Usikker på "daten"

[Myrmel]

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger å ventilere litt. Kanskje få noen innspill?

Har blitt kjent  med en mann og vi har snakket og møttes i en måneds tid. Vi er begge godt voksne mennesker med havarerte ekteskap bak oss. Helt fra starten har det vært klarhet fra begge at vi er ute etter noe seriøst, og vi klaffer veldig godt på alle måter. Vi snakker mye om levde liv, håp og drømmer, redsler og savn, og om en eventuell fremtid sammen. Ingen av oss holder det hemmelig for våre nærmeste at vi har noe på gang, og jeg har møtt noen av hans nærmeste. Jeg er forelska, og har sagt det til ham. Han er også det, men likevel  er han avventende og usikke på om dette vil vare, sier han. Blant annet pga våre livssituasjoner med barn og aldersforskjell.

Jeg føler meg usikker, for hva betyr det egentlig? Er jeg inne til veiing nå, om jeg kan oppfylle alle hans kriterier i en drømmekvinne? Og hvor lenge er det vanlig at menn vakler? Jeg har spurt rett ut om han virkelig er usikker, eller om dette bare er noe han sier for å holde meg på gress. Dette nekter han for, og sier han ikke leker med andre mennesker. På en måte tror jeg jo på ham, men ofte tar usikkerheten overhånd og jeg lar meg selv plages. 

Trøstende ord, erfaringer og råd tas i mot med takk 😊

[Gjest padawan]

16 minutter siden, Myrmel skrev:

er han avventende og usikke på om dette vil vare, sier han

Med bakgrunn i dette ville jeg vært usikker på om jeg ville fortsette. Det er litt som å kjøre mot lyset i tunnelen og håpe det ikke er en møtende bil...

Endret 29. november 2019 av padawan

[SM30]

Uten info om hans/deres livssituasjon er det vanskelig å anta hvorfor han er usikker.

Av egen erfaring vil jeg tro det enten ligger i hans følelser for deg, altså om han er usikker på om de er sterke nok til å ta dette videre for deretter å finne ut på et senere tidspunkt (med betydelig mer å tape) at han tok feil av magefølelsen. 

Eller han er usikker på grunn av ting utenfor hans kontroll, som i tilfelle bør være lett å overkomme.

[Myrmel]

3 minutter siden, padawan skrev:

Med bakgrunn i dette ville jeg vært usikker på om jeg ville fortsette. Det er litt som å kjøre mot lyset i tunnelen og håpe det ikke er en møtende bil...

Er litt det jeg også kjenner på, og jeg blir automatisk mer tilbakeholden. Vanskelig å la "forholdet" utvikle seg naturlig når jeg frykter at han vil ombestemme seg når som helst. 

[Gjest Dævendøtte]

2 minutter siden, Myrmel skrev:

Er litt det jeg også kjenner på, og jeg blir automatisk mer tilbakeholden. Vanskelig å la "forholdet" utvikle seg naturlig når jeg frykter at han vil ombestemme seg når som helst. 

Hadde også vært veldig skeptisk. I og med at du skriver som du gjør i trådstart også, virker som dere er ærlige med hverandre uten noen form for spill. 

Og etter en måned bør han vite sikkert, han holder deg sikkert ikke på gress bevisst, men er redd du kommer til å ryke om noe annet (og mer passende) dukker opp. 

[Myrmel]

1 time siden, SM30 skrev:

Av egen erfaring vil jeg tro det enten ligger i hans følelser for deg, altså om han er usikker på om de er sterke nok til å ta dette videre for deretter å finne ut på et senere tidspunkt (med betydelig mer å tape) at han tok feil av magefølelsen. 

Eller han er usikker på grunn av ting utenfor hans kontroll, som i tilfelle bør være lett å overkomme.

Slik han forklarer det ligger det noe i det at det senere vil være fryktelig mye å tape, dersom det skulle ryke. Og han er redd for å gå all in, og ende opp såret.

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Hadde også vært veldig skeptisk. I og med at du skriver som du gjør i trådstart også, virker som dere er ærlige med hverandre uten noen form for spill. 

Og etter en måned bør han vite sikkert, han holder deg sikkert ikke på gress bevisst, men er redd du kommer til å ryke om noe annet (og mer passende) dukker opp. 

Vi er ærlige med hverandre, kanskje litt for ærlige også. For det er litt brutalt å få servert at han ikke vet om han tør å satse på oss. Samtidig vet jeg også at han er usikker på meg; om jeg er klar for et nytt forhold, han har vanskelig for å føle tillit, og han har tanker om aldersforskjellen vil bli for mye etterhvert. I starten var jeg veldig usikker selv, redd for dette nye, og var ærlig om det. Da ba han meg om å vente, og ikke avslutte "dette" på grunn av frykt. Så jeg forstår ham.  Og kanskje er vi bare på ulike steder i løypa? Min frykt har gitt seg, og jeg er klar for å satse på oss. 

