Asperger og livsmot

[AnonymBruker]

Er det vanlig at de som har asperger er lei av livet?

Anonymkode: 8ead5...27e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det vanlig at de som har asperger er lei av livet?

Anonymkode: 8ead5...27e

Jeg tror ikke dette er forbeholdt de med As. Mange vanlige mennesker er også lei livet.

Anonymkode: c15f6...e4b

[mellomtomater67]

alle mennesker kan være lei av livet. er det selv og har ikke asperger eller noen andre diagnoser/sykdommer.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, mellomtomater67 said:

alle mennesker kan være lei av livet. er det selv og har ikke asperger eller noen andre diagnoser/sykdommer.

Men er det vanligere for aspergerere?

Anonymkode: 8ead5...27e

[snoren]

jeg har ikke asbergers, så vidt meg bekjent og jeg er jævla lei livet til tider

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er det vanligere for aspergerere?

Anonymkode: 8ead5...27e

Tvilsomt. Det finnes da mange andre diagnoser også. 

Anonymkode: c15f6...e4b

[AnonymBruker]

Mange med Asperger kjenner på en slags tomhet og av å ikke finne sin plass i samfunnet, noe som igjen kan føre til at man føler seg lei av livet. Spesielt hvis man har tilleggsdiagnoser som ikke er uvanlig ved Asperger. Det betyr ikke at alle er lei av livet eller at man ikke kan klare å endre på det hvis man føler det slik. 

Anonymkode: e837c...3a7

[AnonymBruker]

Mange med aspergers sliter med depresjoner. 

Anonymkode: 230d1...0cd

[AnonymBruker]

Min sønn med as er ikke lei av livet og sliter ikke med depresjoner, men jeg som mor er veldig offansiv og krydrer livet med glede hele veien.

Han kan derimot føle sinne fordi han ofte blir sosialt eksludert, men vi snakker om det og, reflekterer og finner løsninger sammen.

Tror alle kan bli lei av livet, kan bare forestille meg hvor tøft det er å være utenfor hele tide, sliten med sosiale koder og bli ekskludert. Det behøver ikke være slik, det kommer også an på nettverket rundt deg.

 

Anonymkode: d22b5...33d

[AnonymBruker]

Ja,  når man sliter veldig sosialt og hverken har jobb eller barn, og gamle foreldre dør. Så blir man veldig ensom.

Anonymkode: 18c4a...6c8

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn med as er ikke lei av livet og sliter ikke med depresjoner, men jeg som mor er veldig offansiv og krydrer livet med glede hele veien.

Han kan derimot føle sinne fordi han ofte blir sosialt eksludert, men vi snakker om det og, reflekterer og finner løsninger sammen.

Tror alle kan bli lei av livet, kan bare forestille meg hvor tøft det er å være utenfor hele tide, sliten med sosiale koder og bli ekskludert. Det behøver ikke være slik, det kommer også an på nettverket rundt deg.

 

Anonymkode: d22b5...33d

Det er fryktelig slitsomt å være eksludert og på utsiden hele tiden. Uansett hvor hardt man prøver. Er der selv og det er en smerte som ikke kan sammenlignes med noe. Har forresten ikke noen diagnoser bortsett fra depresjon og angst. Sliter heller ikke med disse sosiale kodene. Er jo egentlig oppegående og er heldig med den jeg er. Men sliter uansett og får ikke til ting og detter på utsiden hele tiden og de andre slipper lett taket i meg. Vet ikke hva kjærlighet og samarbeid er. Eller å være likestilt.

Anonymkode: f1bd9...0ca

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja,  når man sliter veldig sosialt og hverken har jobb eller barn, og gamle foreldre dør. Så blir man veldig ensom.

Anonymkode: 18c4a...6c8

Ja, det er trist.

Anonymkode: 8ead5...27e

[AnonymBruker]

Har det supert med spill og hobbyer, så absolutt ikke. Tror livet er lettere for meg enn mange andre 😺

Anonymkode: bebb3...305

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det supert med spill og hobbyer, så absolutt ikke. Tror livet er lettere for meg enn mange andre 😺

Anonymkode: bebb3...305

Ja,  hvis man ikke har ambisjoner om karriere og familie.

Anonymkode: 18c4a...6c8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja,  hvis man ikke har ambisjoner om karriere og familie.

Anonymkode: 18c4a...6c8

Det finnes mer enn 1 måte å være glad og lykkelig på 😺

Anonymkode: bebb3...305

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja,  hvis man ikke har ambisjoner om karriere og familie.

Anonymkode: 18c4a...6c8

Enkelte med aspergers klarer jo begge deler. 

Selv har jeg aspergers og klarerer ingen av delene. Men har fortsatt livsmot. Skulle gjerne hatt karriere, kone og barn, men det blir for mye for meg. 

Tenker man må fokusere på hva man har. Pga velferdsstaten så klarer jeg meg materielt. Pga internett så får jeg  mye underholdning. Prøver også å gi litt tilbake. Min mormor er på sykehjem og prøver å besøke henne så ofte jeg kan for å holde henne med selskap. Det liker hun og det er også bra for min psyke at jeg kan hjelpe andre med å føle seg bedre. Har også hjulpet enkelte naboer med lekser i de fagene jeg behersker. Synes det er fint å kunne bidra. 

 

Anonymkode: 230d1...0cd

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Det finnes mer enn 1 måte å være glad og lykkelig på 😺

Anonymkode: bebb3...305

Enig og tror det er viktig å huske på!

Anonymkode: 230d1...0cd

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja,  hvis man ikke har ambisjoner om karriere og familie.

Anonymkode: 18c4a...6c8

Ser den, tror alle egentlig synes livet suger om de ikke har karriere eller egen familie. Synd forventningene om disse tingene er så sterkt i dagens samfunn. Livet er jo så mye mer, men alle henger seg opp i huskjøp, babylaging, en partner og karriere. Og da er det ikke så lett når man havner på utsiden, fordi når man søker seg til sosiale settinger og surfer på nettet, blir man alltid ledet til sånne ting. Er ikke noe vits i å skaffe seg venner, da jeg har mistet vennene mine pga de aldri har tid til å sende en melding engang, driter alltid i meg så fort de får dame/type. Også blir jeg aldri inkludert når folk får barn osv. Jeg blir alltid droppet når livet blir alvorlig og de får det bra. Når de mister alt dette kommer de tilbake for å ha meg som klagemur/ tidsfordriv. Har bare lært at forhold er midlertidig, og at du aldri slipper inn og er viktig for noen. 

Anonymkode: f1bd9...0ca

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser den, tror alle egentlig synes livet suger om de ikke har karriere eller egen familie. Synd forventningene om disse tingene er så sterkt i dagens samfunn. Livet er jo så mye mer, men alle henger seg opp i huskjøp, babylaging, en partner og karriere. Og da er det ikke så lett når man havner på utsiden, fordi når man søker seg til sosiale settinger og surfer på nettet, blir man alltid ledet til sånne ting. Er ikke noe vits i å skaffe seg venner, da jeg har mistet vennene mine pga de aldri har tid til å sende en melding engang, driter alltid i meg så fort de får dame/type. Også blir jeg aldri inkludert når folk får barn osv. Jeg blir alltid droppet når livet blir alvorlig og de får det bra. Når de mister alt dette kommer de tilbake for å ha meg som klagemur/ tidsfordriv. Har bare lært at forhold er midlertidig, og at du aldri slipper inn og er viktig for noen. 

Anonymkode: f1bd9...0ca

Les innleggene fra alle ulykkelige mødrene inne her da. Å få barn er ikke en dans på roser.

Anonymkode: c15f6...e4b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fryktelig slitsomt å være eksludert og på utsiden hele tiden. Uansett hvor hardt man prøver. Er der selv og det er en smerte som ikke kan sammenlignes med noe. Har forresten ikke noen diagnoser bortsett fra depresjon og angst. Sliter heller ikke med disse sosiale kodene. Er jo egentlig oppegående og er heldig med den jeg er. Men sliter uansett og får ikke til ting og detter på utsiden hele tiden og de andre slipper lett taket i meg. Vet ikke hva kjærlighet og samarbeid er. Eller å være likestilt.

Anonymkode: f1bd9...0ca

Det finnes måter å løse ting på, hvis du ikke sliter med sosiale koder, hva med å prøve å endre ting?

Anonymkode: d22b5...33d