerer optimalt. 
Det er forandringen som gjør det, noen barn takler det helt fint, andre sliter med å omstille seg. Dette vil jeg nesten påstå er mer fremtredende ve sjeldent samvær enn ofte. 

Anonymkode: 4714d...ebb

[Gjest O.G.]

7 timer siden, Hakadaki skrev:

Det vet jo du svært lite om. 
 

 

TS skriver at de ble kastet ut av ham, ergo barnet bør ikke ha mye med ham å gjøre.

Ryddet for sitat av slettet Innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 22. desember 2019 av O.G.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi ts er voksen og greier å sette seg selv og følelsene sine til side for å prøve å gjøre det este for sønnen sin. Noe ALLE foreldre burde! 

Anonymkode: 8e27c...087

Men denne faren er jo åpenbart ikke en kvalitetsperson eller rollemodell for sin sønn... jeg ville gjort alt i min makt for å få 100% omsorgsrett. Dette handler bare om makt for han, åpenbart når han ikke er interessert. 

Anonymkode: 51dc5...0d3

[Hakadaki]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men denne faren er jo åpenbart ikke en kvalitetsperson eller rollemodell for sin sønn... jeg ville gjort alt i min makt for å få 100% omsorgsrett. Dette handler bare om makt for han, åpenbart når han ikke er interessert. 

Anonymkode: 51dc5...0d3

Hvorfor er det åpenbart?

Hva vet du egentlig om han?

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, Hakadaki skrev:

Hvorfor er det åpenbart?

Hva vet du egentlig om han?

Du overbeviser ikke som kvinne.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hakadaki skrev:

Hvorfor er det åpenbart?

Hva vet du egentlig om han?

At han kastet ut mor og barn fra huset sitt pga ny dame, "krevde" 50% men er samtidig helt uinteressert i å se sønnen sin til vanlig. Hallo i luken.

Anonymkode: 51dc5...0d3

[AnonymBruker]

50/50.  Han er faren. 
 

Om du trodde han var en dårlig person burde di ikke ha fått sæd fra ham. Dere nå har et barn i felles og du burde ikke prøve å fremstår som et «bedre» eller mer verdige foreldre. Det er bar tull. 

Anonymkode: 7e5ba...820

[ikkevoksen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

50/50.  Han er faren. 
 

Om du trodde han var en dårlig person burde di ikke ha fått sæd fra ham. Dere nå har et barn i felles og du burde ikke prøve å fremstår som et «bedre» eller mer verdige foreldre. Det er bar tull. 

Anonymkode: 7e5ba...820

Så om far er udugelig spiller ikke det noen rolle? Det betyr ingenting hvordan foreldre oppfører seg? De har krav på samvær uansett? Javel, da kan vi bare legge ned hele barneverntjenesten da. 🙄

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

50/50.  Han er faren. 
 

Om du trodde han var en dårlig person burde di ikke ha fått sæd fra ham. Dere nå har et barn i felles og du burde ikke prøve å fremstår som et «bedre» eller mer verdige foreldre. Det er bar tull. 

Anonymkode: 7e5ba...820

Denne mannen burde kanskje ikke besvangret denne damen for senere å kaste henne og ungen deres på dør. Det er i hvertfall bare tull.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, O.G. skrev:

Men det er ikke det beste for sønnen å ha mye kontakt med faren.

Det beste for sønnen er muligens det. Ingen av oss er nemlig perfekte foreldre, ei heller ts. Vi vet intet om hennes mentale helse, intet om hennes resurser og intet om hennes evne til oppfølging. 

Anonymkode: bfb85...e00

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det beste for sønnen er muligens det. Ingen av oss er nemlig perfekte foreldre, ei heller ts. Vi vet intet om hennes mentale helse, intet om hennes resurser og intet om hennes evne til oppfølging. 

Anonymkode: bfb85...e00

Hvordan er det best for sønnen hennes å ha kontakt med en mann som bare kastet ham ut da han fikk seg ny dame?