Selvmord

[AnonymBruker]

Jeg har blitt avsluttet hos DPS for ikke så lenge siden. I avlutningsamtalen var jeg ikke forberdt på at dette skulle være avslutningen da denne informasjonen ikke ble formidlet til meg i forkant. De mente jeg ikke hadde nyttiggjort meg behandlingen i den graden de hadde forventet, og at bedringen gikk for sakte. Nå er jeg diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse og moderat depresjon. PTSD-diagnosen er fjernet, noe jeg er uenig med da jeg er veldig skvetten, redd og har mye flashbacks. Etter avslutningen føler jeg meg avvist. Dette er en følelse jeg har hatt hele livet ettersom jeg har blitt mobbet gjennom hele barneskolen, utstøtt fra vennene mine på videregående og utsatt for seksuelle overgrep. Har heller aldri hatt et forhold da jeg stort sett har blitt avvist etter sex. Har konstante selvmordstanker, og har startet planleggingen av mitt eget selvmord. Det føles ikke ut som noen vil hjelpe meg, og at jeg bare igjen kommer til å bli avvist. Dette har jeg ikke kapasitet til å håndtere lengre. Dette er mitt siste håp om at noen skal se meg, og ta kontakt med meg og vise omsorg. Jeg regner med at det ikke skjer så har allerede satt dato for når jeg skal avslutte livet mitt. Har allerede begynte å kvitte meg med ting, og skrive testament. 

Anonymkode: f8aaf...83c

[AnonymBruker]

Ta kontakt med mental helse på nr 116 123.

Jeg hører ropet ditt om hjelp, selvmordstanker er kun et øyeblikksbilde og selvmord gir ingen løsning som sådan.

Ring det døgnåpne nr over. Jeg håper du kan få hjelp. All erfaring tilsiet at innlegget blir slettet når moderatorene er her, så dessverre kan jeg ikke bidra med mer.

Anonymkode: faf2f...818

[Helene]

For det første, du ønsker ikke ta livet ditt. Du vil ha hjelp. Det er en fantastisk egenskap. Tenk på alt du kan oppleve her i livet. Hvis du bare kommer deg over denne tunge baugen. 

[AnonymBruker]

Det finnes ingen løsning, jeg kommer bare til å bli avvist på nytt. Alle vil få det bedre om jeg forsvinner. 

Anonymkode: f8aaf...83c

[Gjest Familytree]

Hei hvordan går det? Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

24

Anonymkode: f8aaf...83c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner deg ikke, men jeg bryr meg 💓 Vær så snill og snakk med noen om hvordan du har det, du vil bli tatt seriøst.

Anonymkode: fc138...d26

[AnonymBruker]

Hva om du begynner å leve for deg selv å drit i behandlings behov, ta tilbake livet ditt å finn noe som gir deg mening å glede.

er du glad i dyr? Hva med hester? Liker du å bake? Gå en tur i skogen. 

Jeg har vært der du er akkurat nå, så jeg vet hva du går igjennom, jeg måtte bare tenke at helvete heller dette er mitt liv å jeg skal gjøre det beste med det lille jeg har.  

Hester har blitt min redning. 

 

Anonymkode: 12553...af8

[AnonymBruker]

Det virker som ingen her forstår problematikken min. Jeg har et behandlingsbehov, men møtes med stengt dør i helsevesenet. Tror dere jeg går til behandling fordi jeg vil?! Det er jo fordi jeg har det så fælt med meg selv at jeg har problemer med å ivareta både jobb og studier. Sannsynligvis kommer jeg til å bli sykemeldt fra begge på grunn av manglende behandling. NÅ VIL JEG FAKTISK BARE DØ. INGEN BRYR SEG OM MEG. 

Anonymkode: f8aaf...83c

[Gjest Familytree]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

24

Anonymkode: f8aaf...83c

Hi jeg er 21. Jeg forstår at dette er en veldig vanskelig tid for deg, føler meg stadig avvist. Hjemme og på vgs har jeg følt dette. Jeg vet at dette er ikke 50% i forhold til det du har levd engang, vil du snakke om dette? Jeg er interessert i å høre hva du har å si. Takk for svar og klem til deg😊

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere meg til det du skriver. Jeg har også blitt avvist av det offentlige psykiatriske hjelpetilbudet fordi jeg er så dårlig at jeg ikke har en rask nok fremgang og ikke nyttiggjør meg av behandlingen tilstrekkelig. Heldigvis følges jeg opp av en privatpraktiserende psykiater med avtale som ikke har gitt meg opp enda, selv om jeg har vært redd for det flere ganger. Kanskje dette hadde vært noe for deg? Det du må gjøre først er å ta kontakt med fastlegen, så skriver legen en henvisning til privatpraktiserende psykolog eller psykiater med avtale. Vær obs på at det kan ta litt tid før du får time, men da får du bare benytte deg av fastlegen i mellomtiden. Hvis det er akutt kan du ta kontakt med legevakt, så kan de vurdere eventuell akuttinnleggelse. 

Jeg ser veldig godt at du ønsker å få hjelp, men du blir gitt opp fordi du ikke passer inn i det standardiserte bilde av en pasient. I stedet for å avslutte behandlingen med en pasient på grunn av manglende fremgang bør behandler forsøke ut andre behandlingsmetoder. 

Jeg føler veldig med deg, og håper du blir like heldig og får en avtalespesialist som kan hjelpe deg uten det jaget om å bli umiddelbart bedre. Det er ikke realistisk for alle. 

Anonymkode: 83a3a...0c7

[AnonymBruker]

Ta kontakt med fastlegen din. Som AB over skriver, hør om du kan få time hos en privatpraktiserende med avtale. Kanskje du kan få støttesamtaler med sykepleier i kommunen eller gå jevnlig til fastlegen mens du venter på å komme til. DPS er ikke eneste muligheten for å få hjelp. Ikke gi opp ennå. 

Anonymkode: 3f2e1...de9

[Perelandra]

Kjære trådstarter! 

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi vi ikke tillater at man skriver om selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.