Sønnen vil sove hos oss

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg og mannen kjøpte to dobbeltsenger som de slo sammen, slik at alle tre ungene hadde muligheten til å sove der om de trengte det. Ikke noe unaturlig med det. Før i tiden sov vi alle på samme rom. 

Anonymkode: 9f2a8...6e8

[Gjest WhisperingWind]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg fikk pes da jeg reagerte på en fyr jeg holdt på med, ikke kunne ta telefonen når datteren var på besøk, for de lå i samme seng. Hun var 12!! 

Anonymkode: bc095...994

Så? Er ikke noe unaturlig med at et barn som sjeldent ser pappa ønsker mer nærhet når barnet først har den muligheten,

[PrinsesseNila]

Om et barn kommer inn så er det fordi det er redd, har drømt noe, eller bare har behov for nærhet. Synes ikke at du som voksen mann synes behovet ikke er viktig nok er god nok grunn til å nekte barnet å komme inn. Barnet vil føle seg utrygt og avvist. Om du har problemer med sånt er du kanskje ikke egnet partner for en kvinne med barn.

Det er jo ikke akkurat sånn at barnet vil fortsette med dette for alltid - det vil gå over. Og om moren til barnet synes det er greit at det er sånn frem til det går over så synes jeg ikke du har så mye du skulle ha sagt på det - spesielt siden dere ikke bor sammen. Det er ikke mange år til barnet synes det er flaut å sove med moren. 
 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klart dette er vanlig praksis! Nå er min bare 6, ikke 8, men prinsippet er jo det samme. Kjenner mange 8-9-10-åringer som ofte sover med foreldrene.

Men jeg lover, jeg vet ikke om en eneste over 12 som vil det.

Anonymkode: 905c1...95a

Jeg var 13 siste gangen jeg sov hos mamma og pappa. Brukte å sove der når en av de ikke var hjemme.. hehe ops

Anonymkode: 102fa...8b1

[AnonymBruker]

Jeg har bare lest første side.

Hva om du foreslår madrass på gulvet til han? Da får han komme inn, men sover på madrass.

Anonymkode: 25e2e...499

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg kjempegodt TS og synes det er leit at du får så mye kjeft i tråden. Det er ikke naturlig at en guttunge på 8 år kommer inn i senga for å sove hos mor uten spesiell god grunn. Vitner om at hun syr puter under armene på han og gjør han en bjørnetjeneste. Unger er ikke porselen, han kommer til å bli en drittunge som voksen. 

Hvorfor i alle dager skal ikke du være like viktig som barnet... Hvorfor skal det være forskjell på hvem som trenger mest hensyn og kjærlighet, når man kan gi like mye til begge to. Hadde jeg vært deg hadde jeg gitt beskjed til henne om at du drar hjem og sover alene etter sex på kvelden, frem til ungen har lært seg å sove i egen seng. Han er trossalt 8 år!!! 

Anonymkode: fa742...1ea

[AnonymBruker]

Ser det er flere som har kommentert at det før i tiden var normalt at alle sov sammen. Vel, før i tiden hadde folk i Norge generelt veldig dårlig råd og bodde trangt. Nå har folk flest råd til flere soverom, og det er blitt standarden at barn ligger på egne rom. 50 % av alle ekteskap oppløses, og tallene er enda høyere for "nye familier". Jeg tenker det at barna kommer foran alt er en medvirkende årsak til dette, blant annet ved at foreldre og barn sover sammen. For en ny person som kommer inn i bildet blir det nok veldig utfordrende å sove sammen med andres barn, og ikke få muligheten til kos/sex/voksenprat i sengen med sin kjæreste. Summa summarium går det ut over barna igjen ved at det oppstår flere brudd i deres liv. Jeg synes man skal ta vare på kjærligheten, jeg. 

Anonymkode: f955e...909

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er flere som har kommentert at det før i tiden var normalt at alle sov sammen. Vel, før i tiden hadde folk i Norge generelt veldig dårlig råd og bodde trangt. Nå har folk flest råd til flere soverom, og det er blitt standarden at barn ligger på egne rom. 50 % av alle ekteskap oppløses, og tallene er enda høyere for "nye familier". Jeg tenker det at barna kommer foran alt er en medvirkende årsak til dette, blant annet ved at foreldre og barn sover sammen. For en ny person som kommer inn i bildet blir det nok veldig utfordrende å sove sammen med andres barn, og ikke få muligheten til kos/sex/voksenprat i sengen med sin kjæreste. Summa summarium går det ut over barna igjen ved at det oppstår flere brudd i deres liv. Jeg synes man skal ta vare på kjærligheten, jeg. 

Anonymkode: f955e...909

Til syvende og sist kan man dessverre ikke prioritere ny kjærlighet fremfor den forpliktelsen man tross alt har tatt på seg ved å få barn.

Anonymkode: 971fa...f31

[Kanutte]

Hos oss har ikke barna fått sove sammen med oss etter at de er ferdige med å være baby. Dersom det har vært behov har vi fulgt barnet tilbake og vært der til det har funnet roen/tryggheten på eget rom. Jeg tror dog ikke at jeg hadde gjort det på samme måten om jeg var alene med et barn i hverdagen. Da hadde jeg nok inne orket. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til syvende og sist kan man dessverre ikke prioritere ny kjærlighet fremfor den forpliktelsen man tross alt har tatt på seg ved å få barn.

Anonymkode: 971fa...f31

Det handler ikke om å prioritere verken den ene eller den andre. Selvfølgelig skal barna prioriteres, men det vil ikke si at man skal sette barnas lyster først i alle situasjoner. Ingen kjernefamilier jeg kjenner lar barna sove i samme seng som foreldrene på fast basis, nettopp fordi foreldrene også trenger kjærestetid for å faktisk kunne være gode foreldre. Ingen barn har vondt av å sove i egen seng på eget rom, dersom de lærer at dette er sånn det skal være. 

Anonymkode: f955e...909

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å prioritere verken den ene eller den andre. Selvfølgelig skal barna prioriteres, men det vil ikke si at man skal sette barnas lyster først i alle situasjoner. Ingen kjernefamilier jeg kjenner lar barna sove i samme seng som foreldrene på fast basis, nettopp fordi foreldrene også trenger kjærestetid for å faktisk kunne være gode foreldre. Ingen barn har vondt av å sove i egen seng på eget rom, dersom de lærer at dette er sånn det skal være. 

Anonymkode: f955e...909

I denne saken gjør det det.

Anonymkode: 971fa...f31

[AnonymBruker]

Hvor svake skal vi hours barna vaare? En 8 aaring som ikke kan sove i sin egen seng...

Anonymkode: c88f3...c89

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er flere som har kommentert at det før i tiden var normalt at alle sov sammen. Vel, før i tiden hadde folk i Norge generelt veldig dårlig råd og bodde trangt. Nå har folk flest råd til flere soverom, og det er blitt standarden at barn ligger på egne rom. 50 % av alle ekteskap oppløses, og tallene er enda høyere for "nye familier". Jeg tenker det at barna kommer foran alt er en medvirkende årsak til dette, blant annet ved at foreldre og barn sover sammen. For en ny person som kommer inn i bildet blir det nok veldig utfordrende å sove sammen med andres barn, og ikke få muligheten til kos/sex/voksenprat i sengen med sin kjæreste. Summa summarium går det ut over barna igjen ved at det oppstår flere brudd i deres liv. Jeg synes man skal ta vare på kjærligheten, jeg. 

Anonymkode: f955e...909

Et barn kommer som regel inn på rommet til foreldrene ganske sent på natten, jeg antar at foreldrene kan ha unnagjort sex og voksenprat før den tid. Det klarer i hvert fall jeg og min mann.

Jeg skrev tidligere om at jeg frem til jeg var ti år fikk komme inn på soverommet til moren og stefaren min på natten, og det har ikke ødelagt for kjærligheten deres. De har det like bra, 30 år etter at han kom inn som min stefar. Selv etter syv år hvor jeg kunne komme inn til dem på natten.

Jeg tror folk som elsker hverandre klarer å opprettholde kjærligheten til hverandre, selv om de tar hensyn til barnas behov. 

Anonymkode: 9f2a8...6e8

[regine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg kjempegodt TS og synes det er leit at du får så mye kjeft i tråden. Det er ikke naturlig at en guttunge på 8 år kommer inn i senga for å sove hos mor uten spesiell god grunn. Vitner om at hun syr puter under armene på han og gjør han en bjørnetjeneste. Unger er ikke porselen, han kommer til å bli en drittunge som voksen. 

Anonymkode: fa742...1ea

Dette er vel noe av det dummeste jeg har lest her inne (og det sier MYE!) Mange barn har behov for nærhet om natta, det har ingenting med å sy puter under armene å gjøre. Min 8-åring kom stort sett inn til meg på natta, men er ingen "drittunge" som voksen av den grunn. En selvstendig ung voksen, som er langt mindre avhengig av meg enn mange andre jeg vet av på samme alder. 

Jeg var selv et barn som kom inn til foreldrene mine til jeg var nesten tenåring og lot dermed mine gjøre det samme. Vet nemlig veldig godt hvor viktig det var med den tryggheten å kunne gjøre det. Både jeg og mine egne har likevel aldri hatt problemer med å sove hos venner eller overnatte borte i forbindelse med skoleturer eller andre typer aktiviteter. Ei heller har vi blitt drittsekker eller uselvstendige voksne på noe vis. 

Personlig har jeg aldri forstått behovet for å sykeliggjøre noe som er helt naturlig: barns behov for trygghet, også om natta. At barn - og 8-åringer er jo nettopp det - ikke skal få oppleve trygghet hos foreldrene syns jeg er synd og vitner om at de voksne ikke ser eller ønsker å ta inn over seg, barnas behov. Det er klart at det ikke betyr at man MÅ samsove, men det er ikke noe mindre "naturlig" å gjøre det enn å ikke gjøre det. 

[xinnia]

3 minutter siden, regine skrev:

Dette er vel noe av det dummeste jeg har lest her inne (og det sier MYE!) Mange barn har behov for nærhet om natta, det har ingenting med å sy puter under armene å gjøre. Min 8-åring kom stort sett inn til meg på natta, men er ingen "drittunge" som voksen av den grunn. En selvstendig ung voksen, som er langt mindre avhengig av meg enn mange andre jeg vet av på samme alder. 

Jeg var selv et barn som kom inn til foreldrene mine til jeg var nesten tenåring og lot dermed mine gjøre det samme. Vet nemlig veldig godt hvor viktig det var med den tryggheten å kunne gjøre det. Både jeg og mine egne har likevel aldri hatt problemer med å sove hos venner eller overnatte borte i forbindelse med skoleturer eller andre typer aktiviteter. Ei heller har vi blitt drittsekker eller uselvstendige voksne på noe vis. 

Personlig har jeg aldri forstått behovet for å sykeliggjøre noe som er helt naturlig: barns behov for trygghet, også om natta. At barn - og 8-åringer er jo nettopp det - ikke skal få oppleve trygghet hos foreldrene syns jeg er synd og vitner om at de voksne ikke ser eller ønsker å ta inn over seg, barnas behov. Det er klart at det ikke betyr at man MÅ samsove, men det er ikke noe mindre "naturlig" å gjøre det enn å ikke gjøre det. 

Mine har også blitt selvstendige trygge flotte voksne mennesker, selv om de kom inn i sengen min til de var 10-12 år gml. 

[Gjest Albbas]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ser det er flere som har kommentert at det før i tiden var normalt at alle sov sammen. Vel, før i tiden hadde folk i Norge generelt veldig dårlig råd og bodde trangt. Nå har folk flest råd til flere soverom, og det er blitt standarden at barn ligger på egne rom. 50 % av alle ekteskap oppløses, og tallene er enda høyere for "nye familier". Jeg tenker det at barna kommer foran alt er en medvirkende årsak til dette, blant annet ved at foreldre og barn sover sammen. For en ny person som kommer inn i bildet blir det nok veldig utfordrende å sove sammen med andres barn, og ikke få muligheten til kos/sex/voksenprat i sengen med sin kjæreste. Summa summarium går det ut over barna igjen ved at det oppstår flere brudd i deres liv. Jeg synes man skal ta vare på kjærligheten, jeg. 

Anonymkode: f955e...909

At økonomien vår gjør det mulig med egne soverom gjør det ikke mer riktig. Det gjør det hvertfall ikke mer galt å sove på samme rom hvis man ønsker. Hver familie må finne ut hva som passer seg, og du har absolutt ikke noe som helst statistisk belegg for å hevde at det fører til flere brudd. Det er bare en sammenheng du koker sammen, som mange ikke kjenner seg igjen i. Hvis partene i et forhold derimot er uenige om hvordan soving og oppdragelse skal foregå kan det selvfølgelig skape et problem, men da er problemet på et langt mer overordnet nivå enn fordeling av soverom.. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg kjempegodt TS og synes det er leit at du får så mye kjeft i tråden. Det er ikke naturlig at en guttunge på 8 år kommer inn i senga for å sove hos mor uten spesiell god grunn. Vitner om at hun syr puter under armene på han og gjør han en bjørnetjeneste. Unger er ikke porselen, han kommer til å bli en drittunge som voksen. 

Hvorfor i alle dager skal ikke du være like viktig som barnet... Hvorfor skal det være forskjell på hvem som trenger mest hensyn og kjærlighet, når man kan gi like mye til begge to. Hadde jeg vært deg hadde jeg gitt beskjed til henne om at du drar hjem og sover alene etter sex på kvelden, frem til ungen har lært seg å sove i egen seng. Han er trossalt 8 år!!! 

Anonymkode: fa742...1ea

Hei, Ts her. Takk for innspill. Jeg burde visst bedre enn å poste noe slikt her inne, med tanke på stygge karakteristikker som dukker opp.

 At en mener mor er uheldig som har fått meg inn i livet sier, eller at det bare «handler om å få pult» synes jeg er ganske drøye ting å skrive til meg uten å kjenne mer til den konkrete situasjonen jeg beskriver.

Jeg har et svært godt forhold til denne gutten, og han får alltid lov til å komme inn om morgenen og tilbringe den med oss om han ønsker det. Og som mange her inne later til å ha hoppet over å lese, så har jeg aldri sagt noe på mareritt eller lignende. Men jeg ser at mange her inne kommer med antagelser uten å vite så mye mer enn det jeg har skrevet her, og det blir selvsagt feil. 
Jeg takker for alle gode og konstruktive innlegg, både de som er uenige og de som er enige. 

Anonymkode: b6ec5...8fe