AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #21 Skrevet 22. desember 2019 32 minutter siden, Knirke said: Inspirert av tråden om hvor mye man sparer til barna, så snur jeg herved på det og spør: Sparte dine foreldre til deg, og evt hvor mye? Mine foreldre sparte ikke til meg, og på sett og vis er jeg glad for det. Jeg har alltid klart meg selv, men har mottatt pengegaver fra familie til diverse formål oppigjennom (sertifikat etc), samt bursdags- og konfirmasjonspenger som har blitt spart på sparekonto (og senere brukt opp på dyre hobbyer). Jeg har ikke barn selv, men i vennekretsen er det endel med barn i 18-årsalderen. I det øyeblikket de har fått kontroll over kontoen som foreldrene har spart opp har de brukt opp pengene, og den store gjengangeren er russebil. Er det i det hele tatt noen vits i å spare til barna? En måte jeg skjønner mange gjør det på er å øremerke penger til bolig. Hadde mine foreldre betalt min EK ville jeg selvsagt vært takknemlig, men jeg hadde samtidig følt meg som en av de "bortskjemte" som får alt servert på fat (som ofte refereres til her på KG, i tråder av typen "hvordan har den fattige venninna mi råd til leilighet?"). Jeg ønsker jo tross alt å være en person som klarer meg selv. For ordens skyld: Jeg sier ikke at jeg mener folk som får penger av foreldre er bortskjemte, men at jeg ville følt meg stigmatisert hvis jeg var en av dem. Nei, men jeg fikk ca 300 000 av dem som hjelp ved første boligkjøp i 2012. Hadde spart opp omtrent det samme selv, så jeg hadde egenkapital, men pengegaven gjorde at jeg fikk råd til en litt større leilighet. Anonymkode: 7df37...0e7
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #22 Skrevet 22. desember 2019 Ja, foreldrene mine sparte opp en del penger til meg som jeg fikk da jeg fylte 20 år og kunne dermed kjøpe meg egen leilighet. Selv om de har spart penger til meg har jeg uansett jobbet siden jeg var 16 år gammel og tok det absolutt ikke som en selvfølge at de sparte til meg, visste ikke om det før jeg åpnet brevet på bursdagen min, er evig takknemlig for det. Anonymkode: 4af8b...062
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #23 Skrevet 22. desember 2019 23 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kjenner noen som har en sparekonto satt av til barnas fremtidige studier, og det er jeg heller ikke fan av. Jeg skjønner at tankegangen er at dersom de vil studere i utlandet og trenger til både opphold og skolepenger skal de slippe det store studielånet, men jeg synes faktisk ikke at akkurat det er noe man skal få på et sølvfat. Når man skal studere skal det være en naturlig avveining om studiene og graden er verdt det sett i forhold til kostnad, og jeg synes også at man som student skal ha litt begrep om hva det koster. Anonymkode: dc76f...f47 Her er jeg veldig enig. De subsidierte ikke studiene mine, tross at de hadde veldig god råd. Jeg levde på lån og stipend. Bodde i kollektiv, måtte budsjettere når det gjaldt mat og forbruk. Det var en utrolig viktig læring for meg, særlig etter å ha vokst opp med hushjelp, flotte ferier, og soverom+eget bad som var større en hele studentkollektivet. Da jeg etterhvert fikk store pengesummer hadde jeg allerede bevist at jeg kunne klare meg selv. Anonymkode: 1749e...e0e 6
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #24 Skrevet 22. desember 2019 Nei ikke i en direkte forstand. Mine foreldre har stått på, alltid betalt ned på lånet, hadde de ekstra ble det satt inn på lånet. Har fått alt jeg trenger. Fått noe penger til mopen og bil. Fikk lån av dem som hjelp til egenkapital, som jeg betalte tilbake når jeg kunne. De har så å si ingen lån nå, gir ofte pengegave her og der, om de føler for det, og de vet at den dagen de ikke er mer, er det ingen lån som vil stå som en byrde for oss, og det vi for solgt av bolig, vil da kunne være penger rett til oss. Så har de spart til oss unger? Ikke på en direkte måte med å sette penger inn på konto, men med å ha en god økonomi selv Anonymkode: 850ff...7a6 2
