Sønnen vil sove hos oss

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at dette har mor og sønn hatt som vane siden det kanskje har vært bare de to over tid? Men når en går inn i et nytt forhold og sønnen er såpass stor, så burde mor kanskje vurdert at det er på tide å trygge gutten til å sove i sin seng ? Blir jo litt rart å forvente at en ny partner skal synes at det er en naturlig setting. 

Å sove sammen med sine egne foreldre er det ikke så mange som henger seg opp i. Jeg hadde iallefall tenkt at det var noe som var litt privat for mitt barn og meg som mor. Å skjerme hverandre litt er ikke skadelig. 

Anonymkode: f6190...cb2

Men trenger ts å sove i samme seng, om det blir unaturlig for han?
 

Hva er grunnen til at mange har så mye imot at foreldre og barn sover i samme seng? 

Anonymkode: c7bfa...f18

[Aquarius04]

Jeg synes det er ganske spesielt at en åtteåring kommer inn hver natt, eller ofte, når det ikke er snakk om mareritt feks. 
Personlig synes jeg man er for stor da. Mine barn ble avvent med dette i treårsalderen og det har aldri vært noe problem etter det. Det går an å sette grenser uten å være avvisende. 

[AnonymBruker]

Er det fordi du ikke får pult så ofte som du vil?

Anonymkode: 2f5b0...fb7

[xinnia]

13 minutter siden, Aquarius04 skrev:

Jeg synes det er ganske spesielt at en åtteåring kommer inn hver natt, eller ofte, når det ikke er snakk om mareritt feks. 
Personlig synes jeg man er for stor da. Mine barn ble avvent med dette i treårsalderen og det har aldri vært noe problem etter det. Det går an å sette grenser uten å være avvisende. 

Synes det er ganske spesielt at voksne skal sove sammen, mens barna må sove alene, hvorfor det?

Hvorfor skal det være grenser på kjærlighet  og omsorg?

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts er meg altså. Og hadde han kommet gråtende inn så er det fullstendig uproblematisk. Men når han kommer inn og legger seg og sier «åh så koselig», så lurer jeg på motivasjonen, annet enn at han ikke vil ligge hos seg selv. 
 

Anonymkode: b6ec5...8fe

Men hva er din motivasjon for å sove med en annen person da? Om det ikke betyr noe å sove sammen, hvorfor sover du ikke hjemme hos deg selv eller på et annet rom? Mennesker er flokkdyr, vi søker nærhet når vi sover, akkurat på samme måte som alle andre flokkdyr. 

Anonymkode: 09a74...369

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er din motivasjon for å sove med en annen person da? Om det ikke betyr noe å sove sammen, hvorfor sover du ikke hjemme hos deg selv eller på et annet rom? Mennesker er flokkdyr, vi søker nærhet når vi sover, akkurat på samme måte som alle andre flokkdyr. 

Anonymkode: 09a74...369

Så da mener du at det er naturlig og greit at tenåringer også sover sammen med foreldrene sine da eller? Skal barn sove med foreldrene fram til de selv er voksne? Hvor går grensa?

Anonymkode: b6ec5...8fe

[AnonymBruker]

46 minutter siden, xinnia skrev:

Synes det er ganske spesielt at voksne skal sove sammen, mens barna må sove alene, hvorfor det?

Hvorfor skal det være grenser på kjærlighet  og omsorg?

Er det grenser på det fordi om barnet sover i egen seng om natta?

Anonymkode: b6ec5...8fe

[mellomtomater67]

Helt normalt. var selv eldre enn 8, kanskje 10, og kom i sengen til mamma  kjæresten hennes ble litt sur men mamma valgte alltid meg foran han, det er jo sånn det er og bør være. en mor velger alltid barnet sitt. Synes det er teit av deg å reagere på det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da mener du at det er naturlig og greit at tenåringer også sover sammen med foreldrene sine da eller? Skal barn sove med foreldrene fram til de selv er voksne? Hvor går grensa?

Anonymkode: b6ec5...8fe

Ja, hvorfor skulle ikke det være greit? Er soving en seksuell handling eller noe for deg, siden du synes det er feil at tenåringer sover med foreldrene sine? Jeg synes ikke det finnes noen grense, men vis meg den tenåringen som velger å sove sammen med foreldrene sine. Det finnes knapt. Det kommer en tid i livet der barn av seg selv ønsker privatliv.

Anonymkode: 09a74...369

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg Ts. I min verden sover barn på egne rom, og voksne sammen i dobbelseng. Er selv "stemor" (bor ikke sammen enda) til en på 8 år som har for vane å sove sammen med far, og gjør det enda. Vil gjerne snu om denne vanen for det er for meg helt unaturlig. Greit av og til ved sykdom/mareritt og sånn. Men det blir vel kanskje sånn når man er alene med barn? Men tenker man må omstille seg til å bli en vanlig familie når man får kjæreste og samboer. 

Anonymkode: f955e...909

[Gjest Albbas]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi har vært sammen noen år (3), så situasjonen er ikke ny. Jeg har ikke sagt noe før fordi har tenkt at det skulle avta, men det gjør det ikke. Og helt ærlig synes jeg det er spesielt at en gutt på 8 kommer inn så hyppig. 

Anonymkode: b6ec5...8fe

Hvor gammel er du selv da og hvor sjelden sover du med en du er glad i siden du tydeligvis er mindre spesiell enn denne gutten på dette? 

Neida, men joda... Jeg skjønner på en måte tankene dine, men de er ikke rasjonelle eller logiske. Hva i all verden er DIN motivasjon for å sove med denne kvinnen? Og hvorfor er den motivasjonen mer legitim enn sønnens? 

Han kommer ikke til å ligge der når han er 14, jeg lover. 

Snakk med kjæresten din om hvor du kan sove når det skjer. Det er helt greit at du ikke er komfortabel med det. 

[AnonymBruker]

Sønnen min er 8 år og jeg har vært alene med han fra han var 4 år. Han sover vanligvis godt gjennom natten i egen seng, men nå og da våkner han på natten og klarer ikke sovne igjen hos seg selv. Han er da alltid velkommen inn til meg. Hadde jeg hatt en kjæreste som reagerte på det hadde jeg forstått det også, jeg var en periode stemor og synes det etterhvert ble vanskelig med stort barn i sengen (barnet ville heller være nær meg enn faren).

Kan dere ha en madrass på gulvet som barnet kan ligge på på deres rom? Evt om barnet kan få større seng selv slik at moren kan legge seg inn sammen med barnet der i stedet? 

Anonymkode: 37116...7f1

[snoren]

En 8 åring er fortsatt veldig liten, jeg synes du bør akseptere det. Han bor jo ikke hos dere hele tiden.. Hva han føler vet du dessuten ingen ting om, TS, kanskje han egentlig er redd, men leker tøff utad. Barn har mye mer fantasi og de har også vanskeligere for å skille mellom sannhet og fantasi.

Endret 18. november 2019 av snoren

[AnonymBruker]

Når jeg hører slike historier tenker jeg med gru på skilsmissebarn, som opplever at mamma eller pappa får seg ny kjæreste. Tenk hvordan det må oppleves for en unge å føle at han/hun blir nektet å sove sammen med mamma/pappa fordi det plutselig skal sove en fremmed person der... Nå er jeg ikke tilhenger av at steforeldre flytter inn, men det er ikke rart om unger mistrives med å få steforeldre når det plutselig blir såå viktig å få avvent dem fra deres behov for å sove sammen med noen om natten. Ungenes behov bør gå foran til de vokser dette behovet av seg! 

Anonymkode: a1e80...172

[AnonymBruker]

Det ER HELT VANLIG.. så uheldig denne moren er som har fått deg inn i livet. Hvorfor er du der egentlig? Er du der for å forbedre henne og hennes barn og sette regler og nye grenser eller er du der av kjærlighet? Tviler på den siste så. 

Du vil vel bare ha moren og lage nye barn som du synes er til bry. Bonubarnet her er jo tydligvis bare i veien for deg. 

Anonymkode: 66681...353

[AnonymBruker]

Greit han sover i senga med henne når du ikke er der, men veldig unaturlig å ha andres barn i senga, så det bør hun si nei til. 

Anonymkode: 11442...d0f

[xinnia]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg Ts. I min verden sover barn på egne rom, og voksne sammen i dobbelseng. Er selv "stemor" (bor ikke sammen enda) til en på 8 år som har for vane å sove sammen med far, og gjør det enda. Vil gjerne snu om denne vanen for det er for meg helt unaturlig. Greit av og til ved sykdom/mareritt og sånn. Men det blir vel kanskje sånn når man er alene med barn? Men tenker man må omstille seg til å bli en vanlig familie når man får kjæreste og samboer. 

Anonymkode: f955e...909

Hvorfor er det naturlig at  barn skal sove alene, mens voksne skal sove sammen? 

[AnonymBruker]

Denne tråden er jo helt absurd. Er det virkelig like naturlig å ha barn sovende hos seg som mannen sin? Så hvis man har 3 barn må man få en giga seng for alle skal jo få plass. Forøvrig hadde jeg selv et barn som sov hos meg til vi flyttet sammen med det som nå er stefar, tok vel to netter så var han vandt med det. Han har våknet redd på natten en gang siden da. Det trenger virkelig ikke å være et problem. Kan se for meg at mange ekteskap ryker om man ikke får den lille alenetiden på kvelden, den er i alle fall gull verdt for oss(og nei det handler ikke bare om sex som noen ovenfor her påstår).

Anonymkode: 8a2bb...aef

[Gjest Albbas]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne tråden er jo helt absurd. Er det virkelig like naturlig å ha barn sovende hos seg som mannen sin? Så hvis man har 3 barn må man få en giga seng for alle skal jo få plass. Forøvrig hadde jeg selv et barn som sov hos meg til vi flyttet sammen med det som nå er stefar, tok vel to netter så var han vandt med det. Han har våknet redd på natten en gang siden da. Det trenger virkelig ikke å være et problem. Kan se for meg at mange ekteskap ryker om man ikke får den lille alenetiden på kvelden, den er i alle fall gull verdt for oss(og nei det handler ikke bare om sex som noen ovenfor her påstår).

Anonymkode: 8a2bb...aef

Fra naturens side er det veldig naturlig ja. Opplegget med hus og 4 soverom er ikke akkurat noe som stammer fra 10 000 år tilbake. Så NATURLIG er det definitivt! 

Men det er ikke "kulturelt riktig" for alle, fordi vi har beveget oss veldig langt bort fra det som er naturlig. Men barn kjenner i mye større grad etter på hva som er naturlig, enn hva som er kulturelt forventet. Og en mor kjenner nok også bedre på hva som føles naturlig enn en kjæreste uten barn. 

Man må ikke nødvendigvis gjøre det som er naturlig, det er helt greit å gå imot naturen hvis man ønsker det, men det er ingenting galt i å følge naturen på dette punktet heller, hvis man VIL. 

Du tror skilsmisser/samlivsbrudd var vanligere før, og fortsatt er vanligere i kulturer hvor samsoving er vanlig? Tror du virkelig det? Hvis du tenker deg litt om? 

Anbefaler sterkt å lese denne:

http://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/ensom-vs-sosial-s-vn

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Albbas skrev:

Fra naturens side er det veldig naturlig ja. Opplegget med hus og 4 soverom er ikke akkurat noe som stammer fra 10 000 år tilbake. Så NATURLIG er det definitivt! 

Men det er ikke "kulturelt riktig" for alle, fordi vi har beveget oss veldig langt bort fra det som er naturlig. Men barn kjenner i mye større grad etter på hva som er naturlig, enn hva som er kulturelt forventet. Og en mor kjenner nok også bedre på hva som føles naturlig enn en kjæreste uten barn. 

Man må ikke nødvendigvis gjøre det som er naturlig, det er helt greit å gå imot naturen hvis man ønsker det, men det er ingenting galt i å følge naturen på dette punktet heller, hvis man VIL. 

Du tror skilsmisser/samlivsbrudd var vanligere før, og fortsatt er vanligere i kulturer hvor samsoving er vanlig? Tror du virkelig det? Hvis du tenker deg litt om? 

Anbefaler sterkt å lese denne:

http://www.aftenposteninnsikt.no/kulturtrender/ensom-vs-sosial-s-vn

Hvis vi skal begynne å snakke om naturlig, og å gjøre det vi gjorde for flere 1000 år siden kan denne diskusjonen bli morsom. 

Og ang skilsmisser, det er vel ikke akkurat samsoving som vært hovedgrunnene til at dette har forandret seg, man har større frihet ift valg av partner nå grunnet likestilling og økonomisk trygghet. Og hvor du fikk for deg at jeg har kommet med den påstanden om at skilsmisser var vanligere før det aner jeg virkelig ikke. 

Anonymkode: 8a2bb...aef