Når vi er sammen så kjennes alt riktig ut, og jeg tviler ikke et sekund på at det vi har sammen har en fremtid. Det kjennes trygt, riktig og kjent, selv om alt er nytt. Han viser meg så mye omsorg og kjærlighet, det ligger i små og store gester, og jeg ser det i hvordan han ønsker at hele verden skal se oss sammen. For jeg gjør de samme tingene for ham. 

Er jeg så forblindet av egen forelskelse at jeg ser det jeg ønsker å se? 

[AnonymBruker]

Se det an litt, len deg litt tilbake uten å legge alt for mye i det, og nyt tiden uten å tenke for mye på fremtiden. Man kan gjøre seg noe tanker om den, men jeg syntes ikke nødvendigvis at det er unormalt at han fortsatt er usikker etter kun en måned. Dere har jo egentlig knapt nok rukket å bli litt kjent. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men husk at det bare er en måned, og man trenger gjerne litt tid til å opparbeide tillit nok, kanskje særlig om man har mye bagasje fra tidligere forhold. Gi følelser og tillit litt rom for å vokse. 

Når det er sagt, så bør han jo kunne overvinne usikkerheten når det har gått ennå en stund til. Hvis han fremdeles er like usikker etter en 2-3 måneder til, så er det helt innafor å revurdere det. Etter mange måneder sammen så bør man i mye større grad vite om man vil satse på noen eller ikke. Om man fortsatt er usikker da så handler det mest sannsynlig om at han ikke har sterke nok følelser for deg, og/eller at han ikke er emosjonelt moden nok ennå til å satse på et nytt forhold. 

Anonymkode: c4119...bb8

[OnFire]

3 timer siden, Myrmel skrev:

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger å ventilere litt. Kanskje få noen innspill?

Har blitt kjent  med en mann og vi har snakket og møttes i en måneds tid. Vi er begge godt voksne mennesker med havarerte ekteskap bak oss. Helt fra starten har det vært klarhet fra begge at vi er ute etter noe seriøst, og vi klaffer veldig godt på alle måter. Vi snakker mye om levde liv, håp og drømmer, redsler og savn, og om en eventuell fremtid sammen. Ingen av oss holder det hemmelig for våre nærmeste at vi har noe på gang, og jeg har møtt noen av hans nærmeste. Jeg er forelska, og har sagt det til ham. Han er også det, men likevel  er han avventende og usikke på om dette vil vare, sier han. Blant annet pga våre livssituasjoner med barn og aldersforskjell.

Jeg føler meg usikker, for hva betyr det egentlig? Er jeg inne til veiing nå, om jeg kan oppfylle alle hans kriterier i en drømmekvinne? Og hvor lenge er det vanlig at menn vakler? Jeg har spurt rett ut om han virkelig er usikker, eller om dette bare er noe han sier for å holde meg på gress. Dette nekter han for, og sier han ikke leker med andre mennesker. På en måte tror jeg jo på ham, men ofte tar usikkerheten overhånd og jeg lar meg selv plages. 

Trøstende ord, erfaringer og råd tas i mot med takk 😊

Ikke gjør det.

[Myrmel]

2 timer siden, OnFire skrev:

Ikke gjør det.

Ja... kanskje ikke. Men hvorfor? 

[OnFire]

7 timer siden, Myrmel skrev:

Ja... kanskje ikke. Men hvorfor? 

Jeg mente at du ikke bør være så direkte/konfronterende, vet ikke om det var lett å fange opp med en så kort kommentar. 

Endret 30. november 2019 av OnFire

[jabx]

Aldersforskjell?

[AnonymBruker]

La tiden gå litt. Det å blir kjærester i voksen alder (etter skilsmisse) er mye vanskeligere enn når man er ung. Det er barn, huslån, ekser, tunge dager kanskje, gamle foreldre, jobben osv som kan føles som mye å håndtere, og da trenger noen mye tid før de klarer å se en kjæreste i dette. Ikke mas på han, hold kontakten, møt hverandre, vær blid og grei. Om en måned eller tre, ser du kanskje bildet klarere....

 

Anonymkode: 4298f...f13

[Myrmel]

Takk for råd og tilbakemeldinger. Flere av dere sier det som jeg selv også tenker mesteparten av tiden; stress ned. Jeg får tviholde på KG-mantraet: "når han er intressert så VET du det" 😉

90% av tiden er jeg trygg på at dette fører noensteds, men innimellom sniker tvilen seg inn. En berg- og dalbane av håp og tvil og masse sommerfugler i magen! Og slik skal det jo være i begynnelsen, dette går bare litt saktere enn hva jeg husker fra ungdommen. 

[AnonymBruker]

Han er usikker på om dere er ment å vare. Du må selv velge om du vil vente og se om han blir klar for at dere skal være sammen. 

Jeg ville ikke ventet, etter en måned og så åpne som du sier dere er så burde han vite. Jeg tenker at han syns dere er en god match "på papiret", men usikker på om dere vil fungere i virkeligheten. At du er en type kvinne som man burde satse på, men han har ikke de rette følelsene enda og håper at de skal dukke opp.  

Anonymkode: 5aa7e...929