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #25 Skrevet 22. desember 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Her er jeg veldig enig. De subsidierte ikke studiene mine, tross at de hadde veldig god råd. Jeg levde på lån og stipend. Bodde i kollektiv, måtte budsjettere når det gjaldt mat og forbruk. Det var en utrolig viktig læring for meg, særlig etter å ha vokst opp med hushjelp, flotte ferier, og soverom+eget bad som var større en hele studentkollektivet. Da jeg etterhvert fikk store pengesummer hadde jeg allerede bevist at jeg kunne klare meg selv. Anonymkode: 1749e...e0e Er det en tid man takler dette, så er det jo også som ung student, tenker jeg. Jeg bodde i et studio på størrelse med et rom, men så er man jo mye ute også - på skolen eller på byen med venner. Det er ingen venner som kommer hjem og synes at "det ser stusselig ut" for det gjelder de fleste som studenter. Ei heller har du middagsselskaper hjemme. Feriereiser på hostel er også langt mer ok. Jeg synes det skal være greit at ulik standard hørte ulike livsfaser til. Nå ti år senere har jeg en annen standard på ting. Anonymkode: dc76f...f47 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #26 Skrevet 22. desember 2019 15 minutter siden, Blondie65 said: Helt enig - hadde jeg opplevd det du skriver så hadde jeg synes det var fint og flott. Men slik var det ikke. Det er en lang historie - med ganske grov forskjellsbehandling mellom søsken - som ligger bak mitt utsagn. Jeg vet at du ikke nødvendigvis mente meg, men jeg følte å opplyse om at ikke alle har fått goder som kan veie opp for manglende hjelp i voksen alder. Det forstår jeg veldig godt og det er overhodet IKKE greit. Her er vi faktisk ganske nøye på å behandle barna helt likt så mye vi kan. Tror mange har sann historie som deg og det er virkelig uforståelig for meg at foreldrene kan forskjellsbehandle barna sine som dette! Anonymkode: f9c4a...f4d
Gjest Anonym Bruker Skrevet 22. desember 2019 #27 Skrevet 22. desember 2019 (endret) Det er noe som heter "Sy puter under ræva til borna" . Som 15 åring måtte mangee reise hjemmefra for å gå på skole, og bo på hybel. Dei fleste fekk såkalt borteboer-stipend + de fleste hadde plassert konfirmasjonspengene på sparekonto. Hvem setter konfirmasjonspenger på sparekonto idag tru ?. Noen var kanskje så heldig å hatt noen sommerjobber, og tjent seg noen kroner., og sette på en buffert . Dette blei "prøvesteinen" og for mange ungdomer til å håndtere og planlegge / prioritere egen øknonomi, og aldri snakk om sponsing fra foreldrene. Nei, på den tiden måtte dei fleste klare seg sjølve , og det var ingen "puter sydde under reæva" . Imotsettning til idag da mange hjemme til de er fylt 20 år og lenger. Ein må hukse på at tidligere var det igjennomsnittleg 5-6 born i hver familie, og langtifra alle hadde så god råd som idag. Like etter skulegang var det å få seg en jobb, og ein måtte "ta det ein kunne få" så ein kunne å tjene penger selv til livsopphold. Etterhvert fekk noen såpass mye penger at de fekk kjøpt seg en tomt, og kunne begynne å bygge seg eit hus. Det meste av grunnarbeidet til huset , og oppføring av grunnmurer måtte ein belage seg på å gjøre selv. Nei . idag forventer mange unge at foreldre skal sponse dei inn på bolig-markedet m.m. Barna må lære seg å ta ansvar vert det ofte sagt, men barna må ha eit "forbilde" hvor de kan få mestret denne kunnskapen ifra. Og her er det tydelegvis skjedd noen holdningsendringer som mange ikkje kan identifisere seg med idag Endret 22. desember 2019 av Anonym Bruker
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #28 Skrevet 22. desember 2019 Foreldrene mine sparte 200kr måneden til hver av oss tre barna, disse pengene var øremerket fornuftige ting som bil og lappen. Men da jeg var 19 solgte de hytta, som de ikke hadde noe lån på, og bestemte at vi skulle få 400k hver når vi skulle inn på boligmarkedet. Jeg hadde spart opp mer enn det beløpet selv, så jeg hadde kjøpt bolig uansett, men takket være de pengene fikk jeg en bedre bolig. Jeg er veldig takknemlig for det, men føler meg ikke som en bortskjemt drittunge liksom, da dette var penger jeg ikke visste jeg skulle få og var enormt overrasket og takknemlig for. De ga meg først og fremst gode verdier og et fornuftig syn på forbruk og sparing - det er egentlig den gaven jeg setter mest pris på. Anonymkode: 56079...c95 3
altflyter Skrevet 22. desember 2019 #29 Skrevet 22. desember 2019 Foreldrene mine sparte ingenting til meg. Har heller aldri fått en 50-lapp i økonomisk støtte til noe som helst. Jeg skal definitivt spare til mine framtidige barn. De skal slippe å føle på det jeg følte på da jeg hadde dårlig råd: at det aldri var noen å ringe for å låne penger til et brød en gang. 3
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #30 Skrevet 22. desember 2019 Forldrene mine prioriterte bolig og at faren min kjøpte seg inn i firmaet han jobbet i. Da hadde vi ikke så mye mens jeg vokste opp. Også senere har det vært viktig for dem at jeg klarer meg selv, og det har lært meg at hemmeligheten med god råd ikke er å ha mye penger inn, men å ha kontroll på det som går ut. Jeg sparer ikke til mine barn heller. De har hatt mer nytte av en mor som ikke er utslitt. Begge er ansvarlige og flinke til å spare, og når de er ferdige med å studere kan det nok hende at de får hjelp til bolig. Nå har jeg nemlig god råd, både pga god inntekt, lave utgifter og arv. Anonymkode: 79d6b...bb6 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #31 Skrevet 22. desember 2019 Ja, jeg fikk lappen og 500 000 til bolig. Veldig takknemlig. Anonymkode: 0e0d6...fdb 2
SPOCA Skrevet 22. desember 2019 #32 Skrevet 22. desember 2019 Nei. Vi var ikke fattige, men det var heller ingen overflod av penger. Jeg klarte heldigvis allikevel å kjøpe meg egen leilighet i Oslo uten deres hjelp. 3
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #33 Skrevet 22. desember 2019 De sparte barnetrygden min. Fikk bestemme selv om jeg ville bruke de på førerkort+bil eller å flytte for å gå på skole. Valgte skole. Anonymkode: fa3e0...b64
Pinkpashion Skrevet 22. desember 2019 #34 Skrevet 22. desember 2019 Nei, aldri. Nå skal det sies at min familie ble rammet av en tragedie hvor begge mine eldre søsken omkom, min far var selvstendig næringsdrivende i den perioden og farlig nær en personlig konkurs som følge av færre oppdrag (folk vegret seg for å ta kontakt og hyre han inn på oppdrag etter tragedien) og mamma studerte for å ta bachelor, og alt dette skjedde samtidig som de nettopp hadde kjøpt hus som skulle totalrenoveres - så i en periode var nok økonomien knager. Men innen de 10 neste årene var tallene i familieøkonomien grønn og vel så det! Likevel ble det aldri spart ei krone. Jeg fikk små bidrag til førerkort og lignende og ellers det jeg trengte i hverdagen den tiden jeg bodde hjemme, men hovedsaklig klarte jeg meg selv fra jeg flyttet ut som 16-åring og ung voksen. Hadde fullført bachelor da jeg var 23, men vi kjøpte hus da jeg var 21. Jeg var heldig. Mannen min var noen år eldre enn meg, hadde god historikk i banken og god økonomi, så vi kom oss inn i boligmarkedet da jeg var 21 år. Men aldri hadde jeg klart det alene. Vi sparer til våre barn, og den kontoen vil de få til sitt første boligkjøp. Ingen ting annet! Sparer rundt 500-1000 kr til hver i måneden, alt etter utgiftene den aktuelle måneden.
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #35 Skrevet 22. desember 2019 Trur ikke det....men de tok vare på konfirmasjonspengene mine som gikk til bil-lappen!❤️ Glad er jeg for det! Anonymkode: e97a3...6b7
Gjest Anonym Bruker Skrevet 22. desember 2019 #36 Skrevet 22. desember 2019 (endret) 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Foreldrene mine sparte 200kr måneden til hver av oss tre barna, disse pengene var øremerket fornuftige ting som bil og lappen. Men da jeg var 19 solgte de hytta, som de ikke hadde noe lån på, og bestemte at vi skulle få 400k hver når vi skulle inn på boligmarkedet. Jeg hadde spart opp mer enn det beløpet selv, så jeg hadde kjøpt bolig uansett, men takket være de pengene fikk jeg en bedre bolig. Jeg er veldig takknemlig for det, men føler meg ikke som en bortskjemt drittunge liksom, da dette var penger jeg ikke visste jeg skulle få og var enormt overrasket og takknemlig for. De ga meg først og fremst gode verdier og et fornuftig syn på forbruk og sparing - det er egentlig den gaven jeg setter mest pris på. Anonymkode: 56079...c95 Vi påstå at du blei noe borskjemt. 200 kr. i mnd. var for noen år tilbake var "tross alt " eindel penger for dem som ikkje hadde så god råd. 400 k er mye penger, og som du fekk vederlagsfritt, og du måttet jobbet slitt og jobbet mange timer for å spare eit tilsvarende beløp. De aller fleste born måtte tidleg trå å hjelpe til i hjemmet m/ gårdsarbeid, pass av andre barn, søsken o.s.v. Har selv vert yrkesaktiv mange år,og sett eg gradvis holdningsendring blandt mange unge som kommer uti i arbeidslivet. Og de har tilegnet seg noen holdninger som ikkje er foreneleg med de holdninger som fantes før. Og desv. så vil eg legge noen av skylden på mange foreldre som har sviktet sin barn. Endret 22. desember 2019 av Anonym Bruker
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #37 Skrevet 22. desember 2019 Fikk 600k av fattern. Håper å gi det tidoble til mine unger når den tid kommer. Anonymkode: 88403...3d9
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #38 Skrevet 22. desember 2019 3 minutter siden, AnonymBruker said: Fikk 600k av fattern. Håper å gi det tidoble til mine unger når den tid kommer. Anonymkode: 88403...3d9 6mill hver? Anonymkode: 1e99a...465
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #39 Skrevet 22. desember 2019 Get rich, or die trying! Anonymkode: 88403...3d9
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #40 Skrevet 22. desember 2019 Arvet masse da jeg var 18. Brukte det opp på tull. Sparer masse til ungen, men hun får det ikke før hun er langt oppe i 20-årene. Og kommer til å fokusere nøkternt forbruk og sparing. Anonymkode: 1e99a...465 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå