Viviann Skrevet 28. november 2019 #1 Skrevet 28. november 2019 Er det noen som sliter med generalisert angst her? Jeg har det og jeg er så redd og engstelig hele tiden. Jeg er aldri trygg.
Gjest ana0603 Skrevet 28. november 2019 #2 Skrevet 28. november 2019 Aktivitet er det som hjelper mest med angst og stress
Missbehave Skrevet 28. november 2019 #3 Skrevet 28. november 2019 Ja. Jeg er kun trygg innenfor husets fire vegger, men har alltid bekymringer for det ene og det andre. Holder på med noe hele tiden. Håndarbeid, DIY-prosjekter, gaming, spiller gitar, tegner, maler, syr klær til barnet mitt osv. Det hjelper litt mot overtenkingen.
AnonymBruker Skrevet 29. november 2019 #4 Skrevet 29. november 2019 Ja jeg har det nesten alltid. Det å kjenne at kroppen er avslappet, uten anspent mage og bryst er noe jeg sjelden opplever. I perioder jeg har vært borte fra jobb mer enn to uker går det vekk. Jeg tåler bare ikke det stresset og det sosiale hverdagen krever. Anonymkode: 6419c...840
AnonymBruker Skrevet 29. november 2019 #5 Skrevet 29. november 2019 Ja, jeg fikk den diagnosen for mange år siden nå. Bruker ikke medisiner for det i det daglige lenger, fordi jeg orker ikke bivirkningene (avflating av alle følelser, vektøkning). Så jeg takler følelsene slik de er, og med årene har jeg vel på sett og vis lært meg å takle dem når de kommer. Avlede tankene med noe annet, si til meg selv gjentatte ganger når det føles som verst at "Husk, det er sykdommen som snakker! Det går over!" Det hjelper faktisk, å minne seg selv på at det er ikke mitt ordentlige jeg, det er sykdommen som prater og får meg til å føle sånn. Og det går over. Det kommer i bølgedaler. Jeg får Sobril av legen til nødstilfeller, men det er ikke noe jeg kan ta hver dag. Kanskje en gang i uka eller noe sånn, når det er som verst. F.eks. fikk jeg et skikkelig angstanfall i sengen, rett etter at jeg hadde lagt mer, for noen uker siden. Det slo til så kraftig at jeg kjente jeg fikk et trykk over brystet og ikke fikk puste liggende. Måtte sitte oppreist i sengen for å få puste mens det pågikk. Hjertet galopperte og hele kroppen var i alarmberedskap, redd for noe, noe jeg ikke vet hva er. Da tok jeg en Sobril, før jeg la meg igjen, og satt oppreist i sengen til den begynte å virke. Er uføretrygdet og har vært det siden 2006. Iflg legen som ga meg diagnosen, er det noe som varer livet ut. Anonymkode: ea2d0...5db 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå