Legging av store barn

[AnonymBruker]

Jeg ligger med sønnen min til han sover godt. Har alltid gjort det. Synes det er en god måte å avslutte dagen på. Jeg synger for han, eller forteller ett eventyr, leser litt eller bare snakker. Han sovner trygt og godt, og alle er fornøyd. Det er ikke en uvane spør du meg. 

Anonymkode: e6acd...204

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å ha barn, kveldene går mye til legging, ihvertfall om man har flere. Er noe helt annet å PASSE andres  barn for en kveld og å bruke tiden man har med sine egne barn, noe du hadde skjønt hvis du hadde hatt egne barn. La pappaen ha sin tid med barnet sitt. Enten legger du opp til enda en negativ stemordiskusjon her eller så eier du jo minus forståelse for behovene som små barn har, for en seksåring er fortsatt ganske liten. Høres fryktelig stusslig og leit ut å bare følge barnet inn, si natta og gå ut igjen.

Hva er egentlig problemet her? At seksåringen trenger å ha noen hos seg under legging, eller at du mister tid med kjæresten?

Anonymkode: 339e2...eea

Nei, det er nødvendigvis ikke sånn det er å ha barn. Det er slik man har VALGT å gjøre det. Det valget kan føles riktig for noen, og feil for andre. Jeg har selv to barn, og eldstemann har alltid vært lett å legge. Han er A-menneske, og sovner når hodet treffer puta. Han la seg kl 19 hver kveld helt frem til han begynte på skolen, og nå som tiåring legger han seg (og sovner) innen kl 21. Så nei, hele kvelden går ikke til legging. Lillesøsteren hans har det vært mer utfordringer med, da hun som baby absolutt ikke var interessert i å sovne alene. Så ja, jeg lå med henne i hennes seng til hun sovnet. Så lå jeg der og duppet og halvsov selv, kl 19 på kvelden. Ikke veldig greit for min del: hendte at jeg sovnet, våknet litt senere, og slet med å sovne senere på kvelden. Så vi fikk etterhvert avvent denne innsovningsrutinen hennes, og innen hun var to år la hun seg like greit som sin bror. Fortsatt bruker hun tid på å sovne (hun er nå åtte), men legger seg fint om kvelden, og sovner innen kl 21. Noen ganger kan jeg kose med barna lenge om kvelden, f eks en halvtime, men passer på at de sover til kl 21. De har ikke godt av å ligge våkne utover kvelden, og jeg vil ha tid med mannen min før vi legger oss. Vi har vært på nippet til å separere oss tidligere, og ser hvor viktig det er å prioritere et par timer sammen på kvelden. Mister man kjærestetiden, så mister man litt av fundamentet familien er bygget på...

Anonymkode: a3acf...a65

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Sånne uvaner gidder ikke nei. Sønnen min har sovet i egen seng siden dag 1,vi har gode vaner så vi har selvsagt aldri begynt å bortskjemme barnet med dumme uvaner som å ligge med barnet for å få han til å sove. Han har lært å finne søvnen selv.

Anonymkode: 6e63e...a8f

😂😂

Sann gikk det med våres frem til han fikk skikkelig natteskrekk når han var 7 og som god, omsorgsfulle foreldre dekket vi behovet hans og satt med han til han hadde sovnet. Gjørt dette i ca 1 år så begynt han å si at vi måte ikke gjøre det noe mer og nå er han en veldig selvstendig trygg tenåring.  Bortskjemt lol..

Anonymkode: 2bac7...b68

[ss82]

Dette er nok ganske normalt ja. Mannen min har også en tendens til å sovne hos minsten, så han har begynt å ha på en lav alarm på mobilen eller jeg sjekker om han har sovnet hvis det går veldig lang tid.. Høres ut som noe sånt kunne hjulpet dere å få litt mer tid sammen på kvelden. 

[Tellus]

Her er leggingen kvalitetstid med hvert enkelt barn! Bruker tid på å lese, synge, snakke, tulle og tøyse. Går fort 30 min på sengekanten på min snart 6 åring. Men barnet sovner uten meg tilstede. Så her er det ikke vanlig rutine å legge seg inne med barnet til det sovner. 

[AnonymBruker]

Vi leser og prater på senga hver kveld, kiler litt på ryggen, og ofte sovner jeg med barnet. Det er en uting. Fordi barna blir vant til det, og det blir vanskelig å lære de å sovne selv. Nå er barnet snart 9 år, og jeg sliter med å få henne til å sovne selv. 

Anonymkode: 6530a...369

[AnonymBruker]

Det er ikke unormalt. Og spesielt ikke i en skilsmissefamilie. Barna trenger ofte litt ekstra trygghet pga situasjonen, så jeg ville sett bort fra alt som er normalt i vanlige familier her. Det avhenger også av hvor mye barnet er hos faren osv. Det vil helt sikkert gå seg til etter hvert.

Anonymkode: 9f9ba...d63

[Kuleku]

Vi har aldri gjort det med vårt barn fordi det ikke har vært behov for det. Vi har lest, pratet og hatt en koselig stund men hun har sovnet alene. Om hun hadde hatt behov for at vi sovnet med henne så hadde vi gjort det. Det viktigste er at barnet føler trygghet.