Hjelpe voksene barn?

[AnonymBruker]

Få han hjem og gi han en forutsigbar hverdag med kjærlighet og ro. 

Hadde det vært min sønn hadde jeg hentet han for lenge siden. 

Anonymkode: 07972...49f

[Gjest WhisperingWind]

Hvor gamle er barna dere har? Bor de hjemme? 
 

[tirben]

Han er bare 19 år og siden mange med ADHD er mindre moden enn sine jevnaldrende (ofte 3-4 år yngre), så trenger han nok tett oppfølging av foreldrene sine enda.  Jeg ville tatt han hjem igjen,  og prøvd å hjelpe ham. 

De fleste trenger foreldrene sine selv om de er over 18 år, og han med ADHD mer enn andre.  

[AnonymBruker]

Jeg kommer alltid til å stille opp for mine barn. Det spiller ingen rolle hvor gamle de er. 

Anonymkode: 5e422...e29

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt ham hjemme uansett om han var 19 eller 40 år. Og jeg hadde vurdert hele forholdet til mannen. Uansett om vi hadde hatt barn sammen eller ikke. Skal ham være sammen med deg bare på de gode dagene? 

Anonymkode: 9e27d...136

[AnonymBruker]

4 timer siden, Zienna skrev:

Kan man egentlig si at en 19-åring er voksen i dag?  Nei.  En 19-åring trenger foreldrene sine enda.   

Jeg vet hva jeg ville gjort.  Hadde tatt sønnen min hjem straks.  Hadde sørget for at han hadde mat og klær og fått ham fysisk på fote.    
Hadde jeg hatt en mann og stefar til barnet, som ikke ville støtte meg, ville jeg ofret mannen min.  Ikke sønnen. 
 

Enig i dette. Han er bare 19. Jeg kjenner ingen 19-åringer jeg ville kalt i nærheten av voksne, og det er da helt vanlig å bo hjemme til man er i hvert fall 19. Ut i fra overskriften så jeg for meg sånn ti år eldre...

Anonymkode: 2855c...631

[AnonymBruker]

Vil sønnen din ha hjelp da? Det er mange som velger å leve som narkoman og kriminell. Hvis ønsket ikke er stort nok til å få et vanlig liv så er det bortkastet tid å prøve å dra inn hjelp. Du trenger uansett hjelp fra alle kanter og instanser hvis du skal forsøke.

Anonymkode: a68c0...a1e

[AnonymBruker]

9 timer siden, Zienna skrev:

Kan man egentlig si at en 19-åring er voksen i dag?  Nei.  En 19-åring trenger foreldrene sine enda.   

Jeg vet hva jeg ville gjort.  Hadde tatt sønnen min hjem straks.  Hadde sørget for at han hadde mat og klær og fått ham fysisk på fote.    
Hadde jeg hatt en mann og stefar til barnet, som ikke ville støtte meg, ville jeg ofret mannen min.  Ikke sønnen. 
 

Hun ofrer i så fall ikke bare mannen men også de andre barna.

Anonymkode: 0b5d4...d57

[Kattugla]

Beklager men jeg er helt enig med din mann her. For å si det sånn, du kan leie hesten til vannet men du kan ikke drikke det for han.

Har din sønn gitt et oppriktig utrykk for at han ønsker å endre seg og på noen måte vist at han er villig til å gjøre egeninnsats for å komme seg videre? Og har han selv ytret et ønske om å få bo hjemme (hos deg) for å få dette til? Er han også innforstått med at han må være villig til å følge de regler som måtte være i deres hjem og vise dere respekt? 

Han er kun 19, men har allerede tatt mange dumme valg, dop, kriminalitet etc og må nå ta konsekvensene av det. Ikke rart han er deppa; etter den søte kløe og alt det der..  Han har allerede ødelagt forholdet til familien på sin fars side og nå er det deres tur å møte ringvirkningene av hans utagering og ansvarsløshet; din mann vil jo heller at du flytter ut enn å måtte bo med din sønn. Det sier litt. 
 

Du kan "hjelpe" han så mye du vil, rive opp hele livet til din familie ved å flytte fra din mann og de andre barna, men fakta er at ingenting i livet hans vil endre seg før han selv tar ansvar og viser vilje til å ta tak i livet sitt og det er noe også du må ta innover deg, ikke bare han. Jeg er uansett usikker om du (som hans mor) er den riktige personen til å hjelpe ham å forstå det og sette de grenser det måtte kreve.
 

Jeg synes du skal stille opp, men ikke på en selvutslettende måte som ofrer alle andre rundt deg i prosessen. 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns han kan få flytte hjem. Forutsetningen er klare regler og et avklart tidsperspektiv. Roter han med stoff igjen n feks er det rett ut. 

Han ser han er på gal vei, og ønsker din hjelp. Det er et godt utgangspunkt. Jeg mener han også trenger oppfølging fra helsevesenet, dette kommer i tillegg til de trygge rammene han vil ha rundt seg hjemme. 

Kanskje kan oppholdet hjemme gjøre at han har kapasitet til å jobbe seg ut av problemene han har havnet i: da vil han få unna noe økonomisk press og det å måtte sørge for alt praktisk fra matlaging til klesvask alene. 

Han er vare 19, ikke mentalt ferdig utviklet uansett om han ikke hadde hatt adhd i tillegg. 

Hjelp ham til å komme i kontakt med riktige instanser vedr stoffbruk, økonomisk rot, behov for regulering av medisin, øvrig behandling. 

Jeg syns mannen din høres hard ut her, men vet jo ikke hele forhistorien. Avklar hva mannen din mener er den største utfordringen ved å ha ham boende hjemme en periode. Kanskje kan dere sammen utarbeide noen kriterier som sønnen din forstår han må forholde seg til? 

Jeg ville gått langt for å hjelpe ungen min. 

Anonymkode: 362c2...080

[AnonymBruker]

Sjokkerende å lese de som mener det bare er å gi opp og at livet hans er ferdig. Da jeg var 19 skjedde akkurat det samme med meg! Men jeg fikk bo hos mor og far. Jeg dreit meg ut mange ganger selv etter at jeg flyttet dit, helt til jeg klarte å åpne meg skikkelig om problemene jeg hadde. Jeg var også mye borti narkotika og drit, jeg svindlet til og med! Men etterhvert klarte min mor å overbevise meg om å fullføre siste år på VGS, og for 2 år siden ble jeg ferdig utdannet dataingeniør. 

Om han blir avvist av sine egne foreldre derimot, ja da er det tapt. Gutten din sliter sannsynligvis med noe, og å bli avvist av sin egen familie vil bare gjøre det verre. Da vil han holde på slik resten av livet! Gi han litt ro, og gi han motivasjon til å klare seg, så kommer det til å gå helt fint! Det er lov å være streng, men man må også vise forståelse for situasjonen. Du høres ut som en god mor. 

Anonymkode: 85bbf...83f

[AnonymBruker]

På 21.12.2019 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har en sønn på 19 år, han har i det siste kommet i en del vanskelige situasjoner. Han bor for seg selv og jeg bor 8 timer unna med bil. Min sønn har ADHD og det gjør at min relasjon til han til tider er ganske anstrengende. Vi krangler mye jeg jeg blir fort sliten og lei meg.  I det siste har han gjort mye dumt, han har nå flere dommer på seg og må etterhvert i fengsel, han har testet ut narkotika og drikker mye. Han har svindlet folk på nett for mye penger, han har droppet ut av skole og klarer ikke holde på arbeid osv osv. Han har ødelagt relasjonen han har til sin familie på far siden så han har ingen andre enn meg igjen. 

så til sakens kjærne. Jeg ønsket å ta sønnen min hjem til meg og følge han opp litt og få han på bena igjen. han er deprimert nå og trenger ro og stabilitet rundt seg. Han trenger mennesker som bryr seg og gir han kjærlighet tross for alt som har gått galt. Men der sier min mann nei ( ikke far til min sønn)  nei,  og at om han skal komme hit kan jeg bare flytte, han mener jeg ikke er i stand til å hjelpe min sønn. Er dette riktig? Skal vi ikke i det miste prøve å hjelpe barnet vårt når de er i vanskelige situasjoner selv om den er over myndighets alder? Vi har 2 andre barn hjemme som får all hjelp og omsorg. Kan aldri tenke meg han sier nei til sin datter om hun skulle få problemer en gang. Er jeg urimelig som vil hente sønnen min hjem til meg? Eller har min mann rett? Trenger hjelp. 

Anonymkode: 6b6fe...9da

Bare du kan vite om dette er riktig eller ei. Men jeg tenker som så at jo - som forelder bør man stille opp og hjelpe. Åpenbart trenger sønnen din deg nå. Det må mannen din bare forstå. Og så tror jeg det er enkelt for han å sitte på sidelinjen og mene, som du sier så ville han nok ikke nølt med å stille opp for egen datter. 
Mylig han er redd det skal bli trøbbel da sønnen din har rotet seg bort i kjipe ting, men det går kanskje an å snakke med instanser som familievernkontoret feks?

lykke til! 

Anonymkode: eabcc...83f

[AnonymBruker]

På 21.12.2019 den 22.16, AnonymBruker skrev:

Du kan ikkje hjelpe sønnen din. Så din mann har rett.

Anonymkode: 45655...d00

Og dette vet du basert på...?

Anonymkode: eabcc...83f

[AnonymBruker]

Kan det være et alternativ at han flytter hjem til stedet dere bor, men leier en hybel i nærheten? Da vil du jo kunne hjelpe han og støtte han praktisk, samtidig som dere får avstanden dere kanskje trenger begge to? Han kan komme hjem og spise med dere men kan trekke seg tilbake på kvelden.  Om konfliktnivået er ganske høyt mellom dere så tenker jeg at han kanskje ikke får ro og stabilitet om dere bor sammen. Jeg tenker også at de andre barna dine ikke vil ha det bra i et hjem med mye krangling. 

Anonymkode: 63c6a...26b

[oslojente1980]

Jeg hadde helt klart tatt han med hjem, men med helt klare regler. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan nøyaktig du har tenkt å hjelpe? Du snakker om stabilitet og ro, hva mener du det skal bestå i? Bo hjemme, leve på dere og ha null tidsfordriv? Han har ikke jobb eller skole, hvordan har du tenkt å få han opp om dagene? Dette høres ut som nok en av de som flytter hjem og er hjemmeværende størsteparten av tiden, spiser tomt kjøleskap, slenger på sofaen og gjør absolutt nada, men du kan late som om du bidrar fordi han han får bo hos dere. Du vifter bort at han bruker dop, er straffedømt og svindler folk, det virker ikke helt som du tar innover deg hvordan de handlingene påvirker både andre og evt dere om han flytter hjem igjen. Nettverk blir ikke brutt bare fordi man flytter, hva vet du om han skylder penger til andre i miljøet og plutselig tømmer skuffer og skap hos dere for å skaffe penger? Hvordan tror du det vil påvirke dine to andre barn? Jeg tenker det ligger mye mer bak her enn det du skriver, og forstår godt at mannen din sier nei. Du fremstiller det nærmest som at du kan ta han hjem, puse litt på han i sofaen og så ordner alt seg. Fryktelig naivt. Hvorfor kan du ikke hjelpe sønnen din uten at han flytter hjem igjen? Hjelpe i kontakt med helsevesen, nav og kriminalomsorgen? Enten der han bor, eller ved å skaffe ham en hybel dere dere bor. 

Anonymkode: c2366...e62

[AnonymBruker]

Det eneste jeg vil råde til er å IKKE LA HAN BO HOS DERE!! 

Min mann hadde sin psykisk syke søster boende i huset vårt for en stund siden (hun bodde hos oss i flere måneder) og det var helt grusomt. Slike folk trenger profesjonell hjelp av helsevesenet. Det er hardt å være pårørende, og det kommer garantert til å oppstå konflikt. Min mann og jeg holdt på å gå fra hverandre... 

Anonymkode: cd35c...e9c

[jabx]

På 21.12.2019 den 22.50, Bonusforelder skrev:

Jeg ser jeg har fremstilt min sønn som et monster her, men ville ikke skjule sannheten heller. Selv om han har gjort alle disse gale tingene så er han også en god gutt. Han er ikke narkoman men har testet narkotika vil jeg først og fremst presisere. Jeg vet det er vilje til endring men han klarer bare ikke. Han er god med søsknene sine Og jeg har ingen problemer med å la han være alene med dem. Det er han og jeg som har de største problemene. Men jeg er villig til å ha det slik i 6 md, slik At han kan få fred fra det økonomiske jaget han hele tiden lever under, kommer seg bort fra det nettverket han har havnet i, jeg ønsker å hjelpe han så han kommer seg på jobb og får betalt tilbake det han har svindlet jeg vet han selv ønsker dette. Han ber meg om hjelp og jeg kan ikke gi han deg som er så frustrerende. 
 

fengsels straffen får jeg ikke gjort noe med, og han får ta sin straff , og jeg håper det blir en lærepenge, men jeg er redd han vil skade seg selv om han ikke får hjelp da han er svært deprimert. Ja han går på medisiner og har gjort det siden han var 5 år. Det hjelper dessverre lite 

Jada, han er sikkert hyggelig og snill og grei.. mot de riktige menneskene. Men sannsynligvis har han null empati for andre, og bryr seg ikke om han påfører andre stor pine.

[AnonymBruker]

På 22.12.2019 den 0.36, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer alltid til å stille opp for mine barn. Det spiller ingen rolle hvor gamle de er. 

Anonymkode: 5e422...e29

Men hadde du som feks minstepensjonist, latt det gå utover din egen økonomi at sønn/datter på feks 40-50 år hadde brukt over evne å lånt dem penger? 

Anonymkode: afd06...552

[AnonymBruker]

Når barna er voksne får de greie seg selv.

Anonymkode: 69e17...de1