Sprøyteskrekk

[AnonymBruker]

Har du sprøyteskrekk? Hvor sterk er denne frykten isåfall? Er det slik at du unngår så godt du kan alt som har med sprøyter å gjøre, eller bare at du er litt nervøs i det stikket kommer?

Noen som i tillegg vil sette ord på nøyaktig hva det er som er skummelt med sprøyter?

Anonymkode: 14a68...cb5

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 14a68...cb5

[AnonymBruker]

Hadde sprøyteskrekk i mange år. Måtte holdes fast ved vaksiner og nektet å ta blodprøve. Var rett og slett livredd. Så ble jeg alvorlig syk som 14 åring (kunne nok vært oppdaget tidligere, men var umulig å ta blodprøve av meg). Plutselig var jeg innlagt i månedsvis på sykehus og måtte igjennom masse stikk. De første ukene var det bedøvelseskrem og gråt ved hvert eneste stikk, men gradvis ble det bedre. 

Nå er det null problem med blodprøver, vaksiner og venefloner. Utrolig hva man blir vandt til. 

Anonymkode: 475fd...470

[DracuRobin]

fikk vite at jeg hadde en hormon sykdom når jeg var 18 (28 nå)

Da var jeg så redd sprøyter at jeg ikke turte og være i samme rom som sprøytene var i, fikk angst og panikk.

Nå tar jeg dem 3-4 ganger i året og noen ganger et par til, ser til og med på at dem tar dem nå, null problem.

Mange trur de er så vonde og ta, men helt ærligt, det er vondere og trykke på et tastatur 😃

[AnonymBruker]

Hadde veldig sterk sprøyteskrekk som liten, har en liten frykt enda, men ikke like ille. Jeg skulka skolen pga vaksine, gjemte meg vekk. Skulle gå gjennom en operasjon, måtte jeg ta blodprøve før operasjonen. Presterte å slå til hun som skulle ta blodprøve stakkars...  Vell.. sånne type ting.

Men etter operasjonen måtte jeg gjennom ganske mange sprøyter, venefloner og blodprøver. Det hjalp meg egentlig veldig, selvom jeg ikke helt turte å innrømme det for meg selv. 

For min det er det ikke selve stikket som er ille, at det er vondt liksom.. Det er bare følelsen at noe metall går under huden og inn i en åre som får meg til å nesten brekke meg. 

Sprøyteskrekken er ikke så ille som den var, men jeg sier ifra når jeg skal ta blodprøve at jeg blir svimmel og kan besvime. Men selve prosessen er egentlig veldig greit. Sitter ikke med hjertet i halsen når jeg venter på å ta en blodprøve lenger.  

Anonymkode: 4ca3d...b6d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde sprøyteskrekk i mange år. Måtte holdes fast ved vaksiner og nektet å ta blodprøve. Var rett og slett livredd. Så ble jeg alvorlig syk som 14 åring (kunne nok vært oppdaget tidligere, men var umulig å ta blodprøve av meg). Plutselig var jeg innlagt i månedsvis på sykehus og måtte igjennom masse stikk. De første ukene var det bedøvelseskrem og gråt ved hvert eneste stikk, men gradvis ble det bedre. 

Nå er det null problem med blodprøver, vaksiner og venefloner. Utrolig hva man blir vandt til. 

Anonymkode: 475fd...470

Glemte å få med at jeg har vært igjennom ivf for å få barn og da satt jeg sprøyter på meg selv i noen uker, så kan trygt si at jeg er kurert. 😂

Anonymkode: 475fd...470

[AnonymBruker]

Jeg hadde det. Sprøyteskrekk, skrekk for blodprøver. For ikke å snakke om gyn. undersøkelser...

Så måtte vi i gang med prøverør/icsi.  

Så nå setter jeg fint sprøyter på meg selv. Ser på mens de tar blodprøver. Og kler av meg nedentil, og snakker i vei, i det jeg kommer inn til en gyn.undersøkelse. 

Anonymkode: 298e6...aab

[C8H10N4O2]

Jeg har vanskelige blodårer, de er vanskelige å finne før stikk, og vanskelige å få hull på. I tillegg kan jeg bli svimmel, kvalm, kaldsvette og hyperventilere. Pleier alltid å informere om tingenes tilstand når jeg skal ta blodprøve.

I løpet av den siste uka har jeg tatt blodprøver ved to anledninger. Første gangen var jeg vel tett opp mot panikk. Et stikk der hun egentlig ikke fikk nok blod, og hun måtte forhøre seg med en kollega om det skulle gå greit, for å ikke måtte stikke meg en gang til. Jeg er fortsatt blå etter denne prøven, en uke senere.

Den andre gangen var de tre stykker og leita etter en åre å stikke i. De tok godt vare på meg, og brukte god tid. På stikk nr to gikk det omsider bra, og de fikk tatt nok blod. Jeg klarte heldigvis å puste meg gjennom det, og holdt panikken unna. 

Nåleskrekken min kommer sannsynligvis av at jeg som 1-åring var alvorlig syk, og måtte bindes fast i senga for at jeg ikke skulle dra ut veneflonen jeg fikk medisin gjennom. Jeg ble visst livredd i lang tid etter sykehusoppholdet, bare seg så noe som kunne ligne på en legefrakk.

[AnonymBruker]

Så fascinerende å høre historiene deres! Har nemlig aldri hatt noe i nærheten av sprøyteskrekk selv, men bestevennina mi har det slik, og jeg har aldri helt forstått det. 

Håper flere vil dele. 

TS

Anonymkode: 14a68...cb5

[AnonymBruker]

Jeg har sprøyteskrekk! 46 år og ikke tatt blodprøver siden jeg ble tvunget som barn. Ble holdt godt fast av helsepersonell og min mor. Det satt sine preg. Har ikke ønsket barn pga. av blodprøver. Unngikk tannlegen i mange, mange år. I dag får jeg narkose til tannlegen med emblaplaster så jeg ikke kjenner kanylen i hånden. Frisk og rask form. Unngår leger den dag i dag. Har gått helt fint. 

Anonymkode: 4385b...06b