AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #1 Skrevet 21. desember 2019 Jeg sliter med bulimia, dere må vite at jeg ikke gjør det fordi jeg vil bli tynn, men fordi jeg rett og slett ikke takler følelsen av mat i magen min. Bare en skive er mer en nok og jeg kjenner det med en gang, jeg kjenner maten helt opp til halsen og bare må spy. Har dere noen tips til å slutte? Jeg sliter virkelig og har slitt med det i flere år. Anonymkode: 2e1e4...eb1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #2 Skrevet 21. desember 2019 Det er mange her som kan gi deg tips, men ingen kan oppriktig hjelpe deg med problemene dine. Dette er noe du må gå til fastlegen å fortelle. Anonymkode: 90d74...dae 7
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #3 Skrevet 21. desember 2019 Jeg sliter mye med tvansgstanker, tenker at dette kanskje også er en form for tvansgtanker at du "må" kaste opp. Det jeg også vet med tvangstanker er at du kan ikke bare unngå situasjonen, du på prøve og tåle å ha det ubehaglig, for om du gir inn for tvangstankene vil det bare bli verre og verre. Du må prøve, litt etter litt, trenger ikke overdrive, men prøv å ha et normalt forhold til det. Og ikke mist prøv å fokuser på andre ting også, og ikke bare tenk mat hele tiden. Ha intresser og prøv å ha et normalt liv som ikke blir "oppspist" av dette. Anonymkode: d6efd...869 2
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #4 Skrevet 21. desember 2019 Dette er noe du må jobbe med i terapi og i samråd med lege. Dette handler om tankene dine. Spis mat, så holder du deg opptatt etterpå slik at du tvinger hodet til å fokusere på andre ting. Anonymkode: 127ee...c0b
Kjæregutt Skrevet 21. desember 2019 #6 Skrevet 21. desember 2019 Men ingen har evnen til å løse det bortsett fra deg med en profesjonell hjelp. Du trenger noen til å veilede deg på veien mot bedring. Masse lykke til!😊
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #7 Skrevet 21. desember 2019 Du må nok ha litt mer hjelp enn her, men jeg led av atypisk spiseforstyrrelse før, og hadde følelsen av at mat var farlig/giftig, og jeg klarte ikke spise sammen med andre heller. Så begynte jeg på universitetet og flyttet med en venninne, og greide ikke fortelle om problemene mine til alle mine nye venner og bekjentskaper som alltid ville spise sammen. Dermed begynte jeg å late som alt var greit, og spiste sammen med andre i sosiale lag. En dag tenkte jeg bare ikke mer på det, og i dag er det ikke noe problem. Problemene jeg hadde med mat føles ut som en annen person i en annen tid. Bør nevnes at angsten flyttet seg til andre ting da og jeg endte opp med å søke hjelp likevel. Anonymkode: 4b744...837 1
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #8 Skrevet 21. desember 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du må nok ha litt mer hjelp enn her, men jeg led av atypisk spiseforstyrrelse før, og hadde følelsen av at mat var farlig/giftig, og jeg klarte ikke spise sammen med andre heller. Så begynte jeg på universitetet og flyttet med en venninne, og greide ikke fortelle om problemene mine til alle mine nye venner og bekjentskaper som alltid ville spise sammen. Dermed begynte jeg å late som alt var greit, og spiste sammen med andre i sosiale lag. En dag tenkte jeg bare ikke mer på det, og i dag er det ikke noe problem. Problemene jeg hadde med mat føles ut som en annen person i en annen tid. Bør nevnes at angsten flyttet seg til andre ting da og jeg endte opp med å søke hjelp likevel. Anonymkode: 4b744...837 Jeg har hatt lignende opplevelse med mine tvangstanker. Jeg hadde kjempeproblemer når jeg var hjemme, men så begynte jeg å jobbe. Pluttselig var jeg i kassa i en butikk og måtte oppføre meg normalt selv om jeg hadde lyst til å vaske hendene mine hele tiden, og ikke ta på penger osv. Jeg tenkte alltid da jeg gikk ut døra at jeg la igjen problemene mine hjemme og at det ikke teltes når jeg var ute. Det hjalp meg veldig mye, og jeg tenkte ikke så mye over det som jeg ville gjort hadde jeg vert hjemme. Fortalte heller ikke om problemene til de rundt meg, både fordi jeg ville beholde jobben, og for at folk ikke skulle ta hensyn til det. Jeg har kommet meg et langt stykke på vei i hvertfall. Vet jeg burde jobbe mer med det på hjemmefronten, men det kommer seg mer og mer. Anonymkode: d6efd...869
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #9 Skrevet 21. desember 2019 Det tærer noe voldsomt på tennene det du holder på med. Jeg har betalt sikkert 50.000 kroner til tannlegen (i løpet av 5-7 år) fordi jeg holdt på med det der 2-3 år i slutten av tenårene. Synes også det høres lurt ut å oppsøke hjelp. Anonymkode: 8fb89...a86
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2019 #10 Skrevet 21. desember 2019 19 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har hatt lignende opplevelse med mine tvangstanker. Jeg hadde kjempeproblemer når jeg var hjemme, men så begynte jeg å jobbe. Pluttselig var jeg i kassa i en butikk og måtte oppføre meg normalt selv om jeg hadde lyst til å vaske hendene mine hele tiden, og ikke ta på penger osv. Jeg tenkte alltid da jeg gikk ut døra at jeg la igjen problemene mine hjemme og at det ikke teltes når jeg var ute. Det hjalp meg veldig mye, og jeg tenkte ikke så mye over det som jeg ville gjort hadde jeg vert hjemme. Fortalte heller ikke om problemene til de rundt meg, både fordi jeg ville beholde jobben, og for at folk ikke skulle ta hensyn til det. Jeg har kommet meg et langt stykke på vei i hvertfall. Vet jeg burde jobbe mer med det på hjemmefronten, men det kommer seg mer og mer. Anonymkode: d6efd...869 Du er jo flink da. Det er rart hvor mye vi skjuler fra andre. Jeg fikk også angst og tvangstanker med å vaske hender etterhvert, og at jeg følte alle andre var "skitne". Så jobbet jeg i bar og måtte plukke ølglass og snus, og etterhvert har jeg gjort øvelser hjemme med å droppe å vaske hender og ta på ting /ansiktet osv uten å dusje. Og fortelle meg selv hvorfor jeg vil vaske hender, dørklinker osv, slik at jeg hører at jeg er urimelig. Jeg hadde blitt så flau hvis noen visste hvor ille det har vært. Anonymkode: 4b744...837 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2019 #11 Skrevet 22. desember 2019 54 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det tærer noe voldsomt på tennene det du holder på med. Jeg har betalt sikkert 50.000 kroner til tannlegen (i løpet av 5-7 år) fordi jeg holdt på med det der 2-3 år i slutten av tenårene. Synes også det høres lurt ut å oppsøke hjelp. Anonymkode: 8fb89...a86 Tannlegen kan søke nav om dekning av tannbehandling da dette kommer av sykdom. Jeg slet litt med mat i tenårene, fikk dekt alt av tannlege Anonymkode: 127ee...c0b 1
Kragebein Skrevet 22. desember 2019 #12 Skrevet 22. desember 2019 Kjære trådstarter, Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå. Med vennlig hilsen, Kragebein, adm 1
Fremhevede innlegg