Sparte dine foreldre til deg?

[Knirke]

Inspirert av tråden om hvor mye man sparer til barna, så snur jeg herved på det og spør: Sparte dine foreldre til deg, og evt hvor mye?

Mine foreldre sparte ikke til meg, og på sett og vis er jeg glad for det. Jeg har alltid klart meg selv, men har mottatt pengegaver fra familie til diverse formål oppigjennom (sertifikat etc), samt bursdags- og konfirmasjonspenger som har blitt spart på sparekonto (og senere brukt opp på dyre hobbyer). Jeg har ikke barn selv, men i vennekretsen er det endel med barn i 18-årsalderen. I det øyeblikket de har fått kontroll over kontoen som foreldrene har spart opp har de brukt opp pengene, og den store gjengangeren er russebil. 

Er det i det hele tatt noen vits i å spare til barna?

En måte jeg skjønner mange gjør det på er å øremerke penger til bolig. Hadde mine foreldre betalt min EK ville jeg selvsagt vært takknemlig, men jeg hadde samtidig følt meg som en av de "bortskjemte" som får alt servert på fat (som ofte refereres til her på KG, i tråder av typen "hvordan har den fattige venninna mi råd til leilighet?"). Jeg ønsker jo tross alt å være en person som klarer meg selv. 

For ordens skyld: Jeg sier ikke at jeg mener folk som får penger av foreldre er bortskjemte, men at jeg ville følt meg stigmatisert hvis jeg var en av dem. 

 

 

[AnonymBruker]

Nei, og jeg må si jeg er litt forbannet på dem over det. For jeg kommer meg aldri inn i boligmarkedet. 

Mamma og pappa brukte til og med opp 15.000 som jeg fikk i konfirmasjonsgave som jeg aldri fikk vite om. Ikke før over 10 år senere og giveren måtte gi meg gaven på nytt. Fordi mamma og pappa hadde ikke penger til å betale meg tilbake. 
 

Anonymkode: 0b947...297

[AnonymBruker]

Ja, de sparte i eget navn. Jeg visste om det, men aldri hvor mye, eller når jeg skulle få det. 

Tok utdannelse, sparte alt fra ekstrajobb, sparte alt fra konfirmasjon. Og da jeg var 22 var jeg i stand til å kjøpe bolig, med egen egenkapital. Fikk da beskjed om at jeg hadde 500 000 ekstra i egenkapital, så kunne kjøpe en god del bedre enn det jeg hadde råd til. De har fortsatt å gi pengegaver, men alltid hatt en forventning om fornuftig bruk. 

Ellers dekket de ting som sertifikat, telefon også gjennom studiene, og andre slike ting. Forutsetningen for dette var god innsats og gode karakterer på skolen, og at jeg ellers ikke sløste penger, men var flink til å spare. 

Anonymkode: 1749e...e0e

[Cata]

Nei, de trengte barnetrygden som supplement i det daglige og hadde for øvrig ikke penger å spare. Tror jeg hadde omtrent 50 kr som jeg fikk i dåpsgave på en konto da jeg "startet voksenlivet". 

Har fått andre pengegaver, som f.eks at de dekket sertifikatet og en periode fikk jeg også noe støtte mens jeg studerte. Jeg måtte tilbake på skolebenken etter noen år i arbeidslivet og da fikk jeg et lite bidrag så jeg kunne leie hybelleilighet istedet for bare en hybel. Da jeg kjøpte min første bil så stilte også far opp som kausjonist. Jeg hadde noe sparepenger selv men ikke nok til at banken godtok det som sikkerhet (bilen kostet 50 000). Selvsagt innfridde jeg lånet selv - og bilen hadde jeg i 16 år  før jeg måtte bytte pga såpass mye rust at det ikke lønnet seg å fikse.

Endret 22. desember 2019 av Cata

[AnonymBruker]

Ja og nei. Foreldrene mine har aldri spart TIL meg, som i en konto med mitt navn som er øremerket min fremtid. Men de har alltid hatt god råd, og alltid hatt god sikkerhet og en solid buffer. Så det er har aldri vært problem å betale for ting; regulering, språkreise, et ekstra tilbud via skolen. Men det var enten ting jeg trengte eller som de mente kunne være nyttig. Russetiden fikk jeg ikke et øre til. 

Jeg fikk EK gjennom familien grunnet arv ved dødsfall, og det var vel noe min mor visste jeg kom til å få. Det gikk direkte til meg uansett, uten at noen kunne gjøre noe med det.

Jeg synes jo alle foreldre burde ha en buffer både for å sikre at barna ha det de trenger og litt ekstra til fritidsaktiviteter og annet de kan utfolde seg med. Men å spare en mengde cash som de skal få utlevert synes jeg er bare tull.

Jeg kjenner noen som har en sparekonto satt av til barnas fremtidige studier, og det er jeg heller ikke fan av. Jeg skjønner at tankegangen er at dersom de vil studere i utlandet og trenger til både opphold og skolepenger skal de slippe det store studielånet, men jeg synes faktisk ikke at akkurat det er noe man skal få på et sølvfat. Når man skal studere skal det være en naturlig avveining om studiene og graden er verdt det sett i forhold til kostnad, og jeg synes også at man som student skal ha litt begrep om hva det koster. 

Anonymkode: dc76f...f47

[AnonymBruker]

Det har de ikke hatt særlig mulighet til i form av å spare faktiske penger. Har spart selv med deres hjelp, som i at nesten alle pengegaver fra større dager ble satt inn på kontoen min og oppfordret å spare de kronene jeg fikk i uken i en periode for husarbeidshjelp. Fikk øvelseskjøre masse og rimeligere hybel via familien deres da, og det ble jo en form for sparing for å minimere pengene som gikk ut av min egen konto til nødvendige saker i ungdommen. Setter stor pris på den hjelpen. 

Anonymkode: bba53...0a1

[Gjest Blondie65]

Nei, det gjorde de såvisst ikke - det har aldri vært noen form for hjelp å få derfra.

Dermed kan jeg med stolthet se på boligen min og si at den og alt i den er mitt arbeid ene og alene. Ja, jeg er faktisk ganske stolt av det.

Jeg synes det er feil at barnetrygden spares fordi noen foreldre ikke har behov for den i hverdagen sin. Jeg anklager ingen for å gjøre det, men det blir feil bruk av offentlige midler i min verden. Nå er det jo også slik at i det man gjør noe behovsprøvd så skal det administreres samt at man glemmer å justere satser i takt med utgiftsvekst i samfunnet ellers, men hvis man ser bort fra det mener jeg at det er på høy tid at man får behovsprøvd barnetrygd ja. Skal vi få behovsprøvd barnetrygd bør det i så fall gå over skatteseddelen der en oppgir på skattekortet hvor mange barn en har og inntekt - og så må den knyttes til grunnbeløp i folketrygden.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, og jeg må si jeg er litt forbannet på dem over det. For jeg kommer meg aldri inn i boligmarkedet. 

Mamma og pappa brukte til og med opp 15.000 som jeg fikk i konfirmasjonsgave som jeg aldri fikk vite om. Ikke før over 10 år senere og giveren måtte gi meg gaven på nytt. Fordi mamma og pappa hadde ikke penger til å betale meg tilbake. 
 

Anonymkode: 0b947...297

Det er ikke din foreldres jobb å spare alt de kan for at du kommer inn på boligmarkedet.  Dumt de brukte konfirmasjonspengene dine selvfølgelig og dette er noe du kunne anmeldt de på. Men det er ikke våres jobb som foreldre å spare alt vi kan slik at DERE kan kjøpe dere bolig.  Få deg en jobb og betale selv!

Anonymkode: f9c4a...f4d

[AnonymBruker]

De sparte aldri øremerket til meg eller søsknene mine, og jeg(vi) har måtte betale for dyre/ekstravagante ting selv (stereoanlegg, tv, mobil, lappen osv), men jeg fikk øvelseskjøre MYE med dem og trengte nesten ikke kjøretimer. Jeg har ofte fått fornuftige gaver til jul/bursdag, men særlig de siste 10 årene har jeg ofte fått penger. Da mine søsken kjøpte seg bolig for 20 år siden fikk de låne noe penger til EK, dette ble for noen få år siden omgjort til gave da økonomien til foreldrene våre er bedre. Jeg fikk mer enn søsknene mine (totalt 200k). I tillegg fikk jeg tilsvarende i forskudd på arv da jeg skulle kjøpe leilighet. Jeg har også fått bo gratis hos foreldre i perioder gjennom studie osv, og nå når jeg skal selge leiligheten min har jeg mulighet til å bo hos dem en periode til jeg får kjøpt en ny.

Jeg har startet sparing til mini i magen, men det kommer til å bli brukt på typ dåp/konfirmasjon/regulering/briller osv. Ikke for at mini skal få en sum når h*n blir 18!

Anonymkode: 62b04...b79

[AnonymBruker]

Vil også si at vi har brukt utrolig mange ressurser på barna gjennom årene.  Alt av telefoner, datamaskiner, fritidsaktiviteter som inkludere flere utenlandsreiser i året, fine ferier...the list goes on.  Ville ha vært utrolig sint om de komme en dag og sa at de var skuffet at vi ikke sparte mer til de for å komme seg videre i livet.  Skam! 

Anonymkode: f9c4a...f4d

[AnonymBruker]

Nei, og det har jeg aldri tenkt at de burde gjort. Da jeg vokste opp gikk pengene med i hverdagen uten noe luksus. Vi hadde ikke spesielt god råd, men jeg hadde det jeg trengte utenom merkeklær som jeg selvfølgelig synes var dødsviktig den gang. Jeg har fint klart å komme meg inn på boligmarkedet uten deres hjelp, og det skulle da bare mangle. Lappen betalte jeg også selv. 

Anonymkode: 0cd25...436

[Gjest spinjitzu]

Nei. Men de betalte sertifikatet mitt, betalte stalleie for hesten min i tenårene og ga meg 1500 i måneden mens jeg studerte så jeg skulle slippe å jobbe annet enn i feriene.

[AnonymBruker]

Nei, og når jeg merker hvor bortskjemte mange på min alder er i dag, så er jeg glad for at de ikke har gjort det. 

Anonymkode: 91366...5c2

[Gjest Blondie65]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil også si at vi har brukt utrolig mange ressurser på barna gjennom årene.  Alt av telefoner, datamaskiner, fritidsaktiviteter som inkludere flere utenlandsreiser i året, fine ferier...the list goes on.  Ville ha vært utrolig sint om de komme en dag og sa at de var skuffet at vi ikke sparte mer til de for å komme seg videre i livet.  Skam! 

Anonymkode: f9c4a...f4d

Helt enig - hadde jeg opplevd det du skriver så hadde jeg synes det var fint og flott. Men slik var det ikke. Det er en lang historie - med ganske grov forskjellsbehandling mellom søsken - som ligger bak mitt utsagn. Jeg vet at du ikke nødvendigvis mente meg, men jeg følte å opplyse om at ikke alle har fått goder som kan veie opp for manglende hjelp i voksen alder.

[AnonymBruker]

Ikke ei krone, mn jeg trodde de hadde det. En gang vi var hos nær familie hørte jeg pappa si at de hadde spart hele barnetrygden vår. Men de pengene har jeg aldri sett. 

Anonymkode: e3d5f...232

[Gjest Fuff]

Jeg er enebarn, og det er vel egentlig ikke «lov» å si at jo, jeg har fått veldig mye av foreldrene mine, og får også om jeg har behov for noe. Begge foreldrene mine er og enebarn. Jeg har og arvet fra andre lenger bak i slekt. Jeg vet for øvrig at jeg er særdeles heldig. 

Endret 22. desember 2019 av Fuff

[AnonymBruker]

Jeg fikk førerkort og bil, de betalte husleien min da jeg studerte, og spyttet i en stor sum penger da jeg kjøpte huset mitt. Har aldri tatt noe skade av å få ting, driver eget firma som jeg startet for 15 år siden, og kommer til å gjøre det samme for ungene mine. 

Anonymkode: c008f...08d

[AnonymBruker]

Nei de sparte ikke til meg og søstrene mine. Det var det heller ikke rom for under finanskrisen med skyhøy rente og pappa utdannet seg som voksen så det var bare én inntekt i huset.

det de lærte oss derimot var hvordan skatt fungerer, hvordan budsjett skal settes opp og den viktigste regelen «ikke bruk penger du ikke har». 
 

Når jeg skulle kjøpe leilighet for 3 år siden så hadde jeg «bare» 300.000 i egenkapital og de stilte som kausjonist og hjalp meg på den måten  

Anonymkode: 5bf1c...2e2

[AnonymBruker]

Nei det var det ikke rom for. Men mamma sparer til ungene her nå

Anonymkode: 9eb0f...a68

[AnonymBruker]

På en måte. De sparte barnebidraget de siste årene de mottok det. Jeg har liten slekt i Norge da min far er utenlandsk slik at til konfirmasjonen fikk jeg ikke mengder med penger, så dette ble satt på samme konto. Når jeg i tenårene spurte om penger så fikk jeg ALLTID, lite visste jeg at det ble tatt fra den kontoen. Jeg er fortsatt irritert på at foreldrene mine aldri forklarte det til meg, da hadde jeg ikke sløst pengene slik jeg gjorde da. Med sløst så mener jeg at jeg spurte om 500kr en helg hvor jeg kjøpte meg klær og sminke, så fikk aldri kjøpt noe verdifullt for konfirmasjonspengene...

Jeg selv kommer nok til å sette av det jeg kan på konto til mine barn, da har man penger til konfirmasjon samt at man hjelper dem inn på fremtidens boligmarked. Fortsetter det slikt som nå så vil det nærmest være umulig uten å ha spart penger fra de var små. 

Anonymkode: 35112...4e2