AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #1 Skrevet 17. november 2019 Jeg og kjæresten er ikke samboere, og hun har en sønn fra et tidligere ekteskap. Av og til overnatter jeg hos henne, og sønnen på 8 år kommer inn på natta og vil gjerne sove i senga sammen med oss. Jeg hadde skjønt om han var syk eller redd, men det har ingenting med det å gjøre, han kommer uansett. Jeg synes han er altfor gammel til å sove sammen med oss når han er åtte år gammel. Når jeg forsøker å ta det opp blir der ofte dårlig stemning og hun sier at hun vil han skal kunne komme til henne med ting. Men er det uforenlig med å sette grenser og si han må sove på eget rom? Innspill? Anonymkode: b6ec5...8fe
Jævla fyllekalas ! Skrevet 17. november 2019 #2 Skrevet 17. november 2019 Helt enig, en 8 år gammel gutt skal sove på eget rom, jeg hadde ikke klart å ha ei slik kjæreste som synes det er greit, og hvertfall ikke når det blir dårlig stemning når du sier ifra 17
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #3 Skrevet 17. november 2019 Barnet mitt kommer alltid først, og da hun var 8 hadde hun fremdeles behov for å komme inn til meg på natten. Om en voksen person hadde mislikt det, hadde vedkommende kunne sove hjemme hos seg selv. Anonymkode: c7bfa...f18 38
Sinsiew Skrevet 17. november 2019 #4 Skrevet 17. november 2019 Jeg gikk ofte inn til mamma for å sove når jeg var 8. Så glad jeg hadde den muligheten(og tryggheten). Å bli avvist ville gjort meg utrygg og usikker. 25
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #5 Skrevet 17. november 2019 Jeg hadde slått opp med mannen min om han var misfornøyd med at min 9-åring kommer inn til oss om nettene av og til. Det er ikke noe som er oppe for diskusjon i det hele tatt. Anonymkode: 09a74...369 24
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #6 Skrevet 17. november 2019 Jeg synes han er for gammel. Når man er 8 år gammel så kan han eventuelt sove inne med moren når kjæresten ikke er der, og så må han sove på eget rom når kjæresten overnatter. Såfremt det ikke er noe galt eller at han er syk, så bør han nå lære seg å sove på eget rom natta gjennom. Min datter var glad i å komme inn til oss, men vi brukte tid på å lære henne å sove i egen seng hele natten, da sover alle best. Når man har passert en viss alder er ungene for gamle til å sove med foreldrene. Når man er 8 og utover blir jeg nesten sjokkert over at voksne lar barna gjøre dette. Anonymkode: b6ec5...8fe 11
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #7 Skrevet 17. november 2019 1 time siden, Sinsiew skrev: Jeg gikk ofte inn til mamma for å sove når jeg var 8. Så glad jeg hadde den muligheten(og tryggheten). Å bli avvist ville gjort meg utrygg og usikker. Det er da forskjell på å avvise og øve på/lære opp til å sove på eget rom natta gjennom? Anonymkode: b6ec5...8fe 7
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #8 Skrevet 17. november 2019 Unger kommer før mann... Anonymkode: 0c4fd...36f 19
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #9 Skrevet 17. november 2019 Det betyr ikke noe hva folk på kg mener. Dette er et forhold mellom mor og sønn. Umulig å vurdere om han trenger det. Kanskje han er utrygg pga skilsmissen. Jeg hadde sparket dama på hue og ræva ut hvis hun ikke hadde forstått at forholdet til sønnen min kommer først. Ikke hans skyld at han er skilsmissebarn. Du kommer i annen rekke! Anonymkode: f4e7b...0cc 20
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #10 Skrevet 17. november 2019 Jeg husker jeg ble avvist noen ganger da jeg prøvde å gå opp til mamma og pappa for å sove der, når jeg hadde våknet om natten av vonde drømmer og mareritt. Jeg var redd og ville ha tryggheten med å sove med trygge voksne. Men nei, dersom det lå en unge der fra før (jeg har tre søsken) i dobbeltsenga deres, så ble neste unge avvist og måtte pent gå og legge seg hos seg selv igjen. Det var ikke lett når man var redd etter mareritt. Husker en gang jeg hadde hatt en så forferdelig drøm at jeg rett og slett ikke våget å gå inn til mitt eget rom igjen, så jeg tigde eldstebroren min om å få sove hos han. Han ble kjempesur og sa nei, pga for smal seng, men jeg tigde om lov til å ligge sammenkrøllet i fotenden av sengen hans og sove der. Fikk til nød lov til det. Enda så ubehagelig det var, var det bedre enn å sove alene. Barn trenger trygghet når de har hatt vonde drømmer. Anonymkode: c8ca7...fcf 19
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #11 Skrevet 17. november 2019 Og jeg er mann —dvs unger kommer før dame! Anonymkode: f4e7b...0cc 6
Sinsiew Skrevet 17. november 2019 #12 Skrevet 17. november 2019 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er da forskjell på å avvise og øve på/lære opp til å sove på eget rom natta gjennom? Anonymkode: b6ec5...8fe Det hadde ikke vært det for meg 😉 5
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #13 Skrevet 17. november 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det betyr ikke noe hva folk på kg mener. Dette er et forhold mellom mor og sønn. Umulig å vurdere om han trenger det. Kanskje han er utrygg pga skilsmissen. Jeg hadde sparket dama på hue og ræva ut hvis hun ikke hadde forstått at forholdet til sønnen min kommer først. Ikke hans skyld at han er skilsmissebarn. Du kommer i annen rekke! Anonymkode: f4e7b...0cc Ts her. Skilsmissen skjedde før han var året... Anonymkode: b6ec5...8fe 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #14 Skrevet 17. november 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg husker jeg ble avvist noen ganger da jeg prøvde å gå opp til mamma og pappa for å sove der, når jeg hadde våknet om natten av vonde drømmer og mareritt. Jeg var redd og ville ha tryggheten med å sove med trygge voksne. Men nei, dersom det lå en unge der fra før (jeg har tre søsken) i dobbeltsenga deres, så ble neste unge avvist og måtte pent gå og legge seg hos seg selv igjen. Det var ikke lett når man var redd etter mareritt. Husker en gang jeg hadde hatt en så forferdelig drøm at jeg rett og slett ikke våget å gå inn til mitt eget rom igjen, så jeg tigde eldstebroren min om å få sove hos han. Han ble kjempesur og sa nei, pga for smal seng, men jeg tigde om lov til å ligge sammenkrøllet i fotenden av sengen hans og sove der. Fikk til nød lov til det. Enda så ubehagelig det var, var det bedre enn å sove alene. Barn trenger trygghet når de har hatt vonde drømmer. Anonymkode: c8ca7...fcf Men her skriver jo Ts at vedkommende har full forståelse for om det er vonde drømmer eller sykdom inne i bildet. Om et barn hadde kommet gråtende inn så antar jeg de fleste hadde hatt forståelse for det, men når det er fordi det er koselig, så arter det seg annerledes synes jeg. Anonymkode: b6ec5...8fe 9
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #15 Skrevet 17. november 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Men her skriver jo Ts at vedkommende har full forståelse for om det er vonde drømmer eller sykdom inne i bildet. Om et barn hadde kommet gråtende inn så antar jeg de fleste hadde hatt forståelse for det, men når det er fordi det er koselig, så arter det seg annerledes synes jeg. Anonymkode: b6ec5...8fe Ts er meg altså. Og hadde han kommet gråtende inn så er det fullstendig uproblematisk. Men når han kommer inn og legger seg og sier «åh så koselig», så lurer jeg på motivasjonen, annet enn at han ikke vil ligge hos seg selv. Anonymkode: b6ec5...8fe 4
Anjatapinjata Skrevet 17. november 2019 #16 Skrevet 17. november 2019 Jeg gikk inn til foreldrene mine da jeg hadde mareritt, mener jeg gjorde det til jeg var temmelig gammel, tipper ti år. Har alltid hatt veldig virkelige drømmer og hadde jeg blitt avvist hadde jeg nok taklet det dårlig. Kom heller aldri gråtende inn osv, om jeg våknet i gråt kom mamma inn til meg. Var en veldig trygghet å vite at jeg kunne komme uansett. 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #17 Skrevet 17. november 2019 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Skilsmissen skjedde før han var året... Anonymkode: b6ec5...8fe Kanskje han føler at det faktum at du har kommet inn i livet hans, er en omveltning, og som han må venne seg til. Anonymkode: d832c...9b0 11
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #18 Skrevet 17. november 2019 Jeg tenker at dette har mor og sønn hatt som vane siden det kanskje har vært bare de to over tid? Men når en går inn i et nytt forhold og sønnen er såpass stor, så burde mor kanskje vurdert at det er på tide å trygge gutten til å sove i sin seng ? Blir jo litt rart å forvente at en ny partner skal synes at det er en naturlig setting. Å sove sammen med sine egne foreldre er det ikke så mange som henger seg opp i. Jeg hadde iallefall tenkt at det var noe som var litt privat for mitt barn og meg som mor. Å skjerme hverandre litt er ikke skadelig. Anonymkode: f6190...cb2 2
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #19 Skrevet 17. november 2019 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts er meg altså. Og hadde han kommet gråtende inn så er det fullstendig uproblematisk. Men når han kommer inn og legger seg og sier «åh så koselig», så lurer jeg på motivasjonen, annet enn at han ikke vil ligge hos seg selv. Anonymkode: b6ec5...8fe Kanskje beste løsningen er at du sover på gjesterommet, eller flytter deg dit når sønnen kommer inn? Dere sover jo også sammen fordi det er koselig. Hvorfor kan ikke også en 8 åring ønske seg dette? Plutselig er han 11, og dette er barnslig, så la de nyte denne kontakten så lenge det varer. Anonymkode: 50858...9da 15
AnonymBruker Skrevet 17. november 2019 #20 Skrevet 17. november 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kanskje han føler at det faktum at du har kommet inn i livet hans, er en omveltning, og som han må venne seg til. Anonymkode: d832c...9b0 Vi har vært sammen noen år (3), så situasjonen er ikke ny. Jeg har ikke sagt noe før fordi har tenkt at det skulle avta, men det gjør det ikke. Og helt ærlig synes jeg det er spesielt at en gutt på 8 kommer inn så hyppig. Anonymkode: b6ec5...8fe 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå