Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
25 minutter siden, Alice123 said:

Jeg skulle helt ærlig ønske at mine foreldre brukte mer på familiens generelle levestandard under min oppvekst. Som nevnt i innlegget du siterer, trodde jeg gjennom hele oppveksten av familien min var fattig. Jeg sammenlignet familien min da med de helt vanlig middelklassefamiliene i nabolaget/slekta (hvor mor var sekretær og far bilmekaniker, for å gi et typisk eksempel). Som barn og ungdom var det ingen god følelse å ikke ha de samme referanserammene som mine jevnaldrende/de jeg sammenlignet meg med. Det være ferier, fornøyelsesparker, kinoturer, etc. (jeg vokste opp på 90- og 00-tallet), alle klærne jeg hadde var arvet av eldre slektninger eller kjøpt selv for egne penger, jeg fikk ikke delta på "dyre" fritidsaktiviteter (men de ville heller ikke bruke tid på dugnad så utvalget var lite). Jeg husker den vonde følelsen av å ikke ha samme rammer som mine jevnaldrende, og en del kjipe situasjoner som å ikke ha fått med 15 kr til kakedag på skolen, etc.. Det vondeste er dog at jeg husker at mange mødre og fedre hadde en negativ reaksjon (himling med øyne, surt blikk, sure kommentarer) når jeg ikke hadde penger til eks. kinoturer. Som barn trodde jeg det var fordi familien min var fattig (som jeg oppriktig trodde vi var), men som voksen forstår jeg at deres frustrasjon var rettet mot mine foreldres prioriteringer og ikke mot meg.

I et tidligere innlegg jeg skrev i denne tråden, nevnte jeg hvordan jeg måtte få meg jobb som 15 åring for å kunne kjøpe skolebøker, klær og busskort (dette var da man måtte kjøpe bøker selv på VGS), ikke fikk øvelseskjøre med foreldrene mine og måtte betale lappen 100% selv (som jo selvfølgelig ble mye dyrere enn nødvendig når jeg ikke fikk noe privat øvelseskjøring). Som voksen har jeg ikke fått noe økonomisk støtte til eks. boligkjøp eller annet, selv om foreldrene mine har økonomien til det. Levestandaren deres er nå normal ihht. inntekt, det var bare da jeg var barn/ungdom de levde på sparebluss. 

 

Edit: Må legge tid at det opp gjennom har vært utrolig mye dugnad for min del både praktisk og økonomisk fra diverse voksne rundt meg da jeg vokste opp. Det være seg treneren som syntes synd på meg og alltid kjørte meg til konkuranser fordi mine foreldre ikke ville bruke bensinpenger på turen, til venninners foreldre som betalte kinobilletten min fordi de syntes det var for gæli at jeg ikke fikk være med på kino, til at jeg har "arvet" uforholdsmessig mye greier opp gjennom. På den ene siden er det veldig fint at det finnes så mye godhet der ute, på den andre siden var det utrolig vondt og ydmykende for meg som barn og ungdom og hele tiden føle at jeg var noens "charity case", og at både jeg og mine foreldre belaget oss på dem så jeg skulle få en seminormal oppvekst sammenlignet med jevnandrende fra samme miljø.

Jeg som også hadde ekstremt sparsommelige foreldre. Kjenner meg absolutt igjen at det var flaut å ikke ha det de andre hadde. Det var også ydmykende når foreldrene mine økonomisk utnyttet andre foreldre for å få dem til å enten bruke penger eller tid på meg samtidig som mine foreldre aldri ville stille opp for andre. Alle visste at foreldrene mine var snyltere. 

Hele oppveksten har fått meg til å ville bli det motsatte av mine foreldre. Jeg er svært lite sparsommelig. Ikke så ekstremt at økonomien går over styr, jeg eier bolig, osv Men jeg har ingen problemer med å bruke mye penger på mat, klær, ferier, spandere på venner, osv. 

Anonymkode: ba77e...1bf

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg som også hadde ekstremt sparsommelige foreldre. Kjenner meg absolutt igjen at det var flaut å ikke ha det de andre hadde. Det var også ydmykende når foreldrene mine økonomisk utnyttet andre foreldre for å få dem til å enten bruke penger eller tid på meg samtidig som mine foreldre aldri ville stille opp for andre. Alle visste at foreldrene mine var snyltere. 

Hele oppveksten har fått meg til å ville bli det motsatte av mine foreldre. Jeg er svært lite sparsommelig. Ikke så ekstremt at økonomien går over styr, jeg eier bolig, osv Men jeg har ingen problemer med å bruke mye penger på mat, klær, ferier, spandere på venner, osv. 

Anonymkode: ba77e...1bf

Det er veldig fint, og samtidig veldig trist, å høre at andre har samme opplevelse som meg. Fint fordi jeg er ikke alene, trist fordi jeg er ikke alene.

 

Som voksen er jeg livsnyter av rang. Jeg er også veldig raus, men det er mest fordi så mange var rause med meg. Jeg har fortsatt kontakt med noen av de foreldrene som sørget for meg da jeg var barn/ungdom, og jeg har gjort opp for meg x10.

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Fikk 200 000 av foreldrene mine gjennom barndommen og ungdomsårene. Foreldrene mine ønsket at jeg skulle kjøpe bolig for pengene, men første jeg gjorde da jeg ble ferdig med videregående var å gamble alt på en høyrikoaksje jeg hadde overhørt på tbanen var en vinneraksje. Jeg var 18 og både naiv og risikovillig som få. Heldigvis så økte aksjen mye i verdi på kort tid. Hadde blitt drept av forledrene mine om jeg hadde klart å søle bort alle pengene de hadde spart for at jeg skulle kjøpe bolig.

Anonymkode: ff782...8e1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 22.12.2019 den 13.05):

Barnetrygden så jeg ikke noe til.

Anonymkode: c30b0...201

Barnetrygden er ment å dekke deler av utgiftene til barn. Så du ikke noe til at du hadde mat på bordet og klær på kroppen?

Anonymkode: 1e2d2...bd8

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mine foreldre sparte ingenting til meg, men jeg drev med en dyr hobby i ungdommen. Mulig jeg ellers hadde fått penger? 

Selv sparer jeg til mitt barn. Sparer hardt nå som barnet er lite og jeg har råd (4000 i måneden). 

Tenker at det viktigste er å få spart pengene tidlig så de kan vokse. Håper jeg ikke må ta av dem før h*n trenger dem. 

Anonymkode: 1e2d2...bd8

AnonymBruker
Skrevet

Nei, de sparte ingenting til noen av barna sine. Brukte generelt lite penger på oss, men vi hadde det vi trengte. Var aldri på dyre ferier eller fikk noe annet enn billigste klær/sko. 

Når jeg kjøpte mitt første hus så lånte de meg derimot flere hundretusen rentefritt, med "fri" nedbetalingstid. Det er tilbakebetalt for lengst og betød mye mer for meg enn å få en sum som umoden 18-åring.

Anonymkode: 493fb...911

AnonymBruker
Skrevet

Nei !

Anonymkode: 4124c...207

AnonymBruker
Skrevet

Har du noen stønader? Vet ikke hva som er aktuelt for deg, men hvis du ikke allerede har søkt er det litt forskjellig man kan søke på. Jeg har forhøyet hjelpestønad og omsorgslønn. Det er ikke all verden, men alt hjelper. 

Anonymkode: 5d2a9...781

AnonymBruker
Skrevet

Nei, de sparte ikke til meg. Og det syns jeg er helt greit. De sørget for at jeg hadde det jeg trengte og mer til, og prioriterte å betale huslån. Nå i voksen alder hender det jeg får litt penger, nå som de har råd. Type til jul og bursdag. 

Anonymkode: e1260...700

AnonymBruker
Skrevet
On 4/20/2022 at 4:41 AM, AnonymBruker said:

Denne tråden bekrefter jo bare klasseskillene vi har, også her i vårt rike lille Norge. Folk glemmer at vi er mange fattige her også. Som såvidt får det til å gå rundt. Klart at sparing til barnas fremtid ikke blir førsteprioritet. Her og nå er viktigst!

Mine foreldre sparte ikke til meg og jeg måtte dekke meste av lappen selv. Tjente egne penger fra jeg var 12 år. Har klart meg fint og kjøpte min første leilighet da jeg var 25. I dag tjener vi greit, men er ikke rike.. Vi setter pengegaver til barna på konto, men har ikke begynt å spare fast enda. Økonomien må litt mer på plass først og jeg må opp i stilling. 

Etter tips her kommer jeg ellers til å være strengt mht hva barnas sparepenger skal brukes til. Håper de ikke blir russ og vil ha russebuss😱 
 

Penger fra oss skal utelukkende gå til første bolig😌
 

Anonymkode: 94960...204

Jeg var på russebuss i 2004 og etter bussen var solgt og regnskapet gjort opp hadde russetida kosta meg under 5000 kr inkl alt. 

Anonymkode: 7df37...0e7

AnonymBruker
Skrevet

Nei, ingenting. Men de tok godt vare på meg og ga meg en flott oppvekst, alt jeg kunne ønkset meg egentlig.

Anonymkode: 7dbaf...1e8

Skrevet
Knirke skrev (På 22.12.2019 den 10.48):

Inspirert av tråden om hvor mye man sparer til barna, så snur jeg herved på det og spør: Sparte dine foreldre til deg, og evt hvor mye?

Mine foreldre sparte ikke til meg, og på sett og vis er jeg glad for det. Jeg har alltid klart meg selv, men har mottatt pengegaver fra familie til diverse formål oppigjennom (sertifikat etc), samt bursdags- og konfirmasjonspenger som har blitt spart på sparekonto (og senere brukt opp på dyre hobbyer). Jeg har ikke barn selv, men i vennekretsen er det endel med barn i 18-årsalderen. I det øyeblikket de har fått kontroll over kontoen som foreldrene har spart opp har de brukt opp pengene, og den store gjengangeren er russebil. 

Er det i det hele tatt noen vits i å spare til barna?

En måte jeg skjønner mange gjør det på er å øremerke penger til bolig. Hadde mine foreldre betalt min EK ville jeg selvsagt vært takknemlig, men jeg hadde samtidig følt meg som en av de "bortskjemte" som får alt servert på fat (som ofte refereres til her på KG, i tråder av typen "hvordan har den fattige venninna mi råd til leilighet?"). Jeg ønsker jo tross alt å være en person som klarer meg selv. 

For ordens skyld: Jeg sier ikke at jeg mener folk som får penger av foreldre er bortskjemte, men at jeg ville følt meg stigmatisert hvis jeg var en av dem. 

 

 

Nop. Ingenting. 

AnonymBruker
Skrevet

Foreldrene mine sparte aldri spesifikt til oss barna, men sparte generelt og gjorde investeringer som har kommet oss til gode senere i livet. Har blant annet fått  en raus egenkapital, samt at vi barna fikk store deler av mammas arv etter hennes foreldre. 

Anonymkode: a0af1...0e5

AnonymBruker
Skrevet

Nei, tvert imot. Tok konfirmasjonspengene mine, jeg måtte betale for alt bortsett fra mat selv mens jeg bodde hjemme til jeg var ferdig med videregående (og da ble jeg regelrett kasta ut).

Da faren min døde var det kun gjeld å arve, og moren min har sørget for at mine søsken får alt de trenger før hun dør (førerkort, leilighet, utenlandsreiser) for å unngå at jeg arver noe av verdi.

Veldig glad vi har gratis utdanning i Norge, så jeg har klart meg helt fint til tross for dem. 

Men jeg sparer 200 kr i mnd til mine egne barn, de får alt de trenger og mer til. Eplet har heldigvis falt langt fra stammen.

Anonymkode: b0fc8...22d

AnonymBruker
Skrevet

4 år gammel tråd igjennopplives. 😰

Anonymkode: 4124c...207

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...