Ikke fysisk helse men psykisk

[AnonymBruker]

Hei. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger jeg føler meg utpumpa, utkjørt, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Mest lyst å bare dra langt vekk på ubestemt tid. Enda jeg vet jeg har en samboer som elsker meg, et barn som trenger meg, en hund som trenger meg og alt det greiene der, så føler jeg meg elendig. Føler at jeg ikke duger til en dritt. At jeg bare er til besvær for alt og alle. Kanskje alle hadde hatt det bedre uten at jeg var her. Har egentlig kjent på dette en stund men har vel egentlig håpet at det ville gå over av seg selv. Men de gjør det desverre ikke nå søker jeg råd til hva jeg kan gjøre. Medesiner er prøvd før men da blir jeg bare avflatet blir verken glad eller lei meg. Og de følelsene trenger jeg å ha mtp barnet jeg trenger å kunne føle at jeg kan gi han ekte smil og ekte klemmer. Det kan jeg ikke med medesiner. 

Anonymkode: 93729...c55

[AnonymBruker]

Trist at du har det sånn. Kanskje du kan få samtaleterapi? 

Jeg vet ikke jeg. Har det fryktelig tøft selv og kom akkurat hjem til meg selv etter opphold på akuttpsykiatrisk. Så er vel ikke den beste til å gi oppmuntrende råd. 

Anonymkode: a71a2...430

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Det er helt forferdelig å ha det sånn når man har barn og dyr som er avhengig av en.

Psykolog har vært en god og trygg støtte for meg.

Innleggelse når det er som verst. Vet ikke om du har vært innlagt før, men det er utrolig godt når man er der du er nå. Stigma skal du ikke bry deg om, kloke mennesker forstår! Hvem som helst kan trenge hjelp i perioder i livet.

ECT(strømbehandling) fungerer veldig godt for mange (meg inkludert) som er deprimerte. Da slipper du også medisiner.

Du må uansett starte med fastlegen og kanskje en sykemelding.

Håper at du snart får det bedre ❤

Anonymkode: 90ef9...a6a

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, livet er så utrolig vanskelig nå, å jeg angrer på at jeg fikk barn, er en forferdelig ting å si men det er slik jeg føler det. 

Jeg går til psykolog å får hjelp der, de vil jeg skal legges inn men med barn så er ikke det så enkelt. Håper du har tatt kontakt med legen eller får oppfølging av lege eller psykolog så du slipper å gå med dette alene. 

Få samboeren din til å ta det meste for en stund, har du mulighet til å reise vekk for ei helg eller uke? 

Anonymkode: cb157...b44

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det på samme måte, livet er så utrolig vanskelig nå, å jeg angrer på at jeg fikk barn, er en forferdelig ting å si men det er slik jeg føler det. 

Jeg går til psykolog å får hjelp der, de vil jeg skal legges inn men med barn så er ikke det så enkelt. Håper du har tatt kontakt med legen eller får oppfølging av lege eller psykolog så du slipper å gå med dette alene. 

Få samboeren din til å ta det meste for en stund, har du mulighet til å reise vekk for ei helg eller uke? 

Anonymkode: cb157...b44

Vet hvordan det er å angre på barn. Jeg er så glad i mine, men jeg er ikke i stand til å være den de trenger. De har ikke bodd hos meg på snart tre år. Bare samvær...Hater sykdommene mine...

Anonymkode: a71a2...430