AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #1 Del Skrevet 17. november 2019 Hva var grunnen, og har livet blitt bedre etterpå? Anonymkode: ed2fb...52e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 17. november 2019 #2 Del Skrevet 17. november 2019 Kuttet kontakt med min far, grunn psykisk og fysisk mishandling i barndommen. Ja livet er bedre angrer ikke ett sekund. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #3 Del Skrevet 17. november 2019 Kuttet ut kontakten fordi min bakgrunn er muslimsk og jeg orket ikke å leve etter muslimske regler. Livet er mye bedre nå. Anonymkode: 24c66...d7c 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #4 Del Skrevet 17. november 2019 Jeg kuttet mer eller mindre ut moren min (og storesøsteren min) når jeg flyttet ut det året jeg fylte seksten år. Da var det ekstremt lite kontakt med moren min frem til hun døde, og søsteren min har jeg selvfølgelig null og niks kontakt med i dag. Overhodet ingen peiling på hvor hun er, hva hun holder på med, og har heller ingen interesse av å finne det ut... Anonymkode: 4650a...df5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #5 Del Skrevet 17. november 2019 Kuttet kontakten da min far valgte ny dame og alkoholen over meg og jeg måtte sette grenser for meg selv. Anonymkode: 5f782...dc1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #6 Del Skrevet 17. november 2019 Kuttet ut mamma da jeg ble 18 år og slapp samvær. Rus, vold og omsorgssvikt i barndommen. Flyttet i fosterhjem da jeg var 9 år. Anonymkode: 625c7...b20 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #7 Del Skrevet 17. november 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kuttet kontakten da min far valgte ny dame og alkoholen over meg og jeg måtte sette grenser for meg selv. Anonymkode: 5f782...dc1 Har for øvrig valgt å begrense kontakten med min mor og mine søsken da de ikke respekterer mine grenser og på mange måter tråkker på meg og mitt. Det jeg gjør kritiseres alltid, det er sjelden noe positivt å høre. De tapper rett og slett min energi, og hadde det ikke vært for barna mine så ville jeg ha avsluttet kontakten også med disse. Vi sees ca 3 ganger i året nå, det holder i massevis. Anonymkode: 5f782...dc1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #8 Del Skrevet 17. november 2019 Ts her. Sender en god klem til dere alle ❤️ Jeg spør fordi jeg har et usunt elsk/hat forhold til moren min. Jeg ser at hun ikke prioriterer meg og setter mine halvsøsken mye høyere enn meg, noe hun har gjort helt siden de ble til. Det er ikke snakk om vanlig søsken sjalusi her, det er stor forskjellsbehandling, som er svært sårende. Hun får meg til å føle meg mindre verdt i perioder. Samtidig som vi er veldig like, har det koselig og fint sammen når det ikke er dårlig stemning.. men nå er det lite av det. Jeg vil kutte kontakten nå, men det er så vanskelig. Jeg er fysisk og psykisk syk, og da trenger man god støtte. Men det får jeg ikke fra henne nå uansett... Og når jeg får barn så kommer han ikke til å ha besteforeldre da. Uff... jeg vet ikke hvordan jeg skal greie det. Burde jeg kontakte en psykolog? Eller må jeg bare ta denne avgjørelsen selv? Anonymkode: ed2fb...52e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #9 Del Skrevet 17. november 2019 Kuttet ut kontakt med mor. Utrolig mye fysisk vold, og psykisk terror, mobbing, sultet meg pga hennes subjektive mening om at jeg er tjukk til tross jeg var mellom undervektig og normalvektig BMI, isolerte meg fra venner/hobby. Verste sorten av narsissistisk personlighetsforstyrrelse har jeg aldri sett. Forsøkt å få både meg og mine søsken til å bo hos henne i voksen alder (for kontroll, vi forsvant fra hennes klør mot hennes vilje), manipulerer og er aggressiv. Unner ingen å oppleve slik forferdelighet og er kjæleglad for å endelig være fri og starte livet mitt. Anonymkode: 4c65f...edc 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #10 Del Skrevet 17. november 2019 De jeg kjenner som har brutt all kontakt har gjort det ved hjelp av politiet. For å overleve. Anonymkode: 13231...3e9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #11 Del Skrevet 17. november 2019 Jeg kuttet kontakt med faren min når han gikk fra mamma og oss og flyttet rett inn til en annen dame. Han behandlet mamma utrolig stygt på slutten og etterpå. Det tilgir oss søsken han aldri for. Mamma tok livet sitt for tre år siden så nå har vi bare hverandre. Aner ikke om pappa lever eller er død, og igrunn bryr jeg meg ikke heller. Han er bare søppel. Anonymkode: ff23e...493 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #12 Del Skrevet 17. november 2019 Kuttet kontakten med faren min. Han behandlet meg skikkelig stygt da han fikk ny samboer og stebarn. Hadde ikke tid til meg lengre da. Så etter mye sorg og smerte, kuttet jeg han ut. Og jeg har fått det mye bedre i ettertid. Anonymkode: 08f59...849 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #13 Del Skrevet 17. november 2019 51 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Sender en god klem til dere alle ❤️ Jeg spør fordi jeg har et usunt elsk/hat forhold til moren min. Jeg ser at hun ikke prioriterer meg og setter mine halvsøsken mye høyere enn meg, noe hun har gjort helt siden de ble til. Det er ikke snakk om vanlig søsken sjalusi her, det er stor forskjellsbehandling, som er svært sårende. Hun får meg til å føle meg mindre verdt i perioder. Samtidig som vi er veldig like, har det koselig og fint sammen når det ikke er dårlig stemning.. men nå er det lite av det. Jeg vil kutte kontakten nå, men det er så vanskelig. Jeg er fysisk og psykisk syk, og da trenger man god støtte. Men det får jeg ikke fra henne nå uansett... Og når jeg får barn så kommer han ikke til å ha besteforeldre da. Uff... jeg vet ikke hvordan jeg skal greie det. Burde jeg kontakte en psykolog? Eller må jeg bare ta denne avgjørelsen selv? Anonymkode: ed2fb...52e Kontakt psykolog du, kan være godt for deg. Lykke til Anonymkode: 08f59...849 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #14 Del Skrevet 17. november 2019 Jeg kan anbefale deg å få snakket med noen (eks psykolog), forklare din side av saken, for så å invitere din mor til en samtale dersom dere ser det som 'hjelp' eller 'nødvendig' for din avgjørelse. Anonymkode: b3234...b40 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå