Traume behandling

[AnonymBruker]

Hei, er det noen som har gått igjennom traume behandling og vil dele sine erfaringer? Hvordan var det, hva gjorde dere i behandling og hvordan ble det etterpå? Hvordan fungerte dere under behandlingen? Hadde det god effekt? 

Kanskje det er ulike former for traume behandling? Jeg går på dps, vet ikke om det har noe å si for måten det blir gjort på. 

Setter pris på alle svar. 

Anonymkode: d276c...1ff

[AnonymBruker]

Jeg gikk til traume behandling på DPS, og var en god del samtaler først, før vi startet med traume behandlingen. Var nok for at jeg skulle bli trygg på behandleren. I traumebehandlingen så gikk vi gjennom traumene, jeg måtte sitte med lukkede øyne, og skulle se for meg traumet, hvor han spurte hva jeg så og hva jeg følte, dette gjorde vi flere ganger på rad, og flere behandlinger etter hverandre, så spurte han om hva vil du gjøre, da jeg var i traumet, så sa jeg hva jeg ville gjøre, så ba han meg om at jeg skulle se for meg det. Så gjorde vi det noen ganger. Og det hjalp faktisk en del, for det føltes ut som jeg fikk litt av makten tilbake, og ufarliggjorde det litt. Jeg hadde ganske ofte flash backs før, men etter dette har jeg ikke hatt det. Traumet er jo fortsatt der, surrer fortsatt i huet, men i en god del lavere grad enn før. Vi prøvde og at jeg skulle ha samtaler med min mor i tankene mine, men min mor er ei fæl hurpe, som aldri har feil, og aldri kan be om unnskyldning, samme hvor grusomme ting hun har gjort. Og sånn var hun og i alle mine samtaler med henne i hodet mitt. Så følte ikke det gikk helt bra. 

Traumebehandling er tøft da det står på, og verst i begynnelsen. Men jo mer du går igjennom traumet, jo lettere blir det. 

Anonymkode: 18f9e...c09

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til traume behandling på DPS, og var en god del samtaler først, før vi startet med traume behandlingen. Var nok for at jeg skulle bli trygg på behandleren. I traumebehandlingen så gikk vi gjennom traumene, jeg måtte sitte med lukkede øyne, og skulle se for meg traumet, hvor han spurte hva jeg så og hva jeg følte, dette gjorde vi flere ganger på rad, og flere behandlinger etter hverandre, så spurte han om hva vil du gjøre, da jeg var i traumet, så sa jeg hva jeg ville gjøre, så ba han meg om at jeg skulle se for meg det. Så gjorde vi det noen ganger. Og det hjalp faktisk en del, for det føltes ut som jeg fikk litt av makten tilbake, og ufarliggjorde det litt. Jeg hadde ganske ofte flash backs før, men etter dette har jeg ikke hatt det. Traumet er jo fortsatt der, surrer fortsatt i huet, men i en god del lavere grad enn før. Vi prøvde og at jeg skulle ha samtaler med min mor i tankene mine, men min mor er ei fæl hurpe, som aldri har feil, og aldri kan be om unnskyldning, samme hvor grusomme ting hun har gjort. Og sånn var hun og i alle mine samtaler med henne i hodet mitt. Så følte ikke det gikk helt bra. 

Traumebehandling er tøft da det står på, og verst i begynnelsen. Men jo mer du går igjennom traumet, jo lettere blir det. 

Anonymkode: 18f9e...c09

Tusen takk for at du ville dele ❤️

Jeg blir alltid så iskald når jeg snakker og tenker på alt som har skjedd. Har nok blokkert ut mye. Men moren min har likheter med din, og når jeg tenker på henne blir jeg bare forbanna. 

Jeg tror jeg hele tiden skal dø eller at en nær meg skal dø. Håper jeg klarer å få det litt vekk og slappe av litt også. 

Fungerer du greit i dag? Jeg føler traumene tar opp så mye plass i hodet mitt at det går utover hverdagen min. 

TS 

Anonymkode: d276c...1ff

[AnonymBruker]

Det er flere metoder en kan bruke. EMDR er en god traumebehandling og den som virker best på sikt. 

Google EMDR 

Anonymkode: 54080...58c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du ville dele ❤️

Jeg blir alltid så iskald når jeg snakker og tenker på alt som har skjedd. Har nok blokkert ut mye. Men moren min har likheter med din, og når jeg tenker på henne blir jeg bare forbanna. 

Jeg tror jeg hele tiden skal dø eller at en nær meg skal dø. Håper jeg klarer å få det litt vekk og slappe av litt også. 

Fungerer du greit i dag? Jeg føler traumene tar opp så mye plass i hodet mitt at det går utover hverdagen min. 

TS 

Anonymkode: d276c...1ff

Jeg hadde og så stort sinne mot min mor, at det gjør jo livskvaliteten verre. Jeg har fortsatt sinne mot min mor, men ikke like mye.

Jeg fungerer greit ja. Her er det mest fysisk sykdom som ødelegger for meg. Hadde jeg ikke vært fysisk syk, så hadde jeg vært i jobb. Men jeg tror det da hadde vært best med ca 60% stilling, da jeg blir jo sliten av traumene og. 

Ønsker deg masse lykke til.

Anonymkode: 18f9e...c09

[AnonymBruker]

Har vært med på en form for traumebehandling. Begge deler på DPS (poliklinikk).

Jeg var allerede trygg på behandleren min da vi prøvde på denne metoden. Skulle sitte på en stol mens psykologen klappet meg på lårene (jeg skulle følge med på hånda hennes mens hun klappet) og hun gjentok ting mobberne hadde sagt til meg og gjenfortalte hendeleser. Samtidig som jeg skulle se på hånda hennes mens hun klappet på lårene mine, fikk jeg sterke flashbacks. Når jeg ikke lenger var kontaktbar sluttet psykologen å fortelle, og jeg skulle "reagere ferdig" og kun få hjelp om jeg hyperventilerte uten å klare å roe meg selv. Etterpå snakket vi oss igjennom det som skjedde og det jeg opplevde i hodet. Poenget med dette er å ufarliggjøre minnene. Dessverre hadde jeg en annen sykdom i tillegg til PTSD som kunne tukle det her til skikkelig, som også gjorde vanskelig å bedømme om jeg var i form til å motta denne behandlingen. Det var litt sjansespill med pasienter som meg. 

Jeg endte med et heftig tilbakefall og en lite notat i journalen fra en traumespesialist på poliklinikken om at den som prøver seg på traumebehandling på meg er en idiot og må kunne betale for begravelsen min med et smil. (Neida, men vi tulla med at det var det hun mente da hun la inn notatet. Det betydde nesten det samme, bare at det sto på lege-språk.) 

Anonymkode: 94bcd...748

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har vært med på en form for traumebehandling. Begge deler på DPS (poliklinikk).

Jeg var allerede trygg på behandleren min da vi prøvde på denne metoden. Skulle sitte på en stol mens psykologen klappet meg på lårene (jeg skulle følge med på hånda hennes mens hun klappet) og hun gjentok ting mobberne hadde sagt til meg og gjenfortalte hendeleser. Samtidig som jeg skulle se på hånda hennes mens hun klappet på lårene mine, fikk jeg sterke flashbacks. Når jeg ikke lenger var kontaktbar sluttet psykologen å fortelle, og jeg skulle "reagere ferdig" og kun få hjelp om jeg hyperventilerte uten å klare å roe meg selv. Etterpå snakket vi oss igjennom det som skjedde og det jeg opplevde i hodet. Poenget med dette er å ufarliggjøre minnene. Dessverre hadde jeg en annen sykdom i tillegg til PTSD som kunne tukle det her til skikkelig, som også gjorde vanskelig å bedømme om jeg var i form til å motta denne behandlingen. Det var litt sjansespill med pasienter som meg. 

Jeg endte med et heftig tilbakefall og en lite notat i journalen fra en traumespesialist på poliklinikken om at den som prøver seg på traumebehandling på meg er en idiot og må kunne betale for begravelsen min med et smil. (Neida, men vi tulla med at det var det hun mente da hun la inn notatet. Det betydde nesten det samme, bare at det sto på lege-språk.) 

Anonymkode: 94bcd...748

Vet ikke hva jeg mente med den setningen, men ignorer at "Begge deler" står der.

Anonymkode: 94bcd...748

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde og så stort sinne mot min mor, at det gjør jo livskvaliteten verre. Jeg har fortsatt sinne mot min mor, men ikke like mye.

Jeg fungerer greit ja. Her er det mest fysisk sykdom som ødelegger for meg. Hadde jeg ikke vært fysisk syk, så hadde jeg vært i jobb. Men jeg tror det da hadde vært best med ca 60% stilling, da jeg blir jo sliten av traumene og. 

Ønsker deg masse lykke til.

Anonymkode: 18f9e...c09

Trist å høre ❤️❤️

Tusen takk. 

Ts

Anonymkode: d276c...1ff

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært med på en form for traumebehandling. Begge deler på DPS (poliklinikk).

Jeg var allerede trygg på behandleren min da vi prøvde på denne metoden. Skulle sitte på en stol mens psykologen klappet meg på lårene (jeg skulle følge med på hånda hennes mens hun klappet) og hun gjentok ting mobberne hadde sagt til meg og gjenfortalte hendeleser. Samtidig som jeg skulle se på hånda hennes mens hun klappet på lårene mine, fikk jeg sterke flashbacks. Når jeg ikke lenger var kontaktbar sluttet psykologen å fortelle, og jeg skulle "reagere ferdig" og kun få hjelp om jeg hyperventilerte uten å klare å roe meg selv. Etterpå snakket vi oss igjennom det som skjedde og det jeg opplevde i hodet. Poenget med dette er å ufarliggjøre minnene. Dessverre hadde jeg en annen sykdom i tillegg til PTSD som kunne tukle det her til skikkelig, som også gjorde vanskelig å bedømme om jeg var i form til å motta denne behandlingen. Det var litt sjansespill med pasienter som meg. 

Jeg endte med et heftig tilbakefall og en lite notat i journalen fra en traumespesialist på poliklinikken om at den som prøver seg på traumebehandling på meg er en idiot og må kunne betale for begravelsen min med et smil. (Neida, men vi tulla med at det var det hun mente da hun la inn notatet. Det betydde nesten det samme, bare at det sto på lege-språk.) 

Anonymkode: 94bcd...748

Takk for at du deler. 

Føler du det hjalp på traumene i ettertid eller ble det bare mye verre? 

Jeg vet de skal ta det veldig forsiktig og rolig når vi starter. De er litt usikre på dps om hvordan de skal gjøre det uten at jeg går helt ned i kjelleren. Så spent, men samtidig gruer jeg meg veldig. 

Ts 

Anonymkode: d276c...1ff

[Silva Pluvialis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært med på en form for traumebehandling. Begge deler på DPS (poliklinikk).

Jeg var allerede trygg på behandleren min da vi prøvde på denne metoden. Skulle sitte på en stol mens psykologen klappet meg på lårene (jeg skulle følge med på hånda hennes mens hun klappet) og hun gjentok ting mobberne hadde sagt til meg og gjenfortalte hendeleser. Samtidig som jeg skulle se på hånda hennes mens hun klappet på lårene mine, fikk jeg sterke flashbacks. Når jeg ikke lenger var kontaktbar sluttet psykologen å fortelle, og jeg skulle "reagere ferdig" og kun få hjelp om jeg hyperventilerte uten å klare å roe meg selv. Etterpå snakket vi oss igjennom det som skjedde og det jeg opplevde i hodet. Poenget med dette er å ufarliggjøre minnene. Dessverre hadde jeg en annen sykdom i tillegg til PTSD som kunne tukle det her til skikkelig, som også gjorde vanskelig å bedømme om jeg var i form til å motta denne behandlingen. Det var litt sjansespill med pasienter som meg. 

Jeg endte med et heftig tilbakefall og en lite notat i journalen fra en traumespesialist på poliklinikken om at den som prøver seg på traumebehandling på meg er en idiot og må kunne betale for begravelsen min med et smil. (Neida, men vi tulla med at det var det hun mente da hun la inn notatet. Det betydde nesten det samme, bare at det sto på lege-språk.) 

Anonymkode: 94bcd...748

Det der hørtes ekstremt triggende ut, kanskje spesielt det med kroppskontakten. Håper det var godkjent fra din side at hun tok deg på lårene?

Endret 8. desember 2019 av Gorilla

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gorilla skrev:

Det der hørtes ekstremt triggende ut, kanskje spesielt det med kroppskontakten. Håper det var godkjent fra din side at hun tok deg på lårene?

Ja, det var godkjent. Helst skal man bevege en finger som pasienten skal følge med blikket, men jeg har nystagmus (konstante spasme-liknende bevegelser i øynene) og det ville derfor ikke gått siden jeg sliter med å følge ting med blikket. Derfor klapping på lårene. 

Anonymkode: 94bcd...748

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du deler. 

Føler du det hjalp på traumene i ettertid eller ble det bare mye verre? 

Jeg vet de skal ta det veldig forsiktig og rolig når vi starter. De er litt usikre på dps om hvordan de skal gjøre det uten at jeg går helt ned i kjelleren. Så spent, men samtidig gruer jeg meg veldig. 

Ts 

Anonymkode: d276c...1ff

Traumene ble verken bedre eller verre. Hadde jo bare én time, og skulle til sammen hatt rundt 10. Langt ifra nok til å si om det hjalp eller ikke. Da jeg hadde kommet meg oppover trappa igjen etter tilbakefallet var jeg som da vi prøvde.

Anonymkode: 94bcd...748

[AnonymBruker]

3 timer siden, Gorilla skrev:

Det der hørtes ekstremt triggende ut, kanskje spesielt det med kroppskontakten. Håper det var godkjent fra din side at hun tok deg på lårene?

Samme tenkte jeg. Jeg blir svett bare ved å tenke på det. Ingen behandler får gjøre sånt med meg. Jeg skal inn til traumebehandling på dps etter jul. Vil gjerne prøve emdr og ev henvisning til Modum. 

Å snakke til overgripere, mitt indre barn eller sånt gidder jeg ikke bli med på. Og de får ikke ta på meg eller vifte med fingre i fjeset mitt heller.... 

 

Anonymkode: e0eaa...698

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2019 den 18.28):

Samme tenkte jeg. Jeg blir svett bare ved å tenke på det. Ingen behandler får gjøre sånt med meg. Jeg skal inn til traumebehandling på dps etter jul. Vil gjerne prøve emdr og ev henvisning til Modum. 

Å snakke til overgripere, mitt indre barn eller sånt gidder jeg ikke bli med på. Og de får ikke ta på meg eller vifte med fingre i fjeset mitt heller.... 

 

Anonymkode: e0eaa...698

De gjør nok ikke dette uten å ha avtalt det på forhånd med pasienten,
Vil absolutt anbefale Modum. 
 

Hva mener du med å snakke til overgripere? 

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det var godkjent. Helst skal man bevege en finger som pasienten skal følge med blikket, men jeg har nystagmus (konstante spasme-liknende bevegelser i øynene) og det ville derfor ikke gått siden jeg sliter med å følge ting med blikket. Derfor klapping på lårene. 

Anonymkode: 94bcd...748

Jeg forstår. Synes det hørtes som en i grenseland praksis å trigge deg så kraftig at du ikke var kontaktbar. Høres uforsvarlig ut. 

[AnonymBruker]

På 8.12.2019 den 18.56, Gorilla skrev:

Hva mener du med å snakke til overgripere?

Det var en psykolog som gjorde det med meg for noen år siden. Jeg skulle liksom snakke med overgriperne mine og fortelle dem hvordan det de hadde gjort påvirket meg osv. Og så snakke til det barnet jeg var den gangen og trøste meg selv. 

Veldig slitsomt, kleint, vanskelig og unyttig. 

Anonymkode: e0eaa...698

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en psykolog som gjorde det med meg for noen år siden. Jeg skulle liksom snakke med overgriperne mine og fortelle dem hvordan det de hadde gjort påvirket meg osv. Og så snakke til det barnet jeg var den gangen og trøste meg selv. 

Veldig slitsomt, kleint, vanskelig og unyttig. 

Anonymkode: e0eaa...698

Jeg skjønner. For noen kan kanskje dette funke, for andre ikke. Håper du finner noe som fungerer for deg ☺️

[duplexx]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en psykolog som gjorde det med meg for noen år siden. Jeg skulle liksom snakke med overgriperne mine og fortelle dem hvordan det de hadde gjort påvirket meg osv. Og så snakke til det barnet jeg var den gangen og trøste meg selv. 

Veldig slitsomt, kleint, vanskelig og unyttig. 

Anonymkode: e0eaa...698

Du har, unnskyld meg, en rævva innstilling. At det er slitsomt og kleint og vanskelig er jeg med på. Men det er ikke unyttig. Det er absolutt veldig nyttig, men du må 1. ville det, og 2. det må være avtalt med behandler på forhånd at sånn gjør dere det.

Men med den innstillingen der vil knapt noen form for terapi virke.. er det mulig.