Når livet faller litt i grus.....

[AnonymBruker]

Akkurat nå føler jeg at jeg har jobbet hardt og pushet meg for mye for ingenting. 

Jeg har slitt meg igjennom livet. Oppveksten og senere voksenlivet har stort sett vært grusomt både fysisk og psykisk. Så har jeg hatt en bedre periode nå i noen år før alt falt sammen igjen. Jeg har hatt en del sykefravær det siste året, men også brukt ferie og fridager uten lønn til jeg nå ble delvis sykemeldt da jeg ikke klarte mer og fortalte arbeidsgiver noe av årsaken til sykefraværet mitt og ble møtt med forståelse. Egentlig så burde jeg vært sykemeldt 100% men er pliktoppfyllende og ønsker ikke ekstra belastning på andre fordi jeg er syk og det har jeg klart. Studiene mine måtte jeg stoppe opp enn så lenge. 

Jeg går på dps og begynner traume behandling på nyåret. I tillegg føles det ut som om alt rundt meg også faller med meg. Tenna mine detter snart ut, jeg har mistet 2 hunder på kort tid, barnet mitt har fått påvist en hjertefeil, moren min er psykisk syk og gjør alt for å ødelegge for meg, og arbeidsgiver er misfornøyd med jobben jeg gjør selv om jeg gjør alt jeg skal og oppnår resultatene jeg skal. Jeg mistenker at jeg snart mister jobben også, og da mister vi huset vårt også da det allerede henger i en tynn tråd. 

Jeg har alltid vært en som kjemper, noe jeg er glad for ellers hadde jeg ikke vært her jeg er i dag. Men det er bare plass for 100% friske mennesker i samfunnet føler jeg, føler det ihvertfall nå. Jeg og andre syke, både fysiske og psykiske, har som regel kjempet så ufattelig mye, men vi blir ikke verdsatt fordi vi ikke alltid fungerer like godt. Mange blir også sett ned på. Jeg er super glad på veiene av mennesker som er friske og har hatt et godt liv, ikke misforstå meg der, jeg skulle ønske det var meg ❤️ 

Jeg har gått fra å ikke klare å pusse tenna mine til å tatt en bachelor (måtte stoppe det 4. året) full jobb, mann, barn og alt som hører til. En liten knekk så faller alt sammen igjen, alt jeg trenger er litt tid til å stable beina opp igjen. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, jeg er jo på en måte heldig da jeg får hjelp og vet jeg klare å komme meg ovenpå igjen, men vil gi en stor god klem til alle tøffe mennesker der ute som kjemper sine kamper, store som små, selv om man ikke blir verdsatt for innsatsen man gjør.

Anonymkode: a05f6...ae4

[AnonymBruker]

Krisemaksimerer du kanskje litt? Anbefaler deg å sove på det, mye mulig at alt virker mindre skummelt imorgen ❤️. Har du kanskje litt angst? Du har greid mye i livet, du greier dette også. Kun på fortiden kan man spå fremtiden.

Anonymkode: 72739...312

[AnonymBruker]

Livet har ups and Downs.  slipp opp litt og ikke vær hard mot deg selv.

Anonymkode: e30c5...629

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Krisemaksimerer du kanskje litt? Anbefaler deg å sove på det, mye mulig at alt virker mindre skummelt imorgen ❤️. Har du kanskje litt angst? Du har greid mye i livet, du greier dette også. Kun på fortiden kan man spå fremtiden.

Anonymkode: 72739...312

Jeg vet ikke helt hva du mener med at jeg krisemaksinerer det? Jeg vet jeg reagerer sterkere på ting og takler det dårligere når jeg sliter såpass mye. Takk for omtanken ❤️ men alt går desverre ikke bort etter en natt med søvn. 

Har noe angst ja,  ptsd og depresjon. 

Anonymkode: a05f6...ae4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva du mener med at jeg krisemaksinerer det? Jeg vet jeg reagerer sterkere på ting og takler det dårligere når jeg sliter såpass mye. Takk for omtanken ❤️ men alt går desverre ikke bort etter en natt med søvn. 

Har noe angst ja,  ptsd og depresjon. 

Anonymkode: a05f6...ae4

Ts 

Anonymkode: a05f6...ae4

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg vet ikke helt hva du mener med at jeg krisemaksinerer det? Jeg vet jeg reagerer sterkere på ting og takler det dårligere når jeg sliter såpass mye. Takk for omtanken ❤️ men alt går desverre ikke bort etter en natt med søvn. 

Har noe angst ja,  ptsd og depresjon. 

Anonymkode: a05f6...ae4

Jeg mener ikke å bagatellisere problemene dine. Jeg mente bare at noen ganger kan alt føles verre når man sitter å grubler sent om natten, eller når man har hatt lite søvn. Også mente jeg at det at du har klart så mye gjør at det er større sjanse for at du klarer dette også enn at du ikke gjør det. Stå på!

Anonymkode: 72739...312

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, og er godt kjent med alle de som bare avfeier ens reelle problemer med at det blir sikkert bedre i morgen, fordi de ikke gidder å forholde seg til ditt byrenivå for mer enn et par sekunder. Hvis du kan sykemelde deg, for å få en pause, gjør det. Jeg gjorde ikke det, jeg var også pliktoppfyllende overfor mennesker som egentlig var kyniske og bare ville brukt meg opp til jeg lå i grava. Jeg ble livstruende syk i ettertid. Virkeligheten er at det alltid kan bli verre, dessverre, og DET bør man ta på alvor. Ikke bare slite på stumpene, når kroppen og psyken sier i fra. Slike mennesker som deg og meg, som har som forutsetning at vi må stå ekstra på uansett hvor dritt ting virkelig er, for å overleve, har en svakhet i det at vi står litt for mye på til skade for oss selv. 

Anonymkode: 129c6...7a7

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, TS.

Jeg er litt i samme situasjon, etter et liv med mye strev for å henge med og klare meg har jeg nå vært i jobb igjen i noen år. Men nå faller det litt i grus for meg også både mtp bosituasjon, helse, tannlegeutgifter osv. Jeg har ingen andre enn meg selv å lene meg på og jeg er sliten. 

Klem ❤

Anonymkode: de5d9...c64

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke å bagatellisere problemene dine. Jeg mente bare at noen ganger kan alt føles verre når man sitter å grubler sent om natten, eller når man har hatt lite søvn. Også mente jeg at det at du har klart så mye gjør at det er større sjanse for at du klarer dette også enn at du ikke gjør det. Stå på!

Anonymkode: 72739...312

❤️❤️

Anonymkode: a05f6...ae4

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt, og er godt kjent med alle de som bare avfeier ens reelle problemer med at det blir sikkert bedre i morgen, fordi de ikke gidder å forholde seg til ditt byrenivå for mer enn et par sekunder. Hvis du kan sykemelde deg, for å få en pause, gjør det. Jeg gjorde ikke det, jeg var også pliktoppfyllende overfor mennesker som egentlig var kyniske og bare ville brukt meg opp til jeg lå i grava. Jeg ble livstruende syk i ettertid. Virkeligheten er at det alltid kan bli verre, dessverre, og DET bør man ta på alvor. Ikke bare slite på stumpene, når kroppen og psyken sier i fra. Slike mennesker som deg og meg, som har som forutsetning at vi må stå ekstra på uansett hvor dritt ting virkelig er, for å overleve, har en svakhet i det at vi står litt for mye på til skade for oss selv. 

Anonymkode: 129c6...7a7

Så sant så sant ❤️ og så leit å høre. 

Føler at jeg har blitt møtt med lite forståelse opp igjennom årene. Jeg er jo en tøff person og har fått til mye tross at jeg er syk. Jeg har trosset leger, psykologer og psykriatere som sa jeg kom til å være 100-50% uføre resten av livet. Men tenker litt i dag, for hva? Jeg har ikke oppnådd noe særlig mer enn dårlig livskvalitet. Men håper jo at jeg kan bli helt frisk igjen fra de psykiske sykdommene. 

Ts

Anonymkode: a05f6...ae4

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg veldig godt, TS.

Jeg er litt i samme situasjon, etter et liv med mye strev for å henge med og klare meg har jeg nå vært i jobb igjen i noen år. Men nå faller det litt i grus for meg også både mtp bosituasjon, helse, tannlegeutgifter osv. Jeg har ingen andre enn meg selv å lene meg på og jeg er sliten. 

Klem ❤

Anonymkode: de5d9...c64

Uff ❤️❤️ Er så leit at enkelte har fått delt ut slike kort. Håper inderlig at det ordner seg for deg. 

Jeg har heldigvis en flott mann som støtter meg og noen gode venninner. Men ingen familie. 

Ts

Anonymkode: a05f6...ae4

[Cirkelin]

Hei TS

Har vært i noe som ligner din situasjon. Både ptsd, psykisk syk mor og ønsket om å strekke til på alle fronter lyder kjent. 

Mitt råd er at du snakker med legen om 100% sykmelding en periode. Du leverer ikke som (du synes) du skal på jobb og det er verken optimalt for arbeidsgiver eller deg selv. Pliktoppfyllende er ikke alltid bra eller lurt å være. Noen ganger må man sette seg selv fremst for å få snudd livet fra minus til pluss. 

Videre kutter du så mye ned på kontakten med din mor som mulig. Hun tapper deg for energi du ikke har og feiler noe du verken kan, eller har ansvar for å reparere. Om hun er noe av årsaken til at du sliter er det desto større grunn til å holde avstand. Jeg satt min mor og alle jeg ikke hadde behov for å snakke med rett til mobilsvar. Dårlig samvittighet i starten, men også stor lettelse! 

Du skal kun konsentrere deg om deg selv og de aller nærmeste, dvs mann og barn. Du starter med traumebehandling snart og det er bra! Bare sørg for å lade batteriet så mye som mulig på forhånd. Traumebehandling er krevende. Veldig krevende! Men også veldig nyttig og hjelper godt om du er villig (og i stand til) å jobbe beinhardt. Det er derfor veldig viktig at du fjerner alle energityver. Rett og slett gjøre som mobilen: Gå i energisparende modus når batteriet er lavt. 

Og med rett behandling så kan du bli mye friskere og få styrke til å stå imot når livet butter. Fram til behandlingen starter så prøver du å skyve de tunge tankene unna. Sett av små stunder hver dag til å gjøre noe hyggelig. Behøver ikke være store ting, en god kopp kaffe, les, se noe på tv, gå en tur rundt huset for å få frisk luft. Små ting som lader batteriet. 

IKKE vær flink pike! Hvis du ikke tar vare på deg selv så blir du heller ikke frisk og i stand til å ta vare på familie og jobb. Ta ett steg om gangen. Det kommer til å løse seg! 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Cirkelin skrev:

Hei TS

Har vært i noe som ligner din situasjon. Både ptsd, psykisk syk mor og ønsket om å strekke til på alle fronter lyder kjent. 

Mitt råd er at du snakker med legen om 100% sykmelding en periode. Du leverer ikke som (du synes) du skal på jobb og det er verken optimalt for arbeidsgiver eller deg selv. Pliktoppfyllende er ikke alltid bra eller lurt å være. Noen ganger må man sette seg selv fremst for å få snudd livet fra minus til pluss. 

Videre kutter du så mye ned på kontakten med din mor som mulig. Hun tapper deg for energi du ikke har og feiler noe du verken kan, eller har ansvar for å reparere. Om hun er noe av årsaken til at du sliter er det desto større grunn til å holde avstand. Jeg satt min mor og alle jeg ikke hadde behov for å snakke med rett til mobilsvar. Dårlig samvittighet i starten, men også stor lettelse! 

Du skal kun konsentrere deg om deg selv og de aller nærmeste, dvs mann og barn. Du starter med traumebehandling snart og det er bra! Bare sørg for å lade batteriet så mye som mulig på forhånd. Traumebehandling er krevende. Veldig krevende! Men også veldig nyttig og hjelper godt om du er villig (og i stand til) å jobbe beinhardt. Det er derfor veldig viktig at du fjerner alle energityver. Rett og slett gjøre som mobilen: Gå i energisparende modus når batteriet er lavt. 

Og med rett behandling så kan du bli mye friskere og få styrke til å stå imot når livet butter. Fram til behandlingen starter så prøver du å skyve de tunge tankene unna. Sett av små stunder hver dag til å gjøre noe hyggelig. Behøver ikke være store ting, en god kopp kaffe, les, se noe på tv, gå en tur rundt huset for å få frisk luft. Små ting som lader batteriet. 

IKKE vær flink pike! Hvis du ikke tar vare på deg selv så blir du heller ikke frisk og i stand til å ta vare på familie og jobb. Ta ett steg om gangen. Det kommer til å løse seg! 

Tusen takk for kjempe gode og motiverende ord ❤️❤️ Jeg tar til meg alt du har skrevet. 

Moren min kuttet jeg ut for noen år siden, men hun har en tendens til å klare å ødelegge for meg og mine gang på gang. Men nå tror jeg faktisk hun ikke har mer hun kan gjøre mot meg, så det er heldigvis en lettelse. Hun har også fått beskjed av andre familiemedlemmer å holde seg unna meg. 

Jeg ser et lysglimt i enden av tunnellen helt klart, men vet at det krever mye av meg for å nå dit. ❤️ 

Anonymkode: a05f6...ae4